top of page

Aldring og alderdom i et antropologisk perspektiv

Temanummer i Norsk Antropologisk Tidsskrift



Interessen for alder og aldringsprosesser, men kanskje først og fremst for eldreomsorg har helt siden Norsk gerontologisk institutt ble opprettet i 1957 vært et omfattende forskningsfelt innenfor fag som sosiologi, psykologi og medisin. Antropologer har også tidlig til en viss grad interessert seg for eldre som Bjelland 1981 og Danielsen 1980, men så vidt vi vet har dette ikke tidligere vært tema for et nummer i NAT. Det til tross for at mange antropologer med gammeldagse feltarbeid har hatt eldre som sine primære informanter uten at de har blitt gjort til gjenstand for analyse i sin egen rett, samtidig som de elde glimrer med sitt fravær i den internasjonale antropologiske litteraturen (Hazan 2009).


Vi har lyst til å utforske eldrefeltet fra et antropologisk perspektiv og planlegger det siste nummeret i 2021 som et temanummer «Aldring og Alderdom i et Antropologisk perspektiv». Vi tenker oss mange mulige innfallsvinkler. Det mest nærliggende er å se alder i et komparativt perspektiv ved at vi inviterer til å skrive ut fra eget feltarbeid om konstruksjon av alder i forskjellige geografiske, sosiale og kulturelle kontekster. Det er en oppfordring fra vår side til å se på egen empiri med nye øyne.


En annen innfallsvinkel kan være å rette et kritisk blikk mot generalisering av eldre i offentlige sammenhenger. Er det slik at de gamle nå er blitt de nye «ville» (savages), som Hazan i en artikkel hevder. Er de blitt uforståelige og irrasjonelle - de nye fremmede? I forlengelsen av dette kan vi spørre og utforske oppfattelsen, konstruksjonen og posisjonen til gamle i koronaens tid. Hva betyr det at de kommer fremst i vaksinekøen utover den stadige påpekingen av at de er de (nye) sårbare?


I en artikkel fra en nylig publisert bok (Coorse 2020) diskuteres forholde mellom tid og aldring og konkluderer med at det er kroppen som er underlagt tiden, sjelen/sinnet/ bevisstheten er tidsuavhengig. Dette skisma innebærer forskjellige narrativer om aldring – om tap og verdighet. Narrative tilnærminger er i det heletatt nærliggende innfallsvinkel for dette tema.


Dette nummeret er tenkt som en mulighet til å utforske alder og alderdom i vid forstand. Vi inviterer forskere som har arbeidet med det lenge og for de som er nye i «faget». Vi ønsker ikke å snevre feltet inn, men være åpne både for tematisk og formmessig variasjon.


Redaktørene ved Norsk Antropologisk Tidsskrift,


Ada I. Engebrigtsen, OsloMet

Peter I. Crawford, UiT


[1] Bjelland, A. (1981) Aldershjemmet som livsmiljø. En analyse av beboernes tilpassingsmønstre og identitetshåndtering. Sosialantropologisk institutt. Universitetet i Bergen.


[2] Coors, M. (2020) Embodied time. The narrative refiguration of aging. In Aging and human nature. Ed.by Schweda,M. E et al. pp.129-141.


[3] Danielsen, K 1980 Borgerskapets diskrete sjarm. Identitetsforvaltning blant gamle damer på Frogner. Universitetet i Tromsø.


[4] Hazam, H. (2009) Essential others: anthropology and the return of the old savage. International Journal of Sociology and Social Policy. Vol 29. No ½ pp.60-72.

Kommentare


bottom of page