Hvert år arrangerer Norsk Antropologisk Forening en nasjonal fagkonferanse, Årskonferansen. Konferansen er en unik anledning for etablerte forskere så vel som for masterstudenter til å presentere innlegg. Benytt derfor Årskonferansen til å presentere egne forskningsprosjekter og til å diskutere faglige og fagpolitiske problemstillinger! Årskonferansen har hvert år et overordnet konferansetema, og ulike arbeidsgrupper belyser forskjellige aspekter innenfor det overordnede tema. Hvert år åpnes konferansen med en æresforelesning av en anerkjent antropolog. Årskonferansen veksler mellom plenumsforedrag, arbeidsgrupper og debatt. God mat og hyggelig sosialt samvær er selvfølgelig også en av de viktige ingrediensene. Årskonferansens lokalisering sirkulerer mellom de fire universitetsbyene med sine respektive sosialantropologiske institutter.
Årskonferansen 2010 avholdes ved Rica Nidelven Hotell i Trondheim 7.-9. mai 2010,
Tema for Norsk antropologisk forenings årskonferanse, Årskonferansen 2010 er "Antropologiens grenser - grensenes antropologi"
Arrangør
Sosialantropologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Kontaktperson
Komité
Fagansvarlig og kontaktperson for konferansens komité: Martin Thomassen
Fagansvarlig: Liv Haram
Nettansvarlig og bachelorstudent: Magnus Michaelsen
Antropologiens grenser: grensenes antropologi
Grenser har lenge hatt en sentral plass i antropologien, både som tema for empiriske studier og som analytisk perspektiv i studiet av identitet, kulturell betydningsdannelse og sosial organisering. I tillegg til å rette oppmerksomheten mot nye grensedannelser i verden - kognitive, politiske, etniske, økonomiske - vil konferansen fokusere antropologiens egne grenser. Det vil gi oss anledning til å reflektere over hva faget er og kan være i en samtid preget av grenseoverskridende interaksjonsmønstre, stadig utvidelse av det antropologiske arbeidsområdet og større krav om at vi skal virke globalt, tverrfaglig og samfunnsnyttig. Konferansen tar sikte på å identifisere premisser, forståelsesformer og erkjennelsesinteresser som er med på å definere fagets grenser i vår tid. Ved å gjøre det kan vi utdype vår forståelse av hvordan nye omstendigheter fører til at faget endres, videreføres og fornyes.
Vi ser i dag en stadig utvidelse av det antropologiske nedslagsfeltet i form av nye relevante studieobjekter, utvidelse av studieområde, intensivert oversettelse av akademisk antropologisk teori og metode til yrkes- og arbeidsrelevant kunnskap utenfor akademia, hyppigere relasjoner til andre fagområder og vitenskaper, tettere bindinger til feltet for samfunns- og næringsliv. Antropologien er med andre ord ikke statisk, like lite som verden er det. Når entreprenører i dag utfordrer grenser, trekker nye grenser og tråkker over etablerte grenser foregår det innenfor rammene av ekstrem prosess- og relasjonsorientert kunnskapsøkonomi som i stor grad vektlegger horisontale relasjoner, gjensidighet, nettverk, allianser og prosjekter. Grenser er i denne sammenheng mer styrt av grensesnitt (interface) enn av grenser (boundaries). De bygger ofte på styringsformer basert på høy grad av standardisert kvalitetssikring, risikostyring, ’new public management’ og på verdier som gjennomsiktighet, ansvarlighet og synlighet. Dette stimulerer i sin tur til tingliggjøring gjennom ulike former for standardisering, måling, registrering, dokumentering, rapportering og evaluering.
Hvis det er riktig, trenger vi en redegjørelse for antropologiens (relative) uavhengighet av slike former for konseptuel maktutøvelse. Konferansens ambisjon er blant annet å bidra til refleksjon rundt denne problematikken gjennom å bevisstgjøre oss bedre hvilke forståelsesbegreper antropologien bygger på, og dermed hvordan antropologien kan tilpasses til nye kontekster som samtidig er forenlig med antropologisk erkjennelsesinteresse. En annen, men beslektet side side ved det som skjer når noen krysser etablerte anvendelsesområder og med det overskrider etablerte grenser, er den mulige stigmatisering som følger av dette. Grenseoverskridelser signaliserer fare, truer med kaos og risikerer stigmatisering. En mulig konsekvens av en slik stigmatisering kan være at entreprenørene gir opp sine prosjekter, noe som i så fall innebærer at omgivelsenes mer generelle krav til omstilling går tapt. Eventuelt kan vi tenke oss et annet mulig scenario hvor denne typen stigmatisert entreprenørskap ender opp med at entreprenørene i et forsøk på å beskytte sin egen versjon av hva antropologi er, velger å lukke grensene gjennom å avslutte samtalen med representanter for doxa. Det som da kan skje er at entreprenørene risikerer å utvikle seg uhindret som ”totale” og alternative oppfatninger, avskjermet fra enhver kritisk refleksjon og dermed dreie i retning av å definere antropologien etter eget forgodtbefinnende. Der hvor grenser er flytende kan med andre ord opprettholdelsen av distinksjoner være tilsvarende prekær og problematisk.
Årskonferansen 2010 er med andre ord inkluderende og gir oss mange muligheter for refleksjon. Å velge grenser som tema er en anledning til å fokusere muligheter og begrensninger forbundet med fagets artikulering med sin ”utside” samtidig som det gir oss en anledning for kritisk drøfting og klargjøring av begreper som nettopp grenser og entreprenørskap.
