"The taught is being caught". En studie av transformasjon og kroppsliggjøring i en New Age gruppe i Guatemala"
Av: Øyre, Veronica
År: 2007
Universitet: UiO
Region: Guatemala

”Ayamna. Syriske kvinners hverdag”
Av: Younes, Sarah
År: 2007
Universitet: UiO
Region: Syria

“Renegotiating Motherhood. Modernity, Gender & Reproduction in San Miguel de Allende, Mexico”
Av: Wynne, Kimberly
År: 2007
Universitet: UiO
Region: Mexico

”Helter og demoner. En sosialantropologisk case-studie av en arbeidskonflikt på et sykehus i Oslo.”
Av: With, Karin
År: 2007
Universitet: UiO
Region: Oslo

Temaet for denne avhandlingen er en casestudie av endringsprosesser i en sykehusorganisasjon hvor det brøt ut konflikt grunnet politisk pålagt sparing, og derav trussel om nedleggelse av et avsnitt. Istedenfor orden, forutsigbarhet og at de ansatte fulgte ledelsens ordre, utløste dette handlinger i flux, og utenom spilleregler og tjenestevei. Avhandlingen har en sosialantropologisk tilnærming, og bygger på deltakende observasjon og intervjuer. Organisasjonen sees som et porøst sosialt system som er i interaksjon med, og innleiret i, det omkringleggende samfunnet. Jeg tar særlig for meg samhandlings- og gruppeprosesser i og på avsnittsnivå, disse belyses i et perspektiv sett nedenfra. Målet var å belyse konflikten ved å se på ambivalens og skitt som det som blir til overs, det som faller utenom modernitetens kategoriseringer, hvis mål er en forutsigbar og ordnet verden. I sammenheng med kulturbegrepet som bestående av meninger, grunnantakelser og virkelighetsoppfatninger, anvender jeg som analytisk kategori C.G.Jungs perspektiv på Selvet, med fokus på den bevisste og den ubevisste delen av mennesket. Selvet sees som en homeostatisk prosess bestående av flere lag med innhold av arketyper og complexer, og knytter disse til mytiske figurer som skyggen, syndebukken og Triksteren, som igjen sees i sammenheng med liminalfasen og heltemytene. Avhandlingen viser at konflikten skyver likevekten i Selvet mot det ubevisste, og at skyggen manifesterer seg som ambivalens og skitt som igjen gir opphav til oss-dem tenkning, og aksentuerer fiendebilder som varierer langs ulike akser vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Det argumenteres for at det ubevisste ligger til grunn for vår rasjonelle tenkning og handling, og at det derfor trengs mer forskning på det u-uttalte og de ubevisste sider ved det mellommenneskelige samspillet i et arbeidsliv i stadig endring.

”Globale og lokale identiteter. Endring og mangfold i mayaindiansk selvforståelse”
Av: Wilhelmsen, Sissel
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

"Men & Motors. Myth-making and the emulation of a past elite class"
Av: Whiting, Matthew
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is about a motor club of, mostly, middle class Englishmen of senior years and the activities of that club. The club in question is the Vintage Sports Car Club (VSCC), which is a club dedicated to the use and preservation of vintage cars, the cars of the 1920s. The club was originally established in the 1930s as one of many clubs in existence at that time for participation in club motor sports events – circuit racing, hill climbing, sprints etc. What makes the VSCC unique is that the club has continued holding the same competitions and competing with the same cars as it did when first established over 70 years ago, but is now a large international club.

In this thesis I have analysed how the members of the club, over the many decades of the club’s existence and over the generations that have now passed through the club, have created myths of the past relating to their cars, and more specifically how they have mythologised a version of history that has transformed cheap old cars into a special category of objects that are superior to everything that has followed. I analyse the myths, and I discuss the myth creation and maintenance processes in relation to ideas of class and notions of superior values and in relation to living out a mythical idealised past.

"Dancehall! - A Serious Thing!". Performing Gender in Jamaican Dancehall"
Av: Waagbø, Janne
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is based on fieldwork, carried out in three periods from 2002 to 2006, in Jamaica. I investigate gender imagery, gender performance and gender relations within the contemporary popular culture, called “dancehall”. The study involves themes like masculinity, femininity, sexuality and power relations, and
takes place within a space mostly occupied by people with a socioeconomic lower class background. This is the social background of my informants, who are men and women identifying with dancehall discourse and dancehall practice.

I have identified a masculine ideal, called the badman, and two feminine ideals named as the mother and the dancehall babe. These are ideals presented through dancehall music, as well as through everyday discourses and practices of women and men related to dancehall.They are part of a gender discourse which view both men
and women as agents, active in a “sexual game”, where power is constantly negotiated. I argue that sexuality necessarily and legitimately is a key element in the strategies applied by both men and women in the context of the dancehall.

People’s practice is influenced by discourse. There are, however, other discourses than the dancehall discourse. I argue that people in practice relate to and act according to more than one discourse, where the discourse applied depends on the contexts people act within. Furthermore, people make reflective choices as they strive towards some ends, and in these struggles, social factors, as well as discourses,influence the strategies and the results.

" Doing Business in Brazil: An Anthropological Study of the Interaction between Norwegian and Brazilian Business People"
Av: Vold, Anita
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Over the last decades Norwegian corporations have increasingly established an international and global presence. Many of the large Norwegian corporations have established themselves in Brazil. This study is an attempt to explore some of the aspects of the interaction between Norwegian and Brazilian business people. The analysis is divided into two parts:

First, I explore how the employees in a local Brazilian company acquired by a Norwegian company experienced the changes introduced after the acquisition. In analysing this process, the growing use of organisation theory and ideas of how to run organisations and businesses become a central element.

Secondly, this thesis investigates how the Norwegian business people in Brazil experience working as managers and conducting business transactions, and how this in turn is experienced by their Brazilian employees.

I attempt to investigate local knowledge and practices by looking at the interface between Norwegian and Brazilian business people in general; how working and doing business in a different context challenges management and business ideas, values and practices.

In short, I argue that the acquired company has moved towards a system leaning on certain management principles. This implies a shift from hierarchical control-compliance, to a “trust-based organisation” involving delegation of responsibility and participation. Nevertheless, some of the employees indicated that the practices introduced by the new owners in some areas need to be adjusted to local practices, needs and concerns. I also point to how the perception of risk and trust are embedded in the particular local contexts in which the actors operate. I have for example indicated that when people have a low level of trust in macrostructures, one may instead seek to establish trust on a personal level in market transactions. Finally, I found that most of the Norwegian managers in Brazil seem to believe that the Norwegian leadership ideal represents the best practice, and that the employees must adjust to their leadership practices.

" The Social Construction of Success. Policy and Practice in a Bolivian Microfinance Institution"
Av: Vik, Rannveig Elisabeth
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This study explores the social processes through which microfinance is constructed as a success. Bolivian microfinance industry is regarded as one of the most advanced, but Bolivia is still one of the world’s poorest countries. Why is microfinance, in spite of disappointing contribution to economic growth, regarded as a success? What is the success and how is it represented? An anthropological study of microfinance discourse as a field of contested approaches to poverty alleviation, and of the concerns that shape practice in a Bolivian microfinance institution (MFI), shows how the representation of Bolivian microfinance industry is constructed as a success in terms of institution building, not poverty alleviation.

The construction of the success story of microfinance in Bolivia results from both neoliberal theories of causes and solutions to poverty and development, and the social practices by actors within the industry when implementing policy as well as producing outcomes that score on indicators selected for the evaluation of performance. Does microfinance solve poverty? Obviously not, as success is derived from outcomes measured by indicators for institutional performance which, in fact, conceal impact on poverty and contradictory practices. Objective indicators reflect instead short-term financial and institutional goals. Green (2003) describes this as a “process of transforming policy visions into manageable realities through the social constitution of ‘projects’ subject to specific techniques of audit, organization and control” (2003:124 original emphasis). In the context of microfinance, ‘projects’ may be replaced by the social constitution of ‘institutions’, in this case MFIs, subjected to the expectations and demands for accountability, transparency, efficiency, and profit. Mosse (2005) turns the questions upside-down and argues that policy is not a priori and does not order practice, but that policy is produced by practice (2005:246). The focus is thus not whether microfinance succeeds, but how success is produced and represented (Mosse 2005:8).

This is not an anthropological account of development as failure, instead I follow Green’s (2003) attempt to explore the social processes that produce the financial indicators of success, and Mosse’s (2005) argument on how social practice sustains the discursive representations of policy and success. The financial and institutional performance indicators are the statistical basis for studies of microfinance within other social sciences, and an anthropological account of microfinance practice will complement the picture provided by such studies.

" School is for the lazy ones." Local interpretations of children's rights to education in a rural community in Guatemala"
Av: Venås, Gry
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

The main focus of this thesis is the local interpretation of human rights by people in a rural community in Guatemala, with a special focus on the right to education. The study of education allowed me to see a particular human right, the right to education, interpreted and contextualized in a small community. I did the fieldwork in San Antonio Palopó, where most people worked as farmers, labourers or weavers. In some ways they live on the margins of the society, as they are poor, discriminated against as indigenous Maya, and many people can neither read, write nor speak Spanish. Most people expressed that education was what they needed to escape poverty, and they wanted their children to learn to speak Spanish and to read and write so that they could participate in the wider society. Still, very few children actually completed their primary education. I have tried to offer some explanations as to why so few children attend school, and argue that one of the reasons is the strong focus on hard work and reciprocity. The Maya have always farmed the land, and to be hard working is a central value in their worldview. School has been seen as something for "the others" or for the lazy ones who did not want to work. While human rights are individually held and inherent for all people, they seem in some ways to conflict with the Maya worldview where the focus is on how one has to deserve rights by first fulfilling one’s obligations. This is also the case for children, who have to work hard and behave well in order to deserve an education.

"Mikrokreditt. Plaster på såret eller reell fattigdomsbekjempelse? En sosialantropologiske studie blant lånekunder i byen El Alto, Bolivia."
Av: Thomassen, Ingunn
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven omhandler mikrokredittkunder som bor i byen El Alto i Bolivia. Diaconía-Frif er en lånefondsvirksomhet som gjennom å tilby små lån til den hovedsakelig Aymara-etniske befolkningen ønsker å bidra til redusert fattigdom og økt sysselsetting blant befolkningen. Spørsmålet for meg i denne oppgaven blir å forsøke å belyse hvorvidt de klarer å nå sine målsetninger, og ikke minst å problematisere hvordan man måler ”impact” hos lånekundene. Oppgaven fokuserer på hvor utfordrende det er å besvare om et mikrokredittprosjekt fungerer eller ikke, og i den forbindelse også hvilket synspunkt man besvarer problemstillingen ut fra; mikrofinans institusjonen selv, eller fra lånekundenes perspektiv? Jeg vil forsøke å vise at sett fra D-frifs ståsted fungerer deres lånevirksomhet tilfredsstillende på alle måter.

Evalueringsstudier som er gjort viser redusert fattigdom, en høy tilbakebetalingsprosent og økt sysselsetting. Mitt poeng er å vise hvordan indikatorene som måles ikke nødvendigvis er universelle, men kulturspesifikke størrelser. Sett fra lånekundenes perspektiv er det nemlig et mer ambivalent syn som kommer til uttrykk. Samtidig som lånekundene sier seg fornøyde med å ha fått lån og påstår at inntektene har økt som følge av lånet, har flesteparten likevel en subjektiv oppfattelse av seg selv som fattige. Dette viser hvordan fattigdom er en subjektiv forestilling basert på kvalitative variabler og ikke nødvendigvis er en størrelse som kan måles kvantitativt ved hjelp av inntektsmåling. Sprikende empiri viser et kontinuum der lånekundene på den ene siden viste tegn på hva man kan kalle en ”kapitalistisk tankegang” med fokus på profitt, og på den andre enden av skalaen samtidig viser en tydelig mangel på både interesse og innsikt i markedsmekanismene.

Oppgaven søker å problematisere hvordan ulike kulturelle og strukturelle faktorer virker inn på informantenes økonomiske aktiviteter og følgelig det økonomiske resultatet de oppnår som lånekunder i et mikrokredittprosjekt.

"Det er ikke jerven vi er i mot..." Kampen for rådrett over egen natur i Beiarn
Av: Sørlie, Anne Margrethe
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om rovviltkonflikt og naturvernmotstand. En sentral problemstilling er hvordan sauebønder i noen anledninger truer med å skyte fredet rovvilt, mens de i andre anledninger vil hevde at det ikke er rovdyret som deres egentlige fiende. Dette og andre spørsmål relatert til naturvernmotstand behandles med utgangspunkt i empiri fra Beiarn kommune i Nordland, hvor feltarbeidet ble utført fra høsten 1996 til høsten 1997, og med noen ekstra turer i 1998. Det at rovviltkonflikten generelt er et evig tilbakevendende tema i norsk presse som engasjerer mange, har ført til innsamlingen av data for så vidt har forstsatt også etter endt feltarbeide. Rovviltkonflikt og naturvernmotstand plasserer seg innen temaet bruk versus vern av naturen, hvor natursyn blir en viktig komponent. Jeg argumenterer for at natursynet både må sees på bakgrunn av landbrukstradisjonene, med spesiell fokus på saueholdet, men eksterne faktorer blir også viktige i beiarværingenes natursyn. Uttrykk for rovvilt- og naturvernmotstand leder til at ’de andre’ konkluderer med at beiarværinger generelt, og distriktsbefolkning og primærnæring generelt har et destruktivt natursyn. Med dette menes at de ansees for å ville bruke naturen for materielle og nyttemaksimerende formål alene, og derfor ikke ser verdien av naturvernet. Dette vil jeg argumentere i mot ved en bred presentasjon av beiarværingenes natursyn.

Et sentralt argument i oppgaven vil være at vernemotstanden og rovviltprotestene er uttrykk for noe mer enn det tilsynelatende gir uttrykk for. Her er ikke natursynet i fokus, men relasjonene mellom de som kan sies å ha ulike natursyn. Natur- og rovviltvern har bred støtte i befolkningen, og for beiarværingene fremstår dette sosiale feltet, som består av forvaltning, naturvernorganisasjoner, friluftslivsorganisasjoner, og den urbane befolkning generelt, som en samlet gruppe de føler seg avmektige i forhold til. Verneideologien generelt ansees som en fremmed kultur som manifesteres lokalt ved tilstedeværelsen av blant annet rovdyr og vernede områder innen nasjonalparken. I denne sammenhengen blir alle de reguleringer som på en eller annen måte legger bånd på lokal natur- og ressursbruk regimer som ikke har lokal legitimitet, og derfor blir utsatt for motstandsuttrykk. Jeg vil også vise at disse reguleringene ikke er av ny dato, flere forhold som legger restriksjoner på lokal råderett er prosesser som har pågått i århundrer, og er fremdeles aktuelle. Alt dette er aspekter som må taes i betraktning for å forstå beiarværingenes motstand til rovdyr.

"Barnevern og velferd. Kompleksitet i den kommunale barneverntjenesten."
Av: Sørensen, Erik
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen tar for seg hvilke konsekvenser kompleksitet har for de ansatte i den kommunale barneverntjenesten, og den jobben som de skal gjøre. Kompleksitet belyses ved å se nærmere på velferdsstaten/den kommunale barneverntjenesten, politikk, media, styring, makt, ressurser, organisasjonens grenseløshet, kjønn og de(n) ansatte. Jeg gjør i korte trekk rede for ulike forhold som har bidratt til å forme vår barndomsforståelse, og jeg ser nærmere på hvordan den kommunale barneverntjenesten har utviklet seg fra etterkrigstiden og frem til i dag. Et av de mest fremtredende trekkene, foruten det faktum at barnet i stadig større grad har blitt tilskrevet en selvstendig verdi, er den politiske oppmerksomheten barneverntjenesten har som en del av velferdsstaten.
Avhandlingen bygger blant annet på en antakelse om at offentlige organisasjoner vanskelig lar seg avgrense, det vil si at forholdet mellom tjenestens evne til å produsere ikke nødvendigvis står i forhold til etterspørselen av tjenester. Jeg ser nærmere på om en slik grenseproblematikk stadig blir mer påtrengende som et resultat av implementering av nye styringsverktøy basert på ”New public management” tenkning. Ulik ideologisk forankring mellom såkalte ”policy deliveres”(Lipsky 1980) eller ansatte, og styring av offentlige tjenester er derfor sentralt. Den norske velferdsstatens høye ambisjonsnivå på vegne av den kommunale barneverntjenesten, relateres til opplevde dilemmaer blant ansatte på ulike nivå i den kommunale organisasjonen. Jeg viser også i avhandlingen at det er mye som tyder på at det finner sted endringer i diskursen om ”barnets beste” i den kommunale barneverntjenesten. Dette er endringer som har sitt utspring i at ulike ideologiske ”krefter” virker på samme tid innenfor organisasjonen.

"Husuda- en studie av sosiale relasjoner og moralske dilemmaer blant kvinner på Lamu, Kenya"
Av: Søland, Eva Pernille
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven utforsker fenomenet husuda, slik det forekommer på Lamu i Kenya.
Husuda er en form for destruktiv kraft knyttet til misunnelse, og som har likhetstrekk
med det onde øye. Husudafenomenet er en viktig del av verdensbildet til folk på
Lamu, men det er lite diskutert i litteraturen både fra Lamu og fra swahilikysten for
øvrig.

Jeg diskuterer i denne oppgaven hvordan husuda legger føringer på kvinners
hverdagsliv, og på deres relasjoner til hverandre. Balansegangen mellom det å
fremstå som vellykket for å oppnå anseelse og sosial rang, og betydningen av
hemmeligholdelse for å unngå andres misunnelse, er prekær. Dette dilemmaet
kommer tydelig frem i bryllupsseremonien kupamba, hvor kvinner konkurrerer i å
fremstå som vellykkede ved å vise frem sin skjønnhet og nye antrekk på en offentlig
arena forbeholdt kvinner.

Til tross for frykten for husuda søker kvinner under kupamba, å fremstå som
misunnelsesverdige, og nettopp fremprovosere andre kvinners misunnelse, noe som
i andre sammenhenger vil anses som farlig. Usikkerheten om hvorvidt man blir
betraktet av misunnelige personer eller ikke, er likevel tilstede. Kvinner vurderer
hverandres vellykkethet, og ser og blir sett. Jeg anser kupambaseremonien som en
”politisk” arena hvor kvinner forhandler om sosial posisjon, og som utspiller seg
som et ”sosialt drama” (jfr. Victor Turner 1987).

Mistanker om husuda får sjelden synlige konsekvenser for relasjoner mellom
folk. Det anses som svært skamfullt å konfrontere andre med slike mistanker, og
særlig vanskelig er det ettersom husuda ofte forekommer i nære og viktige relasjoner.
En sosial person kan ikke gjøre annet enn å ta sine forholdsregler, og beskytte seg
med tilgjengelige metoder.

"Kroppen som prosjekt - mannskroppen innen en norsk keep-fit kultur"
Av: Sundberg, Erik Sebastian
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I denne oppgaven presenterer jeg en liten gruppe unge menns forståelse og opplevelse av kroppen innenfor en norsk ”Keep-fit” - kultur. Jeg viser deres handlingsmønstre og diskuterer beveggrunner for deres atferd og sosiale praktikk. Analysen tar utgangspunkt i hvordan kroppen er representert innen gjeldende forbrukersamfunn, kultur og meningsbærende rom.

Oppgaven bygger på et 6 måneders langt feltarbeid på et treningssenter i Bergen, SATS LHG. På bakgrunn av daglig kontakt med mannlige informanter i alderen 16 – 24 år har jeg gjennomført en analyse av mannskroppen og tillagte kroppsliggjorte verdier med utgangspunkt i dikotomiene kultur – natur og subjekt – objekt. Det kan sies å være en strukturalistisk tilnærming til studiet av en postmoderne tilstand.
For mine informanter var kroppen å anse som et verdifult konsumerobjekt. Gjennom en individuell og krevende byggeprosess var det viktig for dem å oppretteholde forestillingen om en naturlig transformasjon, en naturlig kropp og et naturlig talent. Begrepet naturlig ble forstått som vanlig og riktig og på denne måten brukte de naturlighetsbegrepet til å skape avstand til en gruppe/klasse og tilhørrighet til en annen.
På tross av at mine informanter ga uttrykk for et skarpt skille mellom kroppen og en gitt jeg-identitet, kom det gjennom analysen frem at de hadde et kroppsliggjort syn på den sosiale kroppen. Ved å tillegge kroppens form personlighetstrekk, kom kroppen til å fremstå som et meningsbærende subjekt. I tråd med en fenonomenlogisk tradisjon ble kroppen oppfattet som tvetydig, både subjekt og objekt.

Til slutt i oppgaven fremsetter jeg hypotesen at modifisering av kroppen gjennom styrketrening kan ses som en postmoderne overgangsrite. Overgangen fra gutt til mann tar form av en selvrealiseringsprosess hvor de unge menn definerer og markerer sin nye status som mann.

"Normalisering og hjemliggjøring i en offentlig omsorgsinstitusjon. En studie av personalets omsorgsarbeid og arbeidssituasjon i en omsorgsbolig for utviklingshemmede"
Av: Strømberg, Silje Therese
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Temaet for avhandlingen er personalets offentlige omsorgsarbeid i en omsorgsbolig for utviklingshemmede i Norge. Utgangspunktet for studien er et datamateriale jeg har framskaffet ved hjelp av deltakende observasjon og intervjuer med ansatte. Det overordnede fokus er rettet mot å analysere boligpersonalets arbeidssituasjon og arbeidsutførelse i forhold til de idealene og politiske målsetningene som lå til grunn for ”HVPU-reformen” på 1990-tallet. Sentrale begreper i analysen er ”normalisering” og ”hjemliggjøring”. I forlengelsen av et fokus på hvordan de ansatte tolker og forsøker å iverksette målene som er satt, undersøker jeg hvordan disse idealene påvirker omsorgsarbeidets karakter, omsorgsarbeidernes selvpresentasjon og de relasjoner som utvikler seg mellom ansatte og beboere i omsorgsinstitusjonen. Ifølge min analyse eksisterer visse ideelle forventninger som ikke kan innfris, og misforholdet mellom målsetninger og hva som er realiserbart innebærer noen dilemmaer for omsorgsutøverne som skal sette styringsidealene ut i praksis. En viktig årsak er at omsorgsboligen er et hjem som også er en offentlig omsorgsinstitusjon. I kontekst av en offentlig omsorgsbolig blir avvik fra idealet spesielt synlige og problematiske, på grunn av offentlig innsyn og de ulike instansene som har interesse av at bolighjemmet fremstår i henhold til idealene. Situasjonen gir seg utslag i at bolighjemmet blir mer ”normalt” enn ”normale” hjem. Denne ”hypernormaliteten” er betegnende for omsorgsboligen som hjem og arbeidsplass. Analysen viser også andre implikasjoner av at en hjemlig omsorgsmodell skal implementeres innenfor rammene av en offentlig omsorgsinstitusjon. Offentlig omsorgsutøvelse innebærer blant annet en bestemt rollefordeling mellom personal og klienter. Personalets tildelte oppgaver og autoritet gir de ansatte et overtak i relasjonen som utgjør et grunnleggende premiss for all samhandling med beboerne. Imidlertid viser mitt materiale at dette maktforholdet blir underkommunisert av de ansatte i omsorgsboligen, noe jeg tolker som utslag av at de verken finner sin rolle forenlig med kravet om å behandle de utviklingshemmede som voksne, likeverdige individer, eller med oppgaven som består i å gjøre boligen hjemlig. Materialet indikerer generelt at omsorgsboliger for utviklingshemmede utgjør et motsetningsfylt samhandlingsfelt, slik de ansatte selv opplever det. Et forhold i denne sammenheng gjelder ivaretakelse av privatliv innenfor rammene av en omsorgsinstitusjon hvor offentlig ansatt tjenestepersonell konstant er til stede og regisserer hjemmetilværelsen. Et annet forhold som ser ut til å gjøre arbeidet dilemmafylt, er idealet om hjemlighet/nærhet på den ene siden, og kravet til personalet om å utvise profesjonell distanse på den andre. Som følge av hjemliggjøringsmålsetningen og av at arbeidsplassen befinner seg hjemme hos de utviklingshemmede, aktualiseres normer for atferd i ”den private sfære” i boligpersonalets arbeidssituasjon. Uten at det er sikkert at de ansatte føler seg tilknyttet som en familie, forsøker de å realisere en ”familiemodell”, noe som kan innebære at de får vanskeligheter med å kategorisere det lønnede, profesjonelle og formelt administrerte omsorgsarbeidet.

"Se meg, ikke min sykdom! En studie blant asylsøkere med tuberkulose i Norge"
Av: Stridbeck, Malin Signe Johanna
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i asylsøkere med tuberkulose. Dette er en marginalisert gruppe innen det Norske samfunn, både ut fra at de er asylsøkere og at de har tuberkulose. Tuberkulose har lenge vært fraværende i det norske samfunn, selv om sykdommen globalt er en voksende epidemi. Helseundersøkelser kan fort bli statistikker over sykdom og behandlingsresultat. Jeg har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i individene bak statistikken. Vi finner to aspekt ved sykdom. Den ene er den subjektive opplevelse av sykdom illness hvor man tar utgangspunkt i individets opplevelse av sykdom. Det andre aspektet er disease, den biomedisinske forståelse av sykdom. Innen disease aspektet er det de målbare verdiene som bekrefter eller avkrefter om en person er syk eller frisk. Dette skaper ofte frustrasjon da illness kan forekomme både samtidig som disease men også uten disease. Skillet mellom illness og disease er et skille mellom behandler og pasient, hvor behandler ofte fokuserer på disease. Møte mellom behandler og pasient blir slik et møte mellom ulike forklaringsmodeller. Forklaringsmodellene danner utgangspunkt for hvordan man forklarer illness og disease og er hva man innen etnomedisinsk tilnærming til sykdom kaller en personlig oppfatning av sykdomsetiologi, behandling og resultat (Brown 1998: 242). Jeg argumenterer for at jo mer samsvar det er mellom forklaringsmodellene mellom behandler og pasient, jo mer fornøyd er pasienten med behandlingen. Men samtidig så understreker jeg at det aller viktigste aspektet i en behandlingssituasjon er at pasientens illness blir akseptert og møtt med forståelse. Oppgaven tar utgangspunkt i de sosiale forestillingene av tuberkulose og viser hvordan erfaringer, myter og historie påvirker vårt syn på enkelte sykdommer. Den sosiale forestilling er ofte sterkere knyttet til individet en det den biomedisinske kunnskap er. Dette ser vi særlig i forhold til stigma. Som ikke er et universelt fenomen men kulturelt konstruert og ofte er med å underbygge helsepolitiske tiltak. Innen alle samfunn finnes det helseomsorgssystem som deles inn i private, folkelige og profesjonelle sektorer. Den private sektor er den som omfatter venner og familie, og er av avgjørende betydning i forhold behandlingsperioden. Denne sektor mangler hos asylsøkeren og jeg prøver å se hvordan tuberkulosebehandlingen kan danne utgangspunkt for å etablere en ny personlig sektor.

"Det er folka som gjør båten"; Et komparativt studie av organisasjon og sikkerhetskultur på Hurtigruta
Av: Straumsnes, Siri
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I dette studiet er det fokus på to maritime organisasjoner i søken etter forståelse av sikkerhetskultur og hvordan den utøves. Sikkerhetskultur har som begrep i større grad har fått et fokus etter Scandinavian Star-ulykken i 1990. Feltarbeidet mitt er gjort på to passasjerbåter som jeg definerer som to totale institusjoner hver for seg. Sammensetningen av folkene om bord i båtene er ett sett av det jeg kaller ”båtfolk” som har positivt valg et yrke til sjøs og et sett med ”catering”-personell som mer eller mindre er tilfeldig at de har tatt seg jobb til sjøs som servitører eller i renhold. Mellom disse kategoriene av folk er det en kunnskapsakse som skiller hvilken læring og utøvelse av sikkerhet. Jeg kategoriserer to typer risiko, den risiko som er i det daglige liv som en følge av at båtene er i bevegelse avhengig av været, og den risiko at båten kan bli sjøudyktig og må evakueres. Den sistnevnte risiko er læring nedfelt i byråkratiske doktriner i form av foreskrifter fra myndighetene. Det emiske fokuset av læring til håndtering av risiko, er fokuset forberedelse til nødssituasjon. Mine studier viser at håndtering av dagliglivets risiko vil være påvirket av hvilken kunnskap aktørene besitter i forhold til forberedelse av nødssituasjon. Denne kunnskapen er ulikt fordelt i organisasjonenes strukturerte hierarki.

På vegen til forståelsen av sikkerhetskultur er organisasjonene bredt analysert med en symbolsk tilnærming. Symbolene ligger i den fysiske konstruksjon, i handlinger og i språk og uniformer som befester hierarki og rang. Innenfor disse rammene av rang utøves dagliglivet, både fritid og jobb, 24 timer i døgnet, 22 dager i strekk. Aktørenes hverdag til sjøs er dagliglivet det å forholde de seg til rang, hierarki og medarbeidere i et ”landskap” som stadig er i bevegelse.

"Konstruksjon av kjønn. landskap, sted og tid. Sagada Igorots"
Av: Stene, Klara Bryn
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Feltarbeidet på ca. 3 år ble utført i årene 1981-1986 blant Kanakanay i Sagada på Luzon i Filippinene. Disse blir av antropologer som oftest referert til som Sagada Igorots. Stedet ble bl.annet valgt fordi området hadde sterke tradisjoner knyttet til en forfedretro samtidig som moderniseringsprosesser gjør seg gjeldende. Storsamfunnet er representert ved offentlig administrasjon, bank, post og den protestantiske episkopale kirke som på begynnelsen av 1900 tallet etablerte seg her og som etter hvert fikk etablert skole og sykehus. Veiforbindelse med buss til Baguio og hovedstaden Manila var viktig i en moderniseringsprosess og ga bl.a. økte muligheter med handel og muligheter for lønnsarbeid andre steder. Dette har også medført at turisme har blitt en stadig viktigere inntekt.

Sagada har en rådende ideologi om at ”det ikke er noen forskjell” på kjønn. Både kvinner og menn uttrykker denne ideologien. Dette arbeidet prøver å belyse den praksis som utøves av personer av begge kjønn i et samfunn som fremdeles domineres av tradisjonene. Tradisjonene preges av en sterk forfedretro som virker inn på dagliglivet. Hvordan kvinnelige – og mannlige identiteter konstrueres innen denne dominerende tradisjonelle rammen utgjør en basis i oppgaven. Sagada er et interressant felt for å studere konstruksjon av kjønn med en rådende ideologi om likeverd. Konklusjonen er at det råder stor grad av likeverd mellom kjønn på mange områder av livet som gir kvinner vel så høy grad av delaktighet, valgfrihet og medbestemmelse som menn. Dette arbeidet avdekker faktorer og sammenhenger som understøtter den relativt høye grad av likeverd i praksis.

De teoretiske perspektiver som blir brukt knytter seg bl.a. til konstruksjon av sted. Erfaring og erindring utgjør elementer i stedskonstruksjon. Erindring er innskrevet i kroppen gjennom erfaringer med omgivelsene. Gjennom en slik analyse vil det avtegne seg en rom - tid som setter premisser for kjønnet praksis. Den moderne tid er allerede representert som steder.Landskapet betstår av tradisjonelle steder og nyere steder. Hvordan kvinner og menn bruker disse nyere stedene har medført en endret praksis, som medfører endringer i konstruksjon av kjønn. I Sagada ser det ut til at kvinnene erverver seg økt innflytelse lokalt i denne endringsprosessen.

"Her finnes ikke matkultur". En socialantropologisk analys av förändring och kontinuitet med fokus på relationer mellan mat, landskap och människor i Båtsfjord, Finnmark.
Av: Spjuth, Sofia Josefine
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denna uppsats är baserad på ett halvt års fältarbete i Båtsfjord, nordöstra Finnmark. Genom det kvalitativa datamaterial jag samlat in analyserar jag relationen mellan människor, mat och landskap, vilket utgör den arena jag här kallar ”matlandskap”.

De flesta invånarna som jag mötte i Båtsfjord menade att jag inte ville finna någon matkultur där, trots att platsen är omtalad som ”landets fiskerihuvudstad”. Matkulturen i Båtsfjord genomsyras av fisk, vilket i dagens nedgångstid bjuder på många intressanta paradoxer. Utsagor som ”Her finnes ikke fesk å få tak i” talar om frustration, förväntan, tradition och inte minst förändrig. För fisk det finns det, om än inte lika mycket som förr.

Båtsfjord är en väderhärjad plats, som ibland isoleras totalt på grund av vinden. Invånarna känner dens nyckfulla sätt, och visar genom detta till färdigheter att överleva och skapa sociala rum på flera olika arenor. Olika praxis är på så vis med på att konstituera platsen och därmed landskapet, vilket jag knyter samman med matkulturen av det faktum att skördandet av havets godsaker, samt det samtidiga behovet för lä, fått folk till att bosätta sig i Båtsfjord.

Frågorna denna uppsats baseras på handlar om vad som förändras och vad som fortgår, och inte minst försöka ge en förklaring på anledningen till utfallet. Huvudfokus ligger på hur detta uttrycks på mat fronten, men jag vill även ägna ett par kapitel åt den oskiljbara relationen mellan mat, människor och landskap. Min empiri består av förhållanden som detta utgör och skapar därför en frågeställning kring hur förändring och kontinuitet kan belysas genom uttryck i ”matlandskapet”.

"Tre unge jenters hverdagsliv i Phnom Penh, Kambodsja"
Av: Skjønsberg, Anna Renee Horgen
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I en tid med sterk politisk ustabilitet, økonomiske nedgangstider og sosial utrygghet møtte jeg tre relativt fattige unge jenter i hovedstaden Phnom Penh i Kambodsja, som villig delte sine livshistorier, erfaringer og planer med meg. Året var 1998 og det var valg i landet, senere kom jeg tilbake i 2000.
Samura møter vi på en politisk kaffebar, Oung på en thailandsk restaurant og fagforeningsjenta Ritha var stadig på farten og deltager i mange ulike sosiale miljø. I deres sosiale daglige liv var det mange primære utfordringer, de levde et liv med knappe ressurser og små muligheter for sosialt avansement. Det manglet imidlertid ikke på kreativitet og pågangsmot.

Den politiske situasjonen, aksjoner og diskurs, danner bakteppet for feltarbeidet. Frykten for voldshandlinger og faktiske hendelser begrenser mine informanters i hverdagen, og som jeg argumenterer for; har direkte innvirkning på deres valg og handlinger.

Oppgaven gir videre innblikk i dagliglivet på en kafé og restaurant, forholdet mellom familiemedlemmer, eiere og ansatte og relasjoner mellom de næringsdrivende og de ulike etniske gruppene som oppholder seg i denne bydelen av Phnom Penh. Viktige etnografiske tema som oppgaven tar opp omhandler: Politisk aktivisme, økonomiske strategier og sosial sikkerhet. Deretter vil vi se nærmere på forholdet mellom lokal etikette, moralregler og hierarkiske sosiale relasjoner – nettverk. Og tilslutt kommer en diskusjon om lokale forestillinger om det gode moralske liv, ekteskapet som en sosial sikkerhets institusjon, og jentenes kreative spill for å kapre en god ektemann. Standarden for god moral som mitt arbeid argumenterer for settes blant annet med kvinners regler for ideell atferd. Fremvisning av høy moralsk standard, assosieres med høy sosial status.

"Everyday life in Javanese children’s homes. A study of three panti asuhan in Yogyakarta, Indonesia"
Av: Skavelden, Irene L.
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is a social anthropological study of babies, children, youth and women in three Javanese panti asuhan (orphanages/children’s homes). I want to show the complexity in Javanese panti asuhan, and I hope to challenge the typical notion of children and childhood. In my material I focus on everyday life activities which take place in the panti asuhan.

I argue that the inhabitants are socialised according to a court model of selfhood that leads the children and youth away from their less refined background. This has to be seen in light of the marginal situation the children and youth come from. The children are separated from their “village” background when they move into a panti, because the administrators in Javanese pantis want to socialise the inhabitants according to an “urban” setting. This is done as a way to improve the children’s social status.

Another central topic of this thesis is that Javanese panti asuhan are, I suggest, “matrifocal” institutions. This happens because mothers and women are connected to the institutions, while fathers and men only have peripheral roles. The matrifocal pattern normally found in Javanese households are transferred and adjusted to a panti setting, and I show that Javanese pantis are homes and institutions at the same time. I also show that women use, and in a sense internalise, the traditional model of womanhood in order to get a high social status within and outside the panti asuhan sphere.

Finally I argue that the employees are not the only ones working in the institutions, because children and youth also perform a large variety of work in panti asuhan. Work is an important part of the socialisation in the institutions, because it creates a connection and a sense of community with the rest of society.

"Tough Times. A perspective on some israleli experiences of political violence"
Av: Shem-Tov, Chaya Elin
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This project aims to provide a perspective on some Jewish Israeli experiences of political violence.

The main purpose of this study is to provide a grounded and concrete ethnographic account of everyday life in a situation where experiences of terror, fear, and expectations of violence are prominent. It probes this particular context and its ramifications as a social phenomenon.

I argue that terror can be located in the details of everyday life and that it manifests itself in relationships, interaction, and processes of classification.

The thesis explores violence as a highly physical and emotional phenomenon but also as a mental notion; as a violation of categories.

It is ethnography of theme and process and relates to several arenas or locations. The first part is concerned with public transport, the next describes daily life in two distinct neighbourhoods and the last part; the actual sites where violence is enacted.

The study approaches the experiences of violence by conceptualising “circles of vulnerability” which grade the degree of exposure in terms of geographical, temporal and social proximity. The first part chiefly addresses the experiences of those that have been subjected to secondary exposure, whereas the last part is devoted to those that have been directly involved; the bereaved, the survivors and the first responders.

"Iscenesatt sted og gjeskapt tid. "Caspar", - et historisk spill på Gjøvik gård"
Av: Sevaldson, Eva
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Et historisk spill er kjennetegnet ved at manuskriptene er nyskrevet og at de tar utgangspunkt i en historisk hendelse. Forestillingen blir som regel spilt utendørs på et sted en antar at den historiske hendelsen har tilknytning til, og produksjonene er ofte et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. I denne oppgaven følger jeg ”Spillene på Gjøvik Gård”s oppsetning av forestillingen ”Caspar” våren 2006. Forestillingen handler om etableringen, livsløpet og avviklingen av ”Gjøvig Glasværk” i første halvdel av 1800-tallet.

Jeg tar utgangspunkt i at det var først på slutten av 1800-tallet at europeerne begynte å oppfatte fortiden som noe forskjellig fra den tiden en selv levde i. Den gryende interessen for fortiden sammenfaller i tid med modernitetens fremvekst. Det pekes på at det er først når samfunnet er i endring, og ikke minst når denne endringen når en takt som oppleves som truende, at historien skilles ut som eget felt.

Deretter ser jeg på ulike måter fortellinger blir strukturert på. Både narrativen om de fortidige hendelsene og den aristoteliske dramaturgi, ordner begivenhetene i visse mønstre av begynnelse, midtdel og slutt. I etterkant av dette redegjøres det for Turners sosiale drama. I følge Turner kan en se de sosiale dramaene som materialet teatret er bygget av og samtidig se teatret som en sosiokulturell prosedyre knyttet til de sosiale dramaenes 3. fase.

Gjennom eksempler viser jeg at lek, flowopplevelser og communitas er viktige motivasjonsfaktorer for den enkelte. Et historisk spill er primært en performance, - altså gjenskapt atferd. Materialet hentes i form av brokker av erfart atferd fra vedvarende livsstrømmer, og disse settes sammen til et nytt meningsbærende hele ut fra en skapende vilje. Imidlertid vil atferdsbrokkene alltid bære med seg et kulturelt særegent vaneminne i form av kroppslig praksis. For de historiske spillenes del betyr det at det ikke bare er forestillingens eksplisitte historiske forelegg som bidrar til å videreføre samfunnets felles minner, men at bevaringen også skjer gjennom performansens kroppslige karakter.

Deretter ser jeg på sammenhenger mellom historier på den ene siden og individuelle og kollektive identiteter på den andre. Blant annet hevder jeg at lokale identiteter ser ut til å være den konkrete, territorielt funderte manifestasjonen av nasjonal identitet.

Karikaturstriden brukes som eksempel både på tidens løsrivelse fra stedet i senmoderniteten og på sosialt drama. En vits som sirkulerer mens dette pågår, viser hvordan dramaet mer eller mindre spontant blir undergitt refleksiv behandling i det offentlige rom. I forlengelsen av dette viser jeg hvordan oppsetningen av ”Caspar” bidrar til å knytte mennesker, tid og sted sammen på nytt.

Selv om teatret har mye felles med ritualet, stiller oppgaven spørsmålet om ikke et ritualteoretisk perspektiv står i fare for å fokusere på det repetitive og formelle på bekostning av det kreative og spontane, og foreslår at en heller skal se på de historiske spillene som refleksive rom for bearbeiding av sosial endring.

I konklusjonen hevder jeg at det historiske spillet er overføringsmekanisme for historisk kunnskap, arena for produksjon av lokal identitet, rituallignende aktivitet for produksjon av lokaliserte subjekter, et sosialt rom for personlig meningsskapende arbeid, og ikke minst en reaksjon på et felles opplevet meningstap. Spillet bringer mening tilbake inn i det offentlige rom og kan ses som et uttrykk for at livsverden slår tilbake mot systemenes kolonisering. 

"Å bryte ut av boksen"En studie av Theatre in Education Workshops i New Delhi
Av: Sandvik, Eilin Ovidie
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Theatre-in-Education (TIE) workshoper i New Delhi, India. Oppgaven har fått navnet: ”Å bryte ut av boksen ”, og dette vil også være en sentral metafor gjennom hele oppgaven. Jeg vil se på hvordan den i noen tilfeller brytes opp og lukkes igjen. Det vil være vesentlig å undersøke hvordan TIE søker å utfordre ulike seiglivede praksiser og tenkemåter i samfunnet . Og hvilke problemer det medfører å utfordre dem.

Sentralt i analysen vil være Bourdieus begrepspar heterodoksi og ortodoksi. Jeg vil se på hvordan TIE søker å føre deltagerne ut i heterodoksi for å skape refleksjon og endring.
Jeg vil se på hvordan det er en vekselvirkning mellom det som TIE søker å utfordre, hva samfunnet rundt forventer og hvordan deltagerne legger strategier ut i fra dette.

"MAIS-PEYOTE-HJORT Kosmologi opprettholdt gjennom resiprositets handlinger i ritualer. En studie av urbefolkningen Huichol"
Av: Rokseth, Håkon
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Det anliggende i denne oppgaven er å påvise hvordan kosmologien til Huichol, en urbfolkningsgruppe i Sierra Madre Mexico, opprettholdes gjennom ritualer. Disse ritualene har sterk resiprok karakter, der maisen inngår som en sentral del i deres gaveutveksling med hverandre, som på mange måter oppsummerer deres livs verden. Ritualene er arena for kunnskapsoverlevering hos Huichol. Altså: Hvor produseres kunnskapen, hvor lagres den, og hvordan blir den til? Dette er spørsmål som vil belyses i denne oppgaven, med fokus på de resiproke ritualer. Det analytiske blikk vil bli lagt på de relasjoner som oppstår i ritualene og på den prosessen som opprettholder, reproduserer og genererer den kulturelle form. Kosmologien går i støpeskjeen gang på gang og det kulturelle repertoar er i fluks.

Huichol sitt levesett preges i stor grad av den årlige mais syklus, med alle de seremonier og ritualer dette innebærer. En kan si at deres historie blir oppfattet som syklisk istedenfor lineær, fordi hvert år er/oppleves som det forrige, en syklus der maisen står i fokus for deres kosmologi. Maisen er hellig, den lever og blir betraktet som en guddom, og den går inn i treenigheten med peyote og hjort. Maisen gir liv og er deres espiritu.

"Hvordan forholder vi oss til potensielt livsfarlig natur? En opgave om hverdagslivet i et område med fjelløver, som fra tid til annen angriper mennesker og deres livsførsel. Om verdier og om samspillet mellom nennesker og deres omgivelser."
Av: Resen-Fellie, Margaret Helen
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen handler om hvordan det er å leve nær potensieltlivsfarlige fjelløver i Orange County, California, USA. Området derfjelløvene holder til er nesten helt omringet av byer og tettsteder.Befolkningen har økt drastisk de siste 100 årene og de siste 25 årene harflere mennesker blitt angrepet og drept av fjelløver. Menneskene som bormidt oppi denne problemstillingen har ulike natursyn. Jeg bruker flereperspektiver på natur (et monistisk, et dualistisk og et biosentrisk) forå beskrive befolkningens relasjon til naturen og fjelløvene.Oppfattelsen av risiko henger sammen med natursyn og disse to aspektenehenger igjen sammen med handlinger i hverdagslivet. Hvordan alt dettehenger sammen er ikke en statisk og avgjort tankekonstruksjon, det blirpreget av erfaringer, tilvenning og diskursen om fjelløver. Diskrepansen inatursyn blir godt synlig på grunn av forholdsregler nylig innflyttede tilområdet tar. Konfliktpotensialet i befolkningen øker på grunn av dette,men også på grunn av holdningene til fjelløvene endringer ilokalsamfunnet.Hvordan lokalbefolkningen og myndighetene endrer området er med på åavgjøre fjelløvebestandens skjebne. Fjelløvene er fredet ogfjelløveforvaltningen jobber for at fjelløvebestanden skal fortsette åvære levedyktig. I avhandlingen ser jeg på om det er samsvar mellom detsom uttrykkes som ønsket verdi og om det som gjøres i praksis støttereller motarbeider verdiene.

"Niños y niñas en situación de peligro". Barns oppvekstvilkår under det offentlige barnevernet i Colombia
Av: Pettersen, Ina Ødegård
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Masteroppgaven omhandler barns oppvekstvilkår under det offentlige barnevernet i Colombia. Feltarbeidet ble utført ved et krisesenter for barn i hovedstaden Bogotá. Barna som kom til senteret tilhørte kategorien ”Barn under risiko” (Niños y niñas en situación de peligro), som er et begrep brukt av de colombianske myndighetene. Den colombianske lovsamlingen vedrørende barn er påvirket av internasjonale innflytelser, spesielt FNs Barnekonvensjon. Feltarbeidet reiste spørsmål om hvilke tiltak colombianske myndigheter, gjennom ICBF (Instituto Colombiano de Bienestar Familiar), har iverksatt for å løse problemene og bedre situasjonen, hvordan ”barn under risiko” kom i kontakt med myndighetene og tilretteleggelsen ved offentlige institusjoner. Sentralt for oppgaven er hvordan barna opplever det å være på institusjon. Andre temaer er oppfatninger av barn og barndom i Colombia, samt familiens betydning.

Michel Foucaults analyse av ”governmentality” danner et overordnet teoretisk perspektiv for oppgaven. Foucault har sett på utviklingen av velferdsstaten i Europa, og hvordan myndighetene her har hatt et ønske om å oppnå universell velferd for befolkningen. Det har skjedd en spredning av idéer og innflytelser fra Europa til Latin Amerika, og Colombia forsøker å følge opp disse idéene. Gjennom myndighetenes ulike tiltak og programmer ønsker de å bedre befolkningens levekår, med spesielt fokus på barn. Myndighetene har høye ambisjoner, men de lykkes ikke med å gjennomføre målene de har satt seg. For å belyse min empiri fra krisesenteret har jeg tatt utgangspunkt i Erving Goffmans analyse av totale institusjoner. Karakteristiske trekk er at livet utspiller seg på samme sted og under samme autoritet, og det er forventet at alle gjør samme planlagte aktiviteter til samme tid. For barna ved krisesenteret ble tiden preget av usikkerhet og venting mens deres situasjon ble utredet.

"Kultur som forestilling og vare. Oppfatninger om historie og autentisitet blant mayaindianere og internasjonale"
Av: Overå, Stian
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Dette prosjektets overordnede tema er de ulike oppfatningene om autentisitet og historie som oppstår i møtet mellom turistindustrien, internasjonale turister og mayaindianske håndverksselgere i Antigua, Guatemala. Ut i fra en tankegang om at mennesker og steder interagerer med globale prosesser som den internasjonale turismen, ønsker jeg å undersøke kreativiteten og de lokale fortolkningene som har oppstått på lokalt plan i Antigua. Jeg vil presentere og diskutere de spesifikke strategiene som ulike mayaindianske individer kritisk og kreativt bruker i sin deltakelse innen den internasjonale turismen, i et forsøk på å forbedre individets, husholdets og lokalsamfunnets situasjon, og samtidig ta vare på tradisjonelle mayaindianske praksiser og kulturelle verdier. Avhandlingen vil også diskutere turistindustriens rolle i konstruksjonen av turistmål, og hvordan ’maya’ på ulike måter blir benyttet som en ressurs, vare og strategi innen konteksten av den internasjonale turismen i Guatemala. I den anledning har en av mine ambisjoner vært å belyse noe av variasjonsbredden i oppfatningene som eksisterer om mayaindiansk kultur, identitet og historie samt vise til at de ulike meningene som blir knyttet til ’maya’, er avhengig av hvilke situasjoner og kontekster begrepet brukes innen. I den kontekstuelle analysen av dette temaet har jeg inkludert, på den ene side, hva som tiltrekker turistene til Antigua og hva slags forestillinger de har om mayaindianerne og deres historie. På den annen side har jeg vært opptatt av hvorvidt de mayaindianske håndverksselgernes kontakt med turistene påvirker deres forvaltning av kulturell identitet og måten de fremstiller seg på i møtet med turistene på markedsplassene.

"SubChurch - Reisen mot en drøm. En studie av en ungdomsmenighet i Oslo"
Av: Olafsen, Aase-Marie
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

SubChurch er et kristent felleskap og en menighet i Oslo SubChurch med 130 medlemmer. SubChurch er delt inn i to ”avdelinger” hvor den ene er selve menigheten hvor det religiøse står i fokus og den andre er SubScene hvor musikk og andre kulturelle ytringsformer er prioritert. SubScene fungerer mer som et kulturhus og en møteplass for utøvende kunstnere hvor musikere er i flertall. Medlemmene i SubChurch fokuserer på rock som et identitetsutrykk for seg selv og for menigheten.

Oppgaven beskriver en historie som startet med to unge gutters drøm om et sted hvor de kunne dyrker både musikk og Gud og samtidig føle seg hjemme. Den tar for seg den utviklingen til Menigheten SubChurch over en periode på ti år hvor de går fra å være en ganske liten gruppe unge mennesker som møttes i hverandres hjem til en større menighet med million budsjett og egen konsertscene og kafé og de utfordringene dette medførte.

Denne oppgaven tar for seg hvordan musikk og stil blir etablerte uttrykk for medlemmene i SubChurch samt markører for identitet Jeg viser også hvordan rock som uttrykk har influert menighetens sosiale organisasjon og lederstruktur. I tillegg ser jeg på hvordan motstand mot .det medlemmet i SubChurch betegnet som sektiske kristne grupper samt den måten de mente tradisjonelle kristne organisasjoner ble drevet på også har hatt mye å si for organiseringen av menigheten. Med utgangspunkt i menighetens egen definisjon av seg selv, diskuterer jeg også om SubChurch kan sees på som et subkulturelt fenomen. Religion, tro og identitet blir belyst gjennom medlemmenes egne betraktninger rundt det å være kristen. Jeg belyser også behovet medlemmene hadde for å føle seg hjemme i menigheten og hvordan trygghet og etablerte konvensjoner var viktig for identitetsfølelsen.

Jeg gjorde feltarbeid i SubChurch i åtte måneder i 2004, men har holdt sporadisk kontakt med noen av menighetens medlemmer fram til i dag, februar 2007 for å følge opp en del hendelser som skjedde mot slutten av mitt feltarbeid og som jeg så på som viktige for menighetens utvikling. Det meste av empirien har kommet frem gjennom samtaler og deltakelse i tilbudene til menigheten så dette er således en etnografisk oppgave, hvor teori blir trukket inn der det er relevant.

"Dominican Identity Reconsidered. Ethnicity and Belonging in an Inner-City High School, New York"
Av: Offer-Ohlsen, Kristin
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis analyzes material from an inner-city high school (ICHS) which is situated in a so-called Dominican community in New York. The students’ parents were born in the Dominican Republic, but not all students would self-ascribe as Dominicans. By using the notions of identity by Holland et al (1998), I argue that identities can not be seen as completely durable, and one can distinguish between self-ascribed and imposed identities. I view ethnicity in Barth’s (1998) terms; as unfixed boundaries that are upheld by the actors themselves that may be affected by how the larger society’s views. I regard ICHS as a site that may affect identity formation, but where students are not passive recipients (Levinson et al. 1996). One of my main findings is that students had a great freedom in choosing between different identities. This flexibility could be constrained by the fact that the students were somewhat stigmatized. This choice of identities may be contrasted to former research on Dominicans were they were regarded more as an isolated group with a common transnational identity. In ICHS Dominican students were in majority, but they did not constitute a homogenous group. Still many students reified Dominican identity to markers like music, flag, festivals, baseball and food. An explanation for this can be that they wanted to show ethnic pride. These markers could also be said to be American creations because by going to e.g. a Dominican parade one could be a part of a community (Waters 1990). Another interpretation is that the markers expressed transnational ties. The students could also choose to withdraw from Dominican ethnicity. How ICHS was organized influenced interrelations between students (Lamphere 1992). I employ Foucault (1995) to describe ICHS as a prison-school. Students were scanned every morning, and were under surveillance. In a class, a teacher tried to impose a Dominican identity by introducing a novel by a Dominican author. Furthermore, the students were organized in different language programs: Bilingual, English as a Second Language (ESL) and English mainstream. These programs could reflect individual strategies. Here I regard Spanish as a marker for Latino ethnicity. Those who spoke Spanish could under-communicate the language in school and outside (Eidheim 1994).

" Møte med Norge. En studie av unge somaliske menns tilpasning og identitet i en storby"
Av: Nyhus, Marianne
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Jeg har i denne avhandlingen studert unge somaliske gutter og menn i Oslo, nærmere bestemt deres tilpasning(-er) og identitet i møtet med Norge og det ”norske”. Problemstillingen lyder som følger: ”Møte med Norge. En studie av unge somaliske menns tilpasning og identitet.” Nærmere bestemt har jeg studert variasjoner over denne problemstillingen i flere ulike miljøer i Oslo. Jeg vil derfor dele feltarbeidet mitt i en formell del (på en institusjon), og en uformell del (på gata).

Feltarbeidet mitt ble gjennomført i 2002 - 2003 på et prosjekt for unge, enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere under Barnevernsvedtak, Prosjekt Solgløtt. Dette prosjektet skulle drive såkalt etnisk barnevernsarbeid, og hadde ansatt både somaliske og norske miljøarbeidere som skulle fungere som rollemodeller for de unge somaliske guttene. Lokalet disse guttene først bodde i samlet, og leilighetene de etter hvert flyttet ut til, utgjorde således den formelle feltarenaen min.

Jeg har i tillegg studert unge, somaliske menn som er deltagere i det jeg vil kalle subkulturen på nedre del av Grünerløkka i Oslo og langs Akerselva (Elva). Disse miljøene, nærmere bestemt subkulturen eller gatekulturen på nedre Grünerløkka, utgjorde slik den uformelle feltarenaen min. Hovedinformanten min solgte narkotika, hovedsakelig hasj, og brukte dermed det som defineres som kriminalitet som tilpasningsstrategi i møtet med Norge. Det er mange somaliske gutter som gjør akkurat det i dette området, spesielt langs Elva. Kriminalitetsbegrepet får av den grunn utvidet plass, sammen med antropologiske perspektiver på etnisitet. Marginalisering og levekårsproblemer står også sentralt.

Gatekapital (Sandberg og Pedersen, 2006) handler også om disse minoritetsetniske guttene som selger hasj på Elva. Svært mange av forfatternes funn og tolkninger fra Elva bekrefter mine egne empiriske funn fra Grünerløkka (Løkka). Jeg bruker derfor Gatekapital gjennomgående som sammenlignende empiri.

"Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali."
Av: Nordstoga, Ingunn Bang
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en studie av Kita, en liten by i Mali i Vest-Afrika. Kita ligger i Mande, et språkområde som er preget av høy grad av sosial og kulturell kompleksitet, og av hierarkiske sosiale strukturer. Fokuset i oppgaven er kulturelle verdier, sosial organisasjon og differensiering i Kita-samfunnet, og hvordan kitanerne håndterer og lever med dette. Jeg drøfter hvordan mennesker utformer sin identitet i daglige forhandlinger om verdier, makt og rang. Henvisning til ulike moralske universer og eksistensen av komplekse sosiale strukturer der mennesker har tilhørighet til flere grupper og kategorier, er utgangspunktet for forhandlingene: Klan, kaste, etnisitet, religion, kjønn og alder er viktige kriterier for differensiering. Jeg drøfter prinsipper for likhet, forskjellighet og hierarki mellom mennesker, basert på tilhørighet til de nevnte gruppene og kategoriene.

Sosial organisasjon i Kita-samfunnet er basert på en idé om organisk solidaritet. Dette kan særlig føres tilbake til mytologi om det gamle Mali-riket (13.–15. århundre), hvor det understrekes at hver gruppe har sine ulike, samfunnsmessige roller. På bakgrunn av dette vektlegges både fellesskap og hierarki. Mytologien spiller en rolle også i dag, og prinsippet om organisk solidaritet understrekes ved forskjellige sosiale anledninger. Religion, først og fremst islam, og vestlig ideologi, er andre verdisystemer som gjør seg gjeldende i samfunnet, og som begrunner sosial organisering og relasjoner. Disse verdisystemene er i varierende grad integrerte i hverandre. Jeg drøfter hvordan kitanerne bruker disse tre verdisystemene i sosiale forhandlinger og i utformingen av egen identitet. Den antropologiske debatten om lagdeling i Vest-Afrika fra 1990-tallet, som særlig handlet om betydningen av hierarki og forhandlinger om identitet, er et utgangspunkt for drøftingen.

Teoretisk legger jeg til grunn at handlinger og forhandlinger er orientert mot å gi aktørene materiell og sosial trygghet. Hvordan de sosiale omgivelsene vurderer egenskaper og atferd, samt i hvilken grad og på hvilken måte disse vurderingene er styrende for handlinger, står sentralt i drøftingen. I analysen vektlegger jeg teoretiske perspektiver på kropp og estetikk som innebærer at ønsker, målsettinger og handlinger har utgangspunkt i en kroppslig erfaring av verden.

"-Å leve på kanten. Fellesskap og identitet i en ungdomsgjeng i El Alto, Bolivia"
Av: Nordvik, Ragnhild Therese Valverde
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen handler om ungdomsgjengen Los Jodis som holder til i El Alto by i Bolivia. Gjengen har rundt hundre medlemmer av begge kjønn. Medlemmene er inndelt i tre undergrupper, og jeg har hovedsakelig oppholdt meg hos den ene av disse gruppene. I avhandlingen ser jeg nærmere på hvordan gjengen konstrueres som fellesskap, og hvordan gjengen er arena for utøving av kjønnsidentiteter og gjengidentitet.
Ved å bruke Anthony Cohens (1985) teori om fellesskap (community) argumenterer jeg i denne avhandlingen for at gjengidentiteten blir så sterk hos medlemmene av Los Jodis fordi grensene rundt gjengen blir aktivert kontinuerlig, spesielt i forhold til den rivaliserende gjengen. Gjengidentiteten hos Los Jodis knyttes til praksis, nærmere bestemt til å gjøre joda (lage kødd). Å gjøre joda er en samlebetegnelse på en rekke gjengrelaterte aktiviteter som i størst grad knyttes til slåsskamper med rivaliserende gjenger. Å gjøre joda er avgjørende for gjengens eksistens: Somos Jodis porque hacemos joda (Vi er Jodis fordi vi lager kødd). Identitet handler i følge Richard Jenkins (2004) om både intern og ekstern identifisering, og gjennom vektlegging av likhet og ulikhet. Samtidig som gjengfellesskapet konstrueres og forsterkes gjennom en vektlegging av ulikhet i konflikten med rivaliserende gjenger, konstrueres også gjengidentiteten til Los Jodis gjennom bruk av symbolikk knyttet til forestillinger om familie og slektskap i Andes. Da framstilles gjengidentiteten som tilnærmet primær identitet og noe som ligger inne i hver enkelt: Ser Jodi está en tú corazón (Å være Jodi ligger i hjertet ditt).
Denne tosidige identitetskonstruksjonen er sentral for å forstå relasjonen mellom kjønnsidentitet og gjengidentitet. Gjengens idealer henger tett sammen med maskuline idealer slik disse framstår i det bolivianske militæret, som alle guttene er innom for å avtjene verneplikten. Gjengidentiteten knyttes i stor grad til den maskuline identiteten, og guttene kan sies å være markører for gjengen. Jentene har en mer ambivalent rolle i gjengen og kan i større grad bevege seg mellom gjengene og være venner og kjærester med gutter fra andre gjenger.

" People on the Move. Migration in Cambodia."
Av: Norby, Erik
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis analyses migration in Cambodia on the background the country’s current situation, its history and culture. Specifically the thesis discusses why and in what way individuals reach the decision to migrate, their experiences in doing so, and their coping strategies after arriving at their destinations. Fieldwork was conducted in areas of the country considered as important as source and destination of migration.

In a historical perspective, the relation to the Vietnamese minority and immigration to Cambodia is discussed on the background of the long history of conflict between the two nations. Ethnic Khmer migration, however, dates back to the Khmer Rouge regime and its forcible evacuation of the cities, and to the more than twenty years of war before and after that.

Culture defines values and a framework for acceptable choices and behaviour. In the context of migration, it concerns the decision to migrate, as well as coping strategies. Many Khmer feel that their culture has been lost because of the destruction and losses of lives and the forced migration. The thesis discusses the background for this and argues that Khmer culture has changed over time like all cultures.

Based on the country’s current situation, the relations between “push and pull factors” and between “sending” and “receiving” provinces are analysed. The thesis also discusses the central role of social networks, above all in relation to the young, female workers in the garment industry.

The importance of combining micro- and macroperspectives in a study of migration is emphasised, and the thesis discusses the fruitfulness of the distinctions between different categories of migration, specifically between “voluntary” and “forced” migration.

"Nye mødre. En antropologisk analyse av paradokser i norsk moderskap"
Av: Nilssen, Torbjørg Torp
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen bygger på et feltarbeid i sentrumsnære bydeler i Oslo, og følger noen kvinner tilhørende en ”ny” akademisk middelklasse på vei inn i moderskapet. De gravide kvinnene er rundt tretti år som førstegangsfødende, og deres kontroll med reproduksjonen gjør at de får barn når det passer, når alt annet er på plass; jobben, leiligheten og det stabile parforholdet.
Med utgangspunkt i ulike antropologiske og psykoanalytiske personforståelser; ”vestlig” vs. ikke-”vestlig”, moderne vs. postmoderne, diskuteres paradokser knyttet til kvinnelighet og moderskap. Før svangerskap og fødsel relaterer informantene kvinnelighet til verdier som avgrensethet, kontroll, autonomi og yrkesutøvelse i en offentlig sfære. Moderskapet, på sin side, synes for informantene å handle om åpenhet, ”natur”, symbiotiske relasjoner og morsutøvelse i en privat sfære. Oppgaven diskuterer de ”nye” mødrenes forhandlinger rundt de ulike diskursene, i deres vekselvise motstand og omfavnelse av moderskapet som institusjon og som subjektiv erfaring.
Med et historisk perspektiv belyses 1900-tallets skiftede betingelser for moderskapet og endrede syn på hva et barn er, i den etnografiske regionen Norden. Paradoksene i norsk moderskap kommer dermed til syne både i en sammenlikning langs en historisk akse, og ved en sammenlikning av ulike diskurser om hva en ”kvinne” er og hva som kjennetegner en ”god mor”.

”Språk er nøkkelen til alt!”. Skole og elever i et samfunn i endring
Av: Nguyen, Trang Kim Thi
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Bakgrunnen for mitt hovedfagsprosjekt er en interesse for debatten om minoritetsspråklige elever, og da spesielt den delen av samfunnsdebatten som handler om disse elevenes språklige og faglige situasjon i den norske skolen.
”Hvorfor føler de seg ikke norske?” var et spørsmål som jeg følte lå implisitt i mange av mine samtaler med en del av lærerne, og som Jorunn, en lærer på barnetrinnet, uttrykte eksplisitt under et intervju jeg hadde med henne. Jorunn:” Mange er født og oppvokst i Norge, men hvis du spør dem hvor de føler seg mest knyttet til, sier de det hjemlandet foreldrene er fra. Det er litt merkelig. Man skulle tro at de ville føle mer tilhørighet til Norge enn det de gjør.” Dette er et spørsmål jeg har vendt tilbake til flere ganger siden. Jeg ble nysgjerrig på sammenhengen mellom dette spørsmålet, og lærernes undring over det, og måten begrepet språk ble brukt på i skolen. Det virket for meg som samtaler om språk ofte handlet om helt andre ting enn bare språk. Jeg vil i denne oppgaven derfor ta for meg begrepet språk slik det ble brukt i skolen, og se de ulike betydningene og diskursene som begrepet rommet, i forhold til spørsmålet om elevenes tilhørighet og identitet.

"Palestinske kvinner under okkupasjon. Studie av et kvinnesenter i Deir el Balah, Gazastripen"
Av: Natvig, Ingrid Hindahl
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven er skrevet etter feltarbeid som ble gjort på et lokalt kvinnesenter i byen Deir el Balah på Gazastripen. Oppgaven er en analyse av palestinske kvinners håndtering av et hverdagsliv preget av krig og konflikt i et samfunn hvor kjønnsroller og samfunnets forventninger til kvinnene danner rammer for kvinners deltakelse utenfor den private sfæren. Dette innebærer kontroll av kvinners kropper, som i den palestinske konteksten kan gjenfinnes i forestillinger om ære. I flyktningtilværelsen hvor hverdagslivet er preget av krig og ytterligere tap av land, bærer kvinner også representasjonsbyrder med hensyn til familiens ære og nasjonens ære. Jeg diskuterer i oppgaven hvordan kvinnesenteret balanserer mellom lokalsamfunnets forventninger til å holde seg innenfor normer og praksiser, og vestlige giverorganisasjoner. Jeg ser også nærmere på hvordan aktivitetene ved senteret virker på kvinnenes liv og hvordan de oppleves av kvinnene. Jeg vil vise at brukerne har ulike motivasjoner for å oppsøke senteret, og se på sammenhengen mellom hva senteret tilbyr og ønsker å oppnå.

" Tett omsorg - oppmerksomt skolebarn. Studie av tidlig omsorg og skoleatferd i Kilimanjaroregionen Tanzania"
Av: Myklebust, Inger
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Gir tett omsorg i hjemmet et oppmerksomt barn på skolen senere? Jeg velger meg Kilimanjaroregionen i Tanzania for å utforske dette nærmere. I forveien vet jeg at de har praksis med blant annet å bære barna sine på rygg, siden kroppslig praksis med barn mellom 0 og 3år inngår i det jeg vil undersøke nærmere.

Metodisk velger jeg først å intervjue en rekke kvinner om deres omsorgspraksis for å se om det er mulig å fange opp noen enhetlige mønstre som strekker seg over flere generasjoner. Deretter velger jeg å besøke familier med barn hjemme i husholdene for å sammenlikne kvinnenes verbale utsagn med praksis jeg selv kan observere.

I samme periode gjør jeg observasjoner av det som foregår i klasserommene på tre forskjellige montessoriskoler i området. Det som interesserer meg i klasserommet er barnas evne til konsentrert oppmerksomhet både under lærernes leksjoner og under fordypning i eget arbeid. Siden det er vanskelig å begrunne sammenhengen mellom omsorgspraksis i hjemmet og senere skoleatferd, velger jeg etter at jeg selv har vurdert funnene mine å støtte meg på sentrale trekk ved de senere års spedbarnforskning.

Studien blir farget av at jeg er avhengig av å bruke tolk for å kunne gjennomføre en del av intervjuene. Dermed blir måtene jeg får svarene på farget av min vestlige bakgrunn og av formidlingen via det engelske språket.

Men når disse forbeholdene er tatt, går det likevel an å si at de landsbykvinner og barn og de Montesssori-skoler jeg tegner bilder av fra Kilimanjaro-regionen fremstår med pregnante og særpregete trekk som skiller dem fra oppvekst- og skolemiljøer i Norge.

"Something old, something new, something borrowed, something blue". Identitetskonstruksjon på Island
Av: Mosling, Stina
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I denne hovedoppgaven tar jeg for meg identitetskonstruksjon og bearbeiding av kulturelle impulser på Island i forhold til tre kulturelle prosesser: norrønifisering, amerikanisering og kosmopolitisme. Jeg bruker Bjørk Guðmundsdóttir som empirisk eksempel på kosmopolistisk selvpresentasjon og presentasjon av Island og jeg studerer ulike modeller for islandskhet (Geertz, 1973).

Hvordan forenes to tilsynelatende rake motsetninger som norrønifisering og amerikanisering i bildet av å være islandsk? Nye kulturelle impulser blir bearbeidet gjennom verdiparameterne unikhet, likhet og renhet som ble konstruert ved norrønifiseringen av Island.

Slik får man paradokser som at selve symbolet på amerikanisering, Coca Cola, redefineres til noe unikt islandsk. Det er verdens beste cola fordi den er tappet på det rene og unike islandske vannet.

Så lenge nye kulturelementer og kulturelle impulser kan plasseres i forhold til eksisterende verdiparametere så vil de ikke oppleves som et ubehag i kulturen. Da kan man ta noe nytt og noe gammelt, noe lånt og noe blått (for Island), vaske det på programmene ’unikhet’, ’likhet’ og ’renhet’ og få noe ut et islandsk produkt. Slik kan et ekteskap mellom Island og USA produsere harmoniske barn.

"Etikk og Estetikk. En komparativ analyse av verdivalg ved to norske kunstinstitusjoner"
Av: Moe, Ane
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Det empiriske feltet er to kunstinstitusjoner i Norge – Kunstsentert og Museet. Samhandlingen mellom institusjonenes ansatte er fokus for analyse. Prosjektet føyer seg til en trend innen museumsantropologi, der det har blitt en dreining fra studiet av materialitet til studiet av sosiale relasjoner. Mary Douglas teoretisk perspektiv vektlegger en spesifikk kognitiv stil og et trossystem som skaper en kollektiv identitet (Vike 2003). Dette kaller jeg tankesett. I kunstfeltet danner det kunstfaglige tankesettet basis for klassifikasjon, med det følger konvensjoner som hviler på en bestemt type arbeidsdeling, et begrepsapparat og det genererer en viss type praksis. Sentralt for det kunstfaglige tankesettet er distinksjon mellom kunstobjektene og andre kategorier av objekter. Kunstobjektet ses på som hellig, og de er høyt skattet.  Kunstinstitusjonens ansatte forvalter kunstobjektene i samlingen, og de arrangerer utstilliger med bilder fra denne og visuell samtidskunst. Det kunstfaglige tankesettet dominerer i kunstfeltet, men det finnes også et annet; det økonomiske. Fordi det økonomiske tankesettet ikke tillegger kunstobjektene samme verdi som det kunstfaglige, oppstår det et spenningsforhold mellom de to disiplinene. Forhandlingen mellom kunstfaglige- og økonomisk-administrative ansatte om hvilken verdi som er betydningsfull i feltet er viktig i min problemstilling. Jeg bruker Bourdieus kapitalformer for å betegne verdi. Mellom kunsten og økonomien er det et avhengighetsforhold. På samme tid som kunsten må forholder seg til økonomien, så må den beskyttes fra den for å unngå å bli profanisert. Derfor er opprettholdelsen av de symbolske grensene mellom de to disiplinene viktige. For å beskrive forholdet mellom kunst og økonomi har jeg brukt sfærebegrepet ( Barth (1967) og Bloch og Parry (1998)). Innen samme økonomiske system, her kunstfeltet, finnes to sfærer med ulikt innhold i verdi og langsiktighet, transaksjoner mellom sfærene er knyttet til moralitet. Ved transaksjoner er det viktig å overoppholde det hierarkiske forholdet mellom sfærene, da betegnes handlingen som ren (Douglas 1997). Dersom det skjer transaksjoner mellom de to sfærene utenom legitime kanaler skapes uorden i kulturens klassifiseringssystemet. Handlingen betegnes uren (Douglas 1997).

" Female bar workers in Tanzania. A matter of respect"
Av: Misje, Turid
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is about the lives and concerns of female bar and guesthouse workers in Moshi town, the urban centre of Kilimanjaro region in northern Tanzania. In the era of AIDS, this group of women have been singled out as a ‘core risk’ or ‘core transmitter’ group in the spread of HIV infection, and have been the object of a substantial number of studies in Africa at large and in Tanzania in particular. These studies have primarily been concerned with the women’s sexual behaviour and awareness of protective measures. I maintain that due to their biased research focus, they leave us with a rather skewed impression of the women and the lives they actually live; women who work in bars and guesthouses tend to be defined almost solely by how they manage, or are believed to manage their sexuality. In this work I draw a more complex picture of this group of women and their ‘lived-in worlds’ (Wikan 1990), where their perceptions of themselves as working women, neighbours, mothers, daughters and ‘developed townswomen’ is part of the picture. Inspired by Unni Wikan (1990) and Susan Whyte (2002), I focus on the women’s ‘concerns’, in terms of what is ‘at stake’ for them in their daily lives both in more general terms and in particular situations.

The notion of heshima (‘respect’) is central to how a person’s moral character and behaviour is evaluated in Moshi. In the dominant moral discourse about female bar and guesthouse workers they are said to have no ‘respect’. I argue that the women actively and intelligently engage with this devaluation of their persons, and demonstrate how their everyday practices and discussions, including those related to their sexuality, interrelate and intersect with ways of ‘producing respect’ in Moshi.

In the last two chapters I explore in depth why women are thus negatively stereotyped. A main contention is that employing the concepts ‘prostitute’ and ‘prostitution’ cross-culturally can be misleading because they entail specific Western ideas of what is and what is not legitimate management of sexuality and sexual relationships.

"Transformative Substances, Knowledge and Power. Affecting the Course of Events in a Gambian Mandinka Village"
Av: Matikainen, Katri Elina
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

The present thesis is based on a fieldwork that was conducted in a small Mandinka village in the West African republic of The Gambia. This thesis revolves around the Mandinka concept of booroo. Booroo is commonly translated as “medicine”, but the application of booroo is not confined to prevention and treatment of sickness. Booroo refers to diverse substances, objects and, on occasion to certain utterances: such as biomedicines, amulets and prayers which can be used in order to attain changes, for instance to cure sickness, find a spouse or achieve success. Even if the main focus of the thesis is on booroo, which does embrace notions of medicine, the focus is not exclusively on themes prevalent within medical anthropology. This study seeks an understanding of a local concept of power (semboo) through exploring practices related to the use of booroo.
The thesis explores how people’s conceptions of power influence their use of booroo. It further investigates what renders booroo and practitioners of booroo powerful. The main part of the thesis discusses power as a transformative force inherent in the world and beings within it, and it also considers how power is perceived as working in social relations. This power may cause wanted and unwanted changes. People can gain knowledge (londoo) of how to manipulate this power, for instance by using booroo. Such knowledge makes people capable of affecting the course of events and renders them powerful in relation to others.
This study illustrates how vernacular concepts of power do not simply, or necessarily, give power to those who control power, but also how these understandings shape people’s ways of acting in the world. In this respect, it contributes to the ethnography of medical systems, and additionally, of power, social organisation and religion.

"Den rosa revolusjon. En studie av islandske feminister"
Av: Mathisen, Ingjerd
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen er basert på et feltarbeid i en feministbevegelse i Islands hovedstad Reykjavík, fra  mars til desember 2004. Jeg fulgte bevegelsen gjennom alle deres ulike aktiviteter i løpet av det  andre året av deres eksistens. Femínistafélags Íslands som den kaller seg ( heretter kalt FÍ)  kan sies å være ”et barn av Internett”, i det den vokste ut av en e-post liste startet av en kvinne og kjønnsforsker ved universitetet i Reykjavík. Bevegelsen har slik et akademisk grunnlag, og de fleste av de mest aktive medlemmene studerer eller har høyere utdanning.

     FÍ er nettverksorientert og organisert i en ”flat” struktur, med i utgangspunktet 11 ulike arbeidsgrupper. Disse inkluderer de mest aktive gruppene på den tiden jeg utførterte mitt feltarbeid, nemlig gruppene som arbeider mot stereotypier, mot vold og mannsgruppen. Dette at menn deltok, skaffet feministene positiv medieoppmerksomhet ved oppstarten fordi dette avr noe nytt i den islandske sammenhengen. Tidligere kvinnebevgelser, som Rødstrømpene og kvinnepartiet Kvennalistinn, som var aktive på 1980- og 1990-tallet, hadde ikke hatt aktive menn med. FÍ var selv aktive i forhold til media og fikk en god del medieoppmerksomhet  også av av denne grunn. De sørget for å avholde ironiske og humoristiske aksjoner som vekket oppsikt, på den tiden jeg gjorde mine undersøkelser.

Jeg har valgt å konsentrert meg om denne bevegelsens forhold til  arven fra tidligere kvinnebevegelser på øya, i tillegg til en diskusjon rundt frihetsbegrepets betydning i den islandske konteksten. Jeg fant at FÍ bestod av en blanding av nye og gamle feminister. Denne blandingen førte til at man tok med seg noen av elementene fra de tidligere bølgene med organisering. Dette gjenspeilte seg blant annet i den flate organiseringen, og fokuset på ”fædslu”, eller opplysningsvirksomhet.  Jeg bruker den islandske antropologen Sigridur Dúna Krístmundsdóttirs påstand om at de islandske kvinnebevegelsene historisk har hatt en forestilling om at islandske kvinner er stumme, utenfor og  kulturelt ulike. (Kristmundsdóttir 1989). Disse forestillingene har hatt ulik utforming i ulike perioder, og jeg har valgt å se på hvordan FÍ forholder seg til dette.

    Jeg finner på bakgrunn av min empiri at FÍ deler denne kulturell forestillingen om kvinner og forsøker i oppgaven å vise i hvilken form dette tar. Jeg finner at den flate strukturen, bruken av rosa som symbol, som et forsøk på å oppheve det kvinnelige, og deres selvforståelse av at før var de stumme, nå har de en stemme til å underbygge denne påstanden. Jeg hevder også på bakgrunn av programmet deres, uttalelser og atferd at de hører under den forskjellsfeministiske tradisjonen, og diskuterer litt rundt forskjellen mellom Kvinner som likhet og kvinner som forskjell innenfor feminismen.

    Til slutt i oppgaven viser jeg hvordan FÍ inngår i en større debatt om individet og dets valgfrihet, som er en sterk diskurs i det islandske samfunnet. FÍ prøver å endre på dette begrepets betydning i forhold til en likestillingstankegang. De argumenterer mot den liberale høyresiden, og hevder at man ikke har en reell valgfrihet på Island, så lenge man ikke har mulighet til å velge bort. Dette kobler de også til en tanek om forbrukermakt, og hvordan den kan benyttes i kampen for likestilling. 

"Hvite vegger, blanke ark. Norske hjem i Spanske hus"
Av: Løbach, Christin
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

”Hvite vegger, blanke ark” er en avhandling om norske hjem i spanske hus. Tittelen indikerer at noe sorteres bort og at noe nytt kan tre frem. Det å flytte til Spania kan være en måte å bevisstgjøre seg selv om hva man ønsker å bringe med seg videre i livet, slik er det også en mulighet til å realisere seg selv og sine drømmer. Jeg ser det å skape et hjem som målet ved flyttingen. Informantene betrakter og forholder seg til sine liv som åpne ved å bruke sin fortid til å utforske og realisere potensielle identiteter. Informantene drar aktivt på sin kulturelle arv, samtidlig som den nye konteksten legger føringer for dagliglivet, hjemmets utforming og bruken av hjemmet. Ved å stille spørsmålet om hvordan identitet manifesteres i hjemmet blant nordmenn i Spania, ønsker jeg å problematisere de kontekstuelle omgivelsene og grenseforskyvningene som oppstår som et resultat av flyttingen. Gjennom det kulturelle møtet med huset, viser jeg at grensene er dynamiske og kontekstavhengige, samtidlig som de også kan være innkorporerte og delvis utilgjengelige for refleksjon.
Det å skape et hjem i en kontekst der sanselige erfaringer er fundamentalt kontrasterende til det man opplever i Norge, krever at ulike strategier tas i bruk. Jeg belyser hvordan rominndeling og materialvalg er vesentlige faktorer i utformingen av norske hjem i spanske hus. I tillegg viser jeg at opplevelsen av hjemmet til en viss grad kan sies å være basert på tingene informantene omgir seg med i dagliglivet. Biografiske objekter er av særlig signifikans i opplevelsen av boligen som et hjem, både fordi objektene representerer kontinuitet og tilhørighet, men også fordi tingene bærer representasjoner som bidrar til å skape fortellingen om dem selv til seg selv. Gjennom å utforme hjemmet jobber informantene således med å forme en ny fremtid gjennom å jobbe med sin fortid.

Jeg benytter Paul Connertons bok How Societies Remember (1992) og hans teorier om kollektiv hukommelse, samt Bourdieus teorier og begreper for denne analysen. I tillegg benytter jeg Marianne Gullestads og Jorun Solheims forskning på norske hjem for komparasjon mellom hjem i Norge og Spania. På den måten viser jeg at fortiden ligger som en tekst som er fast, mens tolkningen er åpen og rommer mange muligheter som tar form i ulike livssituasjoner.

" Karibiske narrative virkeligheter. En antropologisk tolkning av kvinners fiksjon og virkelighet i fire noveller"
Av: Lykke, Catharina Heiberg
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Kvinnelige forfattere har dominert i Karibisk litteratur de siste tiårene, og de står for det spesielt ”karibiske” i regionens litteratur. De representerer nye stemmer fra området, de behandler nye temaer fra andre vinkler enn det menn har beskrevet tidligere, og er derfor interessante for antropologien. Skjønnlitterære tekster legger ikke skjul på å være organiserte narrativer, og pretenderer ikke "sannhet" eller "virkelighet", de forteller en historie og representerer en eller flere stemmer i konstruerte univers. Men hvordan skal vi forholde oss til disse tekstene fra et antropologisk standpunkt? Kan de brukes som etnografiske kilder, som etnografiske beskrivelser eller kun som kulturelle produkter? For å utforske dette temaet nærmere tar oppgaven for seg fire noveller skrevet av karibiske kvinner, og gjør dem til gjenstand for en antropologisk tolkning av hva de forteller om det å være kvinne i Karibien. Hvordan stemmer bildene som dannes overens med antropologisk og annen forskning om kvinner fra området? Forteller de noe mer enn antropologien kan, eller utelates viktige aspekter ved det å være karibisk kvinne? De fire novellene er innbyrdes svært ulike, men enkelte temaer er relevante i dem alle. Det sterkeste motivet er kvinners leting etter sin egen stemme, og en måte å representere seg selv på.

Antropologisk tekstanalyse er en lite beskrevet metode, men relevansen av feltarbeid og kjennskap til regionen tekstene er hentet fra må understrekes.

"Local become tourists". Moral discourse and transformation in a Malay village
Av: Loraas, Kim Terje
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

In this thesis I present my interpretation of a “moral discourse” as it plays out in a Malay village in a period of social and cultural transformation related to the expansion of tourism. I argue that this moral discourse displays dilemmas that are anchored in central Malay beliefs, values and virtues. Some core aspects of this discourse, which can be recognised among Malays elsewhere, are especially prevalent and explicit in this village due to the massive presence of tourists as a significant “Other” and rapid transformations in the local economy over the past two decades.

I have chosen an interpretive framework to show how the Malays’ indigenous psychology and cosmological orientations underpin the moral discourse as it plays out in the village. I show that the local Malays categorise the tourists and interpret the transformations - and what is commonly perceived as “moral decline” - in their own society, through central concepts from their indigenous psychology.

I point out that semangat  – the vital life force in Malay cosmology - is seen to be weakened at different levels as cool (sejuk) and rational basis for behaviour, based on reason (akal) is seen to increasingly give way to heated (panas) behaviour based on desire (nafsu). When the semangat is weakened this is thought to make people less able to withstand negative influence from tourists. Such negative influence from outside further leads to actions which are defined as heated (panas), based on desire (nafsu) and which are not within the moral code of Islam and tradition (adat). This is experienced as resulting in a downward spiral of moral decline.

In this thesis I do also present the dominant local explanations which view changes in patterns of production and exchange – and availability of much more money – as the engine of social, cultural and moral transformations in this society. I show that the introduction of monetary relations into areas where reciprocal ties used to be the norm, has reduced the relevance and reach of social and moral sanctioning mechanisms on which much of traditional authority was based. It has thus reduced the possibilities for social and moral control in the village.

I point out that it is not mainly the presence of the tourists and their practices, but rather the changed patterns of production and exchange in this location, which explain these transformations. An extraordinary increase in money flow has been a result of the local tourism business, and this has weakened the mechanisms of social and moral control in the village, and provided radically increased opportunities to travel far beyond where the community can observe and sanction moral violations.

These transformations have been fast and the moral community are no longer able to sanction its subjects as before. The traditional mechanisms for sanctions in the village have been become weaker and many men are now able to travel beyond the village community’s moral control, which is referred to locally as “to go for enjoy ” As a result many local Malays are increasingly accused by others in the local context of “becoming tourists” and loosing the vital life force - semangat.

“Home is any given day”. Constructions of home and belonging among West Indian migrant women in Baltimore
Av: Lillebø, Kjersti
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis explores constructions of home, belonging, and female migrant identity among West Indian women living in Baltimore, Maryland, on the East Coast of the United States. Through an analysis of diverse cultural practices, light is shed on the creation of new, transnational urban space in which female migrant identities are articulated, betwixt and between established hegemonic structures.
This thesis explores the relation- and tension- between individual and society, in light of dichotomies such as male and female and modern and traditional, in addition to exploring the tension between theoretical frameworks such as cultural citizenship and imagined communities, and technical limited rationality versus a rationality of care/gift.
The connections and potential conflicts between the production of female identities and feelings of belonging within a hegemonic moral context of respectability coupled with modernity’s ideological demands of individual freedom and female liberation is discussed in particular. Througout this thesis, expansion and reproduction of traditional classifications of womanhood are analyzed as the result of negotiation and positioning taking place within an idealized emic framework of ‘respectability’ / ‘reputation’, as first presented by Peter Wilson. This framework refers to the juxtaposition of two opposing value systems in the Afro-Caribbean region; the first, respectability, is anchored in the European colonial tradition, stressing hierarchical ranking and conformity to middle-class morality, the latter is a “creole” innovation, developed in the “New World” though rooted in African traditions, stressing equality, individualism and adherence to lower- and working-class values.
’Home’ for these women is a dynamic, contextual, emotional and relational notion. Transnational and locally based migrant networks are crucial to these women’s perceptions of Self, expressions of life style, and feelings of belonging in the United States. Through a variety of practices that serve to underscore inclusion and exclusion from variously understood ‘fields of belonging’, the women create a sense of home. Furthermore, I show how new spaces for the expansion, re-creation and rejection of hegemonic female roles are created and opened up through migration. Both stability and change in the psychological gender is explored as it is expressed through different generations’ migration stories composed as a ‘biographies of the self’, and in role experimentations and negotiations of a ‘modern’, female independence as well as fulfillment of more ‘traditionally’ defined female respectability.

"Vedlikehold av arbeiderklasseidentitet i Walker, Newcastle upon Tyne."
Av: Lian, Gjertrud
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven tar for seg hvordan arbeiderklasseidentitet vedlikeholdes i nærmiljøet i bydelen Walker på østkanten i Newcastle upon Tyne i Nordøst-England.

Vi får se hvordan identitet forhandles fram gjennom tette relasjoner lokalt. Det er et finmasket klassifikasjonssystem som kommer til syne i forhold til indre klassifisering. Folk benytter to modeller, en beskrivende modell og en handlingsmodell til å forklare dette komplekse systemet. Videre får vi se hvordan kjønn preger sosial organisering og hvordan enkelte arenaer fremstår som kjønnet. Idéer om menn og kvinner er dessuten tydelig uttrykte idealer, men vi skal se hvordan det i praksis er vanskelig å leve opp til disse idealene.

Arbeideklasseidentitet formes ikke bare gjennom indre dynamikk. Vi ser også på hvordan andre grupper, som oppleves som radikalt annerledes, er med på å forme arbeiderklassens forståelse av seg selv. Tross lite kontakt med andre sosiale klasser er det en forståelse av at det ligger en grunnleggende klassestruktur i bunn, og folk tillegger egen og andre klasser egenskaper som er med på å lage stereotypiske skiller. Det fascinerende er at folk i Walker når som helst kan gjøre individuelle unntak fra stereotypien uten at idéen om ’de andre’ rokkes. Siden arbeidsledigheten er stor og mange er avhengige av trygder blir den daglige kontakten med de som er radikalt annerledes i første omgang kontakten med statlige og offentlige institusjoner. Det som folk opplever som annerledes med byråkratiet handler i stor grad om at byråkratiet forholder seg til lover og regler mens folks vurder hverandre i forhold til individuelle historier.

Oppgaven tar også opp hvordan regional identitet, det å være geordie, er med på å reprodusere arbeiderklasseverdier. I så måte blir geordien et symbol på arbeiderklassen.

Avslutningsvis ser vi på hvordan vedlikehold av arbeiderklasseidentitet er preget av et innovervendt fokus. Trekk ved flere kulturelle mønstre viser at folk fokuserer innover i egen kultur. Idéen om oss og de andre formes av dette, og denne innovervendtheten forsterkes av makrostrukturelle strømninger i samfunnet. Til sammen preger det måten kultur reproduseres og hvordan arbeiderklasseidentiteten vedlikeholdes.

"No Pain - No Glory. En antropologisk studie av turisme og pilegrimsreiser til Santiago de Compostela"
Av: Leivesta, Hege Høyer
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen tar for seg reiser deltakerne selv karakteriserer som pilegrimsreiser og turisme. Basert på feltarbeid i den nordspanske byen Santiago de Compostela og blant reisende langs pilegrimsveien Camino de Santiago, studeres ulike reisepraksiser, samt institusjoners involvering i produksjonen av disse reisene. Opprinnelig et katolsk pilegrimsmål, framstår Santiago de Compostela i dag som mål for reisende med ulike motivasjoner og ønsker for pilegrimsreisen. I avhandlingen argumenteres det for at ulike valg av mobilitetsformer legger grunnlag spenninger og hierarkisering som kommuniseres blant de reisende. Feltet framstår som preget av dikotomiske skiller; mellom pilegrim og turist, autentisk og uautentisk, konsum og anti - konsum. Disse dikotomiene reproduseres blant de reisende, men også i katedralens byråkrati i Santiago, der det kirkelige pilegrimskontoret analyseres som en vokter av en kristen pilegrimsreise.

I motsetning til tidligere arbeider fra pilegrimsveien til Santiago, legger avhandlingen vekt på prosesser som foregår ved selve pilegrimsmålet. Santiagos katedral betraktes som et rom hvor det forhandles om mening og midlertidig identitet. Gjennom suvenirhandelen i byens hovedgater får pilegrimsreisen et materielt uttrykk, der pilegrimer selv er med på å tillegge masseproduserte varer verdi. Mens de reisendes praksiser og bevegelser preges av individuelle valg, er det både i kirken og den politiske turismens interesse å påvirke og kontrollere de reisende. Dette skjer blant annet gjennom krav som stilles til pilegrimen fra kirkelig hold, og gjennom turismeaktørers markedsføring av Santiago og pilegrimsveiene. Avhandlingen utforsker de eksisterende spenningene mellom makroaktørers syn på, og reisendes opplevelser av, hva pilgrimsreisen til Santiago er og skal være.

"Streets, skollies and coons in district six .On narratives and identity related to an area of forced removals in Cape Town, South Africa"
Av: Lea, Jonas Ursinn-Holm
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

In post-apartheid South Africa there has been an ongoing process of renegotiating history since the abolishment of the white minority rule. South Africans are coming to terms with who they were, are and are becoming. As a part of the nation-building project the Truth and Reconciliation Commission facilitated the narration of the gross violations of apartheid. Hence, former silenced voices could present their versions of the past. Critics, however, have called for a more positive shared history for the rainbow nation to build on.
In this thesis I focus on another set of memories - the memories of District Six. The multicultural urban area of inner city Cape Town was destroyed during apartheid and the residents were forcibly removed as a result of the Group Areas Act of 1966. Today the residents have the possibility to return following the land restitution process, and District Six has come to national fame as a symbol of hope.

"Når bistanden tar slutt – partnerskap og klientellisme i et norsk-guatemalansk bistandsforhold"
Av: Larsen, Berit Berg
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I min hovedoppgave ser jeg på et bistandsforhold mellom en internasjonal NGO (SC-N) og en lokalt forankret NGO i Guatemala (ASEDSA). SC-N hadde støttet ASEDSA økonomisk i flere år da jeg kom til Guatemala, og i perioden jeg var i felten skulle støtteforholdet avsluttes. Intensjonen var at ASEDSA skulle fortsette prosjektet de hadde mottatt støtte for av SC-N, da SC-N trakk seg ut. Dette ble imidlertid ikke tilfelle. Da SC-N kuttet de økonomiske midlene klarte ikke ASEDSA å opprettholde organisasjonen på samme nivå; ansatte ble sagt opp, og prosjekter ble satt på vent. Jeg stiller i oppgaven spørsmålet om hvorfor det gikk som det gjorde med ASEDSA da SC-N trakk denne økonomiske støtten. I forbindelse med dette ser jeg på forventningene de to partene hadde til forholdet dem i mellom, og jeg hevder at partene satt med forskjellige forventninger til dette. Mens SC-N viste forventninger om et likeverdig partnerskapsforhold med ASEDSA, hadde ASEDSA tilsynelatende forventninger om et klientellistisk forhold med SC-N. Disse forventningene fra ASEDSAs side, kan igjen ha ført til at ASEDSA møtte støttekuttet lite forbredt. Videre ser jeg på hvorfor ASEDSA kunne hatt forventninger om et slikt asymmetrisk forhold med SC-N, som at SC-N var deres patron. Jeg viser gjennom oppgaven til to maktforhold jeg mener eksisterte rundt ASEDSA, henholdsvis donor og mottaker, og patron og klient. Disse maktforholdene, hevder jeg, kan ha virket sammen på en måte som gjorde at ASEDSA nettopp ble sittende med forventninger om et asymmetrisk patron–klient-forhold med SC-N, og handlet deretter.

" Ville vi vært her, hvis vi hadde noe valg? Hva holder indiske sexarbeidere i prostitusjon"
Av: Kvæstad, Ingeborg
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven handler om en gruppe indiske kvinnelige sexarbeidere i et red-light området i Pune, en by utenfor Mumbai. Problemstillingen omhandler faktorer som holder dem i prostitusjon. Det er mange faktorer til det, og jeg har valgt å vektlegge hva jeg anser å være konsekvenser av stigmaet, og fokusert på elementer inne i red-light området samt samfunnsstrukturer som påvirker kvinners liv.

Mine informanter er fra sosiale og økonomisk marginaliserte grupper, og har minimal skolegang. De beskriver å være sosialisert inn i patriarkalske mønstre hvor deres seksualitet og frihet er blitt kontrollert av fedre, og etter hvert ektemenn. Ekteskap er en viktig sosial institusjon i India, og kvinner får sosial aksept gjennom dette. Noe de fremhever gjentatte ganger som en hovedårsak til å få dem ut av sexarbeidet. Avvik fra aksepterte normer blir negativt sanksjonert, med utstøtelse fra familien og lokalsamfunnet. Kvinnene erfarte voldelige ekteskap og det er ikke akseptert å komme tilbake til foreldrene. De blir en økonomisk og sosial belastning, og spør hvor de skal gå? Det ser ut til at dette er faktorer som får dem inn i prostitusjon, og som også kan holde dem der. De er stigmatiserte og dette berører relasjoner til familiemedlemmer og til andre, negativt. Ingen vil akseptere en ”fallen” datter, uavhengig om hun er sex-arbeider eller bare har rømt, fordi dette vitner om at de har gjort noe feil med oppdragelsen. Ingen vil heller ikke ha et stigmatisert individ som venn, spesielt ikke andre kvinner som er redd for at andre skal se på dem negativt også. Red-light området blir dermed et sted å være.

Faktorer i red-light området, omhandler hvordan de endrer atferdsmønstre og hvordan kvinnene opplever interaksjon med medlemmer av storsamfunnet. Sosiale relasjoner inne i området blir viktig, fordi relasjoner til medlemmer utenfor området er påvirket av stigmaet. Forhold til bordellstyrere og menn, er styrt av ulike former for makt og virker ofte negativt for kvinnene. Positivt er et sosialt nettverk inne i området mellom kvinnene, og ser ut til å være styrket av felles skjebne, felles trøst-tankegang. Her er de akseptert. I Pune er også PHO, en organisasjon som arbeider med sexarbeidere, en viktig positiv faktor for dem. De jobber etter en hjelp til selvhjelps metode og engasjerer kvinnene til å arbeide med sexarbeidere i området. PHO knyttet kvinnene sammen med aktiviteter, og har bidratt med betydelig innsats for sexarbeidere i området. Det er frivillig om de vil delta eller ikke.

"Nybrottsland. En studie av demokratisering og politisk system i tre Tanzanianske landsbyer"
Av: Kuran, Christian H.A.
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Jeg har gjort feltarbeid i den Tanzanianske kommunen Mot wa Mbu som består av tre landsbyer. Jeg ønsker å svare på hva som er forutsettingene for demokratisering i de tre landsbyene, og sier meg enig med Robert Hefner som skriver at demokratisering er en prosess som ikke bare er en måte å styre på, men som bringer med seg visse abstrakte normative idealer som ofte får direkte praktisk appell på tvers av kulturelle og etniske skillelinjer. Hvilke implikasjonene har dette for borgere og politiske ledere i kommunen Mto wa Mbu? Har nye politiske kanaler åpnet seg, og blir disse brukt?
Disse spørsmålene har ledet meg til å analysere det politiske systemet i dagens Mto wa Mbu, og å se det i lys av lokal og kontinental historie. Det sosiopolitiske komplekset som utgjør hva jeg kaller politisk system av mange ulike mønstre, fra kolonitiden så vell som fra 90-tallets demokratisering. Ser vi på Tanzanias historie fra kolonialismen til frigjøring, ujamaa og nå nylig innføringen av flerpartidemokrati er det klart at disse historiske hendelsene har vært viktige skillelinjer i nasjonens utvikling. Ser vi nærmere på et lokalsamfunn som jeg har gjort i denne oppgaven kan vi se et litt annerledes bilde av hvordan disse hendelsene har blitt lokalt fortolket og tatt i bruk på pragmatisk vis for at opp mot hundre etniske grupper skal kunne samarbeide i en lokal setting.
Mitt hovedargument er at det kanskje aller viktigste er å ikke analysere demokratisering som en prosess som nødvendigvis skal lede mot et sett vestlige demokratiske regler og verdier, men heller å se hvordan demokrati (og demokratiske idealer) som begrep blir forstått, brukt og eventuelt absorbert av allerede eksisterende politiske system, og hvordan disse idealene påvirker det aggregerte systemet de brukes i.

"Kristenliv i endring. Et antropologisk blikk på endrings- og moderniseringsprosesser i en norsk frikirkelig menighet"
Av: Kristiansen, Inger-Hege
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om aktive kristne i dagens Norge, og om endringsprosesser i kristne frikirkelige miljøer. Med utgangspunkt i mitt feltarbeid i en frikirkelig kristen menighet, ser jeg nærmere på endrings – og moderniseringsprosesser i et slikt miljø, og forsøker også å belyse hvilken betydning som ligger i det å være en ”aktiv kristen”.

Oppgaven tar for seg hvordan de frikirkelige menighetene i dag kan betraktes som aktører i et mangfoldig religiøst marked som eksisterer i opposisjon til, og som et supplement til Den Norske Kirke. Jeg viser gjennom oppgaven hvordan en kristen frikirkelig menighet forholder seg til det å være del av et konkurrerende marked. Dette gjøres ved å rette fokus mot hvordan en utpreget strategi –og markedstankegang blir tatt i bruk av aktørene i denne konkurransen. I denne prosessen viser oppgaven også hvordan den religiøse og den markedsorienterte diskursene overlapper hverandre, noe som peker på menighetens doble karakter – som både trosfellesskap og bedrift. Med en slik innfallsvinkel kommer det frem hvilke mekanismer som styrer forholdet mellom medlemmer innad og til samfunnet utenfor. Til tross for sin konservative profil, har menigheten hele tiden forhandlinger innad om nødvendige moderniseringstiltak, noe som skjer gjennom et dynamisk samspill med det omgivende samfunn.

Jeg belyser også gjennom oppgaven hvordan det å være en ”aktiv kristen” er en mangetydig betegnelse og innebærer store variasjoner, også innad i en menighet. Imidlertid har jeg vært interessert i å se på betydningen av å være aktiv og deltakende i menighetssammenheng, noe som fremstår som en opphøyet verdi i dette miljøet. Gjennom et fokus på deltakelse har jeg også sett på hvordan motivasjonen for frivillig innsats ligger i en forståelse av det å ”være i tjenesten”, der en spesiell form for gaveøkonomi i form av symbolsk kapital blir fremtredende.

"I am not Black! I am Negro! Racism and Racial Identities in Brazil"
Av: Kristiansen, Ida Aabel
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Why are there no overt racial conflicts and little interest in political mobilisation along racial lines in Brazil? This question was the outset of this dissertation. Many social scientists argue that the myth of racial democracy has rendered the black population unconscious about racism and racial discrimination. This in turn is taken to be the reason for why the Black Brazilian Movement has not been able to mobilise politically along racial lines. I, on the other hand, argue that lack of consciousness alone can not count for the absence lack of racial conflicts and political mobilisation. This dissertation is based on fieldwork in Salvador, Brazil from January 2005 to June 2005. My data suggests that there is no lack of consciousness regarding racism among Afro-Brazilians in their 20s and 30s in Salvador. So, if there is no lack of consciousness what is it that prevents these people from participating in political mobilisation along racial lines? This dissertation seeks to find some answers to this question. By presenting their views their views on racism, their ways of resistance and their attitudes towards Afro-Brazilian culture and negritude (blackness), I hope to shed some light on why these young Afro-Brazilians do not feel compelled to join the Black Movement.

"Convenient labels? Classification in Maltese mainstream and alternative rock music"
Av: Kristensen, Lars Dalene
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This is a study of a small and previously unexplored field: mainstream and alternative rock music, musicians and fans, on the Mediterranean island of Malta. With 400,000 inhabitants in 316 square kilometers it is the most densely populated country in Europe. Malta has had a lot of outside influence throughout the years, and they still do. It is a tourist paradise, with more than 1 million annual visitors. Malta has been subject to a continous flow of impressions from abroad, from tourists, returned immigrants, and an ever more developed information society. These influences have resulted in Malta having a tremendously vibrant and diverse rock music scene, considering the size of the country. The rock music scene is so diverse, that people naturally feel the need to form smaller units and fragments. This study focus on two of these fragments, the mainstream bands and the alternative bands (and their fans).

This thesis draw largely from Mary Douglas’ theories on classification. My aim is to clarify the content of the classes mainstream and alternative, the reasons they have come to be, why they persist, and how they are related to each other. And in the values and practices of musicians and fans, as in the music in itself, there are many “differences that make a difference”. These classifications are made for a use, they are much more than convenient labels.

"Konsulenter eller samse tak. Lokalpolitikeres kamp for rell styringsmakt i et norsk lokalsamfunn"
Av: Kristensen, Karin
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen handler om lokalpolitikeres strev for å gjenvinne reell styringsmakt. Gjennom diskusjoner knyttet til næringsomstilling, kommunebudsjett og nytt politiske styringssystem viser jeg hvordan de forsøker å gjenskape en situasjon hvor de som politikere igjen har reell innflytelse. Den underliggende drivkraften var hensynet til folkestyret. Det ble ansett som helt nødvendig å gjenvinne folks tillit til at ”kommunen var politikerstyrt”, for på den måten å kunne vinne tilbake folks engasjement for politikk. I den politiske diskursen var ansvaret for fellesskapet og lojalitet til folk, drivkraft for den enkelte politiker. For politikerne var politikk knyttet til penger. I den økonomiske situasjonen som kommunen befant seg i ble den vanskelige økonomisk situasjon gjort til hovedforklaring på problemene som politikerne slet med. Når politikerne tar ansvar ved å ta over budsjettet, påtar de seg et strategisk ansvar for helheten som står i motsetning til den tradisjonelle lojaliteten til folk. Avhandlingen viser hvordan dette setter politikerne i et dilemma og at de ulike strategier for å håndtere denne situasjonen.

Konsekvensene av politikernes strev for å gjenvinne styringsmakt er det motsatte av det de forsøker å få til. Fokuset på helhetsansvaret førte til at politikken ble mer elitepreget, og at den tradisjonelle politiske erfaringen mister relevans og betydning.

"Søken ette paradiset. På leting etter kulturell identitet blant Celticsupportere i Norge og Glasgow"
Av: Klonteig, Kjetil
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen bygger på et feltarbeid gjort i Glasgow i perioden november 2002 til juni 2003. Den har Celticsupportere som tema og deres forhold til Celtic FC. Jeg retter spesielt fokuset mot hvor og hvordan Celticsupporterne uttrykker sin identitet, og hvilke utfordringer Celtic FC og lagets supportere møter som representanter for den irsk/katolske identiteten i Skottland. Jeg er også opptatt av hvordan norske Celticsupportere forsøker komme nærmere de glaswegiske Celticsupporternes kulturelle bakgrunn og identitet ved å fokusere på irsk politikk og historie, samt klubbens irske opphav i sitt virke som supportere. Dette er en komparativ studie av norske og glaswegiske Celticsupportere.

"Ultras. Stigma og selvidentitet blant en gruppe italienske fotballsupportere."
Av: Klinge, Ole Erik
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Til tross for at ultras blir verdsatt fordi de setter farge på italienske fotballarenaer med sitt karnevallignende supporterengasjement, fører blant annet voldelige konfrontasjoner mellom elementer innenfor ultras-verdenen, og mellom ultras og politi, til at de blir betraktet som matter out of place av opinionen. De blir sett på som farlige for samfunnet, og i forbindelse med gruppenes ritualer, spesielt fotballkampene, setter samfunnet inn store ressurser for å kontrollere denne ”faren”. At ultras forbindes med voldelige supportere innebærer at de blir hemmet av et sosialt stigma.
En gruppe ultras-medlemmers refleksjoner om hva det å være ultras betyr og hvordan det vil påvirke livet deres i fremtiden, er et sentralt tema i oppgaven. Jeg har sett på hvordan diskurser innenfor samfunnsvitenskapen, i samspill med media, påvirker aktørers forståelse for hva ultras er, og hvordan dette påvirker valg av livsstil.
I tråd med Giddens argumenteres det med at ultras livsstil spiller en viktig rolle ved individenes konstituering av selvidentitet. Deltakelse i en ultras-gruppe forutsetter en livsstil der utrykk og praksiser som hører til ultras-verdenen gjøres synlig. Ultras kulturelle utrykk blir innkorporert og materialisert gjennom kroppslige praksiser, som også gjenkjennes av andre, som for eksempel potensielle patroner, arbeidsgivere eller ektemaker. Ved å spille rollen som ultras, som ofte blir forbundet med fare og ”matter out of place”, kan aktøren risikere å miste muligheter i forhold til arbeidsmarked og familieliv.

"In The Crowd. An examination into the construction of identity and community among independent music fans in Berlin"
Av: Kjølgård, Henning
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis examines the construction and maintenance of identity and community among “indie” music fans in Berlin. Indie, an abbreviation of independent, is a term that has come to signify not only an alleged refusal to participate in a music industry dominated by multinational corporations but also a complex of ethics and aesthetics from an “exile” cultural stance. Employing the concept of scene, which draws on both Bourdieu’s (1984) idea of “field” and Becker’s (1982) idea of “art worlds,” the aim is to give an understanding of the social world of indie fans in Berlin. Credibility will be seen as the subcultural capital (Thornton 1995) of the indie scene, which gives indie scene members the ability to discern differential status levels among themselves and to establish boundaries between themselves and other social groups. I argue that the indie scene in Berlin can be seen as an intersection of global flows and local circumstances. The translocal properties of music and its associated stylistic innovations serve to produce affective alliances that cross geographical boundaries, and the role of different types of media, not just as representational practice but also as mediations into the scene will be examined.
Further, authenticity is a central discursive trope among indie fans, and through an analysis of the construction of an indie canon, two modes of authenticity will be outlined; “Romanticism” and “Modernism.” These two modes of authenticity will be used to discern and understand a central difference and opposition between two central institutions of the scene. And the processes of hierarchization taking place inside both institutions will be closely examined.

"Fotballbanen som "sosialt hengested". En sosialantropologisk studie av jenter, fotball og integrering."
Av: Kjersem, Anita
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen retter fokus mot samhandling mellom jenter med ulik etnisk bakgrunn i alderen 12 til 14 år på en fotballarena. Med utgangspunkt i feltarbeid på et fotballag på Oslo Øst med en majoritet av jenter med etnisk minoritetsbakgrunn (muslimer), har jeg undersøkt om fotball er en egnet arena for integrering av jenter med ulik etnisk bakgrunn, og om integrering faktisk finner sted. Problemstillingen kan deles i tre: er det en strukturell integrering på laget, er fotball en egnet arena for integrering og finner sosial integrering sted gjennom deltakelse i fotball? I tillegg til dette har jeg også sett på hvordan det er for de etnisk norske jentene å være i minoritet på laget. Det er et interessant tema siden de ellers tilhører majoriteten i samfunnet. Hva skjer når majoritet – minoritet forholdet blir snudd på hodet? For å belyse spørsmålene i problemstillingene har jeg gjennomført deltagende observasjon, samt en del uformelle samtaler med både jentene, familien og treneren over en periode på sju måneder.

Studien min viser at jenter med ulik etnisk bakgrunn møtes på fotballarenaen, det vil si at det er en strukturell integrasjon, siden de faktisk møtes. Venner er den viktigste faktoren for om jentene spiller fotball, i tillegg til at de synes det er gøy. Familien og treneren har også en påvirkning, men i mindre grad. Jeg viser at fotball er en egnet arena for disse jentene å delta på, ved å se på hvordan de balanserer mellom fotball og religion, gjennom å se på klesstil, hijab, gutter, moskeen og ramadan. Vennskap utviklet seg også blant jentene og ble overført til andre arenaer, men i liten grad. Konklusjonen er derfor at fotball er en egnet arena for integrering av jenter med ulik etnisk bakgrunn, og at integrering faktisk finner sted, men ikke i så stor grad som man gjerne ønsker på en slik arena.

Hovedgrunnen til at de etnisk norske er i mindretall på laget er på grunn av at fotballbanen og området rundt er preget av ungdom med minoritetsbakgrunn. Det er ulikt hvordan de etnisk norske opplever å være en minoritet på laget. En jente skaper likhet til majoriteten, for å passe inn og føle seg likeverdig, mens andre skaper vesentlige forskjeller ved sin oppførsel mot gutter og måter å kle seg på. Jeg vil hevde at det er de med etnisk minoritetsbakgrunn som har størst definisjonsmakt på denne arenaen, selv om de er i minoritet ellers i det norske samfunnet.

"Born of my Heart. A study of the process of unrelated adoption in Delhi"
Av: Kennedy, Audhild L.
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis looks into several aspects of the adoption of the unrelated
child in Delhi. The adoption practice that I here describe is the domestic
practice within India, more specifically in Delhi. From September 2002 to
March 2003 and again in February 2004 I conducted filedwork in an NGO
that places abandoned, destitute or orphaned children in adoption.
I have divided this thesis into two parts. The first part discusses the
prospective adoptive parents’ expectation regarding the child and the act of
adoption, as well as the role of the social worker in the adoption process. In the
process of unrelated adoption in Delhi, it is in my view fruitful to understand
the social worker in relation to Foucault’s concept of governmentality and
Rose’s psy expertise. The social worker attempts to place every child in the
NGO’s care according to the UN resolution on the Rights of the Child, hence
the ‘best interest of the child’ is her ultimate aim.
However, the social worker must not only relate to international conventions
and discourses when placing children in adoption, she must also take
into account her own society’s social and cultural norms and values. There
are several stigmas attached to the practice of adopting an unrelated child,
concerned with the child’s background as well as the infertility or childlessness
of the adoptive parents. Childless marriages are by many considered
unfortunate and the wife is seen as inauspicious. It is furthermore understood
that her bad luck may be transmitted to others.
The second part looks into the incorporation of the child into the adoptive
family. I describe this process in terms of Howell’s concept of kinning. In
order to describe the process of kinning I relate how the families avoid
relating to the child’s unknown background by seeing both the act of adoption
and their own infertility as predetermined. In order to understand how
the process of kinning commences when issues of background and persons’
nature are important, I utilise Marriott’s concept of substance-code. I find
substance-code a good analytical tool in order to investigate kinning and how
inter-personal relationships between the adoptive parents and adoptee may
begin. Here I do not look into what happens to the individual person, but
how the child becomes a part of the childless couple’s family.

"Med hodet høyt hevet. Om helse og dens forankring i tid og rom blant kulung rai i Himalaya"
Av: Juul, Bodil
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Dette er en oppgave om konstituering av helse blant kulung raiene i Himalaya.
Argumentet er at opplevelsen av helse springer ut av ideen om en særegen livskraft kalt sai som er manifestert både i kropp, rom og tid, og at denne livskraften innehar en relasjonell essens. Ved å rette fokus på denne livskraften og implikasjonene av den fremfor å ta
utgangspunkt i begreper som ”sykdomsforståelse”, ”tradisjonell medisin” eller ”religion” vil jeg utdype hvordan ”den syke” her hverken er individet eller familien men det nett av relasjoner som eksisterer mellom mennesker, omgivelser og forfedre.
Sykdom i et slikt perspektiv er ikke begrenset til kropp, det handler mer om forbindelsene mellom kropp og omgivelser. Mitt argument er at sais sentrale verdi for forståelse av kulungers livsverden tydeliggjøres spesielt i spørsmål knyttet til helse, og særlig i forholdet mellom kroppens tilstander og de sosiale og fysiske omgivelser. Helse må slik forstås relasjonelt på den måten at kroppen ikke kan sees alene men i relasjon til omgivelsene og da særlig landskap, sosialitet og kosmologi.
For å belyse temaet ser jeg på opplevelsen av kropp med utgangspunkt i noen sentrale kroppslige substanser, på opplevelsen av hus med vekt på de organiserende prinsipper som de gjør seg gjeldende, og på opplevelsen av fortiden som en paralell tid i form av forfedres
tilstedeværelse. Jeg viser at ikke bare er det en viktig relasjon mellom kropp og samfunn, de ulike elementene i kulungers forståelse av seg selv i verden er del av en iboende relasjonell helhet som får sin mening gjennom nettopp ved at delene er sammenhengende med, speilende og gjensidig påvirkende av hverandre, det vil si at helse og kropp er en av flere deler i et meningsunivers.

" Love, romance, marriage & polygyny in the Lebou village of Yoff, Senegal"
Av: Johnstad, Sigrun
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

The thesis takes as its topic love, romance, marriage and polygyny in the village of Yoff in Senegal.

The theory of cultural models is used to analyze expression and management of emotions. It is emphasized that to avoid reification and determinism, this theory should be modified by connectionist theory and a dialogic model of identity. Cultural models are seen as dynamic entities existing in a context of actors’ reflexivity.

Various cultural models of emotion management are described, and informants’ narratives of love are analysed. The thesis concludes that love and romance are important for many informants in Yoff, and that these elements, together with factors like caste, family and economy, play a part in marriage decisions. The “mix” of emotional and non-emotional elements that such decisions are based on – the cultural models - may vary from a “mix” that is seen in other parts of the world. To analyze this cultural variation, models based on a dichotomization that takes as a given that romance is an emotion that belongs to “Western culture” are seen as insufficient.

One important sub-topic is the management of emotions in polygyny. It is suggested that an idea of romance may play a part, when polygyny does not seem to disappear with modernization, as was earlier expected.

"Den kollektive kroppen. En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere"
Av: Johnsen, Elisabeth Skoglund
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen er basert på et ti måneders feltarbeid blant fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb. Med utgangspunkt i fenomenologisk teori tar oppgaven sikte på å vise hvordan innlemmelsen i et supporterfellesskap skjer via kroppen og dens praksiser (Csordas 1993). I oppgaven legges det vekt på at kroppen ikke bare må sees som et fysisk objekt, det må også tas i betraktning hvordan kroppen brukes, erfares og lever i relasjon til omgivelsene (Merleau-Ponty 1994).

Ved å bruke Mauss (2004) og hans teori om kroppsteknikker argumenteres det i oppgaven for at fotballsupporterne i Klanen deler en virkelighet der måter å bruke kroppen på, internaliseres i individene. Første del av oppgaven viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen. Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

I andre del av oppgaven belyses det kroppslige aspektet ved supporterkulturen ved å bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet (Turner 1970). Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970). Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

I den siste delen av oppgaven viser jeg hvordan tribuneaktivitetene avgrenses i tid (kampdag) og rom (stadion). Den rammen som skapes rundt kampdagen, sees i oppgaven i et liminalt lys der kroppslige praksiser, verbale tilrop og følelser får fritt utløp. Gjennom begrepet communitas, vises det i oppgaven hvordan konstruksjonen av dette frirommet bidrar til å skape et samhold mellom supporterne (Turner 1970).

Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Avhandlingen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt tradisjonelle småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

"The search for God in Paradise. An anthropological study of a Caribbean white middle class use of religion to include and exclude immigrants in a society that is facing radical social change due to immigration."
Av: Jensen, Tove
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis focuses on a Caribbean white middle class use of religion to uphold existing power structures on a small island facing change due to immigration. The small island, named “the Cays”, is part of the Bay Islands and situated in the Caribbean coast of Honduras. Bay islanders form an anomaly of being English speaking and Protestant in a country where the official language is Spanish and the vast majority of the population Catholics, still the Bay Islanders have managed to isolate themselves from Honduran influence until recently. The Bay Islands, with its Cays, are now wealthier than mainland Honduras, and the past two decades all islands in the Bay Islands have received numerous amounts of mainland immigrants in search for a better economical situation. The Cays now house three ethnic groups and five churches, and fit the Caribbean regions’ description as heterogeneous and diverse. But the Cays have not always been heterogeneous; due to their somewhat unique settlement history they stayed segregated white until the 1990’s. The Cayons, the white population now residing the Cays, are facing immigration that they feel is threatening to the already limited natural resources. As a response to this threat most immigrants are not assimilated into the Cayon community and this thesis aims at exploring the important role Protestantism has in the social organization on the Cays.
As an organizing frame I have employed one of the Caribbean regions most powerful analytical models; Peter Wilson’s paradigm of reputation and respectability (1969, 1973), where I argue that the model of respectability has grown to be the main organizing frame on the Cays. Church is the mere rationale for respectability, and throughout the thesis I argue that it is crucial for Cayons, and immigrants who want to assimilate the Cayon community, to engage in respectable activities. There are now five Protestant churches on the Cays, four that serve the Cayon population. Protestantism has become an important factor in Cayon identity formation, group formation and morality, and Cayons use their religious faith actively to create an identity opposed to the Spanish Catholic immigrants from the mainland. This way religion is used as a mechanism to include and exclude immigrants on the Cays.

"Garifuna i Guatemala. Resignasjon, frykt og avsky i et nominelt demokrati"
Av: Jacobsen, Conrad
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Guatemalske garifuna er en etnisk minoritet som har vært marginalisert i det nasjonale forestilte fellesskap. Deres etniske opprinnelse situeres til øya St. Vincent på 1600- tallet hvor det ble dannet en gruppe kjent som black caribs av tilstedeværende caribere og rømte slaver i opposisjon til regionale kolonimakter. Etter å ha blitt tvangsdeportert til Sentral-Amerika av den engelske kolonimakten i 1797 ble de segmentert langs kyststripen i små slektsbaserte enheter forbundet av det politiske prinsippet om fisjon og fusjon. Som følge av Guatemalas dominante etniske gruppers rasistiske eksklusjon av garifuna kombinert med egen preferanse for heterogenitet har guatemalske garifuna deretter levd relativt segregert med anomalisk status i en perifer karibisk enklave kjent som Livingston ved Atlanterhavskysten. Med svart fenotype som differensierende etnisk markør har de reprodusert en sosio-kulturell versjon med normativ individualistisk egalitet solidarisk integrert av diffus generalisert resiprositet. I kontrast har sentrale formasjoner i Guatemala siden kolonitiden vært organisert med dynamiske rasistiske hierarkier korrelert med økonomiske rangeringer hvor restriktive overklasser kontinuerlig har bevart maktforhold med overgrep. Internasjonalt applauderte demokratiseringsprosesser av Guatemala har kun vært nominelle som ledd av en militær strategi for å opprettholde institusjonalisert maktposisjon, og makteliter har opprettholdt undertrykkende imperiekonfigurasjoner. Det garifunske territoriums generelle fravær av profitable ressurser har tillatt garifunsk distansering som etnopolitisk alternativ, men som resultat av eksponentiell framvekst av guatemalsk turistindustri har investorer blitt oppmerksomme på områdets potensial som turistattraksjon og reformerer garifunas bosted til en illusorisk nøytral trivselssone hvor turister skal nyte kvasikaribisk harmoni. Endringene av garifunsk tilværelse har medført en liminal konfrontasjon hvor fragmentert garifunsk normalitet rekonstrueres av det guatemalske maktapparatet med at garifuna postkolonialt er tildelt roller som essensialiserte ingredienser i den produserte tropiske idyll av det sentrumsallierte lokale oligarki. Prosessen innebærer en konstitusjon av et antagonistisk sosialt felt hvor egalitære garifuna og hierarkiserende makthavere møtes med respektive kulturelle etterslep. Asymmetrisk maktfordeling tilrettelegger for en sivilisatorisk monolog mot antiautoritære garifuna, og for å synkronisere garifunsk egalitet med disiplinert og rasistisk stigmatisert posisjon benyttes korrigerende kommunikativ vold. Det er ikke bra for garifuna.

" I want my car to look like a whore. Lowriding and poetics of outlaw aesthetics"
Av: Høyem, Martin
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Material culture can be understood materially, socially and symbolically. The lowrider cars of Los Angeles are often analyzed in perspective of theories on ethnicity and gender. Here they are instead analyzed in perspective of class, seeking to understand the aesthetical taste which is expressed in the lowrider cars in light of the socioeconomic status of the people who build and own the cars. A special focus is put on the outlaw aura which surrounds the lowriders, and the thesis attempts to describe how also this is related to the owner’s social standing in the American social hierarchy.

"The Function of The Internet in The Moroccan Public Sphere"
Av: Hope, Brigt
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

In this thesis I make an attempt at tracing the development of the internet in Morocco aided by the epistemology of Peirce. In particular the experimental and abductive nature of adoption of technology may be viewed in light of this theoretical framework. Following Peirce; abduction is a process that starts with several creative assumptions as a reaction to newness, followed by investigating the logical consequences of these assumptions, called deduction, ending with experimentally testing the abductive theses. One main suggestion on the basis of an extensive field-work from Morocco suggests that what started out with a situation where the Internet opened up hegemony, too a certain extent closes a new hegemony.

              The initial ambition of flattening the power structures, as highlighted by the workplace of an Internet-portal provider, did not come in to place. The original idea was to create a space for debate, but eventually difference of opinion was not accepted. Additionally, somewhat contrary to Hofheinz findings, discussion forums on the internet were one disagrees are practically never happening.

              One common aspect of these failures of creating a new order with the use of the Internet was how postcolonial structures        functioned in the performance of mistrust and in this way reproducing centre-periphery relations. Moreover traditional media played a much more important role for debate. The most important role of the Internet is to create new spaces and to change the position of the marginalized, and the Internet became an important catalyst for the development of a multiplicity of civil societies. In particular the Internet created a way of bypassing the elites in the urban centres. The Internet can be said to malfunction as a mediator between the Public and the private interests, and can be seen as a tool for sectarian interests in the Morrocan context.

              Concluding the thesis, and following the earlier theoretical reflection of the thesis, a prospect for further comparative studies of the Internet (and other technologies) within different ethnographic localities is suggested.

"Migrasjon. Kjønnskonstruksjoner på Jamaica og i London."
Av: Holen, Gyro Anna
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Befolkningen på Jamaica er i hovedsak etterkommere etter slaver, eller ufrivillige migranter om du vil. Allerede fra 1800-tallet har det foregått en emigrasjon fra øya. På grunn av den store emigrasjonen bor det like mange jamaikanere utenfor Jamaica som på øya. Ett av de stedene hvor det bor mange jamaikanere er London. Dette henger sammen med det historiske forholdet mellom disse to landene. Etter andre verdenskrig trengte Storbritannia mer arbeidskraft enn de hadde tilgang på, noe som førte til at blant andre jamaikanere kunne komme dit uten restriksjoner for å jobbe.
Kolonimakten hadde en påvirkning på normer og verdier på Jamaica. Det foregår fortsatt en påvirkning fra Europa og USA og den er forsterket av den store migrasjonen. Dette har ført til at jamaikanerne har fått en del motstridende verdier å forholde seg til. Det varierer hvor mye hver enkelt person har av hver av disse verdisettene samtidig som det varierer fra situasjon til situasjon hvilke verdier som blir viktige. Dette medfører en splittet identitet. Jamaikanerne ble forsøkt ”sivilisert”, gjort lik britene. De kunne imidlertid aldri nøyaktig reprodusere de britiske verdiene og bli en av dem. Samtidig som de blir forsøkt gjort like blir de konstruert som ”de andre”. De kan aldri oppnå den hvitheten som de har lært å sette høyt eller bli kvitt den svartheten de har lært å devaluere. De hører ikke hjemme noen steder. Jamaikanerne oppgir mange ulike grunner for å emigrere. En av de underliggende forklaringene kan være at de ønsker å komme bort fra denne situasjonen hvor de har en slik delt identitet. I Storbritannia fortsetter imidlertid denne produksjonen av ”annethet”. Denne produksjonen er så kraftig at de selv produserer denne ”annetheten”, i form av en skygge av dem selv. For å unngå denne situasjonen søker mange jamaikanere miljøer hvor de slipper å være ”den andre”. Mange søker til nigerianere. De fleste informantene mine vil av ulike årsaker dra tilbake til Jamaica. Dette kan være et uttrykk for at de ikke finner det de leter etter der heller. Derfor forsetter de å søke etter et sted hvor de kan føle seg hele.

"Komplekse handlingsrom. En studie av norsk-pakistanske og norsk-tyrkiske jenters valg av høyere utdannelse og studiehverdag i Oslo"
Av: Hoem, Vibeke
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om norsk-tyrkiske og norsk-pakistanske jenters valg av høyere utdannelse og studiehverdag i Oslo. Temaet er hvordan de, som alle er i aldersgruppen mellom 18 og 30 år, forholder seg til handlingsrommet mellom foreldregenerasjonens kollektive tradisjoner og individuelle ønsker. Oppgaven baserer seg på et seks måneders feltarbeid med utgangspunkt i tre organisasjoner: Pakistansk Studentersamfunn (PSS), Muslimsk Studentsamfunn (MSS) og Norges Tyrkiske Ungdomsforening (NTGD). For å få frem kompleksiteten i valgene har jeg sammenlignet både mellom og innad i organisasjonene.

I denne oppgaven argumenterer jeg for at informantenes handlingsrom både kan utvides og begrenses gjennom sosial praksis (Ortner 1996). Foreldrenes bakgrunn og deres migrasjonshistorie er viktig for informantenes valg av høyere utdannelse. For å vise dette har jeg benyttet meg av Bourdieus (1986, 1995) kapitalformer. Siden den sosiale kapitalen vektlegges fremfor den kulturelle kapitalen, viser det en mobilitet mellom generasjonene. Denne mobiliteten samt status er med på å opprettholde et emisk skille mellom tradisjonelle og utradisjonelle studievalg som jeg har relatert til Bourdieus begrep om sosialt felt. Mens foreldrene anser dette som et enten-eller-valg, utfordrer informantene dette skillet ved forhandling.

For å forstå Ortners spillteori ytterligere har jeg sett på hvilke spill som foregår samtidig. At jenter i større grad enn gutter oppmuntres til høyere utdannelse har jeg relatert til kjønnsroller i oppveksten. Høyere utdannelse er ett av spillene som er med på å utfordre og utvide grensene for gender games. Dette kommer til syne ved at utdannelse kan fungere som en utsettelse for ekteskapsinngåelse. Samtidig oppfattes ikke mine informanter som voksne og selvstendige før de er gift, noe som påvirker deres handlingsrom i studiehverdagen. Dette kommer frem ved hvordan rykter og status virker regulerende på deres individuelle handlinger. Ved å forholde seg aktivt til disse strukturene kan deres handlingsrom både utvides og begrenses. Dette viser hvordan intensiteten og innsatsen er stor i spillene og kan føre til at informantenes valg får ulike konsekvenser. Sist, men ikke minst, kan informantenes strategiske valg føre til en endring. Dette tar jeg opp i avslutningskapittelet under tittelen ”Fremtidens stjerner?”.

"Innenfor vår egen dør. Homofile, deres foreldre og forestillinger om familie i Norge"
Av: Hjermstad, Fride
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen tar utgangspunkt i forståelser av slektskap som tilhørighetsform. Innfallsporten min har vært familier der en sønn eller datter har kommet ut som homofil, og de empiriske undersøkelsene har basis i samtaler med både foreldrene og de voksne barna. Foreldre-barn-relasjonen får et særskilt fokus i avhandlingen og gir videre rom for å se på samfunnsmessige holdningsendringer gjennom sin tilstedeværelse av flere generasjoner.
David M. Schneiders begrep enduring diffuse solidarity blir benyttet i tematiseringen av den særegne resiprositetsformen som er å finne i familien og innholdet i de ulike familierelasjonene. Det blir spesielt viktig å se på hvordan kjønn og seksualitet formes og tolkes innenfor rammen av en heteroseksuelt fundamentert familie. Informantenes forståelser av både seksualitet og slektskap som en essens i enhver person blir grundig drøftet og dessuten belyst fra et konstruktivistisk perspektiv. Alle familiene i mitt materiale møter i en eller annen grad en utfordring i den homoseksuelle identiteten, men i oppgjøret med egne forestillinger er det like mye oppfatninger av heteroseksualitet og familie som får gjennomgå.
Avhandlingen problematiserer familien som ideal og norm. Betydningen av reproduksjon gis en sentral plass, både som en del av et resiprositetssystem på familienivå og som et prinsipp som skaper likhet på samfunnsnivå. Det blir trukket paralleller til den moderne homobevegelsens kamp for rettigheter som gir tilgang til familieprivilegier som har vært forbeholdt heterofile livsmønstre. Oppfatninger av likeverd settes i sammenheng med det å kunne fremvise relasjoner som ligner alle andres relasjoner.

"The Face of the Cowboy. Perspectives on Myths and Identities among Texan Cowboys"
Av: Hellum Lene Cecilie
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This paper is about negotiations and strategies for implementing cowboy identity and masculinity. I’ll argue that this have to be seen in a multi-dimensional light. For this purpose I have divided the cowboy into three analytical dimensions: the Factual cowboy, who enfold the cowboys that lived in the 1800’s, the Imagined cowboy, which comprise the common representations of the cowboy derived from Western movies and literature, and finally the Performed cowboys, who comprise the individuals that identifies themselves as cowboys. American history, ranching history, common generalizations and imageries about the cowboy, and different practices - all have to be taken into consideration when talking about cowboy identity. This paper is based on a research period of seven months in Texas. I also find it necessary to bring in other sources of information in the discussion, like American history and western film and literature, which is significant in the formation of the Imagined cowboy.
I’ll argue that the hegemonic imagery of the cowboy is a figure that never has existed other than in myths and legends. He came into existence in a time when America was experiencing great changes, and he came to stand as a symbol for manliness and highly valued virtues, like freedom, individuality, rationality and progress. I argue that these virtues were abstracted from history, and together with certain symbols, like the horse, the hat and the spurs, they formed what I call the cowboy template. This template is a structure, a caricature, which can be filled with almost anything by anybody who wants to utilize its repertoir to relate to the cowboy identity. This template has no contact with history, and constitutes the structures of the cowboy myths. By introducing the notion of the cowboy template, I have opened up for an explanation of how anybody can utilize some of the templates’ repertoir to connote to a cowboy identity. To be recognized as a cowboy by other cowboys demands more than putting on a cowboy hat and ride a horse; it also requires knowledge of practice, and a degree of habituation of these practices. Through these practices the individual cowboy can find a way to communicate his own identity as a cowboy, and the hegemonic masculinity that is attached to this identity. Male-to-male relations are important in this regard; in such relations the men can challenge each other and assess their identity.

" The Construction of Resistance. A Case Study among "Il-Majaneen" Students In the Occupied West Bank"
Av: Helgesen, Linda Teigland
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is the result of eight months of fieldwork in 2003-2004, among a group of young Palestinian students at Birzeit University. My main subject is resistance, broadly defined: as a cultural model, as an expression of subcultural identity, and as an aspect of daily interaction, with the purpose of gaining or evading power. I explore how informants’ particular lifestyle choices contribute to express and maintain a distinct subcultural identity, and simultaneously constitute a form of resistance to dominant patriarchal structures within Palestinian society. Exploring the subject of resistance further, I argue that resistance - epitomized as “struggle” - can be seen as a hegemonic cultural model that serves to homogenize the Palestinian population. In daily life, the imperative of “struggle” represents a source of symbolic power that people can contend for in order to access various resources. Yet behind this seemingly uniform emphasis on “struggle”, I suggest that there is a continuous symbolic battle between different actors regarding the particular meanings of resistance in specific contexts. On this level, resistance acts as a differentiating process, pitting different groups against each other, in an essentially moral discourse. I discuss how these multivocal, multi-sited aspects of resistance manifest themselves in informants’ daily lives, as they search for arenas and expressions of resistance that can incorporate their understandings of “who they are” in relation to others.

"Makedonia - stridens eple. Etnisk nasjonalisme i et etnisk heterogent område"
Av: Halvorsen, Erik
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I 2001 så Europa starten på det som ble karakterisert som den 5. Balkankrigen. Denne gangen var det den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia som stod for tur. Et til dels blodig albansk opprør som først hadde blitt ansett som et lokalt problem, var i ferd med å dra hele landet inn i full borgerkrig.
Det var to ting som vekket min interesse. For det første ønsket jeg å forstå bakgrunnen for den situasjonen som utartet seg i Makedonia våren 2001.
Tilnærming til dette temaet vil baseres på Ernest Gellners nasjonalismeteori (Gellner, 1997). Jeg ønsker derfor å plassere Makedonia inn i hans kulturhistoriske analyse. Dette for å se om årsaken til konflikten i landet kan tilskrives hans antagelse om at higen etter det nasjonalistiske ideal – en stat, en kultur, i et etnisk heterogent område, er oppskrift på konflikt.

Den andre tingen som var klart for meg var at jeg ønsket å følge den fremtidige utviklingen i Makedonia. Hovedtesen i denne sammenhengen var at volden i det tidligere Jugoslavia i større grad produserte uforenlige identiteter, enn at den var et resultat av uforenlige identiteter.
Denne tesen utforsket jeg ved å svare på følgende problemstilling:
Hvilke konsekvenser hadde konflikten (volden) i Makedonia, satt i sammenheng med grensedragningen mellom den albanske og makedonske gruppen?

Den generelle målsetningen var å forstå de tragiske konfliktene på Balkan etter kommunismens fall. Det å kombinere Gellners kulturhistoriske nasjonalisme teori, med teorier tilknyttet grensedragning mellom etniske grupper (eksempelvis Barth, 1969) anser jeg som en fruktbar tilnærming.

“A LITTLE PIECE OF DENMARK IN INDIA”. The Space And Places Of A South Indian Town, And The Narratives Of Its Peoples
Av: Grønseth, Kristian
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

The South Indian town of Tranquebar was a Danish colony between 1620 and 1845, and several historical buildings and structures from this period remain in the town today. A group of Danish volunteers called the Tranquebar Association are trying to restore the historical buildings, which they consider a legacy of the “golden age” of Denmark. I wanted to find out what relationship the local Indians had to the buildings, and the history of the place, comparing their views with those of the Danish.

In this text I will discuss the different meanings the historical buildings in the town of Tranquebar in South India has to different groups of people living in or active in the area. To do this I examine the connection between buildings as significant places, or ethnoscapes as parts of different boundariless “neighbourhoods” to the different groups, and the different historical narratives of the different groups. These narratives are as much products of the different identities of the different groups as they are tools to shape these identities, and proved central in establishing places of significance in the space of Tranquebar, and also in the surrounding area (foremost the village of Tarangambadi).

The town of Tranquebar and the village of Tarangambadi comprise a space where different groups have different ethnical “neighbourhoods” formed around different significant places. These places are of varying importance to the different groups, dependent on their relative places in the different narratives. Where two groups connect the same places with different narratives it is a source of conflict as to who can establish the significance of the places. The narratives themselves are not sources of conflict. In spite of different interpretations of the same general event history, the historical narratives are primarily for internal consumption inside the groups, not for establishing hegemony over the other narratives.

"Nomadeliv og Storbyliv. Perspektiver på kvinnelig kjønnsidentitet i Somaliland i møte mellom det lokale og det globale."
Av: Gjernes, Camilla
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Somaliland har igjennom historien vært preget av geografiske, sosiale og politiske forandringer. Hovedfokuset i denne avhandlingen omhandler somaliske jenter og kvinner, som er aktive i lokale kvinneorganisasjoner som samarbeider med internasjonale organisasjoner.

Kjønnsidentitet konstrueres gjennom sosialisering og legger føringer på mobilitet, arbeidsfordeling og maktrelasjoner mellom kvinner og menn i private og offentlige sfærer. Dette påvirker livssituasjonen til kvinner. Maktdifferensieringen i det patriarkalske slektskapssystem og den sosiale organiseringen tilsier en mannlig dominans i sfærene, samt en fysisk inndeling hvor jenter og kvinner tilhører den private sfæren og gutter og menn tilhører den offentlige sfæren. I lokale organisasjoner i Hargeisa, Somaliland er det tre aktørgrupper, elever, lærere og ledere, som handler innenfor dette tradisjonelle kjønnsrolle systemet. De lokale organisasjonene, som er i grenseland mellom privat og offentlig sfære, samhandler med internasjonale organisasjoner som gjennom å gi økonomisk støtte legger føringer på aktivitetene i de lokale organisasjonene. Internasjonale organisasjoner prioriterer utviklingstiltak som fremmer likestilling mellom kjønnene og fører til at utviklingen blir kjønnet. Dette møte mellom det lokale og det globale påvirker konstruksjonen av kjønnsidentiteten til jenter og kvinner i Hargeisa, Somaliland. I dette møtet, mellom det tradisjonelle og det moderne, mellom det lokale og det globale, er det maktrelasjoner som påvirker konstrueringen av kjønnsidentiteten til jenter og kvinner. I dette møtet kan kjønnsrollemønsteret endres.

" Asylmottaket. Landlig beliggende 65-roms, med utsikt til samfunnet"
Av: Garby, Nina
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Asylmottakene i Norge framstår i første rekke som bosteder for asylsøkere. I oppgaven ønsker jeg å vise at asylmottakene også kan betraktes som samfunnsinstitusjoner i Norge. Asylmottakene er et av utlendingsforvaltningens verktøy, og de er institusjoner som befinner seg i lokalsamfunn.  Jeg viser i oppgaven hvordan ulike forventninger til asylmottakene framstår som krav til drift og faktiske arbeidsoppgaver i institusjonen.

Tidlig i oppgaven presenterer jeg hvordan den norske asylpolitikken må forstås som deltaker i det internasjonale politiske landskapet, og hvordan dette kan forstyrre nasjonalstatens grunnleggende ideer om homogenitet og suverenitet. Nasjonalstatens avhengighet av en enhetlig befolkning kan oppfattes som truet av innvandring. I asylmottakene legges det vekt på informasjon om det norske samfunnet og dets verdigrunnlag. Jeg trekker dette fram som et forsøk på å  begrense ”forstyrrelsen” av nasjonen. I henhold til suverenitetsprinsippet, er det nødvendig for staten å vise en form for kontroll ovenfor de som enda ikke har rett til statens beskyttelse. I oppgaven trekker jeg fram hvordan staten omtaler asylmottakene som hensiktsmessige for å unngå at asylsøkere blir knyttet til samfunnet i for stor grad.

I oppgavens kapittel fire og fem viser jeg hvordan målsetningene for, og kravene til,  mottaksdrift utgjør et dilemma for mottaksansatte. Jeg illustrerer også hvordan tilværelsen i asylmottaket framstår for beboerne i mottak, gjennom deres forklaringer og mine observasjoner av hendelser.

En gjentakende konklusjon fra tidligere forskning om asylmottak, er vekt på passivitet og sosialisering til en rolle som klienter. I oppgaven trekker også jeg slike linjer, samtidig som jeg trekker fram at ansatte i mottak er opptatt av (og med) å bistå beboerne til deltakelse i samfunnet, og anser dette som sine primære arbeidsoppgaver.

"Strategies of descent, tactics of inclusion. Kinship and the negotiation of race, nation and belonging along the margins of working-class Oslo"
Av: Gambert, Christopher
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

The location chosen for this study, the neighborhood of Grenda, has since Norway’s industrial revolution been home to Oslo’s working class population. Historically marginalized, these voices are today located in a site of great social and economic change, resulting from the dual processes of gentrification and immigration, in the face of economic globalization and increased privatization. 

The following paper explores the ways in which these people shape a meaningful existence along the margins of one of the world’s wealthiest nations.

While building on Gullestad’s observation that Norwegians view sameness as a reflection of equality and thus avoid contexts which highlight difference, the following paper argues that it is precisely the need to affirm one’s individual difference in order to build one’s reputation that communities of equals are sought out.

In locating Norway within the scope of post colonial subjectivity I utilize the framework developed by Wilson in his discussion of marginalized identities, particularly the concepts of reputation and respectability, in order to shed light on the specifics of Norwegian negotiations of identity. Ultimately I will show how race and nation have become extensions of the way in which subjects “talk kinship” to borrow from Bouquet, ultimately mobilizing these discourses as a means of re-membering the Norwegian site.         

Through a sense of marginalization brought on by a disjuncture between my informants experience of self in light of dominant, respectable middle-class values, the negotiation of kinship can be seen as a tactic employed by individuals a vehicle of affirming what Rosaldo refers to as cultural citizenship, by re-membering the framework of Norway as nation, and thus themselves within in.

"Sosiale representasjoner om diktatur og demokrati i Chile. Mot en rekonstruksjon av pobladores sosiale minne om unntakstilstanden i en fattig bydel. En studie av politiske aktivisters sosiale representasjoner av diktaturet."
Av: Fuentes, Jaime Guillermo Pacheco
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Mot en rekonstruksjon av pobladores sosiale minner om unntakstilstanden i en fattig bydel i Santiago Chile. En studie av politiske aktivisters sosiale representasjoner av diktaturet

Oppgaven tar utgangspunkt i en lokal menneskerettighetsgruppe som organiserer seg i en fattig bydel I Santiago Chile. Den ser på hvordan medlemmene av denne organisasjonen rekonstruerer fortiden representert ved diktaturet. Satt opp mot overgangsregjeringens sine diskurser om demokrati, sannhet og ønske om å ta et definitivt oppgjør med fortiden er deres stemmer levende vitnesbyrd om et diktaturet som ikke kan glemmes.
De er barn av diktaturet. Faktorer som marginalitet, arbeidsledighet og dessuten varige spor av volden påført i deres bosted, La poblacion, gjør at de ikke kan se godene ved moderniseringen.
Deres sosiale representasjoner viser at de ikke gjør substansielle skiller mellom fortid og nåtid, men ser nåtiden med diktaturets perspektiv.
Oppgaven setter diktaturet i historisk kontekst og peker på hvordan installeringen av dette var en reaksjon fra eliten som anså den folkelige bevegelsen, som nådde sitt klimaks under Allende tiden, som et faretruende element. Kuppmakernes uttale intensjon var å rense hodene til det chilenske folket som hadde blitt infisert av marxismen.
Oppgaven sammenligner den nasjonale ideologien brukt av militære med pobladoresbevegelsens ambisjoner og ser på hvordan den sistnevnte var et utrykk for en identitet basert på likhet mens sistnevnte refunderte Chile for å fremme liberal markedøkonomi og slik fremme sine egne interesser.
Som sådan tar den et kritisk oppgjør med diktaturet som brukte drap, frykt og splitt og herkstaktikker for å bevisst traumatisere og slik hemme den sosiale bevegelsen som hadde vokst frem fra begynnelsen av det 20. århundre.
Først opererte diktaturet gjennom volden men i dagens demokrati operer systemet gjennom stillheten, og denne er et utrykk for frykt for den opprinnelige volden...
Oppgaven gjør utstrakt bruk av livshistorier og er slik et forsøk å gi deres stemme en viktig plass i defineringen av sin egen virkelighet og slik ta begrepet om "intelectual Collegues" som den amerikanske antropologen Julia Paley fremmer.

"The Hmong in the Twin Cities; Generational and Gender Differences in the Perception of Kinship, Marriage and Prestige"
Av: Foss, Hilde Johanne Bjugn
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is based on information gathered throughout a six months long fieldwork within the Hmong community in the Twin Cities, Minnesota, USA, in 2002-2003. The Hmong are a clan based and pastoral refugee population from Laos and Thailand who started arriving in the U.S. in the mid 1970s after the communists consolidated power in Laos and made life there unbearable for the Hmong who had been fighting with the U.S. against the communist Pathet Lao. My aim has been to combine a processual approach to the field, which means seeing and describing the social scene as both being and becoming (Moore 1994), with a theoretical perspective describing a dialectical movement between structure and agency (Williams 1977; Ortner 1984; Giddens 1986; Barth 1993). I have also portrayed how the Hmong organize, produce and reproduce sexuality and gender views through systems of kinship and marriage and how this is tied to a male prestige structure (Rubin 1975; Ortner and Whitehead 1981).

The first generation Hmong, and the men in particular, are eager to continue the Hmong kinship, marriage and prestige system brought from Laos and Thailand and the age and gender hierarchy that this system conveys. The second generation Hmong, and women in particular, who in a greater extent are influenced by the American society and its values, feel constrained within this system. The generational and gender conflict that occurs has been analyzed by looking at the different perceptions and use of elements within the kinship, marriage and prestige system. Since the majority of young Hmong girls in the Twin Cities get married and have children at a very early age, it might seem they are reproducing the cultural patterns they are exposed to through the pressures from their parents and the Hmong community. My analysis shows that this is not the case. Instead, cultural patterns and social structures are being used and changed at the same time by the young girls who infuse new meanings and intentions into old categories and place them in new contexts, giving them new actionable references (Sahlins 1981; Moore 1994). These transformational moves are sometimes successful and sometimes misunderstood, they might empower the woman who made the move or they might retain her within the structure she was trying to escape. In any event, these moves illustrate the link between gender views and social organization. They illustrate the dialectical relationship between structure and agency and show how cultural patterns are given shifting nuances of meaning (Moore 1994) in relation to a changed context and how it influences the people who live by them.

"'Å DANSE ER SOM Å BE TIL GUD' . En studie av dansens plass på Bali"
Av: Fjærvik, Guro
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven handler om dans på Bali. Den tar sikte på å finne meningen til dans for lokalbefolkningen. I forsøket på å forstå dansens rolle på Bali, blir dansen sett i forhold til dens kontekst. Dansen og dens kontekst får en detaljert beskrivelse. Symboler og tegn i og rundt dansen får oppmerksomhet i fokuset på hvordan dans arter seg i praksis på øya.
Ved å se på dansen og dens kontekst i forhold til kunsteliten på øya, en profesjonell dansegruppe, en landsby og et rituelt drama, ser vi at dansen er en del av noe mye større og at den ikke kan studeres uten at man ser den i forhold til religionen. Dansen er en del av religionen og kan aldri skilles fra denne. Vi ser hvordan dansere alltid setter seg i kontakt med niskala, den usynlige, overnaturlige og sakrale verden som guder og gode og onde ånder er en del av, før de skal danse. Vi ser også hvordan dansen kan fungere som en ofring til niskala, og slik tilfredstille denne sfæren, som legger sånn vekt på det estetiske uttrykket. Samtidig som den er en ofring til niskala, kan dansen også fungere som ypperste underholdning for befolkningen.
Oppgaven viser at å ha en god kontakt med niskala kanskje er det viktigste for befolkningen på Bali. Ved å opprettholde en god kontakt og å tilfredstille niskala, vil niskala hjelpe befolkningen i hverdagen. Som et middel som fører menneskene i kontakt med niskala, spiller derfor dansen en vesentlig rolle i livene til folket på Bali.

"Vev i Andes - mennesker, klær og mønstre i et urbefolkningssamfunn i Peru."
Av: Fjærli, Anne
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Hovedoppgaven ”Vev i Andes. Mennesker, klær og mønstre i et urbefolknings-samfunn i Peru” tar utgangspunkt i tekstile praksiser i Tambulla, provinsen Cotabambas, fylket Apurimac. Befolkningen i naturalhusholdningssamfunnet som ligger 4000 m.o.h., livnærer seg på potetdyrking og dyrehold. Animalske fibere fra lama, alpakka og sau er et av de mest tilgjengelige materialer og anvendes til en rekke formål som klær, bærekleder, jaktslynger, ulltepper, poser og sekker til poteter m.m. Jordbruksårets rytmer gir perioder med mye arbeid og perioder med lite arbeid hvor alle i samfunnet kan holde på med tekstilproduksjon. Alle spinner garn på håndteinen. Menn strikker luer og lager kasteslynger til jakt. Kvinner vever belter (chumpi), bærekleder (lliklla), kokavesker (ch’uspa) og ponchoer på lendevever. Mest interessert er veverne i å veve mønsterdekorerte belter. Vevnadene er fullstendig dekket av små motiv og mønsterborder i rene sterke kontrastfarger. De er vevd i en tynn og fin kvalitet i en meget tidkrevende teknikk. I hovedoppgaven har jeg ønsket å besvare hvorfor kvinnene vier så mye tid til å veve disse mønsterdekorerte beltene. I svaret har jeg sett på hvordan de økologiske, samfunnsmessige og kosmologiske forhold ligger godt til rette for den håndverksmessige tekstilproduksjon. Å veve mønstervev er nært knyttet til det å være kvinne i mange andessamfunn. Gjennom vevnader viser kvinner sin kunnskap, intelligens, håndverksmessig dyktighet og utøver handlekraft (agency) slik det blir forstått i en andinsk virkelighet. Å veve mønstervev er en fengslende prosess for veveren. Mønstervevnadene er viktige i samhandling mellom kvinner og i sosiale relasjoner mellom kvinner og menn.

" Whose Forest? A study from four villages adjacent to Bukit Duabelas National Park, Indonesia"
Av: Erichsrud, Geir
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis is based on data from fieldwork in four Malay villages in Jambi Province, Indonesia. The villages are all adjacent the recently established Bukit Duabelas National Park. In addition to motives of conservation of nature, the national park was established to secure the habitat of the Orang Rimba, an increasingly marginalised group of hunters and gatherers. The national park has faced resistance from the Malay villagers in the area. The thesis examines two questions:

a) How do the villagers in the communities adjacent to the national park relate to it?

b) What may explain attitudes and actions?

In order to address these questions adequately, I have analysed the local setting within which the park is to be realised. I have identified two aspects of this setting as particularly important; local economy, and local conceptions and practices for distribution of rights in land. Resistance towards the national park is linked to its potential blocking of access to resources vital to local economic pursuits, in particular timber. Although the forest according to formal law is state property, the villagers have property claims in the area, overlapping with those of the state. These claims are embedded in adat, which may be understood as a body of local traditions, values, norms and regulations. In general, formal laws are weakly enforced, and issues of rights in land and resources are managed by the villagers mainly outside of the apparatus of the state. The area gazetted for national park is under diverse claims based on adat, and the villagers are involved in a constant struggle over access to valuable resources such as land and timber. Several versions of adat circulate, and when the national park was established, one of these was recognized, more precisely, that of the Orang Rimba. A result of this is that in negotiations over access to certain resources where the Orang Rimba used to constitute the villagers’ counterpart, the villagers must now negotiate over access to the same resources with the state. In the thesis, I argue that in order to make sense of the processes at village level, they must be situated within a larger framework of historical, economic and political relations.

" Fra campesino til mestizo. Identitet i lys av karneval i Peru."
Av: Eriksen, Ana Maria Delgado
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

I denne oppgaven skal jeg skrive om karnevalsfeiring i Huamali. Karnevalet er åtte dager med fest og moro hvor man feirer bydelens helgenskikkelse som skal bringe hell og lykke resten av året. I lys av kompliserte maktrelasjoner settes folk på prøve og forholder seg bevisst eller ubevisst til dette spillet for å få bekreftelser, visualisere velykkethet og oppnå ære og selvfølelse. Karnevalet opprettholder til en viss grad huamaliner-identitet i befolkningen. Det hjelper til å uttrykke regionale følelser og å utvikle dem og internalisere dem i nye generasjoner. Fokuset vil i stor grad handle om karnevalsfeiringens integrerende og ekskluderende funksjon, men med utgangspunkt i empiriske eksempler er også forholdet mellom etnisk identitet tematisert.

Karnevalet medfører sosial samhandling hvor familie, venner og etniske felleskap spiller en betydelig rolle. Hvordan feiringen faktisk oppleves av de forskjellige deltagerne er derfor svært forskjellig fra individ til individ og en rekke faktorer spiller inn, både når det gjelder den enkeltes bakgrunn og livserfaring.

Hovedproblemstillingen blir å vise hvordan først og fremst migrantenes identitet aktualiseres gjennom interaksjon i karnevalet, og beskrive deres deltagelse i ritualet i lokalsamfunnet og diskutere hvordan de bruker karnevalet for å vise sin ”nye identitet”.

"Unge kvinner i urbane India. Hvordan utdanning påvirker kvinners liv"
Av: Enge, Maria Therese
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven belyser hva utdanning betyr for kvinner i middel- og øvre middelklasse i en indisk storby, Bangalore. Ved å bruke Giddens (2001) teori om modernitet, ontologisk sikkerhet, autentisk praksis og sivil likegyldighet belyses de valgmuligheter unge kvinner har, og hvilke valg de faktisk gjør. Hvilke tradisjoner blir videreført og hvilke forkastes?
Modernitet har ført med seg økt utdannelse for kvinner, og dette påvirker flere aspekter ved kvinners liv, som for eksempel nye muligheter for lønnet arbeid og nye arbeidsoppgaver i familien. Tradisjonell tenkning om kvinner og tradisjonell autentisk praksis utfordres av det moderne samfunn, og fører med seg større og mindre endringer i urbane menneskers liv.
Familien har en sentral posisjon i indisk samfunnsstruktur, og jeg belyser de utfordringer familien står overfor når det gjelder utdannelse av kvinner, beskyttelse av kvinners seksualitet, ekteskap, organisering av familielivet og nye kvinneroller.
Mine funn viser at tradisjon og modernitet går hånd i hånd, og at det ene ikke utelukker det andre. Utdannelse er en del av den moderne verden, og den kombineres med andre mer tradisjonelle oppfatninger, som at kvinner er de naturlige omsorgspersonene i familien. Med utdannelse og høyere giftealder kommer økt modenhet og mer selvsikkerhet, men kvinner står fremdeles under mannen i familiehierarkiet.
Min analyse viser at noen autentiske praksiser føres videre, mens andre endres eller videreføres i ny drakt. I prosessen balanserer urbane indere i middel- og øvre middelklassen mellom tradisjon og det moderne, mellom det aksepterte og det ikke-aksepterte.

" Koranskolens folk. En kvalitativ studie av en tyrkiskdominert islamsk menighet i Oslo"
Av: Elgvin, Johannes
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

”Koranskolens folk” handler om medlemmene i en tyrkiskdominert islamsk menighet. Menigheten er tilknyttet en internasjonal bevegelse som kalles süleymancibevegelsen. Jeg har gitt den navnet Koranskolebevegelsen som er mer i tråd med bevegelsens egen praksis, selvpresentasjon og selvidentifikasjon. Jeg viser hvordan Koranskolens folk benytter seg av enkelte standardiserte ytringer, som kommer til uttrykk i helt bestemte situerte møter. Jeg viser hvilken rolle imamene har i menigheten og drøfter spørsmål rundt ansettelsen av imamer. Avhandlingen tar også for seg Koranskolebevegelsens rituelle liv og lære og peker på særegne ritualer, så vel som ritualer de deler med andre sunni-muslimer. Til slutt i avhandlingen viser jeg hvordan Koranskolebevegelsen forvalter og presenterer sin religiøse kunnskapstradisjon. Avhandlingens primære mål er å vise på hvilken måte delte identifikasjonsmarkører synliggjøres hos medlemmene av Islamsk kultursentrum i Oslo. Hvordan individuell variasjon synliggjøres i ulike kontekster og hvordan Koranskolebevegelsen formidler sin religiøse kunnskapstradisjon. Dette viser jeg ved å analysere de standardiserte ytringene som dominante kulturelle modeller med symbolsk verdi av strategisk betydning. Men det er også en forskjell på ytringene. Enkelte ytringer er retorisk konstruerte begrep som jeg anser som klisjeer som i liten grad er internalisert av Koranskolens folk. Men klisjeene er ikke nødvendigvis meningstomme. De brukes i helt bestemte kontekster med en tydelig hensikt. Andre ytringer reflekterer derimot langt på vei Koranskolebevegelsens orientering innen islam. Slike ytringer har en hegemonisk posisjon i bevegelsen og meningsinnholdet gjenspeiles i bevegelsens praksis. I avhandlingens to siste kapitler påpeker jeg at total kultturell homogenitet ikke er mulig, og viser det gjennom å synliggjøre at ulike personer i menigheten har internalisert forskjellige skjemaer eller kulturelle modeller i ulik grad. I forhold til kunnskapsoverlevering har jeg pekt på at Koranskolebevegelsen bruker to strategier for å formidle religiøs kunnskap. I noen sammenhenger inntar menigheten en strategi der kunnskapen i større grad skjules, mens i andre sammenhenger brukes en strategi der kunnskapen i større grad deles.

'It is open, but not so open' - gaining access to participation among Kabuli youths
Av: Eikås, Elisabet
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

The thesis “‘It is open, but not so open’ – gaining access to participation among Kabuli youths” is based on fieldwork done in Kabul, Afghanistan, from October 2003 until June 2004. Two years after the fall of the Taliban regime, Afghanistan had started its reconstruction process and many youths wanted to contribute in rebuilding their country. The youths in this thesis belongs to the urban middleclass, and they have all actively taken a step towards public participation, either social or political. The thesis will focus on the possibilities and constraints the youths meet. Looking into visions and aspirations of the youths will also be done in order to asses strategies employed for these to come true. This will be done through looking into three different social fields; how relations within the family can regulate the individual youth’s public participation, secondly Kabul University and different youth organisations where activities are conducted. Within the two last fields, Kabul University and youth organisation, it will be a focus on what kind of activities are conducted, between whom, the form they take and possible restrictions which lies within these social fields. One chapter concerns the diverging perceptions of what politics is, how these perceptions influence how politics is talked about, and the consequences this have for how youths relate to politics and political activities in particular. Secondly, the diverging perceptions of politics also extract different models of how politics, assess to it and codes of conduct, are apprehended. Being extracted from the political sphere, these models are also viable for the wider society as they impart values and premises on how relations should take form and the characteristics therein. Due to diverging perceptions on politics, participation will be used as an analytical tool to embrace what the youths’ themselves considers to be either social or political activities.

Taking the point of view from the young generation in Kabul, I hope the thesis can give a glimpse into the energy and eagerness to work towards a better future, despite a rather troubled past as victims of macro political circumstances.

Arte tz'utujil. Kunst og kulturproduksjon blant en gruppe malere i San Pedro La Laguna, Guatemala
Av: Danielsen, Eva Marie
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Gjennom turistinformasjon og reiselitteratur profileres gjerne Guatemala som et land med stolte røtter til en eldre mayakultur. Modernitet, sosiale ulikheter, men også det multietniske aspektet er fraværende eller svært nedtonet. Særlig fremheves mayaruinene i Petén og dagens mayaer i høylandsområdet – og da spesielt deres vevde tekstiler og kommunespesifikke drakter. I denne oppgaven ser jeg på en nyere kunsttradisjon; oljemalerier, hvis temaer tar utgangspunkt i mayaindianerens skikker. Malesjangeren, ofte kalt primitivismo, oppstod uavhengig i tre landsbyer. En av disse er San Pedro La Laguna. Her har maletradisjonen blant annet blitt overført fra maler (maestro) til maler (elev), og det er derfor store likheter i valg av tema og komposisjon. Bildene males hovedsakelig for et eksternt publikum; kunstsamlere eller turister, og størrelse og form varierer etter hvem mottaker er. Jeg undersøker hvordan bildene forholder seg til dagliglivet og analyserer malernes diskurs rundt bildenes innhold og hvordan de ser sin egen rolle. Malerne ser bildene som et kommunikasjonsmiddel for å formidle aspekter ved egen kultur. For å gripe meningsaspektet ved bildene og dermed få en forståelse av faktorer som vektlegges i utforming av personlig og etnisk identitet er det nødvendig å plassere bildene i en større sosial og historisk kontekst. Dagens malere har utviklet en egen stil der det i tillegg til fokusering på forsvunne og levende tradisjoner, legges særlig vekt på utformingen av drakt. I San Pedro er det ytterst få som daglig bruker den lokale drakten. Mens språket er viktig for lokal identitet, sees drakt som den faktoren som, visuelt sett, klarest synliggjør etnisk tilhørighet. Ved å male drakt, men også ved å bruke drakt i ulike anledninger, representerer malerne sin lokale gruppe, Guatemalas mayaindianere og Guatemala som land.

"Our World? Our World!". Social Identities in an English Boarding School
Av: Carlsen, Benedicte Aabol
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

This thesis discusses formation of identities among the pupils of Dalesview House, a boarding school in a rural setting in England. My main focus lies on interaction among the boarders of this school.
I explore boarders understanding of “home” by listening to their stories. I turn my attention towards processes of emplacement as I focus on members off staff’s efforts to make the boarders “feel at home”.
Relations between the pupils of Dalesview House and members of staff are another topic in this thesis. I explore this in relation to a “problem” of managing “closeness” and “distance” related to a fear of paedophilia as perceived by members of staff.
Socialisation of gender roles is another focus within the thesis. I explore informal feedback children receive in their daily lives, on sport arenas and in the classroom. A focus lies on behavioural boundaries between girls and boys and reactions received by children who challenge these boundaries.
Another focus lies on social organisation among the children. I explore how groups are more or less stable as they are turned towards different forms of values. I explore fluctuations of members between groups of children and reciprocity based relationships between children associated with different groups.

Citykirken. En studie av en menighet under konstruksjon
Av: Børresen, Jannika Ingrid
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven er basert på et syv måneder langt feltarbeid i Citykirken. Citykirken tilhører Norges største frimenighet, Oslo Kristne Senter (OKS), som har hovedsete på Kjeller. De er en nyetablert menighet som holder gudstjenestene sine på Victoria teater, midt i Oslos hovedgate. Menigheten fokuserer sin virksomhet ene og alene på Oslo sentrum. Citykirken ble offisielt åpnet i januar 2006, samtidig som jeg bega meg ut på feltarbeidet, og jeg har dermed fulgt menigheten i dens oppstarts- og etableringsfase.

Denne oppgaven ser på hvordan Citykirken etablerer et sosialt fellesskap i skjæringspunktet mellom OKS’ allerede etablerte tros- og normgrunnlag, og et forsøk på å konstruere en særegen, positiv kultur for menigheten. Gjennom rituell praksis i menigheten etablerer de troende det jeg har kalt en ”guddommelig habitus”, som påvirker deres oppfatninger, forventninger og handlinger. Denne habitusen ligger til grunn for konstruksjonen av menighetens kultur. Fordi ”fellesskap” er et relasjonelt konsept, har jeg fokusert på hvordan Citykirken posisjonerer seg i forhold til sine sosiale omgivelser, nærmere bestemt i forhold til ”andre kristne”, og i forhold til det sekulære storsamfunnet. Jeg har sett på hvordan menigheten strategisk kommuniserer og underkommuniserer ulike elementer fra sin kultur og sitt gudsbilde for å markere fellesskapets sosiale grense, og posisjonere seg i det sosiale landskapet.

Cultures of dissent and the production of heterogeneous space. A colourful neighbourhood in Dresden, Germany
Av: Buer, Kristian Garthus
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

My thesis is an exploration of cultural life in the city part Äussere Neustadt in Dresden, capital of the former East German state Saxony. The city part hosts a lively and youthful scene of a range of subcultural practices and lifestyles that, in local and emic discourses, are broadly termed as “alternative”. Although strongly interwoven with the dissenting youth movements in the west in the 1960s/-70s, vast systems of “alternative” signification have developed, and today “alternative culture” circulates as a global cultural conception thanks to the development of transnational mediation technologies. I presuppose, though, that “alternative” culture only makes sense to real, living and sensing human beings when embedded in local life worlds. Thus, the thesis seeks to illustrate various ways by which the “alternative culture”-idea is made real through practices of ‘locality production’ (Appadurai 1996), that is, in social forms of remembering and co-memorating local history, in neighbourhood festival-spectacles, in amateur art-practices, such as street art and musical jamming, and in various ‘carenvalesque’ (Bakhtin 1968) street parades.

I furthermore discuss the broader implications ideas and practices of “alternative” culture have on the organisation of urban spaces, treating them as vehicles of cultural heterogenisation (Hannerz 1992). The thesis refers to such particular localities where social systems are integrated through the cultivation of ideas and practices of sociocultural dissent, a phenomenon that is especially relevant in modern urban situations. The field case is used as an example in a discussion of why such localities are produced, and how they persist, in spite of housing highly transitory populations. I argue that the key factor is the investment of sociocultural dissent as an imagined substance of the locality itself. Thus, place is presented as the prime referential medium by which processes of shaping and reproducing stable relationships of meaning and identity are mediated.

Kropp og makt i en japansk studentaikidoforening
Av: Buer, Jonas Kure
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Japanske studentklubber er preget av streng ansiennitetshierarkisk organisasjon, og av krav til hvert enkelt medlem om å gi det sv¿rt mye av sin tid og energi til klubben. Denne masteroppgaven tar for seg menneskekroppens rolle som medium for produksjon, reproduksjon og endring av slike hierarkiske sosiale relasjoner i en japansk studentaikidoklubb: Kokudai Taiikukai Aikidôbu.
Foruten to innledende kapitler og en konklusjon, har oppgaven fire unders¸kende deler. I den f¸rste, er det kroppens biokjemiske egenskapers sosiale relevans som unders¸kes. Det blir lagt vekt på hvordan klubbens medlemmer forholdt seg aktive til kroppslig genererte fenomener som kj¸nnsdrift og beruselse og benyttet seg av dette for å mediere makt og reprodusere viktige sosiale relasjoner. I oppgavens neste del vises det hvordan kroppens plassering i og bevegelse gjennom et sosialt konstruert rom ble brukt for å mediere ulikhetsrelasjoner. I oppgavens tredje unders¸kende kapittel blir medlemmenes kropper, og de små rom, som oppstår og forsvinner rundt og mellom kroppene i bevegelse, gått etter i s¸mmene. Det blir vist hvordan det innbakt i klubbens aktivitetsrepertoar lå mekanismer som f¸rte til at medlemmene kroppsliggjorde, og ¸nsket å kroppsliggj¸re, maktrelasjoner. I det siste unders¸kende kapittelet blir klubbens system for produksjon, reproduksjon og forvaltning av ferdigheter i kroppen unders¸kt. Det blir vist hvordan klubbens ferdighetsforvaltning var ul¸selig knyttet til klubbens sosiale reproduksjon.
Gjennom disse fire argumentene s¸ker oppgaven å vise hvordan hierarkisk organiserende prosesser via kroppen ble drevet fram i klubben. Oppgaven st¸tter seg i dette på blant annet på en foucauldiansk forståelse av disiplin, makt og motstand, samt på begreper om sosial koreografi, kroppsliggj¸ring, iscenesettelse og ferdighetstilegnelse- og forvaltning. Den s¸ker å tydeliggj¸re at kroppen, slik den kan spille en avgj¸rende rolle i reproduksjon og endring av sosiale relasjoner, må trekkes inn i antropologisk analyse. Dette har sammenheng med det integrerte kroppsbegrep som analysen springer ut fra; det er en forståelse av kropp som s¸ker å gripe den menneskelige organismes biologiske natur, og samtidig fungere som analytisk vertk¸y for å forklare sosiale prosesser

Media-aktivisme. Tegn, motstand og organisatoriske prosesser. Paper Tiger Tv: "Smashing Myths of the Information Industry".
Av: Bua, Berit Nilsen
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven handler om en gruppe uavhengige Tv produsenter i New York kalt ”the Paper Tiger Television Collective”. De lager Tv programmer med et uttalt mål om å åpne opp for større deltakelse i offentligheten ved å demokratisere tilgangen til medieproduksjon.
I utgangspunktet stiller de seg kritiske til at massemedier som de hevder er en storindustri med hovedfokus på økonomisk profitt. Denne holdningen gir gruppen et politisk grunnlag for samarbeidet. De hevder selv at de ikke støtter seg til en større ideologisk plattform. Likevel tar de utgangspunkt i at ”mainstream” media oppleves som sterkt ideologisk, disiplinerende og begrensende, og kjemper med egne aktivistiske metoder mot dette. Paper Tiger kaller seg ”alternative”, og hovedmål for oppgaven er å belyse hva dette innebærer.
I USA på midten av nittitallet kom en ny telekommunikasjons-lovgivning. I den forbindelse fulgte jeg aktivistenes arbeid med å synliggjøre og diskutere regjeringens motiver for lovgivningen.
Temaet for oppgaven er å se på hvordan samarbeidet i Paper Tiger foregår, og måten de organiserer seg på. Gruppen definerer seg selv som en åpen og fri enhet uten leder eller rammebetingelser, der medlemmene kan komme og gå, og gjøre som de vil. Ut ifra denne definisjonen er det kanskje et paradoks at gruppen fortsatt er i drift, etter 25 år. I oppgaven ønsker jeg å sette søkelys på hva som gjør at gruppen fortsatt eksisterer. Jeg tar for meg medlemmenes bakgrunn, motivasjon for medlemskap, og ser på deres deltakelse i det offentlige rom. Jeg ser på hvordan medlemmene i gruppen tilegner seg hva jeg mener er en spesifikk ”aktivist-kunnskap”, en leser-kompetanse, i forhold til den kommersielle mediestrukturen.
Jeg mener å se at gruppen underveis klarer å reformulere felles plattformer og å etablere enighet. Å stille kritiske spørsmål om massemediene gjør at de slipper å definere seg til noe fast, og kan anse seg selv for å være en fri ansamling av individer. Gruppen skaper og opprettholder et rom for å kritisere kapitalistiske interesser, og på dette grunnlaget opprettholder og reproduserer gruppen seg selv. De trekker også veksel på et større globalt nettverk av alternative medieprodusenter. Jeg konkluderer med at Paper Tiger fungerer som en egen enhet på innsiden av forbrukersamfunnet, noe som samtidig posisjonerer Paper Tiger til å være på utsiden av etablissementet gjennom å kritisere samfunnet Tv-produsentene er en del av.

Fra død til liv - famadihanafester blant betsileo på Madagaskar
Av: Bruflot, Anne
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven er en hermeneutisk analyse av famadihanafestene i noen bygder i det nordlige
betsileoområdet på Madagaskar. Det er et ritual i tilknytning til forfedrene. Det blir ofte
omtalt som et dobbelt begravelsesritual. Jeg tar utgangspunkt i ritualet for å finne nøkler til
forståelse og fortolkning av informantenens livsverden. Ritualet ser i første omgang ut til å
handle om død. Jeg prøver å vise at det handler mer om livet og dets kvaliteter.

Opprettholdelse av grenser og tradisjoner innen et old order Amish nabolag i Wisconsin, USA. Let your light shine, but don't shine your light
Av: Broch, Tuva
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Etter lang tid med forfølgelser i Europa ankom Amsih USA tidlig på 1700 tallet. Et spørsmål som ofte stilles i dag er: hvordan overlever dette lukkede og homogene anabaptistsamfunnet i et av verdens mest moderniserte land? Amish er blitt en turistattraksjon, deres levesett bryter med de ellers industrialiserte omgivelsene. De fleste Amish lever av manuelt gårdsarbeid, elektrisitet forbys, og fremkomstmiddel er hest og vogn. Husene er oftest hvite, omringet av en stor plen med rekker av klessnorer hvor klær henger til tørk året rundt. Medlemmene av Amsihsamfunnet er lett gjenkjennelige med sin karakteristiske enklekledning og livsstil, å leve Amish er som turguidene lokker med: ”en reise tilbake i tid”.

Avhandlingen tar utgangspunkt i et Old Order Amishnabolag (Orchard) i Wisconsin, USA. Etter 6 måneders feltarbeid ble det klart at grensesetting fyller store deler av en Amish hverdag. Avhandlingen belyser ulike strategier Amish bruker i kampen for å opprettholde kulturelle grenser og tradisjoner. Ved hjelp av empiri fra Orchardnabolaget settes fokus på hvordan barneoppdragelse og lek er med på å danne et grunnlag for Amihsamfunns videre eksistens. Videre beskrives det hvordan hukommelsens krefter er med på å samle Amsih på tvers av ulike trosretninger og legitimerer dereslivsverdier. Det belyses også hvordan hukommelse kan være med på å opprettholde et skille mellom nabolag, samtidig som den kan være grunnlag for strid innen nabolag. Også dynamikken i vennskapet mellom Amish og english (ikke amish)viser seg å være en viktig brikke i grensearbeidet.

Tilslutt tar avhandlingen for seg hva som skjer når kulturelle grenserbrytes. Avhandlingen retter fokus på at selv tilsynelatende homogene samfunn gir rom for signifikante individuelle særtrekk. For å forstå samfunn og deres dynamikk, må individene bli synlige i teksten. Et slikt grep får frem at grensesetting ikke alene er overlatt til overhengende maktsurkturer og institusjoner.

Hay que disfrutar! Sosiale og kulturelle endringsprosesser blant unge kvinner og menn i en andalusisk landsby
Av: Braaen-Horne, Heidi
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Det første feltarbeidet som ble gjort i hele Middelhavsregionen, ble utført av Julian Pitt-Rivers i en liten by i fjellene i Andalucía, mellom 1949 og 1953. Pitt-Rivers studie fikk stor innflytelse i middelhavsantropologien, gjennom dannelsen av ”gatekeeping concepts” (Appadurai 1986), som ære og skam. Denne avhandlingen baserer seg på et ett års langt feltarbeid i den samme byen, femti år etter. I løpet av denne perioden har Spania gjennomgått store politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale endringer og det var derfor grunn til å tro at kjønnsroller og kjønnskonstruksjoner hadde endret seg i tilsvarende grad. Empirien viste imidlertid at forestillinger og praksiser knyttet til kjønn, kan være spesielt motstandsdyktige mot omforming og omformulering, og spesielt kjønnskonstruksjonene viste stor grad av kontinuitet og lignet kjønnsidealer fra 50-tallet. Menns store frykt var fremdeles å ser cornudo (være hanrei) og fokuset på kvinnelig dyd var fremdeles relevant. Disse idealene utgjorde imidlertid inget dominerende ”ethos”, men konkurrerte heller, eller ble blandet sammen med andre idealer og praksiser, som blant annet vestlige likestillingsdiskurser. Unge kvinner og menn, hadde således sterkt egalitære og hierarkiske forestillinger om kjønn på en og samme tid.

"Lo atamos con alambre". En studie blant Buenos Aires' middelklasseborgere og deres håndtering av krisen i 2001
Av: Borgan, Anne Lene
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven er resultatet av et feltarbeid utført i Buenos Aires våren 2005. Det var da cirka tre år siden Argentinas økonomiske kollaps. Den økonomiske krisen rammet store deler av befolkningen, men det hevdes at middelkassen er det segmentet som led de største økonomiske tapene (Minujin og Anguita 2004). Det er denne hendelsen som danner bakteppet for oppgaven. Studiet er utført blant middelklassefamilier i Buenos Aires, med fokus på hvordan de ble rammet av krisen, og hvilke håndteringsmuligheter og strategier de benyttet seg av i kampen mot en nedadgående mobilitet. Det blir foretatt en sammenligning med Kathrine Newmans studie av nedadgående mobilitet blant middelklassefamilier i Nord-Amerika på 1980-tallet, for å få frem det særegne ved det argentinske tilfellet. Videre i oppgaven blir Bourdieus kapitalbegreper tatt i bruk, for å synliggjøre hvilken betydning familiens ressurser får for deres håndteringsmuligheter av en nedadgående økonomisk situasjon. Det blir vist hvordan familiene, til tross for ulik ressurser, benytter seg av de samme strategiene for å forbedre sin økonomiske situasjon. Selv om krisen har hatt og fremdeles har en innvirkning på deres hverdagsliv, så viste det seg å være et ”stille-tema”. Ved å benytte teorier som tilnærmer seg fenomener som er handlingspreget, eller inkorporerte, kommer det frem en sammenheng mellom deres håndteringsmåte av krisen, og det faktum at krisen og dens innvirkning er et ytterst sjeldent tema. I denne argumentasjonen blir Paul Connertons teori (1989) om vanehukommelse presentert som det overordnede teoretiske perspektivet, for å kunne forstå middelklassefamilienes håndtering av krisen. Det blir argumentert for at krisens innvirkning på deres liv til en viss grad er inkorporert praksis, og at den derfor ikke kommer til utrykk verbalt, men blir uttrykt gjennom handlinger.

Finne seg sjæl. Backpacking - en reise mot voksenlivet
Av: Bjørhall, Anne Cathrine
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Fokus i avhandlingen er backpackere og fenomenet backpacking, med spesielt fokus på backpackernes opplevelse av meningen med sin reise og deres tanker og mål for den. Utgangspunktet var å se om en backpackerreise kan ha en funksjon i forhold til modning av individet og som en hjelp til å komme inn i et mer voksent og ansvarlig liv. Dette knytter jeg blant annet til overgangsritualer, basert på tanken om at backpackere går igjennom mye av den samme prosessen som det en initiand gjør i mer tradisjonelle initiasjonsriter.

I oppgavens første kapitler har jeg tatt et historisk og nåtidig blikk på turisme, med spesielt fokus på turisme blant yngre mennesker. Videre har jeg fokusert på ritualer, og da overgangsritualer spesielt, og har støttet meg blant annet til Victor Turner og Arnold van Genneps teorier i forhold til dette. Ut ifra dette har jeg trukket paralleller mellom overgangsritualer og backpackerreisen med fokus på både likheter og ulikheter i forhold til i form, funksjon og formål. Jeg har i den sammenheng også støttet meg til Nelson Graburn og hans tanker rundt reisens funksjon for individet og hans syn på det å reise som en rituell handling.

I det siste kapittelet har jeg gått dypere inn i ulike aspekter ved backpackerreisen og har sett på hva slags betydning man kan se i en backpackerreise, med spesielt blikk på reisens mening for individene og hva slags funksjoner og effekter den kan ha både for de selv og for samfunnet de lever i.

Ta det litt tranquilo. En studie av liminalitet, ferierom og den norske velferdsstaten i Alfaz del Pi
Av: Bergundhaugen, Kristin
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Feltarbeidet til denne oppgaven ble utført i Alfaz del Pi kommune, på Costa Blanca kysten i Spania hvor jeg oppholdt meg fra oktober 2003 til juni 2004. Alfaz del Pi og området rundt er et populært område for nordeuropeere på grunn av et behagelig klima. Denne oppgaven handler om familier som flyttet til området i ett år eller mer.

Nordmenn i Spania er i liten grad integrert i det spanske lokalsamfunnet. Jeg hevder at det sosiale rommet nordmennene lever i, har fellestrekk med Turners (1997) begreper ”liminalitet” og ”communitas”. Jeg bruker også Karen O´Reillys (2000) begrep ”ferierom”(holiday space). Dette blir et viktig analytisk begrep, for å illustrere det sosiale rommet nordmenn delte. I dette ferierommet oppstod det andre verdier og strukturer enn det som var i det spanske samfunnet, og de sosiale strukturene de var vant til fra Norge. Dette gav mange en følelse av frihet som ble uttrykt i ord og handlinger.

I den siste delen av oppgaven ser jeg på økonomi innenfor det etniske nettverket som bandt folk sammen. Her vil forskjellige bytter og uformell økonomi være sentrale tema. Jeg kommer også inn på velferdsstaten, som jeg kaller ”hjørnesteinsbedriften” for nordmenn i Alfaz del Pi. Forskjellige trygdeordninger var en viktig økonomisk kilde for mange, og for skapingen av en norsk infrastruktur. I Torpeys (2000) term ”omfavnelse” (embracement) viser jeg hvordan den norske stat, forsøker å strekke seg etter de norske borgerne i Spania, for å ha kontroll på dem. Den norske velferdsstaten ble bygget opp i en tid hvor velferdsgoder i høy grad ble holdt innenfor nasjonale grenser. I en globalisert verden bygges grenser ned og endres. Det betyr utfordringer for et system som ikke alltid klarer å forutse disse tendensene.

Struggling for Respect and Dignity: Strategies for shaping meaningful lives among persons with disabilities and their families in a community on the Mexican south-pacific coast.
Av: Bergstrøm, Marit Aune
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

In this thesis I have presented and treated struggles for recognition and meaning among persons with disabilities and their families in a community on the Mexican south-pacific coast. For people with disabilities, their disability often becomes an imperative status, and they are classified as ‘disabled’, a label itself of recent historic origin. In this paper I have shown how much agency and creativity, strength and courage it takes for a disabled person to gain recognition with a variety of statuses, as a man, woman, husband, daughter, mother and father.

I have focused on employed life strategies which give people social recognition as women and men. For many of the persons presented gender categories, which by others might be conceived of as constraining, seem to be cherished and esteemed. Such categories seem to be experienced as somewhat liberating or even empowering, in contrast to the label disabled.

Embracing typically gendered ways of action seem to be secure paths for achieving social recognition, though the contents and interpretations of these ways vary a great deal historically and situationally.

I discuss the etic/ideological pair machismo and marianismo, which I argue are relevant for the configurations of gender which we find in my fieldwork area. As Melhuus (1992), I find a mentality and practices dependent on the ideals outlined by Stevens (1973) as marianismo, to be pervasive among many of my female friends and informants, although they do not belong to the same socio-economic class as Steven’s sources did. Women are active agents, although many employ culturally pre-shaped modes of action and behaviour, primarily connected to the role of mother, the status which most entirely seems to determine women’s futures and options.

In analysis I have been looking at practices of risk-taking and suffering, which I see as epitomes of machismo and marianismo respectively. Suffering, though an aspect of both men and women’s lives, seemed to be employed as a verbal strategy primarily by women.

One can see more disabled men than women in Mexico, as in many other parts of the world. This is partially a problem of representation, but what I primarily wanted to point at, was the fact that more men than women end up injured or disabled as victims of accidents and social violence. I see this phenomenon as a manifestation of cultural models of male action, which seem to highlight variations of risk-taking as a manhood test.

As Melhuus and others have pointed out; men are here traditionally valued in terms of masculinity, as much or less of a man, while women are evaluated morally, as either good or bad. These cultural stereotypical evaluations of women and men seem to be highly relevant for people in my field settings, though alternatives to hyper-masculinity and –femininity/motherhood do exist and develop.

The rehabilitation centre Palapa Papaya, where I undertook fieldwork is one place where alternative gender relations are welcomed and played out. The centre also represents a level playing field where processes of recognition are enabled.

As an institution Palapa Papaya is a multiple field, in which actual content and policies are changing. One aspect that remains is nonetheless the centre’s role as catalyst for change, in individuals’ lives, and increasingly in practices and attitudes of collective or cultural character.

Forent mangfold. Strasbourgs europaagenter og deres europeiskhet
Av: Bergseth, Mari
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen viser hvordan europeere, bosatt i Strasbourg (Frankrike) opplever europeiskhet. Jeg analyserer deres opplevelser og utsagn, koblet opp mot to ulike måter å studere konstruksjon av politiske fellesskap på. Ved hjelp av Ernest Gellner og Benedict Andersons nasjonalismeteorier viser jeg hvordan deler av europeiseringsdiskursen antar et nasjonalistisk uttrykk, dette kaller jeg nasjonalismediskurs. Men som vi skal se, er ikke denne innfalsvinkelen dekkende for hele feltet. Deler av europeiske forstås bedre i lys av Jürgen Habermas’ begrep konstitusjonell patriotisme. Dette perspektivet tar form av hva jeg kaller føderasjonsdiskurs.
Både nasjonalismediskursen og føderasjonsdiskursen er toneangivende for det forestilte fellesskapet, mine informanter lever i. De er alle nært knyttet til det formelle Europasamarbeidet gjennom sitt daglige virke. Brorparten av informantene som har bidratt med empiri til avhandlingen, arbeidet som praktikanter i Europarådet og Europaparlamentet. I tillegg har frivillige ved et informasjonssenter om Europasamarbeid fungert som en slags kontrollgruppe. Dette nære båndet mellom samarbeidsorganisasjonene og informantene, fører til at jeg også ser på hvordan praktikantene formes av organisasjonene og reproduserer deres diskurser: Hvordan de blir det jeg kaller europaagenter, agenter for det europeiske prosjekt.
Etter å ha presentert og analysert fellesskapsbyggende tiltak, informantenes opplevde Europa og deres forestillinger om seg selv og andre. Diskuterer jeg hvorvidt europeiskhet kan sies å være en etnisitet.

Å møte seg selv og andre. En antropologisk studie av hivpositive i Norge
Av: Bendiksen, Bente
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven er basert på et feltarbeid i Norge, i perioden desember 2003, til desember 2004. Det viktigste fokuset under feltarbeidet var å prøve å forstå hvordan hivpositive i Norge forholder seg til det å leve med hiv. Identitet dannes i relasjon med andre mennesker, og de reaksjonene de hivpositive møter i samhandling med andre, vil være av betydning for hvordan de identifiserer seg selv. Teksten tar utgangspunkt i et ønske om å gi et innblikk i hverdagen til hivpositive i Norge, og noen av de utfordringene de møter. Jeg forsøker å vise hvordan hivpositive kan forhandle rundt en identitet som hivpositiv, både individuelt og som en gruppe. I kapitlene 2 og 3 vil jeg presentere livshistoriene til to hivpositive som har ulik bakgrunn. Fredrik er tidligere rusmisbruker, og Marie er familiemor. Disse to representerer ulike sosiale grupper i samfunnet. Fredrik tilhører en av risikogruppene som ble konstruert i arbeidet med smittesporingen av hiv på åttitallet. Marie tilhører ikke en slik risikogruppe, og bryter dermed med forventningene mange har rundt hvem som blir smittet med hiv. På grunn av dette møter de ulike reaksjoner fra omgivelsene på deres hivstatus, og jeg vil vise hvordan de forhandler rundt identitet som hivpositiv i forhold til disse reaksjonene.
I kapittel 4 vil jeg vise hvilken betydning Huset, et senter for hivpositive, har for brukerne når det gjelder forhandling rundt identitet som hivpositiv. Huset representerer blant annet et sosialt nettverk, en gruppe å tilhøre, en arena hvor de kan øve på å håndtere det å være hivpositiv i ulike kontekster, samt utveksle råd og erfaringer. I kapittel 5 vil jeg vise ulike arenaer hvor de hivpositive forhandler rundt identitet som hivpositiv på individnivå. En slik forhandling foregår både i den hivpositives nære relasjoner, som overfor familie, venner, partnere og tilfeldige seksuelle partnere, men også ovenfor helsevesenet, på arbeidsplassen og overfor den norske velferdsstaten. Avslutningsvis, vil jeg i kapittel 6 vise hvordan en gruppeidentitet konstrueres, hvilken betydning en gruppeidentitet kan ha på individuelt nivå, som et nettverk, og på samfunnsnivå, blant annet for å fremme rettigheter for hivpositive og kanskje føre til mindre stigmatisering av hivpositive.

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling
Av: Aune, Lillian
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Dagens svenske samfunn er som en mosaikk av kulturer. Mange barn og ungdommer vokser opp med forankring i ulike kulturer. Jeg har i dette studiet forsøkt å vise hvordan en venninnegjeng skaper en felles gruppeidentitet og et felles verdigrunnlag for samhandling til tross for ulike kulturelle og etniske bakgrunner. Venninnegjengen består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Alle jentene med utenlandsk bakgrunn kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle. Det særegne med denne multikulturelle gruppen er at de kommer fra familier med veldig ulike forhold når det gjelder kulturelle tradisjoner, normer, seder og skikker. De har vokst opp i samme bydel i Uppsala og er barndomsvenninner.

Nettverkene rundt jentene er mange og omfattende. Jeg fulgte gruppa etter skoletid når de møttes i byen eller på cafe. I helgene møtte jeg dem på Fritidsgården der de var nesten hver lørdag og søndag. Der trente de til en dansekonkurranse de skulle delta i sammen med to andre ungdomsgrupper som også trente i samme lokalet.

Jeg kom fram til flere konklusjoner. Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.

Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke.

Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen. Dette påvirker igjen hvordan de handler, hva intensjonene bak handlingen er og hvordan de tolker dem. Dette fører igjen til et adferdsmønster i gruppen, og gruppens form og struktur kan sees som et produkt av aktørenes interaksjon. Man kan ut fra dette se hvordan jentene produserer og reproduserer handling ut fra sin kontekst, og dermed hvordan de skaper et felles grunnlag for samhandling.

Mellom heteronormer og homomiljø. En antropologisk studie av seksualmoral og seksuell praksis blant unge homofile menn i Oslo.
Av: Andersen, Sølvi Maria
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

”Mellom heteronormer og homomiljø” er basert på et feltarbeid på homofile miljøer og arenaer i Oslo fra januar til juni 2006, hvor majoriteten av informantene var unge homofile menn mellom 18 og 35 år. Hovedagendaen i avhandlingen er å identifisere sentrale elementer i konstruksjonen av seksualmoral blant unge homofile menn i Oslo. I første omgang tar jeg for meg normative retningslinjer knyttet til seksuell erfaring og praksis som gjør seg gjeldende i det homofile miljøet. Unge homofile menns seksualmoral og seksuelle verdier ses i forhold til temaer som tilhørighet til homofile miljøer og arenaer, seksuell praksis og grensesetting, samt maskulinitet. Til slutt ser jeg på hvordan unge homofile menns seksuelle normer og verdier står i forhold til det som innen queer teori omtales som heteronormativitet, og som rommer en forståelse av at heteroseksuelt samliv er det foretrukne mønstret, og at heteroseksualiteten gjennom sentrale institusjoner i samfunnet og deres makt, settes i en privilegert posisjon. Hovedanliggende er å vise hvordan unge homofile menns seksualmoral påvirkes fra flere ulike hold, blant annet ”homomiljøet”, maskulinitetsdiskurser, samt samfunnets heteronormative rammeverk.

Avhandlingen tar et oppgjør med stereotype myter og forestillinger om homoseksualitet i dagens samfunn, og viser en seksualitet og seksuell praksis preget av mangfold og variasjon. Som en del av dette mangfoldet identifiserer jeg også en rekke fellestrekk knyttet til seksualmoral og seksuell praksis blant informantene, i form av det jeg kaller seksuell kompetanse, seksuell resiprositet og bruken av seksuelle grensemarkører ved seksuell grensesetting.

"Never try, never know". Identitetsskapelse og drømmen om vesten blant unge vietnamesere i Nha Trang.
Av: Andersen, Linn Kristine
År: 2007
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven er basert på en feltarbeid i Nha Trang i sør-Vietnam, og fokuserer på unge vietnamesere som arbeider i turistnæringen. Siden doi moi, de økonomiske reformene i 1986, har det vietnamesiske kommunispartiet sakte men sikkert gått inn for en åpning av landet mot omverdenen. De siste 10 årene har dette resultert i en raskt ekspanderende turistindustri. Det var først og fremst de vestlige turistene som var målet for mine informanters oppmerksomhet. Disse har med seg tanker, holdninger og livsstiler svært forskjellige fra det de fleste vietnamesere har vokst opp med og blitt oppdratt til.
Mine sentrale forskningsspørsmål er derfor sentrert rundt det pågående møtet mellom vietnamesere og vestlige. Dette fører til både gjensidig konstituering og implisitte maktforhold. Jeg konsentrerte meg om de unge vietnamesernes hverdagsliv, og hvordan kontakten med vestlige påvirker dem. Deres representasjoner av vesten var av et noe abstrakt sted preget av egalitet, individualitet og økonomisk velstand. Dette førte til refleksjoner om Vietnam som ”tradisjonelt” og vesten som ”moderne, ” samt ulike strategier for å oppnå en høyere sosial og økonomisk status forbundet med vestlig levesett. Å tilbringe tid med turister, og en appropriering av vestlig livsstil, viste seg imidlertid uforenelig med hva foreldre og samfunn kategoriserte som anstendig oppførsel. Dette førte til at de fleste forsøkte å forholde seg til to ulike diskurser, mens enkelte tok direkte avstand til hva de anså som ”gammeldagse” idealer.
Videre har jeg fokusert på hvordan mine informanter bruker sine representasjoner av vesten til å danne seg tilfredsstillende identiteter. Jeg fant at mange hadde et plastisk forhold til utseende, dette var noe de kunne endre og bruke. Det var også en viktig måte for dem å uttrykke identitet og tilhørighet. Det samme gjaldt konsum, der det å kunne fremvise nye varer ble koblet til modernitet og mestring. Tanker omkring den ideelle partner har også endret seg i kulturmøtet, og alle mine informanter ønsket seg en vestlig ektefelle. Jeg viser at en vestlig kjæreste både anses som et mer attraktiv kjærlighetsobjekt, og en måte å oppnå det som for mange var det ultimate mål: å forlate Vietnam.

Indigenous people, tourism and development? The San people's involvement in community-based tourism
Av: Haug, Margrethe
År: 2007
Universitet: UiTØ
Region:

The overall theme of this thesis is the relationship between tourism and its industry, and indigenous people struggling for sustainable development and cultural recognition. A prevailing assumption has been that tourism, as a modern institution, will change and perhaps even destroy traditional cultures in an effort to turn them into a commercial product. Questioning this assumption, this thesis explores if, and how, indigenous people can create development by means of tourism, without having to compromise their culture and future as A People. Being among the world’s most marginalised indigenous people, but perhaps also some of the most famous cultural ‘Others’, the San people of Botswana provides the empirical ground from where this relationship is examined. The complexity of this relationship is analysed at two levels: On an empirical level, where a case study of a San owned Community-Based Tourism project – a Cultural Hiking Trail – provides the empirical based for examining and discussing the development opportunities, challenges and constraints provided by tourism. The Botswana national history and contemporary socio-political situation present the context in which this issue is explored. The argument is that a tourism model, which does not address the San people’s needs and aspiration as a marginalised indigenous group, brings little prospects of sustainable development and empowerment. The relationship between tourism and indigenous development is furthermore approached on a theoretical level. The discussion address the ambiguity and power inherent in the concept of ‘authenticity’ in tourism, where the ‘authentic’ often is defined and marketed as if there was an absolute and objective standard upon which tourists’ experiences could be determined authentic. The author argues that tourism will not a-priori change or destroy the San people’s indigenous culture. Through empirical examples it is illustrated that the San’s direct involvement in tourism may also generate new forms of authenticity and cultural traditions through processes of cultural transformation and innovation. This may furthermore aspire to empowerment as the San are allowed to be both ‘modern’ and ‘traditional’. By approaching the relationship between ‘Indigenous Peoples’, ‘Tourism’ and ‘Development’ empirically and theoretically, this thesis concludes that if tourism is undertaken on the capacity, skills and knowledge of indigenous people themselves, tourism could provide opportunities for sustainable socio-economic development and empowerment.

Lenke: http://hdl.handle.net/10037/1171

"Fra søppelsamling til resirkulering. Identitetspolitikk blant fattigfolk i en brasiliansk storby."
Av: Slettemoen, Gyrid Prytz
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"På kveldshøgda. Hverdag og identitet i alderdommen."
Av: Røvik, Ann Wenche Ferstad
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Shouting from a distance - To be a small branch in a global company."
Av: Giskeødegård, Marte Fanneløb
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Making a Home Away from Home - On Up-country Tamil identity and social complexity at a Sri Lankan university"
Av: Aasprong, Haakon
År: 2006
Universitet: NTNU
Region: Sør-Asia

"Girls on the bridge - A study of performance and unfolding of meaning through double description in Japanese cosplay"
Av: Langøien, Lars Jørun
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Drømmen om byen, drømmen om vesten-drømmen om ”Eldorado”
Av: Aglen, Trond
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen er basert på feltarbeid utført i Agadir, Marokko fra 1. desember 2004 til 1. juni 2005. Hovedtema er arbeidsledighet i den tredje verden, og feltets målgruppe er unge arbeidsløse. Marokkos innbyggertall oversteg 33 millioner i 2005, hvorav 60 % var under 25 år, definert som et ”ungdomsproblem”. Mange av disse tilhører en "generasjon uten fremtid" i henhold til en utbredt oppfatning. I likhet med mange mennesker i den tredje verden forøvrig er de blitt urbanisert i løpet av et svært kort tidsrom. Fra å tilhøre rurale landsbysamfunn har de vært nødt til å tilpasse seg en langt mer kompleks livssituasjon i storbyen Agadir.

Etter tidligere opphold i Marokko hadde jeg påtenkt et studium av levende gjeterkulturer i Atlas, bl.a. som et apropos til de utdødde norske gjeterkulturene og den hjemlige rovdyr-debatten. Imidlertid slo det meg hver gang jeg besøkte de samme landsbyene i hvor raskt økende tempo landsbygda i Marokko ble tappet for menneskelige ressurser. Mange var på kort tid flyttet til storbyene for å søke arbeid, især i turistnæringen. Imidlertid har turistene uteblitt etter 9.11.01, og arbeids migrantene har byttet til seg en verre livssituasjon enn de hadde før. Likevel lever ”drømmen om byen” som eneste alternativ for mange unge. Hvorfor de forblir her, og hvordan de lever sine urbane liv uten et minimum av arbeidsinntekt er spørsmål som stilles. Ettersom det var arbeidsløshet og turisme som drev folk til byene, ble det mer relevant for meg å sette fokus på disse fenomenene enn på pastoralisme.

De to mest iøynefallende konsekvensene av arbeidsløsheten i Agadir, som mht. strategier for overlevelse har gitt mest utslag i frekvens under feltarbeidet, er prostitusjonen både blant kvinner og menn og den omfattende arbeidsmigrasjonen til Europa, benevnt som ”Drømmen om Vesten”. Begge alternative utveier for overlevelse griper like brutalt dramatisk inn i unge aktørers liv, og utgjør som konsekvenser av arbeidsløshet to av avhandlingens foki.

I tillegg til mikronivå fokuseres det på hva som er skjedd på makronivå i løpet av de siste femti år. I tillegg til den empiriske delen legges vekt på den komplekse økonomiske og politiske bakgrunnen for staten Marokko etter uavhengigheten i 1956. Det gjøres rede for graden av sosial kontroll og former for motstand som utøves. Det argumenteres for at den økende frekvensen av prostitusjon og illegal emigrasjon er konsekvenser av arbeidsløshet og utgjør samtidig betydelige deler av en samlet uformell sektor. ”Drømmen om Eldorado” lever videre pga. ”myten” om de mange som har lyktes i å emigrere til Europa og vesten forøvrig.

”Yoga - trend eller tradisjon? Kunnskapsoverføring og kroppsbevissthet i en norsk kontekst”
Av: Amundsen, Heidi Elisabeth
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Jeg gjennomførte mitt feltarbeid på en yogaskole i Oslo som underviser i ashtanga yoga. Dette er en fysisk krevende form for yoga der kroppen er et viktig redskap. I denne oppgaven ser jeg på kunnskapsformidling og kroppsbevissthet i en norsk kontekst. Gjennom dette ser jeg  på hvordan yoga er blitt en del av norsk treningskultur, som samfunnsfenomen og på individnivå

Jeg  har tatt utgangspunkt i den historiske utviklingen av moderne yoga. Jeg har sett på hvordan det, i denne prosessen, ble lagt grunnlag for populariseringen og utviklingen av yoga i den vestlige verden og Norge. Jeg har sett på den historiske utviklingen av yoga i Norge, og forsøkt å se dette i sammenheng med kroppspolitiske trend i (det norske) samfunnet. Utviklingen av yoga avhenger av mange faktorer. Jeg har valgt å fokusere på hvordan konsumkulturen, og fokuset på kropp i mediene, påvirker utviklingen av yoga som fenomen: hvordan utviklingen av moderne yoga er et samspill mellom økonomiske interesser og tradisjonelle verdier. Jeg bruker Scheper-Hughes og Locks (1987) begreper om en sosial og en politisk kropp for å se om, og i tilfelle hvordan, utviklingen av yoga er del av en større helsetrend der den sterke, sunne slanke kroppen er idealet. Jeg bruker Fredrik Barths (1999) teorier om kunnskapstransaksjon for å se hvordan yoga som kunnskapstradisjon reproduseres og endres. Jeg bruker også Bourdieus (1996) kapitalbegrep for å se hvordan yogatradisjonen samtidig vernes og videreføres. Med utgangspunkt i Scheper-Hughes og Lock (1987) begrep om den individuelle kroppen ser jeg på utøvernes motivasjoner og erfaringer av yogapraksisen. Jeg bruker dette som utgangspunkt for å undersøke om utøverne opplever at de får en økt kroppsbevissthet, og hvordan de erfarer dette. Avslutningsvis ser jeg på materialet jeg har presentert i lys av begrepet invented tradition. Gjennom dette perspektivet ser hvordan yoga har utviklet seg fra å være en religiøs praksis til å bli et sosiokulturelt treningsfenomen for middelklassen i den vestlige verden og hvor vidt dette kan sies å være en invented tradition.

Makt, motstand og etablering av symboler. "Det frie kulturinitiativet"møter de offentlige myndigheter
Av: Andersbakken, Ola
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om en gruppe kunstnere, musikere, ”kulturarbeidere” og politiske aktivister som kjemper mot at kulturhuset Hausmania skal selges og rives. Vi følger hausmanittene fra Statsbygg bestemmer seg for å selge kulturhuset i 2003, til tiden etter at Oslo kommune tar over Hausmania i 2004 og frem til graffitiveggkonflikten i 2005.

Jeg deltok i utviklingen av Hausmanias nye styreform, representantrådet og formaliseringen av husets visjon, ”økovisjonen”. Jeg var med på flere demonstrasjoner, møter med politikere og gjorde intervjuer med politikere og hausmanitter. På denne måten kunne jeg få innblikk i de enkelte aktørenes idealer og hvordan disse ble omformet til praktisk handling.

Jeg ønsker å vise hvordan Hausmania kan øve politisk innflytelse ved å formalisere det indre styresettet og samle seg rundt en visjon. De viste seg at ønsket om ”styring” førte til at noen forsøkte å disiplinere hausmanittene til å følge den seriøse linjen man la opp til, når man forhandlet om at Oslo kommune skulle kjøpe Hausmania. Motstanderne motsatte seg ”styring” og strukturer og ønsket ”endring” med større individuell frihet. Jeg ser på begrunnelsen for disse to strategiene og hvordan individenes ønske om selvrealisering passer med kollektivets krav.

Min analyse av kontakten mellom Hausmania og de offentlige myndighetene tar utgangspunkt i maktforholdet mellom de to partene og viser hvordan hausmanittene skaper et rom hvor kreativ motstand kan oppstå, og som legger til rette for forhandlinger om husets fremtid. Jeg beskriver mønstrene som kommer til syne i samhandlingen mellom Hausmania og de offentlige myndighetene og ser etter forklaringer på hvorfor nettopp disse mønstrene oppstod. Blir ”det frie kulturinitiativet” på Hausmania blir disiplinert og ”temmet” som en følge av denne prosessen?

Jeg hevder at det er noen aktører på Hausmania som styrer de ”symbolske produksjonsmidlene” i større grad enn andre. Dette skaper indre konflikter om hvordan Hausmania skal presenteres utad og hvilken strategi som er best for husets fremtid. Til tross for indre uenigheter, står hausmanittene samlet i presentasjonen av kulturhuset utad. Jeg konkluderer med at Hausmanittene har vist en evne til å motstå de offentlige myndighetenes forsøk på å innsette sine krav. Representantene fra Hausmania tar i bruk kreative strategier, som etablering av symboler, strategisk bruk av media og retorikk, når de mobiliserer til kampen for husets overlevelse.

Oppdrettslaks i Chile. En studie med vekt på globalisering, makt og utvikling
Av: Andaur Karoline
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Jeg har sett på den chilenske lakseindustrien i region ti i Chile. Jeg fulgte oppdrettslaksens reise gjennom ulike nettverk. Sammen med oppdrettslaksen reiser det ulike meningsfelt og objekter som oversettes inn i en chilensk kontekst. Mer konkret så jeg på hva som skjedde med ”flyten” av disse objektene og modellene/tankegodset når de ble brukt på det lokale stedet av den lokale befolkningen. Sentralt i oppgaven står interaksjonen mellom det globale og det lokale.
For å forstå prosessene i lakseindustrien i region ti, har jeg sett på de strukturelle rammene som aktørene må handle innenfor. Videre viser jeg hvordan det globale kommer til Puerto Montt gjennom en chilensk tolkning av hva ”internasjonalisering” er. Et viktig poeng er at jeg ser på hvordan lakseindustrien får et regionalt uttrykk, og ikke et altomfattende chilensk uttrykk. I denne delen av analysen har det vært viktig å se på hvordan ideen om utvikling og internasjonalisering innenfor næringen bygger på selektive kulturelle diskurser. Nye diskurser har blitt tilgjenglige gjennom ulike kanaler, og jeg har vist i oppgaven hvordan den norske tankegangen om likhet blir gjeldene i mange kontekster. Sentralt i oppgaven er min posisjonering i feltet da dette muliggjorde reiser på tvers av ulike klasse- og kjønnsgrenser.
Den chilenske laksenæringen kan angripes fra mange analytiske ståsteder, men jeg valgte å forholde meg til globalisering, makt og utvikling som tre overordnede perspektiver. Andre begrep som kom i forlengelsen av disse begrepene var kjønn, klasse, motstand, teknologi og kunnskapsoverføring. Hovedfokuset mitt var å vise hvordan en global næring først og fremst er global fordi den eksisterer lokalt. Jeg forholdt meg til hvordan transnasjonal flyt er med på knytte Puerto Montt opp mot Sentral-Chile, og hvordan Chile bindes opp mot resten av verden.

”Hvor kommer du fra? Nybosatte flyktningers tilhørighet i det norske samfunn.”
Av: Austdal, Linda
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Problemstillingen i denne oppgaven er: ”Hvordan samsvarer et overordnet politisk mål om intregrering i det norske samfunn med flyktningenes egne forestillinger og praksiser av tilhørighet?”

”Flyktningeguiden”er etablert i flere kommuner i Norge. I en av disse hadde jeg hovedsaklig mitt feltarbeid. Her har jeg møtt guider fra lokalsamfunnet, og nyankomne flyktninger.  Mange av flyktningene var overrasket over så ofte å bli stilt spørsmålet: ”hvor kommer du fra?”.

I fokus for oppgaven er hvordan forskjellige identifikasjons-/ tilhørighetsaspekt gjøres relevant i ulike former for sosial samhandling mellom innfødte og flyktningene. Informantene er frivillige deltakere i integreringsprosjektet. Gjennom personlige relasjoner til norske borgere, fortrinnsvis innen kommunen, settes statlige integreringsformål på agendaen. Siden flyktningene ofte møter en for dem overdreven interesse for hvor de egentlig hører hjemme, bidrar dette til at de får motstridende budskap om flyktningers tilhørighet.

Flyktningene skal i følge statlige organer føle seg hjemme her. Samtidig er hjemmet deres et annet sted. Mangelen på sosial inklusjon i nabolags praksiser opprettholder annerledesheten mellom de som er ekte nordmenn og de som ikke har legitime bånd til territoriet. Med erfaring av flukt og kryssing av grenser for geografiske rom, er sosiale rom mindre knyttet til den nære geografiske kontekst. Flyktningenes praksis viser et mønster hvor de fleste av flyktningene ikke har kontakt, drømmer og minner bare knyttet til andre steder i verden, men at de reiser over lokale grenser, også i Norge, for å opprettholde kontakten med mennesker som kjenner dem.

Utviklingen av meningssammenhenger mellom sted og identifikasjon, skjer i relasjon mellom selvfølgeliggjorte forståelser og praksiser, som både flyktninger, lokalbefolkning og systemet bidrar til.

Flyktninger er både innenfor og utenfor sosiale rom. De må forholde seg til identifikasjoner med både hjemland og med mottakssamfunn, men får samtidig ikke aksept for å ville tilhøre enten sine hjemland eller Norge. De er altså preget av å være i en liminalfase. Om dette er en vedvarende tilstand eller et steg i livsløpet, er et åpent spørsmål. Dette er også et spørsmål om grenser.

Det er i møter mellom ”oss” og ”dem” at kategorisering finner sted, og Flyktningeguiden kan fungere som en arena hvor mennesker bosatt i lokalsamfunnet inkluderes i en mangfoldig gruppe, med bakgrunn i en rekke sosiale og geografiske rom. Derfor er det mulig at det vil bli mer sentralt i fremtiden å si som en av mine informanter – ”det er hjertet som teller”, i stedet for å, i like stor grad spørre: ” hvor kommer du fra?” Stedsidentifiseringen blir i mindre grad viktig, fordi signifikante andre er med på å definere deres tilhørighet.

Det betydelige og det ubetydelige. Etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere
Av: Barlinhaug, Anne
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om enslige mindreårige asylsøkere, mellom femten og atten år, som bor i et asylmottak på Østlandet. Motivasjonen for prosjektet var nysgjerrighet. Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne? Hvordan opplever disse unge menneskene den situasjonen de er i? Jeg bygger oppgaven på et teoretisk fundament, som vektlegger betydningen av kategorisering for menneskers måte å forholde seg til omverdenen. På bakgrunn av dette formulerte jeg følgende problemstillinger. Hvordan blir ungdommene på asylmottaket kategorisert av omgivelsene og hvilke egenskaper blir de tilskrevet? Hvordan kategoriserer de selv sine omgivelser og hvilke egenskaper tilskriver de menneskene i sine omgivelser? Hvordan påvirker disse gjensidige kategoriseringene ungdommenes liv? I løpet av et halvt år med feltarbeid i asylmottak har jeg samlet data, som jeg analyserer i oppgaven.

Jeg har kommet fram til flere konklusjoner: Konteksten, i form av det statlige regelverket og de sosiale rammene rundt mottaket, er av stor betydning for hvordan ungdommene kategoriserer sine omgivelser og for hvordan de opplever seg selv og sin rolle i det norske samfunnet. Et annet viktig poeng er at ungdommene i nesten alle sammenhenger først og fremst blir kategorisert, som enslige mindreårige asylsøkere. I andre rekke blir de kategorisert og tilskrevet egenskaper på bakgrunn av hvor i verden de kommer fra, for eksempel som kurder eller somalier. Det er stort sett bare i de aller nærmeste relasjonene, til eventuell familie eller mellom venner på mottaket, at ungdommene også tilskrives og tilskriver hverandre andre former for identitet.

Omverdenens oppfattelse av ungdommene er lite nyansert, personlige egenskaper blir oversett og kategorien, enslig mindreårig asylsøker blir i veldig mange situasjoner altoverskyggende. Til denne kategorien blir det assosiert visse egenskaper, som fører til at ungdommene på mottaket blir patologisert og stigmatisert. Disse oppfattelsene, som de blir møtt med av omgivelsene, har stor betydning for hvordan ungdommene opplever seg selv og for hvordan de opplever det norske samfunnet.

"Europeerne. Ulikheter forent i mangfold. En studie av strasburgeres europeiskhet"
Av: Bergseth, Mari D
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen tar for seg forholdet mellom europeere og den Europeiske Union (EU). Ved hjelp av Andersons tanker rundt innbilte fellesskap og nasjonalisme og Habermas’ teorier om konstitusjonell patriotisme viser jeg hvordan det ikke er samsvar mellom hva europeere og den politiske organisasjonen mener er basis for et europeisk folk og et fremtidig Europa organisert som for eksempel en føderasjon.

Avhandlingens første kapitler tar for seg Europarådets og EUs oppbygning og historie. Jeg gir en kort introduksjon til de avtaler og traktater som har mer eller mindre direkte innvirkning på europeeres dagligliv. I en forlengelse av dette ser jeg på hva som skiller og hva som samler europeere og europeiske folk. Språkenes rolle i Europa blir diskutert med tanke på hvordan språk i europeisk sammenheng både samler og splitter. Senere tar jeg for meg noen av de grep EU (og Europarådet) har tatt for å bygge organisasjon og for å skape lojalitet mellom folk og organisasjon. Debatten rundt EUs mest kjente symboler som flagget og hymnen, samt den opphavsmyten EU begrunner europeeres felles opphav i blir presentert. Disse symbolenes rolle diskuteres så i lys av deres tolkninger og tilgjengelighet, for å vise at også tiltak som er ment til å styrke båndene mellom borger og politisk enhet kan virke mot sin hensikt fordi de blir en forlengelse av det elitedrevne prosjektet EU er. I fortsettelsen av symboldebatten belyser jeg Strasbourgs rolle i den europeiske integrasjonsprosessen og de symbolske aspekter byen er tillagt. I avhandlingens siste kapitler tar jeg for meg hva jeg har valgt å kalle europeiseringsdiskurser i form av hvordan offisielle informasjonsprogram presenterer EU og hvordan europeere definerer europeiskhet. Før jeg avslutter med å knytte alle disse aspektene sammen i ulike former for europeiske fellesskap – innbilte og reelle, blant annet illustrert gjennom en fremstilling av den ekte europeer.

Felles for disse temaene er diskusjonen rundt de ulike diskursene om hva det vil si å være versus ikke være europeisk og hvordan divergensen mellom europeernes egne diskurser og EUs diskurser medfører at integrasjonsprosjektet ikke blir like vellykket som det kunne vært om diskursene var likere.

“We are still here” Do Aboriginal people in Melbourne need their own health services?
Av: Berthelsen, Taran
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This thesis looks at an Aboriginal caring centre called the Aboriginal Community Elders Services (ACES), and investigates local conceptualizations of the need for culturally appropriated health services in an urban setting. The ACES is situated in Melbourne, Australia. The fieldwork was carried out for six months in 2004.

The main focus of this thesis is the particular philosophy and healing strategy of the ACES. It also explores Aboriginal health care choices, motivations and legitimation of the centre seen in light of relevant contexts of historical, cultural and political trajectories. During the fieldwork period, the Liberal Federal Government announced a new mainstreaming policy of Aboriginal services. Based on Aboriginal avoidance of mainstream services, this thesis looks at differences between the ACES as a health care system and the western biomedical health care system. In order to understand Aboriginal health care choices, Aboriginal conceptualizations of illness, body and pain are examined.   

By exploring local rights and needs to health care, this thesis looks at how Aboriginal health discourse concerning physical and emotional pain is articulated. It also looks at how the ACES had (re)constructed an Aboriginal identity which created a sense of unity and empowerment of local Aboriginal people as a group, in order to justify the organizations existence.

Frihet, likhet og brorskap? Konstruksjon av etniske grenser mellom franskmenn og mennesker av maghrebinsk opprinnelse i Toulouse
Av: Bruun, Maria Konstanse
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Analysen i denne oppgaven er basert på empiri hentet fra et syv måneders feltarbeid i den sør-franske byen Toulouse våren 2005. Feltarbeidet ble gjennomført i to ulike studentmiljøer, hvor majoriteten av informantene var av "rotfranske" eller av etninsk fransk opprinnelse og hadde et sterkt uttrykt sosialistisk politisk ståsted. Hovedproblemstillingen i oppgaven er basert på (re)produksjon av etniske grenser mellom mine etnisk franske informanter og mennekser av nord-afrikansk eller maghrebinsk opprinnelse.

På tross av at den franske integreringsmodellen baserer seg på et samfunn fritt for differensiering på grunnlag av etnisk, religiøs og rasistisk tilhørighet, vil oppgaven vise at denne typen differensiering allikevel i høy grad finner sted. Den vil belyse mine informaters konstruksjon av prototyper rundt mennesker av maghrebinsk opprinnelse i lys av myndigheter og medias representasjon av mennesker fra denne gruppen, og i hvilken grad denne konstruksjonen legger føringer på mine informanters relasjoner til mennesker av maghrebinsk opprinnelse i sitt  daglige liv.

Funn i denne oppgaven indikerer at dersom en person av maghrebinsk opprinnelse skal integreres sosialt i det franske samfunnet , så bør han eller hun underkommunisere sine religiøse og etniske uttrykk. Flere av mine informanter utviste et sterkt ønske om å gå den etablerte dikotomien mellom "rotfranskmenn" og mennekser av maghrebinsk opprinnelese i møte, men lever i et samfunn hvor denne dikotomien er en såpass sterkt forankret i det klassifikatoriske system som utgjør den franske nasjonalstaten, at det kreves sterke intensjoner for å skulle kunne realisere dette ønsket. Oppgaven tar for seg ulike polariseringsmekanismer som mine informanter står ovenfor i det daglige og som er med på å (re)produsere de etniske grensene mellom mine informanter og mennesker av maghrebinsk opprinnelse.

Vi vil derfor se hvordan enkelte av mine mest sosialistiske orienterte informantner som tar avstand fra det de anser som en demonisering av mennesker av maghrebinsk opprinnelse og muslimer fra myndigheter og medias side, selv kan være med på å ekskludere og forsterke de etniske grensene mellom "rotfranskmenn" og menneker av maghrebisk opprinnelse.

Oppgaven bellyser hvordan stigmatiseringen og demonieringen og ekskludering rammer mennesker av maghrebinsk opprinnelse i langt større grad enn andre minoritetsgrupper i det franske samfunet og tar blant annet for seg forklaringsmodeller relatert til kolonitiden i Maghreb-regionen i et forsøk på å uttdype forståelsen av den kontroversielle relasjonen til mennesker fra denne gruppen.

"Men du kan jo snakke frognersamisk."
Av: Dankertsen, Astri
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om samer i Oslo, med et tegnteoretisk utgangspunkt i forhold til samisk identitet og utfoldelse i storbyen, med hovedvekt på amerikansk pragmatikk inspirert av Peirce og symbolsk maktteori med utgangspunkt i Pierre Bourdieu. Jeg viser mangfoldet i den samiske befolkningen i Oslo, som består av samer fra hele Sápmi, fra Trønderlagsfylkene, Nordland, Troms, Finnmark og resten av Norden, både sørsamer, lulesamer, markasamer, pitesamer, sjøsamer, nordsamer og skoltesamer/østsamer, og av disse igjen både første- andre-, tredje- og tilmed fjerdegenerasjonssamer.

Jeg beskriver blant annet hvordan profesjonalisering, kunnskap og utdannelse påvirker det samiske samfunnet i dag, med utviklingen av en moderne, samisk middelklasse, noe som er særlig tydelig blant mine informanter i Oslo. Det er også en stadig voksende, samisk kulturell sektor, der samisk musikk, kunst, teater, forskning, utdanning og etnopolitikk er noe som preger de fleste samer i dag på en eller annen måte. Dette har også innvirkning på forestillinger om hva det vil si å være same, og hva en ”ekte” same er i dag. Hva det vil si å være same er også knyttet til hva det vil si å være norsk, og jeg beskriver også grensetilfeller og identitetsforhandlinger, noe som særlig er tydelig blant fornorskede samer og samer oppvokst i Oslo. Mange opplever at de både er samisk og norsk på en gang.

Med dette mangfoldige utgangspunktet prøver jeg å vise hvordan ulike former for autentisitet i forhold til identitet og tegnbruk utspiller seg i byen, både i puristiske og pluralistiske former, eller sagt på en annen måte forholdet mellom historiske og samtidige oppfatninger om samisk autentisitet, og hvordan dette også innebærer ulike former for meningsbrytninger og maktkamper i det samiske miljøet i Oslo. Jeg tar også utgangspunkt i modernitetsteorier og prøver å vise hvordan samisk identitet i dag også har et moderne aspekt knyttet til refleksivitet og personlige valg, der også globalitet spiller inn, og da spesielt med tanke på urfolkstankegang.

"Emergentes"- Forhandlingar om mannlege identitetar i Santo Domingo
Av: Erdal, Silje Førland
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgåva er basert på feltarbeid frå Den dominikanske republikk i byen Santo Domingo, perioden 15. september 2003 til 1. juni 2004. Det viktigast fokuset under feltarbeid var å søke å forstå korleis ei gruppe unge, høgt utdanna menn (Los babies), forhandlar om mannlege praksisar innanfor ein bestemt geografisk stad (La Zona Colonial). Dei kulturelle forventingane som ligg til menn i eit samfunn, og kampen med grensene for det mannlige, er relevant for analysen. Teksten tek utgangspunkt i eit ynskje om å kommentere det mangfaldet av mannlege identitetar som eksisterar, og peike på nokre måtar å vere mann på i Santo Domingo. I kapitel to vil eg ta for meg klassifikasjon av det mannlege; ulike måtar å forstå og skildre maskulinitet på i eit samfunn, og innanfor ulike sosiale lag. Dette er eit viktig bakgrunnsteppe for å kunne forstå dei forhandlingane Los babies driv omkring maskulinitet. Vidare vil eg i kapitel tre vise korleis spesifikke sosiale arenaer fungerar som konstituerande krefter i ”strevet” etter å etablere nye mannlege praksisar. Sosiale møter innanfor bestemte sosiale rom, fremjar maskulinitetskonstruksjon og forhandlingar om dette. Kapitel fire skal syne at venskapen og samvær med ”like menn” er viktig når ein ynskjer å ta avstand frå tradisjonar, og at det publikum vener utgjer er ein måte å fremje individualisme i moderne forstand. Saman med dette skal eg diskutere korleis økonomiske overlevingsstrategiar tek form i La Zona Colonial. Oppgåvetittelen ”Emergentes” er spansk og kan oversettast med ”spirane” eller ”oppkommerane”. Dette spelar på mine informantars pågåande prosessar for å komme seg oppover, og betre sin sosiale posisjon ved å tileigne seg meir kapital. Førestillinga om ”det kvinnelege” er utgangspunktet for analysen i kapitel fem. Her skal eg vise kva som er grunnen til at enkelte kvinner er meir ”egna” enn andre, og korleis ein kategoriserar kvinner langs eit kontinuum av spesielle verdiar. Avsluttingsvis vil kapitel seks understreke at draumar og assosiasjonar om Europa er avgjerande for å frambringe eit spesielt type liv i La Zona Colonial, og at dette er ein viktig del av endringsprosessar.

Work in Progress
Av: Evensen, Line Wirum
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Point of departure of this fieldwork and thesis was my former experiences working for a small organization operating within the Norwegian field of so called multicultural arts. Participation in seminars and debates, both orchestrated by policy makers and agents within the field itself, on the marginal position of multicultural art and issues of policy in relation to art, brought into perspective dimensions of the multicultural society Norway is becoming or perhaps aspiring to be. Themes and agendas frequently revolved around the same issues, related to what constitutes and qualifies as art, what role and position art should play in society. Extending beyond these polemics of art related issues, emerged deeper and seemingly more complex questions of representation and inclusion of minorities and their artistic expressions, the contestation of the Norwegian hegemony of cultural and ideological symbols and powers of definition. With basis in this knowledge I conducted fieldwork with an organization within multicultural art, Nordic Black Theatre. Owning their own arena for staging artistic expressions anchored in minority communities and a theatre school providing an alternative to the established institutional landscape, NBT represents rare continuity and stamina. Having established a stage, repertoire and artistic ensemble reflective of minorities in Oslo, they have come to represent an important social arena and context for recognition and belonging, to various groups and individuals in the multicultural ”New Norway”. This thesis seeks to explore what constitutes the ideological platform and the various processes that together generate Nordic Black Theatre, as an arena and place of meetings.

Om bruken og nytten av uformelle ressurser. En studie av ”Despachantes Aduaneiros”. Mellommannen i import- og eksportsektoren i Sør-Brasil.
Av: Finstad, Geir
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne studien presenterer og diskuterer betydningen av Despachantes Aduaneiros, sin strategi- og ressursbruk i rollen som mellommenn i tollklareringsprosessen i eksport- og importsektoren i Brasil.

Den historiske, handelspolitiske og relasjonelle konteksten i Brasil kan på mange måter sies å ha skapt behovet for despachanten, og det gir også i stor grad premissene for dagens despachantevirksomhet. Brasils styrkede posisjon i internasjonal handel i de senere år har ført til en økende etterspørsel og en større anerkjennelse av despachantens tjenester. Despachantens evne til å benytte seg av uformelle ressurser gjør han sentral i sitt felt.

En av despachantens uformelle ressurser er den muligheten han har som mellommann til å administrere informasjonsstrømmen i den brasilianske tollklareringsprosessen. Dette foregår gjennom en rekke relaterte transaksjoner som fører fram til den endelige tollklareringen. Måten despachanten administrer informasjonen på og hans evne til å manøvrere i relasjonene gir han handlingsrom i tollklareringsprosessen. Dette handlingsrommet er en forutsetning for å balansere det asymmetriske maktforholdet i relasjonen med forvaltningsmyndighetene, og nødvendig for å kunne gjennomføre transaksjonene uten unødig opphold. En annen uformell ressurs er despachantens uformelle kunnskap. Denne er bundet til situasjonskonteksten, den lokale konteksten og den enkelte despachantens kompetanse. Den uformelle kunnskapen despachanten besitter utfyller og styrker den formelle kunnskapen han rår over. Den blir benyttet i situasjoner der formell kunnskap ikke er tilstrekkelig for å løse den aktuelle oppgaven, eller situasjoner der den er gir et hurtigere og mer vellykket resultat. En tredje uformell ressurs som despachantens besitter er tilgangen til uformelle nettverk. Gjensidig anerkjennelse, tillit, samfølelse og sympati trekker tollere og despachanter inn i uformelle nettverksforhold og letter transaksjonene dem i mellom. Despachanter som kan vise til velfungerende nettverk som inkluderer strategisk viktige aktører, være seg tollere eller andre, er ettertraktede medarbeidere, og firma som har slike ansatte får prestisje og nyter anseelse i markedet.

              Noen fellesnevnere for disse ressursene eller kapitalformene er at de avhenger at den enkelte despachantes erfaring og praksis og er knyttet opp til den lokale konteksten. I tillegg avhenger de av den enkelte despachantes rolle og hans ferdigheter i tollklareringsprosessen. Et resultat av at despachanten behersker sitt miljø fullt ut, er at han har klart å konvertere sin kunnskapskapital og sin sosiale kapital til økonomisk kapital, han selger en unik vare, sin inngående kjennskap til fag og felt.

In Other Words. A Study of interpreting and power in Oslo
Av: Fiva, Hilde
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This is a study of interpreting (oral translation) and power. The thesis is based on fieldwork with participant observation from interpreted encounters in Oslo where the Norwegian state meets immigrants and foreigners.

The official interpreter role prescription in Norway is strict and limited, yet, in observations of interpreted encounters, an ambiguous and complex interpreter role is apparent. There is substantial flexibility in the interpreter role prescription and role performance.

The interpreted encounters discussed in the thesis are between individuals (who are not proficient in Norwegian) and the Norwegian state. In these encounters, the individuals are those who will suffer the gravest and most immediate consequences if the communication breaks down in one way or another. Therefore, those setting standards and developing structures for the provision of interpreting services exercise substantial power over individuals who are not proficient in Norwegian, their lives and their futures.

There are multiple layers of power in interpreted encounters. The critical position of the interpreter in communication gives this person a great deal of power over the interaction that takes place. Interpreter users, and especially the public interpreter users, have substantial power in interpreted encounters. And finally, the structural power inherent in the cultural presumptions in the state’s public administration and administration of justice is integral in the power relations in interpreted encounters.

Soldansen og pilritualet. Ritualer, tradisjoner, verdier, identiet og kjønn blant Cheyenne-indianerne
Av: Flatbø, Jørgen W
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Jeg søker med denne oppgaven å studere ritualer blant prærieindianerne Cheyenne fra det sentralvestlige Nord-Amerika. Hovedfokuset er på soldansen og pilritualet, fra en diakron synsvinkel. Oppgaven baseres på en studie av etnografi og litteratur som kan belyse temaet. Jeg er særlig opptatt av å undersøke grunner til at disse ritualene fortsatt praktiseres i en nær identisk form som for 150 år siden.

Etnografer og antropologer fra rundt 1900 og fremover hadde som premiss at ritualene ville forsvinne, etter hvert som cheyennene ble assimilert. Denne antagelsen viste seg ikke å stemme. Motsatt tar flere senere antropologer det for gitt at ritualene stadfester viktige kulturelle verdier. Det er rimelig å anta at sentrale kulturelle verdier kommer til uttrykk rituelt. Imidlertid er jeg i denne studien opptatt av å nyansere og presisere denne prosessen. 

Jeg fant at de kulturelle verdiene jeg kaller "tradisjonelle" er et viktig rasjonale for ritualene, men at disse verdiene ikke kan tillegges noen selvskreven eksistens. Snarere er ritualene én måte, blant flere, å understreke og aktualisere disse verdiene på. Imidlertid mener jeg at min utdypning av ritualenes kulturelle og sosiale implikasjoner tyder på at soldansen og pilritualet er en meget viktig måte å praktisere slike verdier. Jeg finner grunnlag for å underbygge denne dimensjonen diakront.

Jeg søker dermed å kontekstualisere tradisjonelle verdier diakront, innen ritualene og øvrig sosial samhandling. For å gjøre dette anvender jeg en fortolkende metode av litteraturen, dens beskrivelser av praksis og symbolbruk. Denne innfallsvinkelen suppleres av et fokus på sosiale aspekt som historie, etnisitet, levekår, resiprositet, slektskap, sosial differensiering og kjønnsforhold. Jeg finner Turners begrep om Communitas nyttig i flere av konklusjonene jeg kommer frem til, for eksempel når det gjelder at kjønnsrelasjoner fremheves rituelt som komplementære, både på en ideologisk, normativ og eksistensiell måte. 

Introduksjonsordningen, en ordning for alle? Helse og gråsoneproblematikk
Av: Grossmann, Gabriella
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

På bakgrunn av et feltarbeide i et introduksjonssenter for flyktninger og innvandrere på østlandet, har jeg sett hvordan helse har blitt ivaretatt i forhold til implementeringen av den ”nye” introduksjonsloven. Studien kom hovedsakelig til å dreie seg om hvordan introduksjonssenteret kunne ses som et verktøy for å realisere instrumentelle mål, men som samtidig var en symbolsk konstruert verden. I samspillet mellom disse nivåene ble det generert handlinger som fikk noen konsekvenser som ikke var helt fremme i bevisstheten til de ansatte.

Oversettelsesprosesser mellom Kommunal –og regionaldepartementet, kommunen og introduksjonssenteret bidro til at introduksjonsloven endret karakter på sin vandring. Det interessante var hva kommunen så som muligheter og begrensninger ut fra hva departementet hadde vektlagt som lovpålagt og hva de hadde tillagt anbefalingene. Siden departementet hovedsakelig hadde plassert ivaretagelse av helsen til flyktninger og innvandrere i anbefalingene til lovteksten, førte det til en nedbygging av helsetilbudet i feltarbeidskommunen. Det at flyktninger og innvandreres helseproblemer ikke var synliggjort hverken i loven, kommunens langtidsplan eller i introduksjonssenterets styringsindikatorer, førte til at problemet var organisert bort ved å være språklig eliminert. Dette fikk relevans i forhold til avstanden mellom introduksjonssenterets arbeidsinstruks og primærkontaktenes nødvendige avklaringsarbeide i møte med deltakerne, noe som førte til at de ansatte arbeidet under forhold med motstridende interesser.

Introduksjonslovens overordnede mål, å få mennesker hurtigst mulig i arbeide, forutsetter noe som ikke er der, f.eks. at alle har ”god helse”. Denne måten å fortrenge relativt opplagte realiteter, som at enkelte ikke har god helse, kan knyttes til at disse behovene ikke ble ansett som vesentlige nok, og at de ikke kunne bli tatt hensyn til fordi det da ville bli for komplekst å implementere introduksjonsloven. Å unnlate å ta slike allmennmenneskelige hensyn med i planleggingen, resulterte til slutt i at enkelte deltakere som av forskjellige grunner ikke mestret en skolesituasjon, havnet akkurat der, i mangel på alternative tilbud.

"Du er min aller beste venn..." Samhandling og lek i et flerkulturelt skolemiljø
Av: Hagevold, Sissel
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen tar for seg samhandling og lek mellom innvandrerbarn og etnisk norske barn i et flerkulturelt skolemiljø i Norge. En av hovedproblemstillingene er hvilken betydning ulik kulturell bakgrunn har for barns lek og samhandling. Barna jeg ble kjent med møtte skolehverdagen med ulik sosial og etnisk bakgrunn og hadde ulike hverdagserfaringer og kunnskaper. Dette spennet i erfaringer og kunnskaper syntes i de fleste tilfellene ikke å ha betydning for samhandling og lek. På Solhøyden skole lekte nesten alle innvandrerbarna og de etnisk norske barna de samme lekene. Ofte lekte også innvandrerbarn og etnisk norske barn sammen. Fra et kognitivt antropologisk ståsted kan dette forstås som at innvandrerbarna har lært de samme kulturelle modellene for de samme lekene som de etnisk norske barna. Slik synes det ikke som ulik kulturell bakgrunn har en avgjørende betydning for samhandling og lek.                                                                                                                                                                                    

Kulturell bakgrunn synes derimot å ha betydning for hvilke barn som leker sammen. Flere studier er med på å underbygge ordtaket ”like barn leker best”. Et viktig aspekt ved identitet er tilhørighet. Barn kan oppleve tilhørighet til andre gjennom å være like eller å ha noe til felles med andre barn. Denne følelsen av tilhørighet kan motivere barna til å være sammen. Men når innvandrerbarn og etnisk norske barn først har begynt å leke og er blitt venner, synes ikke kulturell bakgrunn å ha betydning. Det syntes som om barna opplevde hverandre som ”like” eller ”forskjellig” ut fra om de hadde liknende hverdagserfaringer og like interesser. Barn som har annerledes hverdagserfaringer enn de fleste barna, kan oppfattes som annerledes.

              Mitt andre hovedfokus har vært å se på hvordan innvandrerbarna er integrert i det norske samfunnet. Innvandrerbarna deltok på forskjellige måter. De mekanismene som synes å ha stor betydning for integrasjon er språklig kompetanse, foreldres rolle i forhold til hvorvidt de gir barna muligheten til å delta på arenaer utenfor skolehverdagen. Hvordan lærerne arbeider for at barna skal være inkludert i et klassefellesskap har også betydning. Integrasjon er også avhengig av barna selv, i hvilken grad de er interessert i å tilegne seg kunnskap om den norske væremåten. Den viktigste av disse synes å være foreldrenes rolle. Foreldrene bestemmer om barna får muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, bursdager og andre aktiviteter utenom skolehverdagen.

A Better Life in a Better World: The Search for Community and Well-Being among Spiritualists in Contemporary London.
Av: Hansen, Kenneth
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This study draws on 6 months of fieldwork to explore spiritualist ritual practice, and the relation between these performances, the selves of the participants, and some of the sosiocultural traits of the larger context in which they are set.

As experienced by the performers themselves, these rituals are "healing" and provide for their "spiritual development". This thesis explores the meaning of these terms, embedds them within spiritualis cosmology, and seeks to explain the underlying embodied processes on which they are based. I argue, drawing on the insights of practice theory (e.g. Bourdieu 1977, 1984) and theories of embodiment (Csordas 1990,1993) that spiritualist ritual practice effects a transformation of the embodied self that, on the one hand, incorporates into it moral dispositions that accord with those sanctioned by Spiritualism as such and, on the other, are experienced as beneficial and positive in phenomenological terms; thus these rituals come to effect what spiritualist discourse objectifies as "spiritual development" and "healing".

Consequently, I show how the structure of practice in spiritualist ritual performance accord with the personal dispositions embodied by individual mediums and others, and how these are considered to be forms of "spiritual" practice and moral action that are regarded as 'better' than those held to dominate contemporary "materialistic" society. Drawing on sociological and anthropological theory and research on contemporary modern/late-modern society (esp. Giddens 1991), I show also that these practices break with the logic of modern institutions and argue that this is a major reason why they are performed. Research and theorising on modernity/late-modernity point out how it is a social order which gives rise to certain forms of suffering.

I argue that this is an important thing to consider if we want to understand the healing efficiency of spiritualist ritual practice. Thus, spiritualist ritual practice comes to stand as a form of resistance to and a means of coping with certain features of the social order of modernity/late-modernity and the afflictions it generates. I draw on Catherine Bell's (1992) notion of the "ritualization" of practice to explore this continuity between ritual, self, and the larger social context in which it is set. Although earlier studies of Spiritualism (Skultans 1974, Cherrytree 2003) have pointed out the experienced therapeutic efficiency of their practices, none, to my knowledge, have systematically related this efficiency and the practices as such to the larger structures of modernity/late-modernity. On the theoretical level, this thesis formulates a conception of 'sickness' in terms of the "preobjective" (Csordas 1990, 1993) and the "senses of the socially informed body" as developed by Bourideu (1977:124) and use it to understand "healing" as an genuinely embodied process and to understand how the social order of modernity can and does create bodily real affliction. By emphasising the embodied nature of spiritualist cosmology this thesis also argue for the methodological need of personal embodied experience and participation in practice on behalf of the researcher, if genuine insight into the nature of spiritualist practice is to be gained. If ommitted, the result would most likely severely miss the point.

Intergreringsprosessenes utfordringer og lyspunkter - med utgangspunkt i grunnskoleopplæring for voksne innvandrere
Av: Hektoen, Marianne Sophie S.
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Introduksjonsordningen ble i 2003 vedtatt av den norske stat for å forbedre integreringen av nyankomne innvandrere i Norge. Denne masteroppgaven handler om hvordan introduksjonsloven implementeres i praksis, i grunnskoleopplæring for voksne innvandrere på Introduksjonssenteret i Drammen kommune. Fokus er på grunnskoleelevenes hverdag, og hvordan motivasjon, bakgrunn og livssituasjon spiller inn på mestring av skolen. Lærernes utfordringer ved å drive en grunnskole, der lovverk og regler stadig står i motsats til skjønnsutøvelse i møte med elevene, er også i fokus. Samhold blant lærerne og god stemning generelt på skolen, er viktige faktorer for hvordan lærerne håndterte utfordringene. Tross mange problemer underveis i grunnskoleløpet, både for lærerne og elevene, viste det seg at mange elever klarte å fullføre grunnskolen, og enten gikk over i utdanning eller i arbeid. Resultater og måloppnåelse i grunnskoleklassene og på introduksjonssenteret, blir i oppgaven satt i sammenheng med innvandreres deltakelse i det norske samfunn generelt. Avslutningsvis i oppgaven tar jeg opp problematikken rundt introduksjonsloven og hvilke premisser som ligger til grunn for å integreres i samfunnet.

Gender Imagery in the world of the Bull
Av: Holm, Durita
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This thesis has explored gendered imageries in the world of bullfighting in Andalusia, Spain. The motive for choosing this theme was instigated by Sarah Pink’s book: "Woman and bullfighting." Pink examines the discourse about female bullfighters in Spain. She concludes that there is socio-cultural room for female bullfighters. Her study rests centrally on discourse about the female bullfighter Christina Sanchez. At the time of Pink’s writing. Christina Sanchez was a rising star in Spanish bullfighting.

My attention was drawn to this subject when I discovered that Christina Sanchez in 1998, only a year after Pink’s book was published, abandoned her bullfighter career. Sanchez claims that she gave up bullfighting due to the sexist resistance she received from her male colleagues. I was intrigued by questions like: "Is bullfighting only about masculinity? And is there really room for woman in the bullfighter profession?"

I have paid special attention to the imageries held by male bullfighters. Their imagery of: Themselves, the bull, of woman in general and of female bullfighters. Since Christina Sanchez claimed that it was the male bullfighters that forced her to retire, I found that their conception of male and female was particularly interesting.

I found that men and woman are perceived of as being inherently and constitutively very different. The values associated with men and woman are opposed and complimentary. This implies a particularistic moral order where men and woman must act in very different manners to comply with the norms. The female bullfighters ruptures this moral order  by not complying with the values associated with woman. She becomes an anomaly in Mary Douglas’ understanding. She is a threat to the established worldview. By being able to fight bulls just as well as a man, she threatens the archetype of Andalusian masculinity: The bullfighter. And that is exactly why they are opposed to female bullfighters in their profession. She is a danger to the whole moral-order which is largely built on the understanding that men are men and women are women – and they can not be compared on equal terms, because the same attributes are given different meanings according to gender.

Slektskap og sosial endring. En etnografisk studie av et matrilineært og et partilineært system i det sørlige Malawi
Av: Holtfodt, Magnus
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen handler om slektskap. Mitt etnografiske materiale er hentet fra tre landsbyer i det sørlige Malawi, her lever matrilineære grupper og patrilineære grupper side om side. I denne avhandlingen gir jeg en detaljert beskrivelse av det matrilineære systemet til den etniske gruppen chewa. Jeg tar for meg deres klaner, ættelinjer, ekteskapsregler og bostedsformer. Dette vil jeg også se på i et historisk perspektiv.  Samtidig sammenligner jeg dette med det patrilineære systemet til den etniske gruppen tumbuka. Ved å se på de strukturelle forskjellene og likhetene mellom de to systemene ønsker jeg å gi en enda bedre forklaring av hvordan slektskapssystemet til chewa virker og hvordan det blir opprettholdt eller eventuelt hvordan det kan endres. En av de tingene som ofte blir trukket fram når man snakker om forskjellene mellom matrilineære og patrilineære systemer er det at matrilineære grupper viser en større tendens til å endre seg enn det patrilineære grupper er når de blir påvirket av den moderne økonomiske utviklingen.

I denne avhandlingen vil jeg argumentere for at slektskap ikke kan sees på som en uavhengig del av resten av samfunnet, men at slektskap er en del av samfunnet på samme måte som økonomi politikk og religion kan sies å være det. Skal man da analysere slektskap må det ses i forhold til resten av samfunnet rundt det. På samme måte vil jeg også hevde at de enkelte komponentene av et slektskapssystem heller ikke kan ses uavhengig av resten av slektskapssystemet. Slik at skal man for eksempel forstå en ting som bostedsregler må dette ses i sammenheng med hvordan klaner og ættelinjer er bygd opp, og at oppbygningen av disse igjen må ses i forhold til ting som bostedsregler.

Defining the Problem, Defining the Cure - On Education as poverty Reducing strategy
Av: Håskoll-Haugen, Anne
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This dissertation is a study of official education and its ability to improve the lives of people defined as ”poor.” The United Nations’ Millennium Development Goals (2000) define education as the number one development strategy for the reduction of poverty. It is believed that the poor will be able to lift themselves out of an economically difficult situation, if they have the resources necessary to do so. This is not the first time education has been promoted as an agent for change, and over the years it has become an unquestionable truth within development practice that education is a human right and vital for the well-being of a country and its people. Critiques of such a view are not lacking from the development discourse, however, the power held by multilateral institutions such as the United Nations seems to be sufficient for this view on development to prevail. In my investigations, I try to shed some light on how education can impact the lives of the rural poor among indigenous communities in Guatemala. I do not single out negative or positive effects, but look at the actual changes education has contributed to for families in the villages. Through different case studies I show how individuals generate income and how their education relates to their labour. As my observations show, education does enlarge their choices to some extent, but their financial situation seems to remain the same as before they acquired an education. I therefore move on to find out what other factors impact the strategy of education from being an income generating resource for individuals. I look at the labour market, salaries, living costs, gender and fertility rates. I also include how education is interpreted locally and to what extent education is able to create ethnic integration and social equality. Through my analysis, I try to show that there is no one- to- one relationship between the reduction of poverty and the implementation of an official educational system. Because the causes of poverty are mainly political, the idea that it can be solved at the individual level does not hold water. Building schools and matriculating students is less complicated than initiating necessary political and economical reforms. Defining lack of education as a cause of poverty, leads to a belief that the solution is to educate the poor. But like so many other strategies promoted to create development, education becomes a solution derived from a definition of poverty that avoids the complexity of the issue. My work engages critiques of the simplification of development solutions as presented by multilateral institutions. Nevertheless, I also show that there are positive spin-off effects as a result of education, effects which in time might prove vital for positive development.

Postkolonial identitet i en kompleks kultur, - og forvaltningen av respekt.
Av: Inglingstad, Gro – Elisabeth
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

I dette feltarbeidet har jeg søkt å identifisere delte kulturelle skjemaer som kunne synes å ekskludere og inkludere mennesker i en postkolonial kollektiv identitet på Tortola, British Virgin Island, BVI.

Jeg har sett på hvordan statsdannelse var med på å forme en delt forståelse i offentlig diskurs og subjektiv identifisering. Og videre hvordan kulturelle skjemaer ble internalisert og forsterket via sosialisering og dagliglivets erfaringer.

I slutten av 1960-årene begynte en økende tilstrømning av turister og immigranter å komme til Tortola, og en revitalisering og et ønske om en nasjonalromantisk kulturell partikularitet vokste frem hos mange BVIslendere.  Tradisjoner og kunst ble fremhevet som autentisk, og

delte ideer om røtter til landjorda, ble en verifisering på tilhørighet til et felleskap.  

Landjorda og ”stedet” fikk derfor betydning for BVIslendernes etablering og forsterking av identitet, og gjennom lovverket tok de tilbake monopolforvaltningen av jorda, og ekskludere ”de andre”. Implikasjonene kom dermed frem som kulturelle meninger både i ord og handling.

Delte kulturelle skjemaer motiverte dermed til handling, uttrykte stereotypier og forvaltning av respekt, - på deres premisser.

Jeg kombinerer kognitiv teori med sosial psykologi, psykologisk antropologi, postkolonial teori og teori om nasjonalbygging. Og jeg mener å vise hvordan de aktivt var i ferd med å skape seg en heroisk fortid i nåtid, hvor respekt og ære ble viktig å gjøre offentlig synelig.

Og hvordan ære på denne måten også får konnotasjoner til skjemaet om respektfullhet.

Jeg har også trukket inn Bourdieus doxa vs. sentrifugale krefter i samfunnet, og sett på hvordan forskjellige generasjoner innehar de samme kulturelle skjema, men uttrykker motstridene oppfatninger situasjonelt. Og som sentrifugale krefter har jeg derfor også sett på globale påvirkninger som medvirkende årsaker til at ikke alle handler, føler og tenker likt i forhold til kulturelle skjemaer de hevder å dele.

Lykkes TAC? Hiv/aids-aktivisme og sosial mobilisering i Khayelitsha
Av: Johansen, Siri Therese
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Hovedoppgaven er en fremstilling av hiv/aids-aktivisme og sosial mobilisering i Khayelitsha i Sør-Afrika. Fremstillingen tar utgangspunkt i The Treatment Action Campaigns (TAC) mobilisering for rettferdig tilgang på medisiner for hiv-positive, og deres kamp mot stigmatisering og diskriminering av mennesker som lever med hiv.

Lykkes TAC?

For å belyse denne problemstillingen er det nødvendig å skissere hvordan debatten rundt sosiale bevegelser og kollektiv handling har utviklet seg, og trekke frem et utvalg av teoretiske bidrag som har fått betydning for studiet av sosiale bevegelser i dag. I studiet av sosiale bevegelser blir TAC omtalt som en vellykket sosial bevegelse

I min fremstilling trekker jeg på perspektiver fra denne litteraturen og ser disse i lys av eget empirisk materiale. Datagrunnlaget er basert på feltarbeid i Khayelitsha, hvor TAC har sitt distriktskontor. Hvordan lykkes TAC med å skape bevissthet og formidle kunnskap om hiv/aids (sosial mobilisering), og hvordan lykkes de med å skape endring i politikken om hiv/aids (aktivisme)?

I analysekapitlene vil jeg hovedsakelig bygge opp min argumentasjon empirisk innenfor et sosialantropologisk rammeverk, men samtidig trekke på teorier om sosiale bevegelser der mine argumenter berører denne debatten. Sosial kontekst har blitt viet liten oppmerksomhet i litteraturen om sosiale bevegelser. Jeg argumenterer for at innbyggerne i Khayelitsha er kollektivt organisert i nettverksrelasjoner ut fra sin livssituasjon og sine hverdagslige aktiviteter, og at dette følgelig har stor betydning for TACs mobilisering. Videre ser jeg på hva som opptar aktivistene i hverdagen, og hvordan deres ’concerns’ er relatert til deres engasjement i TAC.

For å beskrive hvordan TAC mobiliserer i Khayelitsha tar jeg utgangspunkt i et konkret arrangement og analyserer interaksjonen mellom TAC og mennesker i lokalsamfunnet. Dette caset illustrerer hvordan TAC tilegner seg kontekstuell og erfaringsbasert kunnskap, noe som gir grunnlag for å diskutere hvordan TAC bygger opp sin kunnskapspraksis.

Kunnskapsformidling og bevisstgjøring rundt hiv/aids, stigma og behandling er kjerneaktiviteter i TACs mobilisering. For å beskrive hvordan dette foregår gjør jeg rede for TACs relasjoner til Leger Uten Grenser (MSF) i Khayelitsha. Som et argument for at hiv/aids og behandling må forstås i et helhetlig perspektiv viser jeg hvordan TACs sosiale mobilisering og MSFs medisinske ekspertise utfyller hverandre. Denne analysen viser også hvordan TAC bygger opp sin kunnskapspraksis med en kombinasjon av flere typer kunnskap.

Med utgangspunkt i et konkret møte mellom TAC-aktivister og en representant fra det sørafrikanske helsedepartementet viser jeg hvordan TAC aktivistene anvender denne kunnskapen. Det empiriske eksempelet viser hvordan TAC integrerer hendelser og erfaringer fra Khayelithsa i sin aktivisme, slik at grasrota er med på å forme TACs politiske agenda og deres kampanjer. Jeg peker også på hvordan TAC tar med seg den kunnskapen myndighetene presenterer og formidler den tilbake til grasrota. I denne mobiliseringsprosessen fungerer TAC som et mellomledd mellom individer og staten ved å mediere ulike typer kunnskap mellom ulike aktører.

Sykdom og behandling i et utvalg norske helevirksomheter og det å hevde sin egen stemme som pasient
Av: Kiste, Marit
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i hvordan pasienter og personale forholder seg til hverandre på tre ulike enheter i et sykehus på Østlandet i Norge og i en klinikk i samme område som hører til i kategorien alternativ medisin. Metoden er deltakende observasjon gjennom tre måneder våren 2005. Oppgaven har et komparativt og systemkritisk, maktorientert aktørperspektiv og den er fenomenologisk og hermeneutisk i tilnærmingen. Jeg bruker rammeanalyse, kognitiv skjemateori og narrativanalyse som analytiske redskap. Problemstillingen jeg arbeider med er hvordan helserelaterte, naturvitenskapelige kunnskapstradisjoner, kroppsforståelse, organisering av helserelaterte virksomheter på mikro og makronivå og velferdsideologiske forhold virker inn på rolleforståelse, atferd, relasjoner og særlig maktforhold mellom mennesker i mitt utvalg. Under analysen fremtrer assymetriske maktrelasjoner mellom pasienter, behandlere og byråkrati og konsekvenser av disse. Jeg kontekstualiserer utvalget mitt i et historisk perspektiv hva gjelder samfunnsutvikling og naturvitenskapelig kunnskapsteori for undersøke hva som har ført til disse relasjonene.

Pasientene i utvalget fra sykehuset var i stor grad tause og avventende og hadde en ydmyk væremåte overfor leger spesielt, men også annet personale. Aktivitetene på sykehuset foregår i stor grad ut fra et standardprogram som bygger på bestemte målsettinger og klassifikasjonsmønster. Maktesløsheten hos pasienter ser ut til blant annet å ha forbindelse med diskursive begrensninger, kunnskapsmangel og organisatoriske forhold. Utvalget på alternativ medisin- klinikken viser tendenser i en annen retning i forhold til maktrelasjoner, organisering og mest en annen helsediskurs; en annen kroppsforståelse. Jeg legger spesielt vekt på den aktørstrategi jeg oppdaget at pasientene brukte når de ville hevde sin egen stemme.

Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students
Av: Kloster, Christina
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This thesis is based on a fieldwork undertaken in 2003-2004 among Muslim female students at a public university in the city of Malang on East Java, Indonesia. I have attempted to answer the following research question: How are the Islamic perspectives of Javanese students connected to their social constellations, conduct, world views and identity constructions? With an intra-cultural comparative perspective, I bring attention to the Muslim youth’s relations to their beliefs and to how they explain their particular Islamic practices. The thesis approaches Islamic heterogeneity from four different perspectives.

Firstly, I describe and analyse how the students’ Islamic costumes are used as means of communication in their multi-layered symbolic contents; how they balance Western, Islamic and Javanese values and trends. I suggest that wearers of the veil not necessarily want to communicate an Islamic message, and that the different uses of the veil constitute an ideological discourse of Islamic interpretations that is well adapted to the Javanese tradition of display and emphasis on appearance.

Secondly, I question how the students make expressions of modernity through their Islamic practices. I employ several definitions of the concept ‘modernity’ in an analysis of how the religiously moderate and the orthodox students represent different aspects of religious modernity in Indonesia, each in their own sense. I argue that, in a changing social and religious landscape, all the students express forms of modernity through Islam - although in highly differing ways.

Thirdly, I analyse how the Muslim students regarded Islam as dissimilar normative regimes, and subsequently how these views affected their ideas and practices. I argue that the dissimilar religious internalisations influenced the students’ bodily conduct and self-discipline. Another argument is that the norm interpretations and bodily religious discipline also acted as means of transferring tradition among the students.    

The fourth perspective concerns how the students’ subjective experiences of being Muslims were connected to their other identities. The analysis is based on a conception of ‘identity’ as a contextual and many-faceted phenomenon. In easily observable and different ways, and with dissimilar explanations, the female students adapted Islam to their constructions and presentations of self, with regard to identities of gender, social and geographical belonging, and ethnicity.

In the conclusion I argue that the heterogeneity of Islam in Malang limits the utility of equalling Islamisation in Java with increased Islamic orthodoxy elsewhere in the world. Acknowledging the framework of universal Islamic communication and categories, all Islamic trends must be considered in light of the context, i.e., the local traditions and the ideological discourses and practices, to be fully comprehended.

"Lokal deltakelse og empowerment i et utviklingsprosjekt i Karnataka, Sør-India"
Av: Krogstad, Lovise Angen
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Hovedoppgaven konsentrerer seg om utfordringer og dilemmaer knyttet til dagens diskurs innen ”deltakende utvikling”. Studien er basert på NGOen ”Movement for Youth and Alternatives” (MAYA) i Karnataka, sør India, hvor forebygging av barnearbeid gjennom opprustning av offentlig skole er sentralt. Jeg argumenterer for at MAYA viser eksempler på gode unntak fra en kritikkverdig rådende deltakende utvikling. Jeg argumenterer for at etablering av organisatoriske redskap for de fattige er nødvendig om de skal kunne påvirke forholdene som skaper deres fattigdom. Det er helt vesentlig å knytte de fattige til de lokalpolitiske strukturer for å tilegne seg makt og derved bli ”empowered.” Det argumenteres for at utvikling i større grad må repolitiseres om det skal føre til sosial endring i form av fattigdomsreduksjon, som er formålet ved utvikling. Sentralt er også en drøfting av hvilke dilemma som oppstår innen ”deltakende utvikling” Dilemmaer som oppstår når utviklerne møter komplekse samfunn hvor begreper som elite, kaste, kjønn og makt blir sentrale.

Min teoretiske forankring er både en diskursanalyse, og et aktørperspektiv. Med bakgrunn i en nyere og skarp kritikk, (”deltakelse, det nye tyranni”), sier jeg meg enig i at dagens utvikling i hovedsak depolitiserer fattigdom. Samtidig viser jeg at det eksisterer handlingsrom og nyanser innen, og at en ensidig kritikk av dagens utviklingsdiskurs tar feil når det argumenteres for at deltakende (bottom up) utvikling ikke er mulig. Jeg argumenterer for at praksiser innen MAYA er eksempel på en repolitisering av utvikling.

Den stora segern fyller 60 segerdag, symbolåtervinning och ett förlorat fosterland
Av: Lärkner, Johanna
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Uppsatsen handlar om firandet av 60-årsjubileet av andra världskrigets slut i Ryssland våren 2005. Den så kallade segerdagen som firas den 9 maj är en av landets största högtider. Uppsatsens huvudintresse är hur bilden av andra världskriget och den sovjetiska segern finns i offentligheten i dag och används i en konstruktion av dagens Ryssland. Uppsatsen bygger på material insamlat under fältarbete i S:t Petersburg våren 2005, samt en analys av artiklar i några av Rysslands största dagstidningar. Uppsatsen fokuserar på hur man firar, men också på vad som sägs om firandet och kriget. Hur identitetsfrågor, historia och nutid presenteras i vad som kan kallas en offentlig diskurs undersöks.  

I firandet har Sovjetunionen, som en av segrarmakterna i andra världskriget, en viktig roll, trots att landet sedan 15 år inte längre existerar. I uppsatsen undersöks vilken roll Sovjetunionen och sovjetiska symboler har i dagens ryska nationsbyggnadsprocess, med avseende på hur andra världskriget används.  

Militärparader, segertåg med veteraner och storslagna fyrverkerier hörde till firandet 2005. Firandet är till största delen offentligt till sin karaktär, även om det är en dag som också firas privat. Offentligheten i firandet tar sig uttryck på flera olika sätt. Mängder av affischer och banderoller sätts upp på strategiska ställen i staden, det är i stadsrummet som själva firandet äger rum. Dessutom finns en massiv medierapportering. Delar av firandet direktsänds i tv, och alla nyhetsmedier rapporterar.   

Bilden av kriget är enhetlig som den uttrycks i firandet och genom de artiklar som undersöks i uppsatsen. Dock är vissa delar av historien omtvistad, och det finns hot mot Den stora berättelsen om kriget. Detta tas upp i rapporteringen, men beskrivs som kommande utifrån. Den största delen av tidningsartiklarna utgörs av veteraners berättelser från kriget. Dessa ger trots enskildheter i detaljer, en mycket samstämmig bild av kriget och stödjer Den stora berättelsen om kriget som är den samma nu som under sovjettiden.

Kjønn i lek. Et antropologisk studie av cubanske barn
Av: Larsen, Julie Berge
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingens utgangspunkt er et fire måneders langt feltarbeid i en barnehage utenfor Havanna på Cuba. Jeg følger Thornes (1993) konstruksjonistiske syn på kjønn; gutter og jenter er ikke forskjellige fordi de er født forskjellig, men fordi de er gjort forskjellig. Forskning på norske og svenske barn viser at man som jente eller gutt blir fratatt muligheten til å lære visse egenskaper. I ”Amigo” på Cuba ser jeg ikke dette klare skillet mellom guttenes og jentenes egenskaper. De største forskjellene på gutter og jenter i ”Amigo” er klærne de går i. En annen stor forskjell er hvem de leker med; gutter leker oftest med gutter, og jenter oftest med jenter. Alder spiller en like stor rolle som kjønn når barn velger lekekamerater i ”Amigo”. Avhandlingen ser også på forholdet mellom de ansatte og barna i ”Amigo”. Det finnes relasjoner mellom de voksne og barna uten særlig makt, men det finnes også relasjoner der makt utøves av de voksne over barna. Det som skiller seg særlig fra norske barnehager i de voksnes maktutøvelse var at guttene hver dag måtte sitte stille rundt et bord. Barna i ”Amigo” utfordrer det mange kan se på som mangelen av leketøy ved å være fantasifulle. Det finnes få ”kjønnede” leketøy som biler og dukker i ”Amigo”, det er som oftest shampoflasker som er utgangspunktet for lek. Guttene og jentene der leker derfor mer likt enn gutter og jenter i Norge. Avhandlingen går også inn på maktforholdet innad i jente - og guttegruppene i ”Amigo”. Observasjonene mine viser at jentene har særlig en klar leder som utøver stor makt. Jentenes leder utøver makt ved hjelp av sin kapital i form av egenskaper. Hos guttene finner vi også ledere, men de utøver sin makt på en annen måte enn jentene. Guttelederne viser heller vei for sine tilhengere enn å befale som jentelederen gjør. Hvordan barna i ”Amigo” løser konflikter er også tema i avhandlingen. Mine observasjoner viser ikke stor forskjell fra norske barns konfliktløsning. Barna i ”Amigo” løste konflikter med å gi gaver, klemmer og med humor. Noe som skiller seg fra Norge er at barna i ”Amigo” kunne ta tilbake med samme mynt når de for eksempel ble slått av andre barn. Barna er klar over sitt kjønn og gir uttrykk for sin kjønnsidentitet gjennom bruk av klær og kropp. Jentene viser dette ved å omgjøre klærne til å kle seg som sexy kvinner. Guttene viser dette ved å vise fram musklene sine. De voksnes oppførsel viser også viktigheten av en vakker kropp på Cuba. Allerede som femåringer blir jentene pålagt et skjønnhetsideal; de burde være slanke. Avhandlingen viser at barna kategoriserer klart hva som er jente og gutt. Dette viser særlig jentene ved at det er guttene som er kjæresteemner. De voksne i barnehagen ser på rollelek som viktig for barnas forberedelse til voksenlivet.

Integrering på hvilke premisser? Et antropologisk perspektiv på intorduksjonordningen
Av: Lerfaldet, Hilde
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om introduksjonsloven, som er et av de seneste integreringstiltak den norske stat har iverksatt, og er basert på feltarbeid på to voksenopplæringssentre i henholdsvis en Østfoldby og en bydel i Oslo våren 2005. Jeg har hatt spesielt fokus på introduksjonsprogrammet, som loven iverksetter, i forhold til integreringsproblematikk, statens rolle og deltagernes erfaringer.

En av mine hovedinteresser har vært å se hvordan et slikt integreringstiltak fungerer i praksis. Jeg har vært opptatt av den lokale utformingen av introduksjonsprogrammet og behandlet ansatte og deltagere der som aktører med muligheter for påvirkning. Jeg har sett de ansattes arbeidssituasjon i relasjon til velferdsstatsproblematikk. De ansatte føler at de har et overveldende ansvar som overskrider deres kapasitet, og dette setter dem i en rekke dilemmaer. Hvordan de ansatte velger å løse disse dilemmaene, får igjen betydning for deltagernes utbytte av programmet.

Videre har jeg sett på relasjonen mellom ansatte og elever på ordningen ut fra et maktperspektiv. Med utgangspunkt i et ujevnt maktforhold, der representanter for majoriteten setter premissene for samhandlingen, har jeg tatt for meg hvilke konsekvenser det får for deltagerne. Mine funn viser en tendens til at deltagernes erfaring, spesielt innen arbeid og utdanning, får lite anerkjennelse. Det kan sees som et resultat både av måten ansatte med sin autonomi og staten med sine byråkratiske rutiner, behandler annerledeshet på. I forlengelsen av dette viser jeg at ”det norske” ofte blir et sentralt element i det som formidles gjennom deltagernes klasseundervisning. Med et slikt utgangspunkt diskuterer jeg statens premisser for integrering, som også blir koblet til elevenes tilhørigheter. Jeg viser hvordan elevene er tilknyttet flere fellesskap samtidig, og ser på om det gis rom for dette i integreringspolitikken. Diskusjonen relateres også til hvordan elevene føler de blir kategorisert og hvilken betydning det sosiale livet har for tilknytning til et ”norsk” fellesskap.

Paths of Change in Fields of Power. A study of the Chewong - an indigienous minority group in peninsular Malaysia
Av: Lillegraven, Anja Lingjerde
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

The term Orang Asli translates as “original people”, and is a generic term for 18 indigenous minority groups in Peninsular Malaysia. In this thesis I examine some of the recent changes that have taken place among the Chewong, one of the smallest Orang Asli groups. My empirical data from 2005 is compared with Signe Howell’s writings based on a number of studies among the same group since the late 1970s. I have looked at four main areas of change; education, economy, health and religion. The local changes – attributable to increased interaction with the outside society – are examined in relation to a wider politico-historical framework of structural power. I am arguing that a lack of recognition of the Orang Asli as a people and a failure to recognize their needs and rights have important repercussions for the course of change in the Chewong society. The government’s policies for assimilation and the dominant development discourse put a strong pressure on the Chewong and other Orang Asli to leave their indigenous cultural identities behind and assimilate into the dominant Malay group. Notions of cultural superiority can be detected both in formal and informal relationships between the Chewong and outside agents.

Because the traditional Chewong areas partly overlap with the Krau Wildlife Reserve, the group has been lucky to retain access to a large portion of their ancestral land. While some of the Chewong prefer to continue their autonomous lives deep inside the rain forest, others have settled at the village on the fringe of the forest and, in various degrees, have been part of the new developments brought about by an opening up of the area through deforestation and road extensions. However, the Chewong lack the possibilities and rights to partake in the new opportunities on equal terms with the dominant groups, and thus tend to end up in a subordinate position in encounters with outside agents and institutions. Simultaneously, the previously crucial cosmological prescriptions and traditions embedded in forest localities seem to be of decreasing importance to the inhabitants of the main fringe village. These cultural changes have an impact on social relations of sharing and equality, and leave the villagers vulnerable for further assimilation pressur

Etniske relasjoner i en "rasismefri sone". En studie av en fleretnisk arbeidsplass i Norge
Av: Lund, Thomas
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Temaet for denne oppgaven er forholdet mellom arbeiderne på en fleretnisk arbeidsplass. Arbeidsmiljøet ved bedriften er satt sammen av mennesker fra over 40 ulike land. Mitt fokus er rettet mot arbeiderne. Det vil si de som jobber i bedriftens produksjonslokale. Blant arbeiderne er det ca. 25 prosent som ikke er født i Norge. Jeg kaller dem arbeidere med innvandrerbakgrunn.

Bedriften er en del av et prosjekt kalt Rasismefri sone. Det vil si at bedriften har en policy som forbyr diskriminering på bakgrunn av hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn. Min problemstilling er hvorvidt bedriften kan sies å være en ”rasismefri sone” i praksis.

For å nærme meg en forståelse av relasjonen mellom arbeiderne har jeg forsøkt å rette blikket ikke bare mot arbeiderne med innvandrerbakgrunn, men også mot den norske majoriteten. Jeg har vært interessert i å identifisere hvilke aspekter som trekkes frem som relevante forskjeller mellom norske og ikke-norske arbeidere og som ekskluderer arbeidere med innvandrerbakgrunn fra et ”norsk” arbeiderkollektiv.

Jeg tar for meg den sosiale klassifikasjonen blant arbeiderne hvor jeg legger vekt på den makt som ligger i å kategorisere ”andre”. Ved å trekke inn aspekter som ikke er direkte relevante under arbeidet skapes det en forestilling om ulike etniske grupper som enhetlige grupper med presumptivt felles verdier. Makten til å definere hva som er det ”rette”, definisjonsmakt, kommer til uttrykk gjennom bedriftens ”språkregel” og viser at norske arbeidere i de fleste situasjoner har makten til å definere situasjonen. Forestillingen om etniske grupper kan gjøre det vanskelig for enkelt personer å oppnå den anerkjennelse de selv ønsker. Medlemskap i fellesskapet blant norske arbeidere kan oppnås ved å ta avstand fra sin ”egen” etnisk gruppe, og omfavne rollen som arbeider. Til tross for dette kan norske arbeidere i de fleste situasjoner trekke frem aspekter som skaper et skille og virker sosialt ekskluderende. Dette gjøres ved å vise til ulike verdier som ikke regnes for å være norske som for eksempel det å være muslim, eller med referanse til arbeiderens hudfarge. Kun aspekter med referanse til ”naturlige” forskjeller som hudfarge regnes som rasisme blant de norske arbeiderne. Blant arbeidere med innvandrerbakgrunn beskrives rasisme som en form for arroganse. Bedriftens policy fanger ikke opp en slik form for avmaktsproduserende sosial eksklusjon skillene mellom arbeiderne skaper.

Det Norske Image i USA
Av: Mikalsen, Arne Ivar
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Hovedfagsoppgaven ”Det Norske Image i USA” tar for seg hva staten Norge gjør når den kommuniserer det av  de i posisjon til det oppfattete og definerte norske i USA. Det er enkelt sagt visningen av et bilde/image til en her amerikansk mottaker. Denne første setning kan sammenliknes med det Clifford Geertz (1973) kaller for ”Thin Description”. I en ”Thick Description” fra samme Geertz er det rom for å gå inn i de bakenforliggende beveggrunnene til det imaget som i sum eksisterer til enhver tid. Hva er det bildet vi ser kommunisert om vi går dypere inn i materialet?

Norge kan enkelt og greit summeres opp og beskrives som kommunisert som noe kaldt, rent, naturlig og mye tradisjonelt, men hvordan og hvorfor er det slik? Det er det oppgaven søker å kartlegge. Hvem er et som får kommuniserer norskhet slik? Er det forskjeller i det bildet som forsøkes skapt, utifra hvem man spør? Om det er kommunisert slik, hvilke sosiale krefter eller strukturer ligger til grunn for det bildet vi ser kommunisert, og akseptert i dag. Med akseptert menes her at det ser ut til å være et image som avsender og mottakeren finner forståelig, som et bilde på landet Norge.

Teorien i oppgaven baserer seg på tekster som beskriver hvordan en kultur eller et samfunn kan kommunisere sine oppfattede særegenheter, hvilke sosiale krefter som kan spille inn i forskjellige lag av en befolkning, videre er det beskrevet en del omkring det særegne metodiske som måtte skje da feltet var svært spredt. Og de virkningen et spredt felt har i forhold til relasjoner til informanter. Empirien beskiver hvordan Norge konkret formidles i forskjellige miljøer, både i USA, men tilslutt også internt i Norge, det for å ha en referanse til norsk samtid. Jeg oppsøkte enkeltpersoner som representer Norge i offisiell sammenheng. Jeg tok del i arrangementer som markerer norskhet, og jeg snakket med bedrifter som benytter et norsk image. I sum utgjør disse møtene empirien bak Det norske Image i USA fra 1997-2005.

"Kvinner, døtre, mødre og koner. Kulturelle prosesser, kulturell kompleksitet og identiteter blant kvinner med pakistansk bakgrunn i Oslo"
Av: Monkerud, Tone
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Jeg ønsket å beskrive kvinnenes hverdagsliv, hvordan de plasserer eget selv i forhold til de rammer som omslutter deres livsverdner, og hvilke muligheter og begrensninger som påvirker deres valg og handlinger. Moralverdier er viktige for individuelle praksiser, sosial samhandling og for ulike gruppeprosesser. Oppgaven starter derfor med en redegjørelse for sentrale moralnormer og praksiser blant mine informanter. Islam er en viktig kilde til moralsk kunnskap for kvinnene, og de henviser ofte til Koranen og andre Islamske skrifter, når de skal begrunne sine valg og handlinger.

Migrasjonen har bidratt til at kvinnenes livsverdner er betydelig endret. De som tidligere utgjorde kvinnenes nærmeste relasjoner, befinner seg som følge av migrasjonen langt borte, fysisk sett. Mens de som utgjør kvinnenes ansikt til ansikt relasjoner, ikke nødvendigvis er de kvinnene tradisjonelt sett har nære relasjoner til. Dette medfører at kvinnene må endre sine oppfattninger av ”hvordan verden er”. De må skape nye fellesskap i nye rom. Et nytt sosialt rom som er viktig, er den pakistanske diasporaen, de fleste av mine informanter har nære slektninger mange land, de mest vanlige landene er ved siden av Pakistan; England, Sverige, Canada, Spania og Saudi –Arabia. Diasporaens rom, bidrar til å gi kvinnene tilgang på nye kunnskaper, ved at de får del i kunnskaper gjennom nettverket av slekt og venner.

Kulturelle og sosiale praksiser og verdier skapes og gjenskapes gjennom nære relasjoner til ”opprinnelseslandet”. Særlig bidrar ekteskapspraksiser til å opprettholde tette kulturelle, sosiale og emosjonelle bånd. Andre religiøse, kulturelle og sosiale praksiser gjenskapes og skapes innenfor rammen av et tenkt pakistansk diaspora fellesskap, på den måten får gamle symboler nye betydninger. Kvinner som har tilgang til mange ulike sosiale arenaer, sosiale situasjoner og posisjoner, får en stadig mer kompleks, kulturell kunnskap. Innenfor egne nettverk reflekterer de over nye kunnskaper og verdier, deres interne diskusjoner legger fører til at også de kvinnene som ikke har tilgang til like mange sosiale arenaer, kan tilegne seg en mer kompleks, kulturell kunnskap.

Det norske samfunnets ideer om norskhet, hegemoniske moralverdier og sosiale og kulturelle praksiser, har stor betydning for kvinnenes begrensninger og muligheter til valg og handling. Og et stereotypisk bilde av innvandrere, innvandrerkvinner og muslimer i media og blant politikere, byråkrater og andre eksperter bidrar til å usynliggjøre disse kvinnenes resurser og kunnskaper, noe som igjen fører til begrensninger i forhold til kvinnenes valg og handlinger.

An NGO in the making. Time meets Space in a Third World country
Av: Nordli, Kristin
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

 have studied a phenomenon referred to as “volunteer tourism” through an organisation’s practice in a rural town on the east coast of South Africa. My main quest has been to look upon the meetings between the tourists working as development agents and the local people, as this enabled me to recognise how the intended interaction was interpreted differently by the various people involved.

I have further attempted to reach understanding towards why and how different interpretations occurred, and how these differences in perceptions created a basis for unintended consequences. 

In approaching these problematic fields, I became an active member of the volunteer organisation, and could as such follow interaction within the organisation, and between the organisation and the local community, closely. Through this central position I observed and discovered how unintended consequences also occurred within the volunteer organisation due to various circumstances. Internal and external dynamics made it vulnerable in its process towards becoming a Non-Governmental Organisation (NGO). The structure of the organisation was loose and coincidental, partly due to a lack of resources, and partly due to it being based upon passing-through travellers embarking on the project.

Through my approach I have observed how an asymmetry in departure points concerning the freedom - or the lack of - individual mobility, entailed important elements through demonstrations of power.

 To create a framework for my analysis I have in particular utilised theories on critiques of development, and theories on processes of globalisation.

Female Vulnerabability and Sexuality: Gender and Poverty in the Margins of Brazil
Av: Paulsen, Majken
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This dissertation in social anthropology at the University of Oslo, discusses female vulnerability and sexuality in relations to gender, poverty, and power in Fortaleza: a large city in North Eastern Brazil.  

Throughout the dissertation, I have discussed sexuality, the female body, gender relations, and reproduction in specific historical, economical and social contexts. The main focus has been on the poor women of Jardim Verde, and the struggles they have to fight in order to sustain a dignified life. The vast poverty I encountered in Jardim Verde entrapped the most vulnerable women, such as Marisa, in webs of suffering, which she was unable to escape. This web, which connected history, poverty, gender, sexuality, bodies, reproduction, and power, contributed to the procreation of pain and misery within individual bodies.

I have chosen to write about a group and individuals that contradicted the general idea of a well-functioning citizen. On the one hand, these women represent one of the most marginalised groups within Brazil. On the other hand, however, they reflect, in essence, the vulnerability of women in general. When I approached specific social dysfunctions, I was able to reveal some of the fundamental structures governing Brazil and how these contribute to the reproduction of inequality and suffering. On a community level, the patterns that I identified were hidden in the relational dimension of relationships between men and women, as well as among family and friends.  On an institutional level, however, the conflict was between people and the system.

 In this respect, the challenges that I posed were to contextualise the living conditions of these women, in order to reveal not only what they experienced, but to also explore why they had these experiences. By this I mean to reveal how poverty afflicted their lives and the source of their vulnerability. I analysed the multiple layers of sexuality in order to reveal the female body and sexuality as a contested field where political economy and structures of power are negotiated and embodied.

Los på harejaktas mysterier. En kvalitativ analyse av harejakt med langbeint hund
Av: Ramslien, David
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen om harejakt med langbeint hund er basert på feltarbeid blant bygdejegere i en lokal jeger- og fiskerforening på Østlandet. Jeg tilbrakte også mye tid i skogen sammen med elgjegere, fuglejegere og rådyrjegere.  Etter feltarbeidet valgte jeg likevel å vie harejakta særskilt oppmerksomhet.  Det skyldes at harejegerne formulerte seg og handlet på måter som virket fremmed og nærmest mystisk.  Tittelen på avhandlingen gjenspeiler nettopp forsøket på å avdekke hvorfor harejegerne sa og gjorde ting som brøt fundamentalt med egne jakterfaringer og forestillinger om hva jakt dreier seg om.

Hvorfor signaliserer harejegerne at de ikke er opptatt av å skyte hare, og hvorfor prater de så ivrig om losen og tilbringer så mye tid ved bålet?  Dette var spørsmål jeg ikke klarte å gi slipp på.  Spørsmålene gjenspeiler hva harejegerne virket opptatt av å signalisere til meg.  Samtidig representerer de fremtredende kollektive harejaktsymboler som jeg vier spesiell oppmerksomhet: losen, et sett av uskrevne regler og kaffevarmen.  I tillegg reflekterer de mitt ønske om å avdekke motiverende krefter som ligger til grunn for harejegernes retorikk og atferd.  

I samhandling med harejegerne ble det åpenbart at ”noe” ved harejegernes kulturfellesskap la sterke språklige og normative føringer på den enkeltes selvpresentasjon og selvforståelse.  For å avdekke motiverende krefter bak harejegernes uttalte holdninger og handlinger, har jeg kombinert et analytisk fokus på kulturelle modellers motivasjonskraft med en kulturhistorisk tilnærming.  Inspirert av Bradd Shores ”Culture in Mind”, identifiserer og analyserer jeg en rekke konvensjonelle holdninger, utsagn, handlinger og institusjonaliserte praksiser som kulturelle modeller/skjemaer.  En grunnleggende antagelse er at slike kulturelle modeller, som internaliserte kognitive skjemaer og eksterne sosiale artefakter, har motiverende kraft.  Samtidig skuer jeg tilbake i fortiden for å belyse overordnede prosesser bak disse kulturelle modellenes motivasjonskraft.  Jeg ser nyere og eldre harejaktlitteratur i et kulturhistorisk klasseperspektiv.  Jonas Frykmans og Orvar Löfgrens ”Det kultiverte mennesket”, Emma Thorsens ”Hund” og Brit Berggreens ”Da kulturen kom til Norge” representerer sentrale analytiske inspirasjonskilder i denne sammenheng.

Forsøket på å kombinere ”kulturell modellteori” og ”kulturhistorie” henger også sammen med en ambisjon om å fremheve sammenhenger mellom det kollektive og det private.  Fokuset på koblinger mellom struktur og individ innebærer at jeg ser den enkelte jegers uttalte holdninger og ikke-språklige handlinger i lys av ulike diskurser og dominante harejaktnarrativer.  Denne tilnærmingen gjenspeiles også i min symbolanalyse, samt i følgende problemstilling: I hvilken grad synliggjøres høyst konvensjonelle harejaktmodeller i harejegernes språk og annen atferd?  Problemstillingen reflekterer også en interesse for forholdet mellom uttalte holdninger (retorikk) og ikke-språklige handlinger.  En annen overordnet målsetning har vært å avdekke kulturelle ”mønstre”, samtidig som jeg prøver å unngå rigide strukturalistiske generaliseringer.  Jeg forsøker derfor gjennom detaljerte etnografiske beskrivelser å gjøre rede for ulike former for konkurranse, variasjon og endringer i det kulturelle mønsteret.  Min personsentrerte etnografi fremhever også idiosynkratiske erfaringer og årsaksforklaringer, individuell ambivalens, manipulasjon, internaliseringsgrad og modifikasjon.  Ved å kombinere individsentrert etnografi med en kulturhistorisk analyse av jaktlitteratur, belyser jeg harejakta som et dynamisk og prosessuelt sosiokulturelt fenomen.  Min prosessorienterte tilnærming, samt mitt sterke fokus på forholdet mellom fremtredende kulturelle modeller og individuell variasjon, synliggjøres også i mitt innspill til antropomorfismedebatten. 

Significant Relations. Ritual and Person among the Ifugaos
Av: Remme, Jon Henrik Ziegler
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Based on fieldwork conducted in a village in Ifugao, Northern Luzon, the Philippines, this thesis takes a closer look at how persons are constructed through the relations established and managed in Ifugao sacrificial rituals. In these rituals, spirits and deities are called to participate in feasts where pigs are butchered and sacrificed. The meat of these pigs is cut into pieces and distributed to the relatives and friends of the sponsor. I suggest that these meat exchange practices are to be understood as objectifications of the relations between the sponsor and the recipients. Through the meat distribution the sponsor makes manifest what relations he wants to activate and thus manages his own relational network. In a society where the concept of person is relationally defined, this meat exchange is central to the construction of the person. A particular relation between the sponsor and the sacrificed meat is thereby identifiable. A notion of identification is found in certain phases of the ritual, while a separation combined with a continued participation in each other's construction is operative in other phases. Participants and recipients must subsequently observe a series of taboos. I suggest that the observance of these involves an acceptance and incorporation of the established relations. The taboo observance thus also participates in the construction of the person. Jars, gongs, and pigs are considered prestigious objects and also participate in the person, as they add a notion of prestige and hierarchy to the relations. These objects are used within the ritual context, and I therefore include an analysis of how that context is brought about. Through various means, such as formality and redundancy, a ritual context is produced. The perspective developed to understand Ifugao sacrificial rituals is then used to analyse Ifugao death rituals. In addition to presenting ethnographic details of the Ifugaos and a theoretical analysis of these, the thesis is intended to operate on a more abstract level as well, addressing such issues as the relation between subject and object, person and things, individual and society, and the meta-analytical distinction between semantics and pragmatics. I propose a semiotic perspective that understands the ritual actions and objects as signs that stand in a constructive relation to what they signify. I suggest that the signs that are operative in Ifugao rituals, are two-directional, having symbolic-semantic and indexical-pragmatic references at the same time. This perspective is thus able to account for the interconnections between the semantic and pragmatic aspects of the described rituals and link these actions and objects directly to the construction of the person that takes place in them.

Dagens storbybarn: Født med ski på bena? Om bruken av natur og friluftsliv i en soialiserings- og integreringsprosess
Av: Rickfelt, Kristina
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

I denne avhandlingen retter jeg søkelys mot hvordan norsk bruk av natur og friluftsliv kan fungere som en sosialiserings- og integreringsarena for barn. Ideen springer ut av den generelle oppfattelsen av nordmenn som et særlig friluftslivselskende folk. Ut fra en slik tankegang blir det kanskje naturlig at friluftsliv er en av de første arenaene våre nye landsmenn blir introdusert til.

 

Den som ikke kan den norske turkoden, oppfattes gjerne som en angriper av den norske tradisjon (Lidén 2001: 79). Dette bekrefter et chilensk brødrepar i siste utgave av ”Fjell og vidde”: ”Skal man bo i Norge, må man lære å være ute på nordmenns vis. Ellers overlever man ikke” (Fjell og vidde, 4/2006).

 

Hvorvidt det handler om overlevelsestaktikk å kunne den norske turkoden eller ikke, er jeg usikker på. Det jeg kan si etter et halvt år med feltarbeid i en offentlig friluftslivsorganisasjon i Oslo indre øst, er at bruken av natur ikke er uegnet for sosialiserings- og integreringsprosesser. Barna i denne studien bor i landets fattigste, mest kriminelle og lavest utdannede bydel i landet. Ved å delta i faste friluftslivsgrupper med trygge rammer, ledet av voksenpersoner som vet hva de driver med, blir barna både sosialisert og integrert inn i mye som antas å være fellesnorske verdier og normer. I tillegg utvikler de viktige sosiale ferdigheter som vennskap, mestringsfølelse og verdifellesskap. Det er min oppfatning at barna utviklet ferdigheter på organisasjonens arrangementer som de neppe ville oppnådd andre steder der de vanligvis ferdes.

"Alle marihøner i Norge snakker norsk!" En antropologisk studie av inkludring og deltakelse i Osloskolen
Av: Rosten, Monika
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Med denne oppgaven vil jeg vise hvordan statlig politikk for inkludering og deltakelse kan komme til uttrykk i en lokal skolesetting. Slik mangfoldspolitikken formuleres i offentlige dokumenter, oppfordres alle norske borgere til å bidra til utformingen av et samfunn basert på toleranse og likeverdig deltakelse. Med utgangspunkt i feltarbeid på en grunnskole på Oslo Øst, ser jeg på hvordan skolens undervisningsmodell og språklinje påvirker barnas sosiale relasjoner, deltakelse og tilknytning til skolen. I oppgaven benytter jeg et utvidet skolebegrep, ettersom barna selv inkluderer skolefritidsordningen og diverse fritidsaktiviteter på kveldstid, når de snakker om skolen. Studien viser at deltakelse i aktiviteter utenom skoletiden får stor betydning for sosial posisjonering og deltakelse i skolehverdagen som helhet. Her spiller spesielt skolefritidsordningen en viktig rolle som arena for inkludering. Analysen av deltakelse i skolesammenheng knyttes opp mot en diskusjon om kulturell og sosial integrering som gjensidig avhengige prosesser. Samtidig viser jeg hvordan erfaringer og tilhørigheter til steder og mennesker utenom skolen og Norge underkommuniseres i skolesammenheng. Funnene knyttes opp mot ulike perspektiver innenfor migrasjonsforskning, som fungerer som premissleverandører for utforming av nasjoners integrerings- og kulturpolitikk. Språkopplæringsmodeller myntet på minoritetsspråklige elever er ikke verdinøytrale, men har sitt utspring i kulturpolitiske retninger. Hver enkelt skole står i disse dager fritt til å prøve ut ulike modeller. I den sammenheng får modellenes faglige resultater stor oppmerksomhet, mens sosiale konsekvenser i og utenom klasseromsundervisningen problematiseres i mindre grad.

”Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!”Norske pedagoger i møte med elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn
Av: Rukamba, Kageye
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Feltarbeidet som ligger til grunn for denne oppgaven er gjort ved en videregående skole i Oslo vårsemesteret 2005. I Oppgaven beskrives møter mellom norske pedagoger og elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Den anvender en praksisteoretisk metode for å beskrive kontekstene og aktørenes atferdsmønstre i dem. Det er tatt utgangspunkt i tre nivåer for å lokalisere kontekstene. Det ene er et perspektiv som tar utgangspunkt i teorier om konseptualisering av rase i et vestlig perspektiv. Forhold mellom meningsproduksjon og identitetsdannelse er et fokus for en del av fremstillingen.

Det mellomste nivået beskrives som det nasjonalt norske, der spesielt velferdsstatens rolle som yter av velferd, er forvalter av samfunnsmedlemmenes statuser på ulike måter.

Den norske velferdsstatens liberale ideal om toleranse, står i kombinasjon med et vesentlig likhetskonsept sammen i et paradoks som aksepterer ulikhet men har mål om å skape likhet. Den betydelige friheten velferdsordninger gir fra sosiale bånd, skaper mekanismer for forvaltning av ulikhet. Lærerne har makt over elevenes kunnskaps-tilegnelse, men prestisjen i yrket har sunket betraktelig i de siste tiår. Sammenfallet mellom økt bruk av en prosjektorientert undervisningsmodell fra midt på 1990-tallet, som forskning viser ikke egner seg like godt for minoritetsspråklige elever, som for elever med norsk som morsmål, og den betydelige veksten av ikke vestlige innvandrerelever i samme periode, diskuteres som et moment som har betydning for denne elevgruppens læringsutbytte. Vestlig pedagogikks holdninger til barnet og eleven som et suverent individ som skal dannes til selvstendighet, har betydning for hvordan skolen preger elevenes selvbilder. Læreren som veileder fremstår i skolens vektlegging av å prege elevene til å bli autonome, ofte i kontrast til det elevene forstår som en egnet leder. Ulike forståelser av autoritet, er et utgangspunkt for oppgavens beskrivelser av det som skjer i møtene mellom pedagogene og elevene.

På det siste nivået diskuteres det hvordan dominerende forestillinger om verdien av likhet, får betydning for hva som forstås med god integrering. Dette har betydning for hva pedagogene gir seg selv av innsikt i elevenes erfaringsverden, og utgjør en grense for likhet. 

"Naturen kan ikke styres" Natursyn identitet og holdninger til statlig forvaltning av levende ressurser i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland
Av: Rybråten, Stine
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Med utgangspunkt i et 5 ½ måneders feltarbeid i Qeqertarsuaq på Vest-Grønland, dokumenterer og analyserer jeg i denne avhandlingen hvordan menn og kvinners lokale identitet er knyttet opp mot det omkringliggende landskapet og bruken av dette.

Langt de fleste innbyggerne i Qeqertarsuaq er grønlendere og dermed inuitter. Til tross for at livsbetingelser, levesett og verdenssyn har endret seg siden den gang inngående kjennskap til omgivelsene var en nødvendighet for overlevelsen, har stedets fangsttradisjoner fortsatt stor identitetsmessig betydning for befolkningen. Et flertall av mennene i byen er derfor i en eller annen grad beskjeftiget med fangst, og mange av kvinnene med høyere utdannelse og lønnet arbeid er gift med en yrkesfanger. Avhandlingen viser at dette medfører en annen form for komplementære kjønnsroller enn representert ved den tradisjonelle, inuittiske arbeidsdelingen mellom menn og kvinner.

For Qeqertarsuaqs innbyggere er omgivelsene levende erfart og en del av deres livsverden. I tillegg til fangst omfatter befolkningens bruk av landskapet også fiske og sanking av planter og bær. De praktiske aktivitetene i nærmiljøet danner et fundament for innbyggernes lokale tilhørighet, samtidig som de bidrar til historisk kontinuitet. Både tilhørighetsopplevelsen og forbindelsen mellom fortid og nåtid forsterkes ytterligere gjennom kvinnenes tilberedning og familienes inntak av måltider basert på egenhøstede råvarer. For både menn og kvinner blir det derfor viktig å tilpasse og videreføre enkelte tradisjonelle kunnskaper i deres identitetsforhandling.

Selv om oppslutningen rundt fangeryrket er relativt stor i Qeqertarsuaq, er innbyggerne usikre på yrkets framtid. De grønlandske myndighetene oppfordrer dagens yrkesfangere til en gradvis omstilling til lønnet arbeid. Samtidig legger myndighetenes forvaltningspolitikk føringer på fangernes høsting av områdets levende ressurser. På denne måten opplever Qeqertarsuaqs innbyggere at en videreføring av deres levesett og verdier trues utenfra. Gjennom empiriske eksempler på innbyggernes høsting av nærmiljøet, tilberedning av lokale råvarer og deres reaksjoner på myndighetenes politikk, viser jeg hvordan natursyn og holdninger til statlig forvaltning er tett knyttet til konstruksjonen av en “moderne” lokal identitet.

"På flyttefot" - En etnografisk studie av bedrifts flytteprosess til åpne kontorlandskaper
Av: Ryen, Merethe Anette
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen fokuserer på en endrings og utviklingsprosess på flere plan. Idet jeg starter feltarbeidet mitt står en hel organisasjon på 250 mennesker på trappene til å flytte ut av sine tradisjonsrike lokaler og over i nye åpne kontorlandskaper. De står ovenfor en stor organisasjonell handling for å trekke inn Brunssons teori som jeg støtter meg på. I det ligger at det er mange mennesker som må koordineres og samkjøres for å få til organisasjonelle handlinger. Innblikk i de gamle kronglete cellekontorene avdekker samarbeidsproblemer mellom avdelingene. Mellom etasjene og bygningene skjuler det seg adskilte kulturer etter avdelingenes grenser. Ledelsen setter i forkant av prosjeket opp noen målsetninger de ønsker å få til som følge av prosessen oppsummert handler i stor grad om å få til en samarbeidende kultur og innovasjon og nytenkning. Det gamle og det nye bygget representerer henholdsvis tradisjoner og fornyelse. Å flytte handler om å rive opp og plante på ny. Prosessens gang for å bringe dem fra det gamle til det nye blir strukturert som ett overgangsrituale. Og hentyder på at det i prosessen å flytte ligger muligheter for en bevisstgjøringsprosess i forhold til det eksisterende og hva man ønsker framover. Hovedproblemstillingene i denne avhandlingen sirkler seg inn mot å fokusere på hvordan få til vellykket organisasjonell endring bedriftsutvikling ved å realisere målsetningene satt seg. Dypest sett handler avhandlingen om visjoner og praksis i ett endringsprosjekt. Det handler om at veien fra å sette det man ønsker ut i praksis ikke alltid er like enkel i organisasjoner. Fokuserer på forhandling mellom kontinuitet og fornyelse. Forhandle hvordan skal vi være. Hvordan skal vi få det til?

“Sosiale, politiske og religiøse endringer og konsekvenser for identitetskonstruksjon blant Akha i Thailand og Kina”“- Å være Akha er å bære Akha”
Av: Skjerpe, Olav
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven ser nærmere på sosiale, politiske og religiøse endringer som den etniske minoriteten “Akha” i Sørøst-Asia er gjenstand for, og hva disse endringsprosessene betyr for identitetskonstruksjon og hva det kan bety “å være Akha”.Endringer er ikke på langt nær noe nytt for Akha-samfunnet. Oppgaven argumenterer derimot for at endringer alltid har vært en sentral del av Akhas historie. Det er derfor ikke snakk om en “isolert” etnisk gruppe som nå – i møte med “moderniteten” - må snu opp ned på sin etniske identitet. Det er ikke nødvendigvis slik at endringer fører til svekkelse av etnisk identitet. Feltarbeidet som denne oppgaven bygger på ble utført i Thailand og Kina over totalt fem måneder. Metoden for innsamling av data var deltakende observasjon og noen mer formelle intervjuer. Hovedfokuset igjenom oppgaven er på tre landsbyer i den nordlige provinsen Chiang Rai i Thailand. Oppgaven festes ikke til en bestemt skole – eller en bestemt teori – men har en teoretisk dialektisk tilnærming som vektlegger både sosiale og kulturelle aspekter ved etnisitet. Det er ikke nødvendig å insistere på at medlemmer av etniske grupper deler en total “assemblage of cultural traits” (jfr. Barth 1969) selv om den etniske gruppen blir betraktet som en kulturbærende enhet med noe kulturelt med som et definerende trekk. Det er heller etnisk identitet i seg selv som sørger for det definerende kulturelle trekket ved etniske grupper. “Opprinnelsen” og “bakgrunnen” til individer er ikke kommunisert genetisk eller på en eller annen mystisk måte, men kommunisert og konstant omgjort i kulturelle uttrykk slik som myter, religiøsitet, ritualer, slektshistorier og legender. Disse kulturelle uttrykkene – eller symbolske formuleringer av etnisk identet – gir individet meninger som gjør forhold mellom etniske grupper meningsfulle. Disse kulturelle uttrykkene av etnisk identitet – og ikke en vilkårlig liste av kulturelle trekk – kan sørge for en etnisk gruppes kulturelle særegenhet. En adekvat tilnærming til etnisitet må ta med både de kulturelle og de sosiale dimensjonene ved etnisitet. Tilnærmingen må inkludere både å se på etnisitet som en form for sosial organisasjon som kan fungere for bestemte sosiale interesser og mål og å se på etnisitet som å bestå av en kulturell “arv” med de kulturelle formuleringene om f.eks. avstamning som individer kan vise til i sin konstruksjon av identitet.Oppgaven analyserer forskjeller mellom situasjonen for Akha i Kina og i Thailand, hvor Akha av myndighetene blir betraktet på helt ulike måter. Videre viser oppgaven at unge informanter som jobber som migrantarbeidere i byene har mulighet til å endre tilskrevet etnisk kategori, men som heller forsøker å bosette seg i nærheten av andre Akha og å danne etniske nettverk i de nye omgivelsene. For den stadig voksense turistindustrien i Nord-Thailand har Akha blitt selve symbolet i populære forestillinger om de autentiske “fjellstammene”. En stor del av oppgaven hander om religiøs praksis og endring. Kristen misjon og tilslutning – og buddhistisk misjon og tilslutning – blant Akha blir gjort rede for, og det argumenteres for at buddhisme i liten grad blir valgt som religiøs tilslutning fordi den assosiseres med den thailandske majoritets-befolkningen, mens kristendom i stor grad blir valgt som religiøs tilslutning fordi den kan styrke de etniske grensene og bekytte en særegen identitet som Akha. Det empiriske materialet viser allikevel at det ofte ikke er appelen til kristendom som motiverer konvertering men trekk ved religionen som forlates.

Approaching the Aghori. Spiritual Transactions and Social Capital in a North-Indian Religious Community.
Av: Strøm, Herman
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This thesis examines the relationship between spiritual, social and economic capital in a small religious community in Varanasi, India. Varanasi is one of India’s holiest cities, and is home to many renouncers (sadhus). These individuals will often have a body of devotees that live in the religious organisation (ashram), which is controlled by the sadhu. My fieldwork was conducted in one such organisation from January to August, 2005, and the main question I have sought to answer is: How, and to what extent, are spiritual transactions between a sadhu and a devotee constrained and determined by social and economic processes within the social organisation these transactions generate and sustain?

 

I have proceeded from a detailed description of forms of worship, to an exploration of the social organisation in this community. My theoretical framework has been based on transaction analysis and the concepts of spiritual and social capital. Through forms of worship, which I have analysed as spiritual transactions, an individual accumulates spiritual capital. This signifies a change in disposition and position in the social organisation, and this form of capital can in some instances be converted into social or economic capital. The opposite process has also been investigated, and I contend that the benefits an individual receives from the ashram are largely contingent on the volume of various forms of capital acquired, and the success one has in conversions of capital.

The social organisation generated and sustained by these spiritual, social and economic transactions has been analysed as a series of networks fanning out from the sadhu. Although the Indian sadhu has often been seen as being isolated from the rest of the society, as an individual-outside-the-world opposed to the man-in-the-world, my study shows that it is difficult to maintain such a dichotomy. I demonstrate that both the sadhu and his devotees are involved in a complex matrix of relationships, which allow them to exchange various resources, and that the motivation people have for approaching this sadhu can be multifaceted and diverse.

Borte bra - men hjemme best? En studie av flukt,eksil og tilbakevending til Bosnia-Herccegovina med hovedvekt på integreringens betyding for psykisk helse
Av: Thagaard, .Elisabeth B
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Krigen i Bosnia-Hercegovina skapte store flyktningstrømmer. Gjennom kvinners livshistorier følger vi mine informanter gjennom flukt, eksil og tilbakevending. De er bosniske muslimer som ble utsatt for etnisk rensing. Sjokk og traumatiske opplevelser kan gi skader både på kropp og sjel. Mitt analytiske utgangspunkt er derfor et helseperspektiv med fokus på medisinsk antropologi, kriseteorier og en helhetlig innfallsvinkel når det gjelder forståelsen av traumatiserte flyktninger. Integreringens betydning for psykisk helse er et hovedfokus. For mine informanter var flukten en påtvunget og traumatisk opplevelse, allikevel kan de være aktører i visse situasjoner. De bør derfor ikke bare sees på som ofre, men også som overlevere med gode muligheter til å hjelpe seg selv hvis vi som mottakerland legger til rette for dette.

Den passive venteromstilværelsen som mange opplever i eksil kan imidlertid forverre menneskers psykiske helse. Styrking av egenverd, selvfølelse og et godt nettverk er av avgjørende betydning for helingsprosessen. Vårt velferdssamfunn har hittil vist en manglende evne til å legge til rette for gode mestringsopplevelser og integrering. Ved hjelp av begrepet "otherness" viser jeg også til psykologiske prosesser som kan forklare noen av våre ambivalente følelser overfor "det fremmede".

Tilbakevendingen er en svært komplisert prosess som kan føre til retraumatisering, noe jeg synliggjør gjennom begrepet "bevissthetsinvasjon". Vi hører om ulike aspekter ved det å vende hjem, som viser en svært kompleks virkelighet. Mye har endret seg i hjemlandet. Flere føler seg fremmedgjort på måter som er belastende og kan gi helseproblemer. Kvinner har fått en ny bevissthet rundt kjønnsroller og de lokale nettverkene er blitt svakere, noe som kan øke belastningen for mange. De globale nettverkene er derimot sterke. Destruktive krefter i samfunnet gjør at mange motsetter seg integrering på visse områder, men denne formen for fremmedgjøring kan sees på som en positiv kraft. Etter hvert har de fleste kompensert for de materielle tapene, men følelsesrommet er ikke lenger det samme. Mange har derfor nostalgiske følelser og ønsker seg tilbake til den tiden da alle kunne leve sammen. Nettopp ved å leve sammen med forskjellighetene og ambivalensen kan forsoningsarbeidet fremmes.

Konkurrerende moraler, uklare grenser. Korrupsjonsdiskurs og dagligliv i Buenos Aires
Av: Tobiassen, Gunhild Ørsland
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Korrupsjon betegnes som ett av de største problemene for argentinsk økonomi og utvikling i dag. Korrupsjon har en kulturell, historisk forankring i landet. Men moderniteten har generert nye diskurser om korrupsjon. Et utall korrupsjonskriser de siste tiårene har ført til en ustabil hverdag preget av frykt og anomi. Den siste krisen (Cromagñón) startet noen dager før feltarbeidet mitt, og fungerer som en illustrasjon på ”systemet av korrupsjon” i Buenos Aires. Mange av informantene mine uttrykker en misnøye ovenfor systemet av korrupsjon, det gjør dem redde og usikre. De uttrykker mistillit til de korrupte politikere som regjerer landet, og betegner det som vanskelig å stå i mot korrupsjonen. De forsøker å finne en forklaring på hvorfor det har gått galt med landet som på 1900-tallet var moderne, rikt og lovende. Men som nå kategoriseres som endemisk korrupt fra verden utenfor.

                 Jeg kombinerer i denne oppgaven en diskursiv analyse av korrupsjon i offentlig kultur, med en etnografisk analyse av hverdagen i Buenos Aires. Jeg viser hvordan korrupsjon oppfattes i Buenos Aires. Mine informanters forståelse påvirkes av diskursen i den offentlige kultur, der ulike nasjonale og internasjonale instanser kjemper om å definere og bekjempe korrupsjon. Resultatet er at det finnes mange ulike forståelser av korrupsjon i Argentina, og konkurrerende moraler avgjør om man betegner en korrupt handling som illegal eller som moralsk akseptert.

              Hverdagslivet kan forståes som det enkelte menneskets forankring i verden. Det eksisterer et dialektisk forhold mellom hverdagslivet og de øvrige omgivelser.  Folk søker å forstå samt å finne en forklaring på tragedier som Cromagñón og tidligere korrupsjonskriser som har rammet landet deres. De trenger noen eller noe å skylde på, for å kunne rettferdiggjøre egen situasjon og skape seg en trygg forankring i hverdagen. Korrupsjon i hverdagen omfatter kulturelle stereotyper, nasjonale stigma og moralske valg. Jeg forsøker å vise at korrupsjon fungerer som et narrativ som forklarer Argentinas problemer.

“Hey hipster! You are a hipster!” An examination into the negotiation of cool identities
Av: Tolstad, Ingrid M
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This thesis examines the production and maintenance of cool identities in the underground culture of New York City. Based on fieldwork in the Brooklyn neighborhood Williamsburg, cool is analyzed as a form of value, which is subject to negotiation and competition among agents within New York underground culture.

The field of underground culture is characterized by the presence of a number of contradicting agendas which are not easy to manage, and the competence of balancing these dilemmas thus becomes an envious one. As a scarce resource, this competence of cool becomes subject to negotiation.

Through a constant recontextualization of signs, agents actively perform mechanisms of distinction in order to maintain cool as something that is not easily accessed. The constant reproduction of scarcity results in cool being a fundamentally ethereal and fluid concept. What is considered to be cool is constantly changing; it is always on the move. 

Kulturelle modeller i en formell organisasjon
Av: Tønnesen, Johan Christian
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen analyserer ulike kulturelle modeller i en formell organisasjon. Den baserer seg på et feltarbeid som jeg utførte på Ullevål Universitetssykehus våren 2005. Feltarbeidet foregikk hovedsakelig på en føde- og barselavdeling. Den prøver å gripe hvordan sosiale aktører på den ene siden internaliserer konsekvenser av en helsepolitikk og samtidig hvordan de taler imot og yter motstand mot denne politikken. Jordmødre og barnepleiere sosialiseres i et omsorgsparadigme gjennom utdanningen sin, men når de skal ut å jobbe i spesialisthelsetjenesten møter de organisasjonens krav om effektivisering og rasjonalisering. Jeg benytter meg av systemteori (Bateson 1972) og kognitiv antropologi (Strauss & Quinn 1994,1997, D´andrade & Strauss 1992) for å beskrive kulturell kompleksitet og hvordan de ulike kulturelle modellene internaliseres i aktørene. Jeg har konstruert omsorgsmodellen (den ideelle representasjonen) og rasjonaliseringsmodellen. Jeg argumenterer for at disse modellene er konkurrerende fordi det er et misforhold mellom det de ansatte sier arbeidet deres bør bestå i, og det som de må forholde seg til i en reell behandlingssituasjon. For å kunne konstruere disse modellene har jeg studert språket og språklige metaforer de ansatte bruker om pasientene, og jeg skiller i denne sammenhengen mellom en ”modell av” og en ”modell for” handling (Geertz 1973). De ansatte opplever dilemmaer når de skal tilpasse omsorgsaktivitet i en instrumentell organisasjon. Dette fører ofte til frustrasjon blant de ansatte og misnøye blant pasientene som føler at de ansatte ikke har tid nok til hver enkelt pasient. En tredje modell som jeg har konstruert er den fagmedisinske modellen som anvendes i kommunikasjon og resonnering. Den genereres gjennom kommunikasjon mellom de ansatte og i daglige ritualer som vaktskifte og visitt. En siste analyse jeg har gjort på avdelingen er hvordan ulike jobbraksisser genererer ulike identiteter. Mens legene fungerer som nomader på senteret er jordmødrene og barnepleierne organisert rundt en til to avdelinger. På grunn av en del strukturelle misforhold skaper denne avdelingsidentiteten et slags ”skjebnefelleskap” hvor de som tilhører dette fellesskapet føler seg marginalisert i organisasjonen. Strukturelle misforhold har jeg blant annet studert gjennom hvordan teknologien er tilpasset en bestemt profesjonsgruppe; legene, og hvordan de ansatte opplever sitt forhold til den øverste ledelsen.

Kreolsk identitet på Nicaraguas Atlanterhavskyst
Av: Vik, Anne
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Grunnet den europeiske koloniseringen og innføringen av slaver, bor det flere ulike etniske grupper på Atlanterhavskysten av Nicaragua, deriblant kreoler. Kreolene er en sammensatt folkegruppe som er etterkommere av afrikanske og karibiske slaver med innslag av europeere, nordamerikanere og nicaraguansk urbefolkning. Likevel betraktes kreolene som én etnisk gruppe, både av seg selv og av andre. Denne oppgaven beskriver hvordan den kreolske identiteten har oppstått og utviklet seg gjennom samhandling med andre. Ettersom den kreolske identiteten har fragmenter fra flere ulike kontinenter kan den være veldig fleksibel, og hvilke aspekter ved identiteten som trekkes frem kan variere.

Flere av innbyggerne på Atlanterhavskysten av Nicaragua snakker ulike urbefolkningsspråk, og kreolene har kreolsk engelsk som morsmål. Styresmaktene i Nicaragua ønsket lenge at all undervisning på offentlige skoler skulle være på spansk, noe som har skapt store problemer for mange av barna som har andre morsmål. I løpet av de siste 15 årene har det blitt grunnlagt et nytt universitet i regionen som tar sikte på å ivareta det språklige og kulturelle mangfoldet. En av utdanningene som gis ved universitetet er Educación Intercultural Bilingüe (EIB). Målet med denne utdanningen er å sette lærere i regionen i stand til å undervise barn fra de forskjellige etniske gruppene på deres eget språk og ut fra deres egen kulturelle bakgrunn. Flere av informantene mine argumenterte for at ivaretakelse av språk og tradisjoner er viktig for å opprettholde identitetsfølelsen. Oppgaven diskuterer derfor også hvilken innvirkning universitetet og utdanningen EIB har på den kreolske identiteten.

"Trade not Aid". En antropologisk analyse av rettferdig handel mellom Norge og Bangladesh
Av: Vramo, Lill Margrethe
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg "ting" av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en "fair-trade" butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom "gaver" og "varer" er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i oppgaven er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom "gaver" og "varer". Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom "handel" og "u-hjelp". Jeg belyser strategier og praksiser for å distingvere handelen fra u- hjelp.

Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; "ting", som flyter mellom "Nord" og "Sør", er målet med oppgaven å belyse hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv.

Defending Nature in Bejing.
Av: Wedul, Camilla F.
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

This thesis focuses on a Chinese environmental NGO, Friends of Nature (FON), and the ways in which they translate and transform the current trans-national environmental discourse, thereby making it their own. FON is China's oldest existing environmental NGO and their aim is to establish and disseminate respect and understanding for nature in the Chinese population, especially among the young. The organization has developed a range of bigger and smaller projects to work for this goal, and their main focus is on environmental education and nature appreciation activities. Lobbying and awareness raising are other important ingredients.

I look at FON's human resources and other capital forms to explain how their projects come about. I also look at the restrictions within which they must keep and the strategies that FON employ in dialogue with these. Furthermore, I examine some of the earlier thoughts and practices vis-a-vis nature that form the historical background both for China's environmental condition today and for Chinese people's thoughts and attitudes towards nature. The diversity of thoughts in this background is refound in the different messages about nature that FON's various activities express.

FON is an environmental organization whose loyalties are first and foremost towards nature. But they combine their environmental message with certain social critisisms, and I see this as natural because the environment and human development are everywhere linked but it is probably also a way of extending the environmental message to people who may not see an intrinsic value in nature.

Å skape nye handlingsrom - konstituering av kvinnelig, norsk, muslimsk identitet
Av: Aarset, Monica Five
År: 2006
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven undersøker dialektikken mellom ekstern kategorisering og intern identifikasjon. Videre analyserer den relasjonen mellom etnisitet, religiøsitet, nasjonalitet og kjønn i en minoritetskontekst. Hovedproblemstillingen er å utforske konstituering av ung, kvinnelig, norsk, muslimsk identitet. Oppgaven er basert på et 11 måneder langt feltarbeid, utført blant unge muslimske kvinner i Oslo med varierende tilknytning til to muslimske organisasjoner, Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn. Muslimer utgjør en stigmatisert gruppe i det norske samfunnet. Informantenes opplevelse av annerledeshet, og deres møte med majoritetens kategoriseringer av dem, har vært med på å skape en muslimsk etnogeneseprosess. Vektleggingen av religiøs identitet må forstås som en aktiv respons på de utfordringer informantene hadde møtt. Å utvikle en norsk muslimsk identitet fremstod som et identitetspolitisk prosjekt for informantene. De unge kvinnenes bruk av hijab, deltakelse i og utforming av de muslimske organisasjonene, og en begynnende tendens til ekteskap på tvers av etniske grupperinger er deler av konstitueringen av et norsk muslimsk kollektiv.

Gjennom aktiv bruk av kulturelle gjenstander, som klær og narrativer, kan mennesker fri seg fra subjektposisjoner som oppfattes som begrensende og undertrykkende. Å være muslim var en posisjon som gjorde det mulig å heve seg over og kritisere tradisjon, og bekjempe og utfordre stigmatisering. Gjennom referanser til islam skapte de unge muslimene handlingsrom hvor nye måter å være unge muslimske kvinner ble konstituert. Samtidig var handlingsrommet begrenset, av maktrelasjoner og av at religiøse utsagn alltid er gjenstand for fortolkning.

De unge kvinnene vektla refleksivitet og valg i sine narrativer om hvorfor de praktiserte islam og hvorfor de brukte hijab. Informantenes vektlegging av valg og refleksivitet i forhold til islam er del av en generell kulturell prosess i en senmoderne verden.. Inspirert av Giddens (1991, 1997) og Gullestad (1996) argumenterer jeg for at det er utviklet en valgdiskurs, men der Giddens hevder at det kreves at vi tar valg argumenterer jeg for at det også kreves at våre handlinger fremstilles som valg. Det betyr ikke at alle aspekter ved våre handlinger er opp til refleksjon. Samtidig viser jeg at dette må forstås i relasjon til eksisterende maktrelasjoner mellom majoritet og minoritet, samt interne hierarkiske relasjoner. Majoritetens praksiser forblir ofte umarkerte, mens minoriteten tvinges til å begrunne sine handlinger.

"Den vanskelige balansen - Et interaksjonsstudie på El Camino de Santiago."
Av: Glestad, Birgitte
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Hay que aguantar "Man må bare holde ut" - Å være vert for turister i Sør-Spania."
Av: Kværnstuen, Stine
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Making it at the chung-king mansions - Stories from the bottom end of globalization."
Av: Lo, Christian
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"In the Hands of Ógra - A study on the identity and worldview of young Irish Republicans."
Av: Sandum, Silje Furuhaug
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"En Introduksjon til Healernes Verden - på spirituall søken i Trondheimsområdet."
Av: Solem, Aina Engtrø
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"When Space Becomes Place - A comparative study of everyday life in Kikoni, a suburban area of Kampala, Uganda."
Av: Strøm-Rasmussen, Helene
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Os pivetes - Brazilian street youth and their encounter with a middle class neighbourhood."
Av: Ursin, Marit
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

"Grenseløpere - sladder som kommunikasjon på et rådhus i Costa Rica."
Av: Øwre, Grete
År: 2006
Universitet: NTNU
Region:

”lederskap i Maharsamfunnet, Hingolidistriktet i Maharashtra, Indien”
Av: Ødegård, Torgrim
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: ”A Moment in the Movement”

”At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær”
Av: Madsen, Susanne Fomsgaard
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

”Fremtid i Nord. En studie av flyktninger og asylsøkeres møte med et tettsted i Nord-Troms”
Av: Nicolaysen, Kristin
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: ”Our Precious Norwegian Air”

”The role of Chinese Traditionalism in the ”Modernization” of Singapore”
Av: Eilertsen, Hugo
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: ”East of the Sun, West of the Moon”

”Med omsorg for hver krone. En studie av hjelpepleieres arbeidshverdag i hjemmetjenesten sett i lys av diskusjonen om innføringen av nye styringsmodeller”
Av: Melhus, Helga Anette
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: ”The Nature of Caring”

”Fra urbane Nederland til Utkant-Norge. Om flytting mot strømmen, og om møtet mellom tilflytterfamilier og et nordnorsk øysamfunn”
Av: Seppola-Edvardsen, Tone
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

”Formidling av sjøsamisk kultur og identitet i et lokalsamfunnsmuseum i Finnmark”
Av: Jenssen, Cathrine
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

”Hvorfor Sandra gruer seg til skole ferien. Ungdom, fritid og kjønn i Quetzaltenango, Guatemala”
Av: Kristensen, Linn
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

”Drømmen om Paradis – Fortellinger om styrke. En studie fra et lokalsamfunnsbasert rehabiliteringsprosjekt for funksjonshemmede barn på Jamaica”
Av: Kvitberg, Trine
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Shine on me”

“In the event of the big wave”
Av: Ali, Noora
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Three pieces of home”

“Aid without gratitude. Understanding reciprocity in a humanitarian aid project in the recovery process of Kuala Tuha Village, Indonesia”
Av: Pasaribu, Stephany Iriana
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Hope in little hearts”

”Heavy loads towards a better life. Thami slate miners in Alampu, northeast Nepal”
Av: Kharel, Dipesh
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “A Life with Slate”

“A magical way to be seen – play, creativity and flow. A study of New Circus and Circus kulta in Tromsø, Norway”
Av: Gradin, Karin Maria
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “We can almost fly”

”“Territorialisering og grenser” Nasjonal og religiøs tilhørighet i Den autonome republikken Adsjaria”
Av: Fors, Bjarge Schwenke
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

”Reflexivity and the Others. Consequences of Tourism on tradition and authenticity”
Av: Bartolini, Giovanni
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

”Get to know the city by walking a little bit. En analyse av turisters blikk og rytme I mote med nye bylandskap”
Av: Nyland, Andrea Friestad
År: 2006
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “A summer in Copenhagen”

"Vi er jo alle damer!" En studie av norskkurs for innvandrerkvinner i Oslo. Om utfordringer, dilemmaer og mestringsstrategier i norsk integrering.
Av: Hansen, Mariann Botten
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Oslo

Et hovedanliggende i denne oppgaven er å få kjennskap til norsk integreringspraksis og hvordan dette kommer til uttrykk på praksisfeltet; et norskopplæringssenter for innvandrerkvinner. Metodisk innfallsvinkel har vært å følge ansatte og kursdeltakere gjennom et undervisningsår, og således baseres denne oppgaven på samhandlingsdata. Ut fra dette analyseres utfordringer, dilemmaer og mestringsstrategier som erfares i integreringsarbeid og deltakelse. I analysen benyttes teorier omkring majoritetsminoritetrelasjoner, språk, organisasjon og kjønn. Oppgavens hovedbudskap er at integrering i Norge bør få et sterkere fokus på mangfold av feminine integreringstiltak deriblant praktisk norskopplæring.

Bak lukkede porter. En studie av væremåte, livsstil og samhandling i en privat golfklubb i Spania.
Av: Cardona, Christina
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Spania

La Dehesa Club de Golf er en privat eliteklubb for de "bedrestilte" i det spanske samfunn. Golfklubbens arkitektoniske utformingen - høye gjerder, porter og murer - skaper et skarpt skillet mellom de på innsiden og de på utsiden av portene, og representerer en ekstrem form for kulturell og sosial segregering. Innenfor portene er homogenitet og konformitet et regjerende og altomfattende prinsipp. Ved å beherske kodene for korrekt adferd og oppførsel, samt ved å kle seg rett og si de riktige tingene, uttrykker medlemmene kjennskap til elitens handlings- og ytringskoder (kulturell kapital). Klubben har et klart og definert sosialt hierarki hvor medlemmene befinner seg øverst og de ansatte i service- og vedlikeholdstjenestene nederst. De ansatte representerer en motpol til medlemmens privilegerte livsførsel; lange og rutinepregede arbeidsdager samt dårlige lønnsforhold. For medlemmene er La Dehesa en bekreftelse på deres eksklusive og hegemoniske smak, mens for de ansatte er det private område en påminner om deres underlegne og uprivilegerte sosiale posisjon. Avhandlingen handler om hvordan sosial likhet og ulikhet manifesterer seg innenfor en lukket og privat omgivelse. Vi skal bevege oss fra det offentlige og inn i det private rom - bak lukkede porter - og drøfte, med utgangspunkt i Bourdieus praksisteori, hvordan kulturelle oppfatninger av smak, vaner og preferanser uttrykkes i samhandling mellom ansatte og medlemmer. Ideen som skal settes på prøve er om "like barn, leker best", eller om ordtaket er en myte som ikke har fundament i en sosial konstruert virkelighet.

Gender and sexual relations in urban Nigeria. Female strategies in a "man's world".
Av: Drages, Mona
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Nigeria

This thesis is based on an eight month period of fieldwork in Abuja, the new capital of Nigeria. I have concentrated my study on two different sites; a large piece of undeveloped land in the centre of town and a military barracks. In each site I have focused mainly on specific social contexts, namely the "drinking contexts" of Bluelight and the Canteen. In these social contexts I take the life and goals of my informants as a starting point to explore the social and cultural universe of Abuja. I have analysed the strategies and practices of my informants through looking at women's position in society, and by contextualising it within the new and rapidly expanding urban context of Abuja, the uncertainty and universality of marriage, the prevailing gender antagonism and negative gender stereotypes, the transactional aspect of sexuality and gender relations and the current era of HIV/AIDS. The thesis shows how these women are agents in their own life, but also I explore how their strategies, goals and choices are being shaped by the constraints in society. In Abuja there is a certain system of meanings shared based on the ideal of women as obedient caretakers and men as authoritative providers. This ideal of the man as the provider is first and foremost within marriage, but also extended to most relationships between men and women. The providing role is a key in gender relations and the transactional aspect of sex. I will demonstrate how, through a successful managing of meaning and manipulation and by framing ones goals within what is socially accepted, there is an opening for an extensive pragmatic use of one's sexuality. Even if one transgresses what is socially acceptable, ending up being assigned the label "prostitute", this is not necessarily a lasting or detrimental stigma. Although HIV/AIDS has made bartering one's sexuality a dangerous game, I claim that the strong link I have seen between money and sex does open up for some bargaining power to a certain extent. It might make women independent of men, but only partially, since the strategies are dependent on those same men to be successful. It also depends on ones ability in "managing meaning" (Bledsoe 1990). Within their ideal "frames" gender notions are negotiable: Gender identities and gender relations can have different meanings and "generate" different practices in various contexts. But I will also argue that by using and manipulating the content of the ideal gender roles, especially the ideal of the man as the provider, one also adheres to the dominant gender discourse in society and contributes to the reproduction of the patriarchal institutions.

Passe skikkelig, passe moderne, passe villig. Om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal.
Av: Ottesen, Solveig Holmedal
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Nepal; Kathmandu

Denne oppgaven tar for seg unge kvinners alkoholbruk i Nepals hovedstad Kathmandu. Jeg har valgt ut to sosiale kontekster og kategorier av kvinner, som viser og gir et relevant bilde av unge kvinners offentlige alkoholbruk. Disse kategoriene er kvinner som jobber som servitriser i cabinrestauranter og unge kvinnelige studenter. De to sosiale kontekstene er cabinrestauranten og diskoteket. Jeg vil i oppgaven analysere og diskutere kvinnenes forhold til alkohol innenfor disse sosiale kontekstene og kategorier av kvinner, men også til det som viser seg å være nærliggende temaer slik som seksualitet, kjærester, ekteskap, klær, forbruk, moral, modernitet, utdannelse og fremtidsplaner. Jeg er opptatt av narrativene og holdningene kvinnene selv har rundt alkohol, hvordan de snakker om alkohol og deres eget personlige forhold til alkohol. Jeg gir en forståelse av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Identitet forstås som sosialt der både det eksterne og interne har innvirkning (Jenkins 1996). Således ser jeg på det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg på slike arenaer, og hvordan dette påvirker kvinnenes syn på egen identitet og på alkoholdrikking. Jeg har identifisert at alkohol har ulik betydning for ulike kvinner, og at det er ulike årsaker til at unge kvinner i Kathmandu drikker alkohol. Cabinkvinner bruker alkohol som et praktisk middel i en jobb de opplever som lite ønskelig. Alkohol er en del av en økonomisk strategi, der kvinnene gjennom å drikke alkohol kan oppnå mer tips fra kunder. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol på det vestlige og moderne, og en del av et større moderne hele. Å forbruke alkohol blir i oppgaven sett på som både som en del av unge kvinners identitetskonstruksjon (Friedman 1990), og som en sosial aktivitet (Douglas og Isherwood 1980). Unge kvinner opplever ambivalente holdninger i forhold til alkohol og mellom ulike praksiser, og oppgaven vil vise hva som skjer i skjæringspunktet mellom den tradisjonelle nepalske kulturen og unge kvinners ønske om mer modernitet, frihet og individualitet. Unge kvinner som drikker alkohol opplever, på tross av ulikheter, mange av de samme reaksjonene fra samfunnet. I Nepal er det ikke vanlig, ønskelig eller sett på som passende at unge kvinner drikker alkohol offentlig. Kjønn og seksualitet er sosialt konstruert (Caplan 1993), og i en nepalsk kulturell ramme kan kvinners offentlig alkoholdrikking bli en metafor for prostituert. Oppgaven vil vise at unge kvinner prøver å danne en ny posisjonell identitet (Holland, Lachicotte, Skinner og Cain 1998), der de opponerer mot dette synet.

Identitet og kulturelle prosesser blant innvandrerkvinner med indisk bakgrunn i Oslo.
Av: Jarl, Anita Annabel
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Norge; Oslo

Oppgaven undersøker prosesser i tilknytning til indisk identitet i Norge, med fokus på hvordan indisk identitet skapes og vedlikeholdes. Sentrale spørsmål er hvilke utfordringer dette innebærer for to generasjoner hindukvinner med indisk bakgrunn, og hvordan de håndterer dilemmaer forbundet med kultur og identitet. Ved å benytte en diskursanalytisk tilnærming, viser jeg blant annet at kollektiv indisk identitet varierer etter sosial sammenheng og diskursiv kontekst, og hvordan etnisitet gjør seg gjeldende. Jeg anvender diasporaperspektiver for å forstå sammenhenger mellom opprinnelsesland, diskurser om indisk kultur og en norsk kontekst. Kulturelle trekk som i diskursene blir fremhevet og satt opp mot trekk ved majoritetssamfunnet, er for en stor del knyttet til familie og kjønnsrelasjoner. Normer som utgjør kriterier for indiskhet og medlemskap i et indisk moralfellesskap, blir av mange oppfattet som begrensende på livsutfoldelse. Hinduistiske kvinneidealer inngår i identitetskonstruksjonene, og jeg gir eksempler på at kvinner både identifiserer seg med og tar avstand fra disse. Kvinnene utformer personlige identiteter og foretar verdivalg i en søken etter å forene "det beste fra begge kulturer", i stor grad med utgangspunkt i det jeg forstår som selv-bevissthet. De fremtrer som meningsskapende i møte med motstridende idealer. Den kulturelle reproduksjonen innebærer endring og kontinuitet, og kvinnene er med på å skape disse prosessene. Oppgaven viser både strukturelle og diskursive begrensninger samt kulturelle føringer, og gir innblikk i individers agency i form av motstand, strategier og kreativitet.

Seychelles: as pure as it gets. Prisen å betale for å være et sted der tiden står stille.
Av: Myrvoll, Maria
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Seychellene

Denne avhandlingen er en studie av globale prosesser, basert på en multi-levelled singel-sited tilnærming. Analysen tar utgangspunkt i en øy tilhørende Seychellene, men tilnærmes fra flere innvolvertes perspektiver og fra ulike nivåer, både internasjonalt, nasjonal og lokalt fra øya. På La Digue har utviklingen tilsynelatende stått stille siden 50 -tallet. Dette inntrykket av at tiden nærmest står stille der, er et resultat av bevisst konservering og strenge føringer i forhold til den gjeldende planleggingspolitikken i landet. I kjølevannet av dette kommer ulike prosesser til syne. Myndighetene på Seychellene har adoptert en del gjeldene trender i utviklings -og markedsteori utenfra. Samtidig som en rekke av disse trendene er adoptert, er andre typiske kommersielle produkter holdt utenfor landegrensene, man vil for eksempel ikke finne en McDonalds på noen av øyene. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at myndighetene har forsøkt å tilpasse omgivelsene etter antagelser om hva som tjener landet best økonomisk. I dette tilfellet er slik støtte både bidrag fra større organisasjoner som FN og fra økoturistene som ønsker seg til slike reisemål. Det interessante i denne prosessen er å se hva som skjer når man skape et sted etter "kundenes"  (i dette tilfellet organisasjoner og turister) ønsker. I følge David Harvey vil man alltid strekke seg etter en global målestokk som alle kan lese. Ved å fremstille produktet (stedet La Digue) som noe gjenkjennelig, men samtidig unikt vil man møte et dilemma. For jo mer kommersielt stedet blir, jo mindre unikt blir det, og dermed ender det også opp med å være mindre attraktivt. Konsekvensene av en så streng lokal styrt planlegging er blant annet at de lokale må tilpasse seg en slik representasjon av omgivelsene deres. Misnøyen med dette kommer spesielt til syne gjennom konfliktene mellom de lokale og myndighetene.

Tamilske landsbykvinner mellom fortid og fremtid. En studie av kjønnsrelasjoner og endringsprosesser slik det kommer til uttrykk i et landsbyområde i Sør-India.
Av: Andersen, Hege Salvesen
År: 2005
Universitet: UiO
Region: India

Oppgaven belyser forholdet mellom menn og kvinner slik det kommer til uttrykk gjennom familierelasjoner i landsbyen og i møte med et nytt sosialt system kalt Auroville i Sør-India. Gjennom samhandling i hverdagen avsløres hvilken posisjon kvinner og menn har i et sosialt system som er basert på en patrilineær, hierarkisk slektskapsstruktur. Jeg benytter Bourdieus (1977) teori om habitus for å vise hvordan barna gjennom sosialisering får inkorporert mannlig og kvinnelig kjønnsidentitet. Gjennom kroppsliggjorte praksiser blir barna en del av en større symbolsk orden som reproduseres, og hvor kontinuiteten av dominansforholdet mellom mann og kvinne opprettholdes. Forholdet mellom mann og kvinne blir ansett for å være naturlig, og aksepteres uten videre refleksjon. Mine funn viser samtidig muligheter for endring ved at tamilske barn får vokse opp i det nye sosiale systemet som er blitt etablert i området. Samtidig, gjennom et senter for unge landsbyjenter, får kvinner muligheter til å reflektere over blant annet arbeidsdelingen innen husholdet. De eldre kvinnene ser på arbeidsdelingen som naturlig, mens de unge jentene begynner å stille spørsmålstegn til daglige sosiale praksiser og den rådende sosiale orden. Min analyse av kjønnsrelasjoner viser at indiske kvinner anses for å ha makt over menn gjennom "farlige" kroppslige substanser. Uorden i den hierarkiske relasjonen, gjør at det eksisterer restriksjoner overfor kvinnene, som et forsøk på å "temme" de kvinnelige kreftene. Endring i ekteskapsstrukturene og innføring av medgift i Sør-India er sosiale praksiser som kan sies å være med på å kontrollere kvinners adferd, samt å sikre familien prestisje og mannlig kjønnsidentitet.

Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol.
Av: Skjerdal, Cecilie
År: 2005
Universitet: UiO
Region: Spania

This thesis is about processes of modernization and social change. I focus on some of the motivations and implications of current land management practices among the inhabitants of a coastal village in Andalucia, Spain. These small time land-owners seek economic development through the influx of foreigners from Nortern Europe. A characteristic of small-time farmers is their willingness to adopt a variety of strategies in order to provide for the household. The current social and economic situation favours certain manoeuvres. I explore how local values affect and in turn are affected by the choices of action the inhabitants make. There are both intended and unintended consequences of these choices, and I make a connection between micro level acts of individuals and the patterns of society on the macro level. The second theme of this thesis is that there are 'boundaries' between groups of people, and that these are often accentuated when interaction becomes regular, following Barth's theory (1969). The presence of "the Other" raises awareness of "the Self". It becomes important to the local people to maintain unchanged certain traditions and local identity. Despite plenty of interaction between the local people and the foreigners in the public sphere, personal bonds are rare. Stereotypes are maintained and continuously re-affirmed. I show how the moral that guides interaction among 'insiders' to the village community is quite different to that which is applied to the relationship between the local inhabitants and the foreign residents. Tieing together the economic and the social aspects, I show that an ethnic dichotomization is necessary in order to morally justify making a profit on the foreigners, thereby continuing the positive economic development of the area.

Et lite stykke Norge. Nordmenn i Paris og deres håndtering av nasjonal egenart.
Av: Lønningen, Marit
År: 2005
Universitet: UiB
Region: Frankrike/Norge

Norge og Frankrike er forskjellige til tross for at begge land ligger i Europa og dermed blir betraktet som relativt nære hverandre. For en nordmann som flytter hit skaper dette utfordringer som takles på forskjellige måter, men ikke like godt av alle. Fokus for meg har i stor grad vært på de som mestrer og tilpasser seg til den nye tilværelsen her. Jeg har valgt å illustrere deres tilpasningsprosess som en akse for å forklare og analysere utviklingen. Ut i fra denne aksen har jeg valgt to kategorier. Personer i den første kategorien karakteriseres av å være i Paris med norske verdier og handlingsmønstre, mens nordmenn i den andre gruppen har fått Frankrike som nytt hjemland.
Mange nordmenn lever i Paris uten å kjenne språket og den franske væremåten særlig godt og uttrykker i tillegg negative følelser i forhold til franskmenn. Ved hjelp av negative stereotypier om franskmenn og positive stereotypier om nordmenn dannes en gruppefølelse hos nordmenn og den enkeltes selvfølelse blir hevet. Etter hvert som man blir mer tilpasset beveger man seg vekk i fra dette. Gjennom en bevisstgjøringsprosess og en tilegning av fransk kulturell kapital kan man skape seg en ny identitet midt i mellom det norske og det franske. I bevegelsen på tilpasningsaksen går nordmenn fra å være personer med en sterk tilknytning til den etniske gruppen, til å opptre som individer. Samtidig som den etnisk norske identiteten er medbrakt, blir den klarere i møtet med det franske.
Jeg har vist at nordmenn i Paris fungerer som en egen gruppe som kan dyrke sin medbrakte kultur. Dette gjøres både innad i de norske institusjonene og gjennom andre kulturformidlere i Paris. Den norske kulturen er levende i Paris mellom menneskene og ikke knyttet til et fast territorium her eller til Norge som den er hentet ut i fra. Tilstedeværelsen av norsk kultur utenom det norske miljøet får nordmenn til å føle at det de representerer blir verdsatt, hever deres selvfølelse og frembringer ønsket om å markere sine norske røtter overfor franskmenn. Nordmenn mestrer og tilpasser seg sin nye tilværelse i Paris, gjennom denne prosessen knytter de seg nærmere byen, men på grunn av deres norske røtter vil de aldri fullstendig bli som andre her. Det dannes derfor en egen gruppe av nordmenn og dermed skapes et lite stykke Norge i Paris.

Konflikt, grensen og isolasjon. Endring av livsbetingelser blant serbere i Øst-Hercegovina, 1991-2004.
Av: Kvale, Audun
År: 2005
Universitet: UiB
Region: Hercegovina

Denne avhandlingen tar for seg endring og vedlikehold av en rekke sentrale livsbetingelser for innbyggerne i og rundt byen Trebinje i det sørlige Bosnia-Hercegovina, og baserer seg på et seks måneder langt feltarbeid i området fra desember 2002 til juni 2003. Med utgangspunkt i et økologisk og romlig perspektiv på innbyggernes grunnleggende tilpasningsformer, produksjon, erverv og relasjoner, fokuserer avhandlingen på hvordan den nylige opprettelsen av en rekke territorielle grenser har medført alvorlige konsekvenser og endret de nevnte livsbetingelsene for vanlige mennesker i området. I den forbindelse vil relasjonene mellom innbyggerne i Trebinje og nabobyen Dubrovnik utgjøre et sentralt fokus, og viktige spørsmål som stilles er:
- Hvilke sammenhenger finnes mellom eksistensen av en nylig opprettet grense og dagens åpenbart minimale kontakt mellom befolkningene i to nabobyer?
- Hvordan forholder mennesker seg til det å leve i et fattig miljø, samtidig som man er smertelig klar over at man bor svært nær en rikdom man tidligere kunne ta del i?
- Og hvilken rolle har de etniske skillelinjene mellom de to byene og befolkningene spilt i denne utviklingen, både før og nå?
Kjennskap til områdets historiske bakgrunn essensielt, og en redegjørelse for denne konteksten utgjør en sentral del av avhandlingen. I kjølvannet av de blodige konfliktene på denne delen av Balkan i første halvdel av 1990-tallet, ble Trebinje avskjermet fra sine nærområder gjennom opprettelsen av en rekke grenser og barrierer både av fysisk og symbolsk art. Dette representerte et dramatisk brudd i et flere århundrer langt utvekslingsforhold til tilgrensende regioner, noe som fikk særlig store konsekvenser for Trebinje. Samtidig medførte splittelsen en smertefull oppriving av eksisterende sosiale relasjoner og nettverk, som ofte gikk på tvers av enkeltmenneskers etniske identitet. For Trebinje var de mest åpenbare følgene av disse begivenhetene økonomiske nedgangstider, arbeidsledighet, fattigdom og kriminalitet. Slike endringer kan imidlertid ikke kun tilskrives grenser og konflikt, men har også vokst fram i interaksjon med de etniske og nasjonale skillelinjene som lenge har preget regionen.
Majoriteten av Trebinjes befolking har lenge bestått av etniske serbere, men som en følge av konflikten opplevde byen en kraftig polarisering av de etniske skillelinjene, og fremstår i dag som nesten utelukkende etnisk serbisk. Dette, i kombinasjon med de nevnte konsekvensene av grensetrekking og territoriell splittelse, har skapt grobunn for nasjonalisme. Gjennom en sammenlikning av lokale kroatiske og serbiske narrativer om konflikten, redegjøres det for hvordan etnisk og nasjonal identitet kan komme til uttrykk gjennom ulike syn på fortiden. Som en kontrast til en slik abstrakt tematikk, drøftes også enkelte emiriske eksempler på såkalt "nasjonalistisk atferd", noe som kan bidra til å nyansere et utbredt inntrykk av at dette er et samfunn hvis grunnleggende problemer følger kløften mellom ulike etniske, nasjonale og religiøse grupperinger.

Å gjøre kjønn: Performativitet og meningsskaping blant transkjønn og andre kjønn i Norge
Av: Rasmussen, Marit Vaula
År: 2005
Universitet: UiB
Region: Norge

I oppgaven tar jeg for meg kjønn som paradoks, som synlig og usynlig, viktig og likevel på mange måter utematisert. Gjennom kvalitative intervju med norske transseksuelle, transvestitter, transkjønnede og andre som opplever at de overskrider kjønn ønsker jeg å analysere både deres spesielle situasjon og kjønn slik det generelt kan være i Norge.

Judith Butler hevder i boka Gender Trouble at forestillinger om kjønn gjøres gjeldende gjennom performative handlinger, og at performative handlinger derfor har et endrings-potensiale dersom en bryter med forventningene til kjønn eller aktivt utfører noe uventa. I masteroppgaven har jeg analysert mine informanters erfaringer i lys av Butler for å studere i hvilken grad teoriene hennes kan være fruktbare for å studere kjønn og kulturell endring. Gjennom å studere språk og symbolsystemer, stat og jus, seksualitet, den kjønnede kroppen, rollespill og performative praksiser, viser jeg hvordan kjønn kan tre tydelig frem når forventninger omkring kjønn ikke innfris.

En mentalitetshistorisk vevning
Av: Sellie, Ola
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Stillheten etterpå. En studie av samtalegrupper, og gruppemedlemmenes håndtering av å miste nære pårørende ved dødsfall.
Av: Wold, Vilde Fjeldheim
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Voldelig eksistensialisme. En antropologisk studie av vold blant unge jenter.
Av: Franck, Karianne
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Performing identity - The importance of dance in Yap, an island in Micronesia.
Av: Hegge, Sonja Sälzle
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

"Ser diferente es algo común" En antropologisk studie av funksjonshemming på Cuba.
Av: Johansen, Cecilie
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Midlertidighetens eksistensielle utfordringer - håndtering av samlivsbrudd blant kvinner på et krisesenter i en norsk storby
Av: Pettersen, Synne Balswick
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Ikke bare et yrke, men en livsstil - en undersøkelse av en gruppe fiskeres oppfatning av risiko i eget yrke.
Av: Thorvaldsen, Trine
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Forestilte steder, faktiske møter og reiser i indre landskap - aspekter ved studenters reiser til Paris, Frankrike
Av: Trasti, Mette
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

"We Paint The Story of our Culture!"
Av: Øien, Maria
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Ytre og indre landskap - En Bhutansk erfaring.
Av: Bjørnsen, Espen Liland
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

M'lin - person og kosmos. En studie av Big Nambas-folket, nordvest Malakula, Vanuatu.
Av: Haugseth, Peter
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

Å kunne noe. Refleksjoner om antropologisk kunnskap og praksis i et tverrfaglig prosjekt
Av: Røyrvik, Jens
År: 2005
Universitet: NTNU
Region:

"Integration among Barbarians and Tyrants. An analysis of the relationship between the locals and the migrants of a Chinese industrialised village and the different ways children and adults adjust to life in a new place."
Av: Galtung, Marte Kjær
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Makt og motstand. Politiske aktiviteter og symbolsk bruk i den iranske motstandskampen"
Av: Hassani,K
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

 

Revolusjonen i Iran (1979) var resultatet av en langvarig kamp for frihet og demokrati, og avsluttet sjahens regime og hele kongedømmet. Men friheten var kortvarig og det nye regimet (presteskapet) innførte en strengere sensur enn tidligere og hindret folkets frihet under betegnelsen "Islam". Etter at folk så at deres frihet igjen ble begrenset, begynte de å gjøre motstand.

Denne avhandlingen handler om iranernes motstand mot presteskapet og er basert på mitt feltarbeid i Oslo og tidligere observasjoner i Iran. Feltarbeidet er basert på observasjon av eksiliraneres aktiviteter, og intervjuer med et utvalg av dem.

Avhandlingen består i to deler: Den første omhandler politisk motstandsfelt, der vurderer jeg den etter revolusjonsmaktkampen som en prosess og deler den i syv faser: Den første fasen i denne prosessen var dannelse av et nytt styringssystem. Der Khomeini anvendte sin popularitet og karisma og i valg og referendum etablerte sitt regime og legitimerte sin makt. Den andre fasen begynte med "Kulturrevolusjonen". Der universitetene ble stengt og det ble slutt på politisk aktivitet. Khomeini avsatte president Bani-Sadr og fikk full kontroll over makten. Mojahedins erklæring av geriljakrig var starten på den tredje fasen. Geriljakrigen begynte fra byene, men flyttet til Kurdistan og deretter til den andre siden av den iranske grensen. Dette foregikk samtidig med krigen mot Irak. Med våpenhvile i krigen mot Irak begynte den fjerde fasen. Det ble slutt på geriljakrig, og opposisjonen satte fokus på politisk aktivitet i eksil. Valget av Khatami i 1997 var begynnelsen på den femte fasen. I løpet av denne perioden ble regimet delt i to fraksjoner, reformister og konservative. Studentopprøret i 1999 var starten på den sjette fasen. Dette var et viktig vendepunkt og bidro til forandring i polariseringen. Og helt nye krefter som var uten tilknytning til tidligere politiske partier kom på banen. Med parlamentsvalget i 2004 begynner den syvende fasen, der vekterrådet nektet å godkjenne flere av reformistenes kandidater, og de konservative fikk flertall i parlamentet. Dette førte til at reformbevegelsen ble satt ute av spill.

En viktig konsekvens av deltakelse i hele motstandkampen, både i form av politisk aktivitet og geriljakrig, var arrestasjon og fengsel. Regimet arresterte tusenvis av politiske aktivister og fengslet dem. Gjennom tortur- og pressmetoder prøvde regimet å gi fangene en ny identitet slik at de godtok regimets ideologi. Fangene på sin side prøvde å gjøre motstand mot regimets politikk og holde moralen høy. På den måten har motstandskampen fortsatt i fengslene til i dag.

Del to i avhandlingen handler om symbolsk motstandsfelt. Der vurderer jeg noen elementer som ble brukt som ressurser i prosessen. Blant annet viser jeg at når regimet forsøker å fjerne alt som symboliserer iransk identitet, som nasjonale tradisjoner som nyttårsfeiring og nasjonale symboler som det iranske flagget, prøver folk flest å bevare sine tradisjoner og symboler så godt de kan. Samtidig prøver de å kjempe imot regimets symboler. Jeg viser også hvordan forfattere og ungdommer bruker metaforer og kodespråk for å kjempe mot en omfattende sensur som regimet innførte. Når regimet lovverk reduserer kvinner til et halvt menneske og prøver å isolere henne i hjemmet, forklarer jeg hvordan hun bruker mytologi og historier i kampen mot regimets holdninger i deres diskriminering av kvinner.

En vurdering av forfatteres og kvinners bruk av metaforer, mytologi og tidligere iransk historie, samt folks fokus på feiring av nasjonale tradisjoner og bruk av nasjonale symboler, viser en klar holdningsendring. Teoretisk sett benyttes hovedsaklig det prosessuelle analyseperspektivet (Mc Glynn & Tuden 1991) hvor politiske aktiviteter ses på som en prosess bestående av flere faser. Ved hjelp av denne teorien, vurderer jeg konflikten mellom regimet og deres motstandere som en prosess som går igjennom syv faser. I følge teorien er symboler og tradisjoner elementer som brukes som ressurser i konflikter. Jeg vurderer bruk av symboler, tradisjoner, mytologi og metaforer mot regimets holdninger fra et slikt perspektiv. Videre benytter jeg Victor Turners (1974) "Sosial drama" for å se på konflikten mellom regimet og deres motstandere. Ifølge Turner består en konflikt av fire faser: Brudd, krise, gjenoppreising og reintegrasjon. Jeg viser at samhandlingen mellom regimet og deres motstandere brøt sammen etter en kort periode og opposisjonen gikk til væpnet kamp (krise). Deretter grep regimet inn og sendte sine motstandere i fengsel og prøvde med en rekke tiltak å gjenforene dem med seg. Ved hjelp av polariseringsteoriene viser jeg at i hele prosessen står det to grupper, det vil si regimet og opposisjonen, mot hverandre. Videre benytter jeg Webers tradisjonelle herredømme "i kraft av troen på at de ordninger som eksisterer fra gammelt av er hellige" (Weber 1995: 94) for å vise hvordan regimet og deres motstandere prøver å legitimere sine handlinger ved hjelp av religion, mytologi, iransk historie og så videre.

På slutten av avhandlingen analyserer jeg hvorfor regimets motstandere og særlig venstresiden ikke lykkes i å oppnå sine mål. Mangel på kunnskap om det iranske samfunnet og manglende respekt av samfunnets normer og regler er blant de viktigste grunnene. Feilvurdering av regimet og mangel på et allment akseptabelt alternativ, kan også regnes som viktige faktorer. Tilslutt ser jeg på forandringer i synet på religion, historie, mytologi og symboler. Med en vurdering av iransk historie tolker jeg dette som en endring fra kommunalisme (Dumont 1970) til nasjonalisme og sekularisme.

"Et lite stykke Norge. - En studie av alderdom som sosiokulturell konstruksjon blant nordmenn i L'Alfas del Pi i Spania."
Av: Hennie Kristensen,May
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne hovedoppgaven har alderdom og eldreliv som tema. Feltarbeidet er gjort blant nordmenn i L'Alfas del Pí i Spania i perioden november 2002 til mai 2003. Oppgaven tar for seg livet til eldre nordmenn i en liten kommune på Costa Blanca og jeg forsøker å vise hvordan mine informanter forholder seg til sin egen og andres alderdom, og hvordan de forholder seg til forandringer i egen og andres kropp. I denne kommunen er nesten halvparten av befolkningen av ikke-spansk etnisk opprinnelse. Det norske innslaget i befolkningen er betydelig og også svært synlig. Jeg forsøker å vise hvordan mine informanter tar i bruk dette stedet gjennom sin kroppslige praksis og navngiving. Samtidig er Spania for mange nordmenn Syden, og mine informanter bor på et sted som kan klassifiseres som Syden og denne kontrasten mellom et sydenliv og et hverdagsliv er et av temaene i avhandlingen. Kapittel 4 skiller seg fra resten av oppgaven, da dette kapittelet bygger på en medieanalyse utført høsten 2003. Denne analysen handler om hvordan media formidler stoff som omhandler eldre mennesker og temaet alderdom. Medieanalysen er gjort for å vise hvilke stemmer som får komme til ordet i den offentlige diskursen om eldre og alderdom, og brukes som et bakteppe for resten av oppgaven.

"Contested Roots. The contemporary exile of the Chagossian community in Mauritius."
Av: Johannessen, Steffen
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"DET VANSKELIGE FELLESSKAPSPROSJEKTET. Organisering og identitetsprosesser blant argentinske innvandrere i Madrid."
Av: Kalhovd, Heidi
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Pelsdyroppdrett - natursyn som livsstil - en studie av holdninger til dyr med utgangspunkt i praksiser på en pelsdyrgård."
Av: Kværk, Hilde Beate
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Iranske elitefeminister og den røde linje."
Av: Landsverk Hagen, Aina
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Ofre, martyrer eller undertrykkere; Kvinneroller og makt i Nicaragua."
Av: Sagbakken, Anne
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Tamilske landsbykvinner mellom fortid og fremtid - En studie av kjønnsrelasjoner og endringsprosesser slik det kommer til uttrykk i et landsbyområde i Sør-India."
Av: Salvesen Andersen, Hege
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven belyser forholdet mellom menn og kvinner slik det kommer til uttrykk gjennom familierelasjoner i landsbyen og i møte med et nytt sosialt system kalt Auroville i Sør-India. Gjennom samhandling i hverdagen avsløres hvilken posisjon kvinner og menn har i et sosialt system som er basert på en patrilineær, hierarkisk slektskapsstruktur. Jeg benytter Bourdieus (1977) teori om habitus for å vise hvordan barna gjennom sosialisering får inkorporert mannlig og kvinnelig kjønnsidentitet. Gjennom kroppsliggjorte praksiser blir barna en del av en større symbolsk orden som reproduseres, og hvor kontinuiteten av dominansforholdet mellom mann og kvinne opprettholdes. Forholdet mellom mann og kvinne blir ansett for å være naturlig, og aksepteres uten videre refleksjon. Mine funn viser samtidig muligheter for endring ved at tamilske barn får vokse opp i det nye sosiale systemet som er blitt etablert i området. Samtidig, gjennom et senter for unge landsbyjenter, får kvinner muligheter til å reflektere over blant annet arbeidsdelingen innen husholdet. De eldre kvinnene ser på arbeidsdelingen som naturlig, mens de unge jentene begynner å stille spørsmålstegn til daglige sosiale praksiser og den rådende sosiale orden. Min analyse av kjønnsrelasjoner viser at indiske kvinner anses for å ha makt over menn gjennom "farlige" kroppslige substanser. Uorden i den hierarkiske relasjonen, gjør at det eksisterer restriksjoner overfor kvinnene, som et forsøk på å "temme" de kvinnelige kreftene. Endring i ekteskapsstrukturene og innføring av medgift i Sør-India er sosiale praksiser som kan sies å være med på å kontrollere kvinners adferd, samt å sikre familien prestisje og mannlig kjønnsidentitet.

"'Doing Good' in Murmansk? Civil Society, Ideology and Everyday Practices in a Russian Environmental NGO."
Av: Skedsmo,Pål
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Romerske kvinners fortellinger om oppvekst, kropp og skjønnhetsidealer sett i lys av klasse."
Av: Steinsholt Hem, Helga
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

My fieldwork lasted for six months, from the summer 2002 to the end of that year. My original plan was to look at women and their relationship to their bodies, more specific their own breasts. As my fieldwork was an urban one, being played out in Rome, my search for informants was an important and crucial part of the further development of the fieldwork. Who the women who became my informants were, pointed out the direction in which my fieldwork took. As my network developed in Rome, consisting of women who where to be my informants, I was that the manner in which I had found these people, a kind of "snowball" effect, had led to that all of my informants came from the same social class. This forced me to have a closer look at class, and as I did, this became a keyword for these theses, in addition to the two other keywords, gender and body. The result of this is that these theses have high-class women in Rome and their relationships to their bodies as the main subject. I collected lifestories from these women in order to find out how their relationship to their body had developed. As I did, I found that they had a very psychoanalytical way of talking about themselves, their childhood, their relationship they had to their body growing up and their current relationship to their body. I found that many of them had been seeing a psychologist because they had developed a bad relationship to their body and they needed help to solve problems in relation to this. In this way my theses also took a psychological turn. I have looked at women's relationship to their bodies in the light of psychological theories and taking into consideration their class and their upbringing as a result of the membership in this class.

I have also looked at the political and historical setting my fieldwork took place in. This is important because I found it to be a very particular moment in time for Italy, something I argue had an influence on the view people had on women and their bodies. In particular I look at the way the media has changed and the way the media present women. My informants view on this is also interesting, and I argue that this influenced their way of talking about their body, especially the fact that I did not get any information about breasts, in the sense that my informants did not want to speak about this subject. Instead they wanted very much to speak about slimness, and this is also something I consider in these theses. My informants relationship to their bodies is complicated and several factors are influencing this. I argue that some of them are special for my informants and some of them more general for the country or for all western women. Life stories is a tool that enables the researcher to get a thorough view of these people in particular and their lives. It is not a tool that gives a good opportunity to generalize.

"Unlearning White Superiority. Consciousness-raising on an online Rastafari Reasoning Forum."
Av: Stokke, Christian
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

This thesis is based on participant observation on a Rastafari discussion forum on the internet, run by a Trinidadian organization dedicated to personal empowerment and spiritual development, as well as to collective Black liberation and social justice. Black experiences and analysis of racism, as well as personal and political strategies to resist it, are central topics of discussion. The forum is primarily oriented towards Diaspora Blacks, but there are also a number of white Rastas who tend to downplay the significance of white racism and Black resistance. The ensuing interracial dialogues on racism are the main focus of my thesis. Most whites define racism as prejudice and discrimination, and suggest good intentions and "colorblindness" as a solution, while Blacks define it in terms of group dominance, structural inequality and cultural hegemony. Black Rastas point out that whites tend to show dominating behavior in the discussions, and see this as a reflection of a "white superiority complex." Black Rastas consistently confront whites and hold them responsible for their conduct, although it is usually unintended and unconscious. Through this confrontation, many whites become aware of their taken-for-granted `white privilege' and start "unlearning white superiority." Rastafari resists against the hegemonic ideology in two ways. It resists cultural imperialism by rejecting the imposition of a Eurocentric definition of reality on Blacks. Eurocentric knowledge claims are delegitimized when they fail to meet the criteria of an alternative Rasta epistemology where knowledge must be experience-based and morally engaged. Allegedly universal and objective knowledge claims are exposed as a reflection of the experiences and interests of privileged whites. Rastafari also rejects the competitive logic of capitalism and imperialism, which justifies that the stronger defeats the weaker. Instead, Rastafari promotes a spiritually informed ethics of peace and love, combined with uncompromising integrity in the face of opposition. As a Black liberation movement, Rastafari represents the struggle of one of the most oppressed groups, the descendents of African slaves in the Americas, fighting for their human dignity. In our common struggle for social justice, we may have some things to learn from the insights of the most oppressed, as our global community is no better than how it treats its lowest class.

"Möten i gränsland. En studie om modernitet bland unga sekularister i Istanbul."
Av: Strömmer, Hannah
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Etableringen av Hurdalssjøen økologiske landsby."
Av: Svenske Solum, Eirik
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Public Duties and Private Obligations. Networking and Personalisation of Relations in Ukraine."
Av: Tymczuk, Alexander
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

"Skoletid. En analyse av makt, disiplinering og motstand i ungdomsskolen."
Av: Vedeld, Geir T
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Analysene bygger på empiri fra et antropologisk skole- og klasseromsfeltarbeid, som strakk seg over ett skoleår. Avhandlinga dreier seg om makt, motstand og disiplinering i ungdomsskolen. Analysen av empirien foretas i et perspektiv hvor Foucault står sentralt. Hans forståelse av makt som relasjon danner grunnlag for en prosessuell tilnærming til et relasjonelt forhandlingsperspektiv på makt. Foucault er opptatt av hvordan man må forstå helheten av maktrelasjoner for å yte forståelsen rettferdighet. Dette inkluderer en forståelse av skoledagen som ritualisert.

Sentrale elementer av skolehverdagen (og maktrelasjoner) er motstand og disiplinering. I avhandlinga beskrives hvordan disiplineringa i skolen foregår, og hvordan motstand forekommer. Sentralt for Foucaults forståelse av disiplin står kontroll. Avhandlinga søker å beskrive hvordan denne kontrollen berører dimensjoner av både tid og rom. Det gjennomføres en rituell tilnærming til motstand. Motstand skjer både gjennom ritualisert atferd og innafor skolens egne ritualer.

Funnene i avhandlinga dreier seg om hvordan Foucaults perspektiver er anvendelige som analyseredskaper på empirien som legges fram. Makt forstått som et rigid system av strukturer er ikke et godt grunnlag for å analysere maktrelasjoner, og Foucaults forhandlingsperspektiv gir en bedre forståelse. Relasjonene i skolen bygger også på en nødvendig dimensjon av omsorg. Forhandlingsperspektivet kombinert med forståelsen av omsorg viser hvordan en synliggjøring av ungdommene selv er sentral i forståelsen av skolehverdagen. Uten at ungdommene selv gjøres til aktører i egen hverdag, er det vanskelig å forsvare en helhetlig forståelse av relasjonene i skolen.

"Bilder av "de andre", skygger av "oss selv" - en studie av Internasjonalt Kultursenter og Museums formidlingsvirksomhet."
Av: Westphal, Elisabeth
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om hvilke forestillinger eller bilder av ulike etniske og kulturelle minoriteter som blir presentert innenfor en såkalt "flerkulturell" formidlingsinstitusjon på Grønland i Oslo.

Flere teoretikere innen postkolonial museal teori har vist til et ambivalent spenningsforhold i forhold til det å presentere eller formidle "de andre". Mens man på den ene siden kan finne tendenser i formidlingen som går i retning av en eksotiserende eller annerledesgjørende presentasjon, kan man på den andre siden se tendenser som går i retning av en normaliserende eller assimilerende form for presentasjon. Førstnevnte kan for eksempel gå ut på at man viser hvordan en velkjent praksis hos "oss" kan ha en omvendt form hos "de andre". Normalisering går på sin side ut på at man belyser likheter, gjennom for eksempel å forklare "de andres" kulturelle annerledeshet ut i fra "vår" kultur. Disse formidlingsformene kan sies å befinne seg på hver sin side av en formidlingsakse, og kan delvis ses på som et resultat av museenes ekskludering av de andre i formidlingens planleggings- og dannelsesprosess. Begge formene innebærer at det er "våre" bilder av "de andre" som blir presentert, og i våre bilder ligger også forestillinger om "oss selv" enten man bruker "oss" som referanseramme til å gjøre de andre like eller ulike "oss". I bildene av "de andre", ligger altså skyggene av "oss selv".

På grunn av minoriteters misnøye med hvordan (og av hvem) de har blitt presentert, har ikke bare museene blitt mer kritiske i forhold til sin egen museale praksis, men det har også blitt etablert en rekke nye museumsinstitusjoner, ofte med en alternativ eller ukonvensjonell praksis. De nye formidlingsinstitusjonene har ofte blitt opprettet av ildsjeler eller av representanter fra minoritetsgruppene selv. Internasjonalt Kultursenter og Museum er likeledes en nyere institusjon som blant annet har blitt opprettet på grunn av en misnøye med hvordan "de andre" har blitt presentert. I tillegg synes institusjonen å ha en "alternativ" eller ukonvensjonell formidlingspraksis. I min oppgave har jeg vist at selv om IKM har blitt opprettet ut fra en slik misnøye, og selv om det er en relativt høy andel minoritetsrepresentanter med i dannelsen av formidlingen, så kan fremdeles skyggene av "oss selv" være tilstedeværende innenfor de bilder som blir presentert av "de andre". Dette kan blant annet sies å henge sammen med institusjonens ønske om å rette formidlingen mot et majoritetspublikum for å påvirke holdninger, samt det at "de andre" ikke alltid har styrt formidlingen selv om de har vært tilstede.

After the end of time. Constructing and recontructing identity among Cambodians in Melbourne
Av: Aspelund, Hege V
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

This thesis examines the construction and reconstruction of identity among Cambodians in Australia. The fieldwork was carried out in a suburb of Melbourne from December 2003 until June 2004.

In this thesis I discuss the process of constructing and reconstructing identity both in relation to collective expression and individual variation. The chapters in this thesis will describe how historical events, customs, traditions and attitudes in Cambodia and Australia affect the construction and reconstruction of identity and sense of belonging for Cambodians today. This process is understood to be situational and changing. In a theoretical perspective, this thesis is influenced by Kearney's concepts of external and internal differentiation. By adopting his analysis it is possible to investigate variations among the group. There seems to be noticeable differences between how the older and the younger generation relate to constructing identities and traditional cultural practices in a new context. Therefore it is vital to focus on different age groups as well as arrival time in Australia when examining change and continuity in cultural practices. In an attempt to gain a better understanding of these issues three different arenas will be used as analytical departure points: individual variations, Australia as a multicultural society and the roles of a welfare organization and of a Buddhist temple (two aspects of civil society).

A Hushed Conflict. The relationship Between Western Development-Workers and Local Staff and Citizens in Jaffna
Av: Dahle, Ingunn
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

This dissertation presents and discusses contemporary ideas of the white development-working expatriate, and the resulting every day conflicts between expatriates and locals in Jaffna, Sri Lanka. As the western presence of today is closely linked with its history of colonial rule, the mechanisms involved are not, and have never been neutral. Looking beyond development-related projects and beneficiaries, this dissertation explores and questions the cultural encounter as such, between the thirty western expatriates and their local colleagues, staff and neighbours, as they try to make themselves a home away from home in the war-ridden and Tamil-speaking north. The encounter requires skills to manoeuvre within new cultural patterns - which entail both local notions of chastity and a shifting hierarchy. These are skills that are unevenly distributed among the expatriates, which results in misunderstandings and conflicts, both inside offices and during life after work hours.

Vellaikarar, the 'white people', become the token white, who often struggle to overcome interpretations and expectations placed on them. These ready-made expectations, in reality, pressure the powerful western development-workers into employing an imperialistic leadership style and leading a segregated life after working hours. This dissertation deals, in particular, with the two seemingly contradictory interpretations of the white man in Jaffna: The Superior and The Uncivilized. These constructions are crucial to the Jaffna Tamils, as they are central in reinforcing their own cultural identity, in relation to the 'others'. Fuelled by the exchange of stereotypes, this power relation is one of constant provocation where both groups work together as cogwheels, interacting and manipulating one another. However, as the relationship both locally and globally is one of mutual dependency, the conflict never escalates to an uncontrollable level: It remains hushed.

Sanger fra bakenfor et slør. Forestillinger om og erfaringer av kvinnelighet i rurale Rajastan.
Av: Førsund, Laila
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven diskuterer forestillinger og erfaringer av kvinnelighet blant høykastekvinner i rurale Rajastan i Nord-India. Analysen er basert på et fem måneder langt feltarbeid i en landsby kalt Bhawata. Generelt sett er kvinner i Nord-India strukturelt underordnet og relatert til rituell urenhet og forurensning. Kvinner har videre liten eller ingen formell makt i landsby og familie, og deres daglige liv er i stor grad begrenset til husholdssfæren. Den sosiale organisasjonen i landsbyen baseres på en patrilineær, hierarkisk familiestruktur, hvor kvinner er gjenstand for mangfoldige bevegelses og kommunikasjonsrestriksjoner. Etter giftemål flytter en kvinne til sin ektemanns landsby, hvor hun ikke tillates å vise sitt ansikt eller kommunisere med noen menn som er eldre enn sin ektemann. Kvinners posisjon i landsby og familie har dermed flerfoldige kroppslige uttrykk. Samtidig er kvinners spesielle livserfaringer med hensyn til livets marginale fenomener; livet og døden, av avgjørende betydning for meningskonstruksjonen omkring kjønn. Jeg bruker en fenomenologisk tilnærming for å forstå kvinners kjønnsidentitet, og hvordan denne kan sies å erfares kroppslig.

Jeg vil argumentere for at den dominerende ideologien i landsbyen, som slekts-og ekteskapsstrukturen bygger på, ikke fullt ut definerer forestillinger og erfaringer av det kvinnelige. Denne strukturen som konstruerer verdi omkring en renhet-og urenhetsakse, overstyres i flere sitasjoner av ulike handlingers og hendelsers lykkefremmende aspekter. I tråd med et slikt perspektiv forstås kvinner å ha gunstige evner, og affinale kvinner har et rituelt ansvar for familiens og husholdets velstand og kontinuitet gjennom sang og asketiske øvelser, til tross for deres tilknytning til rituell urenhet og forurensning.

Romerske kvinners fortellinger om oppvekst, kropp og skjønnhetsidealer sett i lys av klasse
Av: Hem, Helga
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

My fieldwork lasted for six months, from the summer 2002 to the end of that year. My original plan was to look at women and their relationship to their bodies, more specific their own breasts. As my fieldwork was an urban one, being played out in Rome, my search for informants was an important and crucial part of the further development of the fieldwork. Who the women who became my informants were, pointed out the direction in which my fieldwork took. As my network developed in Rome, consisting of women who where to be my informants, I was that the manner in which I had found these people, a kind of "snowball" effect, had led to that all of my informants came from the same social class. This forced me to have a closer look at class, and as I did, this became a keyword for these theses, in addition to the two other keywords, gender and body. The result of this is that these theses have high-class women in Rome and their relationships to their bodies as the main subject. I collected lifestories from these women in order to find out how their relationship to their body had developed. As I did, I found that they had a very psychoanalytical way of talking about themselves, their childhood, their relationship they had to their body growing up and their current relationship to their body. I found that many of them had been seeing a psychologist because they had developed a bad relationship to their body and they needed help to solve problems in relation to this. In this way my theses also took a psychological turn. I have looked at women's relationship to their bodies in the light of psychological theories and taking into consideration their class and their upbringing as a result of the membership in this class.

I have also looked at the political and historical setting my fieldwork took place in. This is important because I found it to be a very particular moment in time for Italy, something I argue had an influence on the view people had on women and their bodies. In particular I look at the way the media has changed and the way the media present women. My informants view on this is also interesting, and I argue that this influenced their way of talking about their body, especially the fact that I did not get any information about breasts, in the sense that my informants did not want to speak about this subject. Instead they wanted very much to speak about slimness, and this is also something I consider in these theses. My informants relationship to their bodies is complicated and several factors are influencing this. I argue that some of them are special for my informants and some of them more general for the country or for all western women. Life stories is a tool that enables the researcher to get a thorough view of these people in particular and their lives. It is not a tool that gives a good opportunity to generalize.

Den sosiale konstruksjonen av hierarki. Et antropologisk perspektiv på en tysk industribedrift.
Av: Husebye, Solbjørg Pernille
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Basert på feltarbeid i en tysk industribedrift, har jeg studert hvilken innvirkning det tyske arbeidsmarkedet har på det maktforholdet som utvikler seg mellom ledelsen og medarbeiderne i denne bedriften. Denne oppgaven kan derfor sees som et bidrag for å øke vår forståelse av hvordan samfunnsmessige forhold i større grad involverer sosiale relasjoner, identiteter, verdier og selvforståelser.

Mine spørsmål dreier seg først og fremst om hvordan man best kan beskrive og forstå forholdet mellom de underordnede og overordnede stillingene i bedriften, og hva det er som gjør opprettholdelsen av et slikt hierarkisk system mulig. Jeg viser hvordan dette formelle og hierarkiske systemet legger premisser for handling og samhandling, men også hvordan makten har evne til å forhindre at visse handlinger finner sted. Siden dette systemet er med på å organisere medarbeidernes erfaringer på en slik måte at maktutøvelsen knapt lenger blir synlig, bidrar samtidig dette systemet til å bryte ned beskyttelsesmekanismer som ulike former for motstand. For å beholde sitt arbeid, viser jeg hvordan medarbeiderne blir tvunget til å gjøre seg selv til redskap for bedriften, og underkommunisere sine egne behov, interesser og meninger.

I TAKT MED TIDEN? Eidsvoll i et sosialantropologisk perspektiv
Av: Jensen, Lisbeth Dønnum
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven er en sosiokulturell stedsanalyse av Eidsvoll kommune som ligger helt nord i Akershus fylke. Med sosiokulturell stedsanalyse menes at steder forstås med utgangspunkt i menneskelige aktører, sosial mening, sosiale funksjoner og sosiale rom, og ikke bare de fysiske endringer i et landskap slik tilfellet er i tradisjonelle stedsanalyser.

Tettstedene i Akershus fylke er gode eksempler på by- og tettstedsutviklingen i hovedstadens randsone, preget av omfattende etablering av ny forretnings- og næringsvirksomhet, i tillegg til boligbygging og infrastrukturutbygging. Kommunesentrene preges av nye sosiale praksisformer som følge av en storstilt kjøpesenterutbygging og videreutviklingen av regionsentrene som knutepunkt for pendling innenfor hovedstadsområdet som felles arbeids- og boligmarked. Opplevelsen av tettstedene i hovedstadsområdet er derfor preget av forandring, gjennomstrømning, fleksibilitet og flyktighet, og står i kontrast til de mer sosialt stabile lokalsamfunnene tidligere forskning omkring sosiokulturell stedsutvikling baserte seg på.

Siden Eidsvoll ligger i krysningspunktet mellom det rurale og det urbane, er det interessant å undersøke hvordan mennesker i dette området forholder seg til sted, identitet og stedstilhørighet. Jeg har valg å undersøke hva nytilflytta, nyetablert næringsliv, ungdom på videregående skole, politikere og sentrale personer i kommunen legger i disse begrepene.

Mitt andre tema er å forsøke å kategorisere de ulike forestillingene som menneskene på Eidsvoll har om stedet. Det viste seg at forestillingene fordelte seg i fire ulike kategorier, og at det ikke finnes noen felles forståelse av hva Eidsvoll er, eller hva det skal være i framtiden.

Det blir hevdet at den elektroniske teknologien gjør det mulig for folk å bo hvor som helst, og at man ikke er avhengig av fysiske rom for å utrette ting. Et viktig tema blir derfor å undersøke forbindelsen mellom stedstilhørighet og ønsket om å skape utvikling. Jeg ønsker å undersøke hva menneskene på Eidsvoll legger i begrepet utvikling, og hvilke virkemidler de mener må tas i bruk for å oppnå dette.

The Quest for Development in Nepal
Av: Johnsen, Morten Berthelsen
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

This thesis examine the extent to which national and international development assistance to rural areas in Nepal have influenced local perceptions of development, and whether or not these ideas are commonly shared among villagers and also reflected in which organizations' they are a part of. The fieldwork was carried out in Melamchi Valley in Nepal.

The Nepali word for development, bikaas, is deeply rooted in the Nepalese society and every day life. It is manifested as a category through which people think, act and guide their perception of themselves and the world. This study reveals that there are co-existing and diverse notions about development depending on the actor's background and group belonging and can be divided into two main categories. The first category consists mainly of peasants, which view development as the link between them and the rest of the world. This coincides with Pigg's (1992) findings. They further hope that development assistance will help them to become a more modern society. The second category, which mainly consists of members in favour of the Maoists Movement, is hostile towards foreign aid. Their aggression can be understood on two premises; they perceive development assistance as the continuation of colonialism, which is in line with Escobar's (1984) criticism. Secondly, that most aid money has benefited the upper classes and people living in urban areas.

This thesis further demonstrates that actors' perception of development assistance is also reflected in which groups they are a part of. A common denominator for both categories is that the members portray their actions as modern; either it is peasants joining groups that work for community development or marginalized youths joining the Maoists Movement. This phenomenon has to be understood that the state lead development has not brought many changes around for either of these groups. Based on different premises both Maoists and peasants, feel that they play an active role in changing their lives and portray their actions as modern.

The case study of the Social Uplift Program shows that there are many interests at stake in such a diverse community as the Nepali society, and illustrate how difficult it is for projects to reach the poorest of the poor. The interest in representing a community towards the project is important for those involved to canalise the resources to their own community and strengthen their own position. An example is how Melamchi Local Concern Group, which members are mostly high caste, can be said to act as what Long (2000) calls a "collective actor" for the community. The group claim to represent the whole community and their interests, including low caste, in contact towards the project.

Misjon - hvordan og hvorfor. En studie i overføring av verdier fra Santalmisjonen/Normisjon til befolkningsgrupper i Cañar og Cuenca i Ecuador.
Av: Konnestad, Arve
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

I en stadig mer globalisert verden ønsker jeg, gjennom denne oppgaven, å gi mitt bidrag til økt forståelse for hvilke mekanismer som virker når kulturelle fenomener fra forskjellige land møtes. Oppgaven forteller om møtet mellom nordmenn og ecuadorianere. Integrasjon for nordmennenes del diskuteres i stor grad i lys av betydningen av resiprositet. Forventninger til gjenytelser samsvarer ikke alltid siden giver og mottaker ofte har ulik vektlegging av verdier. Gjennom Santalmisjonens og Normisjonens arbeid er det, siden 1969 og frem til i dag, foregått en gjensidig utveksling av verdier og holdninger. Jeg kommer i første rekke til å konsentrere meg om verdier som er overført fra Norge til Ecuador. I langt mer beskjeden grad vil oppgaven omhandle påvirkningen fra Ecuador til Norge.

For meg har det vært ekstra interessant å gjøre feltarbeid et sted der den ene parten (misjonen), bevisst og uttalt ønsker å påvirke mennesker til å overta verdier og holdninger som nordmennene mener er grunnleggende og viktige for ethvert menneske, uansett etnisk tilhørighet, kjønn eller sosial status. Besvarelsen setter søkelyset på hva slags verdier en norsk misjonsorganisasjon har vært opptatt av å formidle i sitt arbeid i Ecuador. Temaene som omhandles er i første rekke misjonens holdning til utdannelse, kjernefamilien, identitet, egalitet og moral. Moralbegrepet drøftes i en vid betydning. Arbeid, alkohol og seksualitet drøftes ut fra et moralperspektiv. Verdiene som overføres drøftes i lys av hvordan de nasjonale tolker og nyttiggjør seg det som misjonærene formidler. Det er særlig nordmenns arbeid blant lutherske indianere som studeres. I mindre grad er mestisene gjenstand for min oppmerksomhet.

Et lite stykke Norge. - En studie av alderdom som sosiokulturell konstruksjon blant nordmenn i L'Alfas del Pi i Spania.
Av: Kristensen, May Hennie
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne hovedoppgaven har alderdom og eldreliv som tema. Feltarbeidet er gjort blant nordmenn i L'Alfas del Pí i Spania i perioden november 2002 til mai 2003. Oppgaven tar for seg livet til eldre nordmenn i en liten kommune på Costa Blanca og jeg forsøker å vise hvordan mine informanter forholder seg til sin egen og andres alderdom, og hvordan de forholder seg til forandringer i egen og andres kropp. I denne kommunen er nesten halvparten av befolkningen av ikke-spansk etnisk opprinnelse. Det norske innslaget i befolkningen er betydelig og også svært synlig. Jeg forsøker å vise hvordan mine informanter tar i bruk dette stedet gjennom sin kroppslige praksis og navngiving. Samtidig er Spania for mange nordmenn Syden, og mine informanter bor på et sted som kan klassifiseres som Syden og denne kontrasten mellom et sydenliv og et hverdagsliv er et av temaene i avhandlingen. Kapittel 4 skiller seg fra resten av oppgaven, da dette kapittelet bygger på en medieanalyse utført høsten 2003. Denne analysen handler om hvordan media formidler stoff som omhandler eldre mennesker og temaet alderdom. Medieanalysen er gjort for å vise hvilke stemmer som får komme til ordet i den offentlige diskursen om eldre og alderdom, og brukes som et bakteppe for resten av oppgaven.

Young in China. Values and Strategies of the Deng Generation
Av: Kristoffersen, Henning
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

The main focus of this thesis is to describe the values and economic strategies for the Deng generation as the result of China's transition to market liberalism, hereunder how the individual's strategies are manifested within spheres of education, profession, marriage and Party membership. This thesis asks: In which ways is the Deng generation - the young urban Chinese - influenced by the introduction to market liberalism? And further, how does the economic pressure resulting from the transition to a market system result in strategies for daily life?

The shift from planned economy to market economy has had a massive impact on the Chinese society. The ambition of this thesis is to take an anthropological approach to understanding how the recent developments specifically have influenced the Chinese in their twenties, living in Shanghai. One important consequence of the economic reforms for them is that the state no longer can afford to pay for a welfare system as omnipresent as that of the Mao generation. Therefore, the responsibility of taking care of the older generations has moved from the state to the families, which in practice means that a heavy burden is placed on the shoulders of the young generation. The young Chinese are facing a time of high economic pressure.

The "Deng generation" is the young Chinese who have lived their whole life during the Deng Xiaoping era. All of the informants in this thesis have a university education, which means that the focus is on the fortunate part of the Deng generation, those who have all the opportunities in today's China - the potential future elite. The one child policy results in a shift of power between women and men in the Deng generation. The thesis will explore how they cope with the current situation in China: the economic pressure, establishing economic strategies, and the process of establishing an adult life.

ETHNIC HYBRIDITY WITHIN IDENTITY POLITICS. Being Indian and the Struggle for Land and Acknowledgement among the Pataxó in Bahia, Brazil.
Av: Lakså, Knut Olav Krohn
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

The thesis is based on five months of fieldwork in Cumuruxatiba and the surrounding region in the south of Bahia, Brazil, among the Pataxó Indians and an indigenous association called Frente da Resistência e Luta Pataxó, FLP (the Pataxó Resistance Front and Struggle). The purpose was to analyze how they are able to achieve a certain amount of political influence, and to suggest the consequences of this.

Due to an international concern for preservation of biodiversity and a widespread belief in indigenous peoples' knowledge as ecologically sustainable, indigenous peoples have been provided with important tools for strengthening their struggle within a national context. In Brazil, this struggle most often connects to Indians' struggle for land and preservation of a specific way of life. It is however a rather paradoxical fact that achieving political influence necessitates promoting their people as one homogenized ethnic group. They must adapt to an enchanted romanticism of themselves as The Other in which they are portrayed as The Noble Savage. It becomes even more paradoxical when ethnic symbols are ambiguous and The Other does not entirely fit the dominant discourse. Consequently, indigenous peoples perceived as "acculturated" become hybrid creatures not fit to receive public benefits such as a territory. The themes addressed by this thesis will deal with this paradox within the theoretical framework of discourse analysis, suggesting how frontstage of ethnopolitics is indeed a conscious display of certain symbols, while simultaneously being based upon shared life experiences backstage.

Tempo Giusto. Slow Cities and the Revitalization of Locality in the Age of Globalization
Av: Loades, Cecilie M
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

The thesis concerns the relationship between globalization and revitalization of locality, and explores the impact of globalization on Orvieto, in Umbria, Italy, and the inhabitants' and municipality's responses to this. Among its profound effects on contemporary societies, I argue that globalization has stimulated strong reactions and movements focusing on re-defining personal and cultural identity and locality. The thesis examines the Italian-born municipal movement, Cittàslow (slow cities), which has grown into a European network promoting localities globally. Cittàslow is a reaction against the perceived negative consequences of globalization processes, in particular against cultural homogenization. By examining continuity and change within key areas of Italian society, food, the family and public rituals such as festivals, I identify how globalization creates structural contradictions, leading to a discrepancy in ideology and practice between the Italian notion of la dolce vita (the sweet life) and contemporary career and lifestyle choices.

The thesis examines the construction and revitalization of locality in Orvieto, highlighting how products, places and events become potent symbols in recreating continuity and a connection between locality, traditions and 'quality of life'. However, the very methods deployed in Cittàslow's and the town's revitalization attempts tend to abstract and commoditize these symbols, distancing them from my informants' lives, as the locally unique is promoted through the global market.

The thesis suggests that Cittàslow takes on particular expressions in each member-locality, it is therefore necessary to examine the movement accordingly. In Orvieto, Cittàslow is situated in an anti-authoritarian and anti-institutional climate, which leads to tensions between the movement and certain sections of its population, leading to accusations of Cittàslow as elitist and 'top-down'. Paradoxically, it is this climate which formed the movement, shaping the way Orvieto municipality relates to macro forces. In studying the specific contexts of the 'slow cities', one can further see the particular type of localism that takes shape. In Umbria, the cultural history of campanilismo (local patriotism), civilta (an ideology of town-living) and civic-ness (active participation in political and social life) form Orvietan and Cittàslow's locality production. However, as the movement expands into a European and potentially global movement, the contents of locality are modified; reducing connotations of parochialism and ethnocentricity, changing the movement into a 'global localism'.

Es costumbre de mi tierra. En studie av helse og landskap i nye omgivelser, Arequipa, Peru
Av: Machaca, Marianne Eriksen
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om migranter fra det andinske høyfjellet som bor i en bydel i Arequipa, Peru. Migrantenes andinske verdensbilde innebærer et aktivt forhold til landskapet og troen på Moder Jord, Pachamama. Deres vaner og tradisjoner forklares med at de kommer fra det andinske høyfjellet. En sentral del av den andinske livsverden er bruken av ritualeksperter curanderos, som knyttes til det andinske kunnskapssystemet. Ved migrasjon til byen møter de en annen livsstil og flere valgmuligheter for eksempel når det gjelder behandling og forståelse av sykdom. Jeg viser hvordan migrantenes livsverden og tradisjoner fra det andinske høyfjellet sammenfaller med et urbant liv. Pachamama har blitt moderne og påvirker områder i livet som er viktig i en bykontekst. Tradisjonelle ritualer sammenfaller med den urbane livsstilen ved at migrantene bruker elementer fra begge livsverdener. Migrantene velger curandero etter hvilken livsverden curanderoen vektlegger, og ut fra hva som passer dem best. Ved å knytte sted, rom og landskapsteorier til det analytiske begrepet "konvergens", viser jeg at stedstilhørigheten til høyfjellet er viktig del av migrantenes livsverden når de tolker sykdommer og gjør behandlingsvalg. De befinner seg på ulike nivåer av "sted". De befinner seg på et konkret sted i bydelen og høyfjellet er et "sted" de kan dra tilbake til. Høyfjellet forbindes også med minner fra fortiden og religiøse forestillinger som skaper et religiøst "rom". De drar på pilegrimsreise til høyfjellet hvor de har mulighet til å forsterke båndet til den andinske troen og ofre til Pachamama. Migrantenes "landskap" omslutter disse ulike nivåer av sted. Jeg har lagt vekt på temaene helse, pilegrimsreiser og husholdsritualer, og viser hvordan migrantenes erfaringsverden er flytende. Hvilken livsverden som dominerer er en vekselsprosess som er individuelt, situasjonelt og tidsavhengig. I noen sammenhenger sammenfaller livsverdene. En fortsettelse av den andinske troen skaper kontinuitet til fortiden og tilhørighet til høyfjellet som sted, slik at migrantene lettere forstår deres hverdag i byen.

Holdninger til ulv i Aurskog-Høland
Av: Moltzau, Solveig
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen tar for seg folks holdninger til ulv i Aurskog-Høland kommune i Akershus. I kommunen er det svært få driftsenheter med sau og dermed knytter ikke ulvemotstanden i lokalbefolkningen seg til problematikken ulv og sau slik det ofte er tilfelle andre steder i Norge. I Aurskog er ulvemotstandere opptatt av den trusselen de mener ulven utgjør mot rekreasjonsbaserte aktiviteter i den lokale skogen. Jakthunder blir drept av ulv og det blir mindre vilt igjen til jegerne. Dessuten er folk redde for at ulven skal skade eller drepe barn i bygda.

Når dikotomien natur-kultur anvendes sammen med Douglas (1997 (1966)) sine teorier om matter out of place og anomalier kommer mulige forklaringer på ulvemotstanden til syne. Jeg argumenterer for at skogen i Aurskog befinner seg på kultur-siden av dikotomien gjennom svært aktiv bruk av kommunens innbyggere. Ulven forbindes med villmark og urørt natur, og når den befinner seg i den lokale skogen i Aurskog har den krysset grensen mellom natur og kultur. Ulvemotstanden er ofte ikke rettet mot selve ulven, men mot en sentralstyrt forvaltning som overkjører lokalbefolkningens ideer om og definisjoner av lokalmiljøet. I tillegg baserer denne forvaltningen sine avgjørelser på ekspertbasert kunnskap som ofte motstrider den lokale kunnskapen informantene besitter. Dette kommer spesielt til syne i diskusjoner rundt antall ulver. En ekspertbasert forvaltning blir heller ikke godt mottatt i lokalsamfunn hvor kunnskap om skogen og dyra som lever der medfører respekt og autoritet. De erfarne jegerne tilbringer mye tid i skogen og har et nært forhold til den.

Diskursene som ulvetilhengere og ulvemotstandere forholder seg til produseres og reproduseres like mye for "internt bruk" i de to grupperingene som for å argumentere utad for det de står for. Slik låser konflikten seg kanskje mer enn nødvendig. I avslutningen antydes det noen veier å gå for å løse de rovdyrkonfliktene vi har i Norge i dag.

Die Mystic Boer. Diskursiv endring av afrikanderidentitet
Av: Nystøyl, Toralf
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven omhandler diskursiv endring av afrikanderidentitet og om hvordan afrikandere konstruerer mening i en ny politisk virkelighet. Jeg forsøker her å vise mangfold og paradokser for å bryte ned en stereotypisk bilde av afrikandere. Feltarbeidet foregår i en studentby og informantene er høyt utdannede og materielt velstående. Denne hvite velstanden blir av mange tatt for gitt og danner utgangspunktet for hvordan de ser på andre raser. Jeg vil forsøke å vise at raseteorier og hvit velstand har historiske årsaker og at rasediskursen har endret seg over tid.

Kapittel 2 viser at afrikanderne fortolker sin historie ut i fra bibelske myter og narrativer. Bibelen blir brukt til å rettferdiggjøre raseskille og nasjonalisme. Samtidig var det kampen mot britisk kolonistyre som utløste afrikandernasjonalismen. I Kapittel 3 vises det at diskurser om rase ble ikledd en vitenskapelig språkdrakt gjennom den antropologiske disiplinen volkekunde og at denne disiplinen hadde stor innflytelse på utformingen av apartheids politikk. Kapittel 4: Bydelene i Stellenbosch er planlagt etter apartheids ide om atskillelse av raser og bor fortsatt i separate bydeler. Det er store forskjeller i levestandard og utdanningsnivå blant rasene, med en hvit overklasse, farget middelklasse og en svart underklase. Hvite bruker i stor grad, fortsatt, rasistiske forklaringsmodeller noe som gjør at velstand fremstår som en egenskap ved hvite og fattigdom som en egenskap ved svarte. Hvite reiser sjelden til ikke-hvite bydeler, både fordi de ikke føler de har noe der å gjøre og fordi de frykter for voldelig kriminalitet. Dette fører til at møter mellom raser foregår på de hvites hjemmebane og er preget av asymmetriske maktforhold i de hvites favør. I kapittel 5 vises det at språket afrikaans er en kulturell fellesnevner med "rasen" fargede og at en diskursivt kan erstatte den rasemessig eksklusivt hvite termen afrikander med den språklig inkluderende termen afrikaanstalende, men at en synkende oppslutning om språksaken begrenser en slik diskursiv endring. Kapittel 6: Afrikandere har mistet sin politiske maktbase. Dette gjør at afrikandernes maktkilde har forflyttet seg fra politisk til økonomisk makt. De uttrykker seg derfor mer likt 'engelsktalende hvite' gjennom en liberal fremfor en nasjonalkonservativ diskurs. Kapittel 7: Kalvinsk kristendom har hatt stor betydning for afrikandernes konstruksjon av raser, men det er nå flere religiøse endringer på gang, både i sekulær og mer fundamentalistisk retning. Avslutning: Rasistisk diskurs er ikke lenger politisk korrekt derfor velger mange hvite å fremstille seg som individualister og overklasse fremfor afrikander og hvit, og at klasseposisjonen kamufleres gjennom kulturell kapital.

Hearts in Tension. Marriage Practices in Change among Indians in Durban, South Africa
Av: Patel, Himashi
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

The dissertation examines how the Indian community in Durban has retained their marriage practices after migrating from India and how they are practiced today. The fieldwork was conducted from January to May 2004. Taking the practice of marriage as the point of reference, this dissertation explores identity among young Indians in South Africa and the modernization of their identities. The dissertation explores the reasons for the decline or reinvention of the practice of arranged marriages. It is further discussed whether the reasons are the need for revival of tradition, practical arrangements or embodied values. The dynamic between individualism and collectivism is revealed through the constant reflexivity of whom and how to marry. Embodied values are discussed as being under constant revaluation of the cognitive mind where culture is enacted. With the underlying basis of the dynamic between individualism and collectivism and through the discussion of the tension between embodied values and the cognitive mind in interaction on identity and arranged marriages, informants show an active part in constructing and reflecting upon their future lives. In this regard, arranged marriages are shown to be a fruitful area in which to research continuity and change in a complex society.

Refleksjoner over den iranske kaviarens utilgjenglighet: Kontroll og avhengighet som verktøy for usynliggjøring av fattigdom
Av: Parvin, Rahima
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

50 gram med kaviar fra Det Kaspiske Hav kan kjøpes for opptil 500 dollar. Har man mer penger, er det faktisk også mulig å få kjøpt et kilogram med beluga-kaviar til over 24 000 dollar. Rognen fra støren (beluga, osetera og sevruga) i denne innsjøen er med andre ord en ettertraktet vare. I denne avhandlingen belyser jeg noen av mekanismene som ligger bak en slik konvertering og komodifisering av naturressurser med utgangspunkt i mine observasjoner foretatt i Iran. Det overordnede målet med denne avhandlingen er å vise hvordan sosiale aktørers selvrepresentasjon formes av de dominerende narrativene i et samfunn, Iran i mitt tilfelle. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i kognitiv antropologi kombinert med teorier om inntrykkskontroll og normert samhandling. I kapittel en gir jeg en mer utførelig presentasjon av de teoretiske valgene jeg har foretatt. Her presenteres også feltet og gjennomføringen av selve feltarbeidet. I kapittel to analyserer jeg fattigdomsbegrepet. Kapittel tre inneholder en lengre presentasjon av noen av størfiskerne jeg traff. Forøvrig analyserer jeg også forskjellige aktørers forhold til støren og innsjøen i dette kapitlet. I kapittel fire skriver jeg blant annet om forvaltning av "grenser". Mine observasjoner i Iran i 2004 tilsier at det eksisterer et dypt fundert negativt menneskesyn blant flere av de sosiale aktørene jeg traff. Dette negative menneskesynet har jeg valgt å synliggjøre ved å kalle det eksplisitt for rasisme. Det skal her avslutningsvis understrekes at avhandlingen ikke har rasisme som et overordnet tema, men konstruksjon av begreper og begrepsapparat som fundament for selvrepresentasjonen hos aktører generelt.

Eksperter i eksil. Om flytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo.
Av: Ralle, Gro
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Nyheten falt som en bombe for alle 900 tilsatte da det ble kjent at det var lagt planer om at de ulike institusjonene de arbeidet ved skulle flyttes fra Oslo til andre kanter av landet. Det ble organisert en intens motstandskamp før saken ble endelig vedtatt i Stortinget noen måneder senere. Rammen for flytteprosessen ble 3 år for disse institusjonene, som kan betegnes som system i sjokk. Jeg har snakket med en del berørte mennesker som måtte forholde seg til at det som tidligere var en trygg arbeidssituasjon har blitt noe helt annet. De skal fatte beslutninger om hva de vil gjøre videre. Ingen blir sagt opp og alle er velkommen til a bli med på flytteprosessen, men det er innlysende at folk ikke uten videre vil bryte opp fra sin etablerte posisjon. Det blir en prosess der først alle er svært negative til flytting, men etter hvert begynner det a bli mer heterogent .Mange har for eksempel opparbeidet seg en spesialkompetanse i tilknytning til jobben, og andre er ikke uten videre motivert til å gå ut på arbeidsmarkedet igjen. Valgmulighetene for noen kan virke begrenset. Men det er også mange som slutter.

Mitt perspektiv er holistisk, systemorientert, som viser at noen små prosesser inngår i noen større system, og derfor er det ikke naturlig a skille dem fra hverandre. Det skjer endringer flere steder, ikke bare på arbeidsplassene i Oslo. Jeg har også sett på den begynnende integreringsfasen Iokalt. Institusjonene og menneskene som skal integreres på et nytt sted moter lokal motstand, til tross for at det der var en intens aksjon for a fa institusjonen flyttet til distriktet. De fra Oslo opplever seg til en viss grad som "a matter out of place", de er den tapende part pa vinnerens territorium. Jeg vil belyse ulike deler av prosessen i tre perioder:

1. Kampen mellom sentrum og periferi. Identifisering av motstanderne som vil inngå i nye dynamikker senere i prosessen.
   
   
2. Desintegrasjon og prosessen fra nei til ja (tja) heterogenitet, individueringsprosesser. Det lille og det store beslutningsrommet.
   
   
3. Integrasjon med den tidligere motstanderen: NA erfarer de fra Oslo at de har kommet i en ny kategori - den fremmede som skal integreres.

"Dydig hustru og god mor?" Personkonstruksjon, stereotypier og strategier knyttet til utforming av kvinnelighet - en studie av kvinner som er tilknyttet et eliteuniversitet i Beijing.
Av: Randers, Ttine
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Det sentrale forskningsspørsmålet i oppgaven er hva overgangen til en mer markedsorientert liberalistisk ideologi har betydd for urbane kinesiske kvinner. Mitt empiriske utgangspunkt er et eliteuniversitetet i Beijing. Oppgaven tar for seg hvordan det er forventninger til kvinner knyttet til ulike historiske, kulturelle og politiske ideologier. Forventningene har til tider vært motstridende. Oppgaven beskriver de ulike forventningene til kvinner som er tilknyttet dette universitetet.

Økonomiske reformer og markedsliberalisme, samt en streng befolkningspolitikk har ført til at familieorganisasjonen har blitt påvirket på en radikal måte. Ekteskap og familie er kommet under et nytt press. Det kan også synes som om en bevisst strategi fra styresmaktenes side har gått ut på å fremme tradisjonelle forestillinger om kvinner.

Jeg tar utgangspunkt i faglige debatter om kjønn, slektskap, analyser av spesifikt kinesiske ideer om personkonstruksjon og guanxi - forstått som sosiale forbindelser basert på gjensidige interesser med forventninger om fortjeneste.

Ved hjelp av deltakende observasjon, livshistorier og intervjuer som metode, undersøker jeg kvinnelige representasjoner og kvinnelige handlingsstrategier knyttet til ulike ideologiske føringer blant to generasjoner kvinner som har fått viktige verdiorienteringer fra en henholdsvis kommunistisk og kapitalistisk æra. På et slikt grunnlag finner jeg at modernisering har gitt kvinner nye muligheter, men på mange måter også har ført til en innsnevring av deres muligheter til selvutfoldelse.

Towards a Rural Identity. Place-making Practices in the English Countyside
Av: Rosseland, Kristine R
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

This thesis discusses the relationship between place and identity in a small town in a rural setting in England. I use an approach inspired by phenomenology, where I look at how people dwell, their everyday steps over this particular landscape. I claim, contrary to some social theorists, that place continues to play an important part in everyday life in postmodern space, as people are searching for belonging to some place or other. Place can therefore be seen to be one important factor in the production of identity.

Welderfield is an ambiguous place. Situated in the midst of England it has by no means escaped the flows of globalisation or other effects of our postindustrial space, yet for many of the residents evidence of postmodernity is played down. Instead, there is a focus on pleasant social practices imbued with elements of the past. There seems to be what I call a romanticising by the residents over this town in a quest for a rural identity. This, I claim, is done through place-making: Particular pieces of the landscape become invested with meaning through our everyday activities, and thus become places – as opposed to merely points in the topography. I suggest that people through their place-making practices produce certain senses of place, and that this in turn partly determines how people see themselves. The conflict I witnessed between the traditional and the modern, between nostalgia and the present, is minimized through each individual place-making practice.

I conclude that the residents of Welderfield experience affiliation to their place despite of, or perhaps even because of, processes of globalisation in postmodernity. I suggest that in this place, a sense of groundedness prevails over uprootedness, and that this in turn produces a certain identity which I have called a rural identity.

Autonomus Children. Development discourses and local realities in a Nicaraguan town
Av: Sager, Mari E
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

This thesis is based on a nine months study of a development project in Estelí, Nicaragua, funded by a Norwegian NGO. The aim of the project is to improve conditions for working children, and further enable the involved children to organize as 'autonomous groups', and to become independent of the local development institution, INPRHU. In their work, this Nicaraguan NGO has to relate to a specific discourse of development that particularly emphasises 'participatory development'. The focus of the study is on the encounter between discourses of development and local practical knowledge held by project beneficiaries (target groups) in El Galope, a neighbourhood in Estelí. Thus, the thesis draws on and combines the approaches of discourse analysis and actor-oriented analysis.

Developers always make simplified models of the social field in which they want to intervene. Their models do not take local particularities and variations into account. Because of this, there are often strong discrepancies between formal models and local discourse and practices. In such cases, development efforts might fail. According to INPRHU's interpretations of the local situation, El Galope is an area where 'development' has been difficult to achieve. After ten years of working with people in this area INPRHU employees complain about a lack of change on important issues such as child rearing and child work. Focusing on actors and agency, I show that both the local NGOs and members of the target group are able to manipulate the structures of power and ideas which come with the development discourse.

Children in development projects are often placed between two systems of knowledge and values, that of their local community and that of the project, and they are expected to conform to both. This is problematic. Because the development project in focus has children as its main targets, it has been important to explore the concept of children's agency. I argue that children in El Galope are agents within the project. Developing 'autonomous children' is not easy in El Galope, however, as most children put family first, and thereby compromise their own 'autonomy'. Thus, when NGO activists try to promote children's 'empowerment' in El Galope, and probably most places in the third world, developers may find that the child exercises its agency by choosing to conform with local expectations, although he or she, by doing so, may be compromising what to an outsider appears to be in his or her 'best interest'.

"Jag har levt många liv..." Flyktingungdomar om sina liv i Norge.
Av: Sjøberg, Åsa
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Jag har under min fältstudie undersökt hur flyktingungdomar, som kategoriseras "ensliga minderåriga", ser på sina liv här i Norge. Det är barn och ungdomar som sökt och fått asyl, utan föräldrarnas sällskap. Jag har inte bedrivit ett konventionellt fältarbete i den meningen att jag befunnit mig på en plats, istället har jag varit med ungdomarna på många olika arenor. Jag har haft många informanter, men det är ett tiotal jag vill benämna som huvudinformanter, de är somaliska flickor och pojkar, tamilska pojkar och en irakisk pojke, alla är mellan 18 och 23 år. Min fältstudie tog plats i östlandskommuner i Norge mellan Januari och Augusti 2004. Som metoder har jag brukt deltagande observation och informella intervjuer. Jag har brukt olika teoretiska perspektiv, men det är Bourdieus praxisteoretiskta perspektiv jag har flätat in i problemställningen.

Eftersom jag har försökt nå ungdomarnas perspektiv på sina liv har mina problemställningar förändrat sig under fältarbetets gång. Teman som tas upp i uppsatsen är teman som ungdomarna var upptagna av. De olika sociala diffrentieringarna som ungdomarna framförallt utryckt att de är upptagna av är kön, ålder och etnicitet. Kapitel 1 tar för sig uppsatsens uppbyggning, struktur och hur asylpolitiken påverkar "ensliga minderåriga". Kapitel 2 handlar om minnesbilder och transnationella band. Kapitel 3 belyser vikten av vänskapsrelationer med jämnåriga. Kapitel 4 handlar om integreringaspekter och vuxna omsorgspersoners betydelse. Kapitel 5 tar upp hur olika könsregimer och genuskonstruktioner påverkar ungdomarna.

Ungdomarna som levt med hemlandets habitusstruktur "möter" i Norge ny habitustruktur. Det påverkar dem på många sätt, bl.a påverkas deras identitetsupplevelse och deras uppfattningar av och interagerande med omvärlden. Detta gör att deras liv präglas av ambivalens, inkluderings- och exkluderings mekanismer bidrar till att förstärka den ambivalensen. Ungdomarna utrycker en längtan att tas upp i det norska samhället men samtidigt en oro för att bli uppslukade. Det har till viss del att göra med motagandet de får och hur de responderar. Dessutom förlorar de sina sociala och kulturella kapital, att skapa nya kapital är tidskrävande och i Norge grundas kapitalformerna ur andra strukturer och värderingar och styrs av andra normer. Det påverkar integreringsprocesser på olika nivåer, vilket ungdomarna försöker att adaptera sig till.

"Expatriates på norsk" En studie av norske kvinners konstruksjon av en meningsfull hverdag i Dubai.
Av: Skjerve, Ingunn
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Feltarbeidet til denne oppgaven ble utført på Den norske sjømannskirken i Dubai i tre perioder fra februar 2001 til april 2002. Dubai er en av de største byene i De forente arabiske emirater og et av regionens handelssentrum. Byen har en svært multietnisk befolkning hvor fremmedarbeidere, eller expatriates som de kalles lokalt, utgjør 75% av den totale befolkningen. Denne oppgaven handler om hvordan en gruppe norske kvinner, med Sjømannskirken i Dubai som sitt sosiale ankerpunkt, tilpasser seg livet som privilegerte migranter i en setting de opplever som svært fremmed. Jeg hevder at norskhet blir en viktig ledetråd for kvinnene i deres bearbeidelse av denne fremmedheten og at den heterogene sosiale settingen i Dubai skaper en utfordring til kvinnenes oppfatning av norskhet. Jeg hevder at fokuset på norskhet er basert på kvinnenes egne erfaringer kombinert med oppfordringer fra kirkemiljøet.

Oppgaven er organisert rundt de fire nøkkelbegrepene (Ortner 1973); "frirom", "hjem". "meningsfull hverdag" og "norskhet". Ved hjelp av disse begrepene forsøker jeg å illustrere hvordan kvinnene finner seg til rette i Dubai, hvordan de tenker om oppholdet i Dubai og hvordan de praktisk organiserer livene sine der. "Frirommet" blir et viktig analytisk begrep for å beskrive hvordan kvinnenes søken etter det kjente og trygge kommer til utrykk i kirkemiljøet. Det kjente og det trygge kobles til norskhet, og samhandling med andre nordmenn oppleves som uproblematisk. "Hjemmet" kan også tolkes som et "frirom" hvor kvinnene og deres familier føler seg trygge. Jeg har valgt å se på kvinnenes hjemmeinnredning som et prosjekt som både sysselsetter dem og som uttrykker deres norskhet. For å undersøke kvinnenes fokus på en "meningsfull hverdag", tar jeg utgangspunkt i Berger og Luckmanns (1996) teorier om hverdagsrutiner som ordnende og trygghetsskapende prinsipper for menneskers liv. Jeg hevder at denne søken etter "en meningsfull hverdag" er et uttrykk for kvinnenes fokus på norskhet og en måte å skape distanse til andre kvinner i det internasjonale expatriatemiljøet. Gjennom fokus på en "meningsfull hverdag" og på "norskhet", hevder jeg at kvinnene beholder synet på seg selv som "vanlige norske kvinner", i en litt uvanlig setting.

THE GOOD, THE BAD AND THE UGLY. MAKT OG PRODUKSJONEN AV KULTUR I EN NORSK AVISREDAKSJON.
Av: Skorpen, Gro S.
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven forsøker å si noe om hvordan høykultur og lavkultur blir konstruert. Arbeidet er basert på et seks måneders feltarbeid i Bergens Tidendes kulturredaksjon. I lys av den postmodernistiske tesen om at grensene mellom det høye og det lave i kulturen er mindre tydelige enn før, konkluderer jeg min empiriske gjennomgang med at de kulturelle arenaene "høy" og "lav" har endret seg. Likevel består høykultur og lavkultur, og er klart avgrensede. Det har i Bergens Tidende kommet til en tredje posisjon langs aksen mellom høy og lav, det de høykulturelt orienterte konstruerer som det "vulgære". Et fjerde kulturelt felt kaller jeg "middelkultur". Denne kulturen distingveres det lite rundt, og derfor er det vanskeligere å plassere den langs høy/lav-aksen, som nettopp blir til i en distingverende diskurs om kultur.

Ofte er de kulturelle distinksjonene mellom høy og lav bare en av mange tilgjengelige metoder for å skape sosial differensiering. Oppgaven er også en fortelling om makt i en kunnskapsbedrift. Jeg bruker en semiotisk innfallsvinkel for å analysere noen av maktens minste former i en organisasjon der forskjeller underkommuniseres. Jeg fant at journalistene i Bergens Tidende brukte samhandlingsformer som på mange måter både ga form til, underbygget og skjulte strukturelle forhold. Disse språklige formene fikk direkte konsekvenser for maktfordelingen mellom de yngre og de eldre i redaksjonen.

"Norge et land for meg?Pakistanerne oppdager Norge"-en utstillling på Norsk Folkemuseum
Av: Stavem, Elisabeth
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Sommeren 2001 åpnet to utstillinger med pakistansk innhold på Norsk Folkemuseum, et museum mange tenker på som museet for det "norskeste av det norske". Jeg vil presentere den historiske og sosiale konteksten rundt museet, slik at disse nye utstillingene blir sett i lys av samfunnsendringer, og kulturpolitikkens og museets respons på disse endringene. Jeg fikk være med i planleggingsfasen og ferdigstillingen av den ene utstillingen, "Norge, et land for meg? Pakistanerne oppdager Norge." Jeg har vært interessert i å studere hvilket bilde museet konstruerer av pakistanerne gjennom denne utstillingen. Museet inngikk et samarbeid med en pakistansk referansegruppe, og jeg har studert dette samarbeidet med henblikk på representasjon og definisjonsmakt. Ved å studere museets møte med pakistansk annerledeshet, har jeg også fått innblikk i museets syn på kultur og verdier, annerledeshet og integrasjon.

Oppgaven baseres i stor grad på Alfred Gells (1998) teori om kunst, der hovedpoenget er å se på kunst i sosiale sammenhenger. Jeg ser på utstillingen som et resultat av flere agenters viljer og intensjoner. I oppgaven nøster jeg opp de ulike agentene, og ser på hvilken innflytelse de har hatt på utstillingen slik at den ble som den ble. Et annet poeng hos Gell er at gjenstander kan virke på omgivelsene sine. Jeg vil illustrere dette ved å studere en pakistansk lastebil som var utstilt på museet, og vise hvordan bilen og menneskene rundt den, påvirker hverandre etter tur.

I siste del av oppgaven benytter jeg meg av kommunikasjonsteori og semiotiske perspektiver for å forklare kommunikasjonsprosessen jeg har vært vitne til. Jeg ser nærmere på hvordan museet koder en utstilling, og hvordan publikum leser den. Avslutningsvis argumenterer jeg for at de pakistanske gjenstandene og de tradisjonelle gjenstandene ved museet refererer til to ulike fortellinger, henholdsvis fortellingen om det flerkulturelle Norge, og fortellingen om Norge som nasjon med én felles kultur. Dette gjør at publikum opplever utstillingene på forskjellig måte. Dette gjenspeiles både i språk og i handlinger.

Disiplinering til et kall? Et antropologisk blikk på sykepleierutdanningen i den norske velferdsstaten
Av: Sverre, Beate Lie
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Det er en norsk sykepleierutdanning som i denne hovedoppgaven utsettes for et antropologisk blikk. Analysen kan betraktes som et bidrag innen utdanningsantropologi, en underdisiplin til sosialantropologi, og prosjektet føyer seg til antropologistudier på hjemmebane.

Utdanning handler om sosialisering med den hensikt å sikre at personer blir dannet til å kunne ta den plass som venter i samfunnet, samtidig som faglig kompetanse er en sentral motivasjonsfaktor i et demokrati og kan virke frigjørende for individene. Disiplinering betraktes som et aspekt ved sosialisering, og fokus for analysen er utdanningens disiplinerende funksjon. Begrepet er valgt for å fokusere på maktformer i utdanningen. Bourdieu og Foucaults ideer om makt er sentrale. Sykepleie er en disiplin, på linje med andre fag, som virker disiplinerende på aktørene. Sykepleie er et sosialt yrke der fagligheten er knyttet til framdyrkingen av det sosialt normale, og det perspektivet kobler faglighet til makt. Et hovedspørsmål er om sykepleierutdanningen lykkes i å disiplinere sykepleiere til å ta sin plass i den norske velferdsstaten, og analysen bygger opp en argumentasjon som søker å utvikle hypotesen om at sykepleierutdanningen bidrar til å legitimere og opprettholde maktstrukturer i helsevesenet.

Ved hjelp av feltarbeid med deltakende observasjon, intervjuer, tekstanalyser og statistiske beregninger fremkommer data som er knyttet til tre portvaktsbegreper; kropp, person og moral. Sykepleierutdanningen trer fram som enn kroppsliggjort kultur der studentens kropp, person og moral transformeres til sykepleierens habitus slik utdanningen definerer den. Sentrale problemstillinger er: Hvilke meningsdimensjoner ligger i kroppstransformasjonen? Hvilke personlige egenskaper må en sykepleier ha, og hvorfor er de relevante? Hvilke holdninger og moralsk bevissthet må en sykepleier ha?

Sykepleierutdanningens idealbilde av sykepleierens habitus analyseres i forhold til velferdsstaten. Beskrivelser av sentrale trekk ved velferdsstaten belyser ulike hierarkiserings- og differensieringsprosesser og sykepleierens dilemmaer trer tydelig fram i det bildet. Sykepleierne har en sentral rolle i velferdsstaten, men de opplever store utfordringer knyttet til opplevelsen av å ikke strekke til i forhold til de ytelser som kreves, og de har bekymringer om fagets plass, berettigelse og utvikling i det moderne helsevesen. Sykepleien som fag velger ulike strategier i møtet med utfordringene, og sykepleierutdanningen er en sentral aktør i forhold til valg av strategi. Ut fra det analyseperspektivet som her er benyttet er en tolkning at sykepleierutdanningen velger en strategi som kan betraktes som en tradisjonalisering av faget, et valg som synes å bidra til at differensieringsprosessene legitimeres og slik opprettholdes maktstrukturene i helsevesenet.

Spillet om tillit; formell og uformell organisering på en flerkulturell arbeidsplass i Venezuela
Av: Sæther, Geir Golden
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Hvordan kan kulturelle forskjeller knyttet til forventninger om tillit i sosiale relasjoner ha påvirket samarbeidet på SINCOR sitt raffineri Jose Upgrader i Venezuela? Slik lyder den overordnede problemstillingen i dette studiet som fokuserer på et komplekst samspill mellom formelle og uformelle prosesser i samhandling. "Spillet om tillit" er et uttrykk som blir introdusert i studiet og er en beskrivelse av uformell aktivitet involvert i etablering og vedlikehold av tillit i sosiale relasjoner. Det blir først redegjort for hvordan svake formelle statsinstitusjoner i Venezuela kan skape et behov for et uformelt spill om tillit. Deretter beskrives mekanismene som er involvert, samt hvordan dette kan ha påvirket det tverrkulturelle samarbeidet hos SINCOR. Til slutt diskuteres noen konsekvenser "Spillet om tillit" får for sosial samhandling i Venezuela.

Feltarbeidet har vært todelt. Under første feltarbeid bodde jeg et halvt år sammen med 24 venezuelanske studenter. Dette gav generelle innsikter om det venezuelanske samfunnet. Andre feltarbeid bestod av 45 dybdeintervjuer med venezuelanske, norske og franske teknikere og ingeniører ved SINCOR sitt raffineri. Statoil eier 15 prosent. Intervjuene analyseres ut fra relevant teori, data fra første feltarbeid, samt undertegnedes erfaring som sivilingeniør i Norge.

Avhandlingens viktigste analytiske skille er mellom informanter som er vant til å fungere i sterke stater (europeere), og de som er vant til å fungere i relativt sett svakere stater (venezuelanerne). Som kontekstuelt bakteppe for analyse blir Fernando Coronil benyttet. Det benyttes et aktørorientert perspektiv med fokus på grensesnitt som innfallsport til å forstå andres livsverden (Norman Long), subjektivt opplevde situasjonstolkninger (persepsjon) og agency. Anthony Giddens begreper om abstrakte ekspertsystem, tillit og ontologisk sikkerhet blir viktig for å etablere skiller i de ulikes handlingsrom. I et forsøk på å forstå venezuelanernes handlingsstrategier blir det benyttet et aktørorientert maktbegrep; å skape makteffekter. Tian Sørhaugs studie om samspillet mellom makt og tillit blir her sentralt. Dette synet blir også koblet mot annen teori om uformelle prosesser. Blant annet arbeidene til James Scott og Keith Hart.

I tradisjonell vestlig tenkning, basert på Weberske ideer om det rasjonaliserte byråkrati, vil det være institusjoners legitime straff av regelbrudd som kan garantere for tillit i (kontrakts) relasjoner. Når det formelle imidlertid svikter som garantist for tillit må tillit søkes garantert på alternative måter. I en svak stat som Venezuela blir behovet for å støtte formelle prosesser med uformell tillitskapende aktivitet av stor betydning siden de formelle institusjonene ikke lykkes i å garantere for rettsikkerheten på samme måte som de gjør i sterkere stater. Et behov for et spill om tillit vil være til stede også i andre regioner preget av hard kamp om knappe ressurser, samt lav tillit til byråkratiet og lovens troverdighet, slik at innslag av uformell tillitskapende aktivitet i samhandling blir stor. Tema blir i tillegg aktualisert for en norsk virkelighet. Dette gjøres med utgangspunkt i Statoils nye prosjekt "Snøhvit", samt nye teorier om virtuelle organisasjoner. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder; hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker? Studiet har også et betydelig tverrfaglig innslag fra statsvitenskap (svake og sterke stater), organisasjonsteori, samt sosialøkonomi. Det tverrfaglige fokuset forenes i avslutningen der det blant annet argumenteres for at det fins en økonomisk gevinst i å bruke antropologi som organisasjonsverktøy. Det blir foreslått å sammenligne et behov for tillitskapende uformell aktivitet i en formell organisasjon med behovet for kostnader koblet til økonomiske transaksjoner i et marked. Uformell aktivitet for å etablere og vedlikeholde tillit mellom personer kan dermed ansees som en del av en organisasjons skjulte kostnader. Ikke før man har oppnådd en bedre forståelse av uformelle prosessers egendynamikk, kan man iverksette gode tiltak for å redusere kostnadene forbundet med dem - og antropologisk deltagende og kvalitative metode har vist seg som den overtrufne for studier av det uformelle.

Berberbevegelsen i Marokko
Av: Ugland, Hilde
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven handler om berberbevegelsen i Marokko, som jobber for etnisk revitalisering og konstitusjonelle rettigheter for berberne. Berberne er Nord-Afrikas opprinnelige befolkning, men de bor i dag innenfor stater som alle definerer seg som arabiske. Araberne kom til området på 700-tallet for å vinne nye landområder for islam. Mange nyomvendte berbere gikk over til å bruke Koranens språk, arabisk, og i dag er det derfor en majoritet som definerer seg selv som arabere. De eneste som klarte å beholde språket var de som bodde i fjellene og de nomadiske tuaregene som holder til i Sahara.

Det berbiske språket har vært stigmatisert og sett på som mindreverdig i en årrekke, men det ønsker berberaktivistene nå å reversere. Gjennom bl.a. gjenoppdagelsen av sin egen historie og sitt gamle alfabet, tifinagh, øker de folks stolthet over egen kultur. Berberbevegelsen drives først og fremst av intellektuelle, studenter, advokater, artister, skuespillere og forfattere som har opprettet en rekke kulturorganisasjoner.

Feltarbeidet som ligger til grunn for oppgaven ble gjennomført i Marokko over en periode på seks måneder våren 2004. Jeg bodde da i tre forskjellige familier, på landsbygda i Sør-Marokko, i en tradisjonell familie i Agadir og hos et moderne ektepar i Rabat. Dette gav meg et godt innblikk i totalt forskjellige berbiske livsstiler. I tillegg bygger oppgaven på min mangeårige kontakt med miljøet rundt Amazigh Kulturorganisasjon i Norge og på internettsider skrevet av berberaktivister.

Oppgaven tar for seg temaer som etnisitet og nasjonalisme, bruk av symboler, manipulasjon med historien, arabisk nasjonalisme, assimilering av minoriteter, ære og skam og tradisjoner fra landsbygda.

Drømmen om Palestina. Flyktningidentitet og felleskap i Libanon
Av: Wachter, Christina
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

De palestinske flyktningene i Libanon har vært i eksil siden 1948. Det som i begynnelsen ble antatt å være et midlertidig opphold, har fort til at dagens unge palestinere vokser opp som tredje og fjerde generasjon f1yktninger. Slik har også den Palestinske flyktningeidentiteten utviklet seg i eksil. Flykningleieren og alt den representerer, er det aspektet ved palestinsk flyktningidentitet som oppsummerer livet i eksil. Flyktningleiren fremstår i dag som et sterkt , fellesskap. Leiren fungerer som et lokalsamfunn, der palestinerne i stor grad bor side om side med familie, venner og mennesker fra landsbyene man flyktet fra. Det er i flyktningleirene de nye generasjonene palestinere vokser opp. Der har de sin familie og sosiale nettverk, og der lever de hva det betyr å være palestiner. Fordi de mangler rettigheter og er pålagt restriksjoner fra libanesiske myndigheter, blir familien et fast holdepunkt i livet der samhold og gjensidig støtte blir viktig.

Palestinerne i Libanon tar med seg hjemlandet inn i livet i eksil ved å gjenskape fortiden i nåtiden. Ved å holde gamle palestinske tradisjoner ved like, holde historien levende og ta vare på den palestinske kulturen, blir hjemlandet Palestina noe nært man har med seg i hverdagen. Å utove palestinsk kultur blir en form for motstand, motstand i den form at man nekter å glemme hvem man er og hvor man kommer fra. Unge palestinerne ikke har egne erfaringer fra hjemlandet, men har likevel et nært og levende forhold til Palestina. Palestinerne i eksil påvirkes av situasjonen i hjemlandet, og det som skjer i Palestina oppleves av palestinerne i eksil som om det skjer med dem selv. Drømmen om Palestina handler om de palestinske flyktningenes tilknytning til hjemlandet, og et ønske om et bedre

Defining the Territory. What community do U.S.Americans in a border town to Mexico belong to?
Av: Wilm, Johannes
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

The city of Douglas lies on the border between Mexico and the United States of America, on the U.S. side in the state of Arizona. Only foot steps away is the town of Agua Prieta (AP), in the Mexican state of Sonora. Historically, both cities have been seen as being merely subparts of their respective country, but more recently, a number of different views have on what kind of group, or community, border cities are part of. Weisman (1986) and Miller (2000) claim that there is such a thing as a border land which has to be counted as "a new, separate entity" (Weisman 1986, xiii-xiv), Donnan and Wilson (1999) sees the border people as ultimately understanding that they are dependent on the two countries involved, and Stern (2004) gives an argument which simply places areas of the country, no matter where they are geographically, as either defining a frontier or simply being a subsection of the nation a group into which Arizonna falls. By looking at Douglas, a former company town with a majority of unemployed hispanics, I will try to look at the part of the population that is most connected to the United States, and find out about its view of what kind of community they are part of. Is the national community the only one given, is it a border community, or is it a mix of Mexican and U.S. community?

Når samfunnet kaster på seg.........En antropologisk studie av sosial mobilitet nedover i en egalitær velferdsstat.
Av: Aas-Jacobsen, Anne Caroline
År: 2005
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven tar for seg nedadgående sosial mobilitet i Norge. Informantene representerer ulike former for mobilitet nedover - enkeltindividers fall og nye generasjoner som ikke når like langt opp i hierarkiet som foreldregenerasjonen. Mennesker som har opplevd statusfall, ser forskjellene i samfunnet tydeligere og har mindre tro på likhetstankegangen som preger Norden som region. Prosessen nedover kan for de flestes vedkommende skrives inn i og tolkes i lys av Turners overgangsritualer. Den enkelte forflytter seg fra en veldefinert posisjon i samfunnet til en annen og i dette tilfellet lavere posisjon. Den sosiale likevekten som er blitt forstyrret ved statusbyttet, gjenopprettes vanligvis, men noen befinner seg lenge i en liminalfase der de er utenfor fellesskapet på flere måter. Bruk av rusmidler er vanlig i denne fasen. I den (post) moderne tiden vi lever i vektlegges individualitet og valgfrihet. Tegn og koder endres raskt, og normer og grenser kan være vanskelig å identifisere. Enkeltindividet blir i stor grad gjort ansvarlig for sine mer eller mindre vellykkede valg. De som mislykkes opplever å føle skyld og skam, noe som får dem til å trekke seg tilbake fra sosiale arenaer. Årsaksforklaringer på individnivå er regelen snarere enn unntaket, selv om forklaringene ofte kan være å finne på et strukturelt nivå. Menn ser ut til å være spesielt sårbare overfor de siste års samfunnsendringer. Noe av forklaringen kan ligge i nedbyggingen av arbeidsplasser i industri og primærnæringer. Menn henter mye av sin identitet fra arbeidslivet (offentlig sfære) og kan derfor ha større problemer med å konstruere en identitet utenfor yrkeslivet.

”EQUALITY IN A RADICAL ENVIRONMENT PROTEST: PRAGMATISM OR IMPOSED IDEOLOGY? Two cases of protest campaigns in The South of Russia”
Av: Lichatschev, Vadim
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “No Terminal!”

”LIVING WITH GODS. Chinese Folk Religion in Urban Taiwan”
Av: Wright, Reni Jasinski
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “LIVING WITH GODS. Chinese Folk Religion in Taiwan”

“COPING WITH STIMGA: RESPONSES TO NATIONAL POLITICAL INTRUSION BY THE NGIE MIGRANT COMMUNITY FROM NORTH WEST CAMEROON LIVING IN EKONA TOWN, SOUTH WEST CAMEROO”
Av: Asanji, Irine Lum
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Like Israelites in Egypt”

”EVERYDAY LIFE EXPERIENCES & PERFORMANCES OF YOUNG PEOPLE IN A PRETORIA YOUTH SHELTER”
Av: Ismaél, Achirri Chibikom
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Twilight Spaces: a boy in time”

”JOMFRUEN AV TINOS – En sosialantropologisk analyse av det religiøse aspektet ved gresk identitetskontruksjon”
Av: Sveen, Grethe Karin
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

”POLICE, POWER AND AUTHORITY. A Study of police – public relations in western Norway”
Av: Grevstad, Christian
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Unarmed Cops”

”LONG TAKE SHOTS IN FILM LUKAS’ MOMENT: The Filmic Strategies in Trans-coding the Stereotype Of The Papuan in Post-Suharto Era, Indonesia”
Av: Danusiri, Aryo
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Lukas’ Moment”

“SOCIOECONOMIC CHANGE IN MOGODÉ, A KAPSIKI VILLAGE IN NORTHERN CAMEROON: FROM FARMING TO TRADING”
Av: Mouadjamou, Ahmadou
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Zavra, a Passer in Lapsiki Land”

”HVITE HJELMER OG VERNESKO. Arbeid og samkvem på en byggeplass”
Av: Segerberg, Staffan Krogvig
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: ”Live to ride – ride to live. Making Selves. A story about Carsten Mortensen”

“COMMUNITIES OF PEACE IN TRANSITON –RETHINKING THE CONCEPT OF CIVIL RESISTANCE”
Av: Cortés, Maria Claudia Buitrago
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

“Cyber dreams, online and outline dealings in cyber cafes in Ngaoundéré (Cameroon)”
Av: Ahola, Alphonse Ndem
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Cyber dreams”

“Reindeer husbandry in transition: back to roots or forward to changges? The example of organization “Yerv””
Av: Ravna, Zoia Jefimovna Vylka
År: 2005
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: “Yerv-Master of the Tundra”

Nettverk, kunnskap og kapital. En studie av kvinners livssituasjoner ved deltagelse i et inntektssikkerhetsprosjekt i Missungwi, Tanzania
Av: Rindal, Cornelie
År: 2004
Universitet: NTNU
Region: Tanzania

The other side of the world - Discourses on Subsistence Practices in an Alaskan Community
Av: Heyse, Cornelius
År: 2004
Universitet: NTNU
Region: Alaska

Dette er hjemmet mitt og jeg bryr meg om det - om etnisk tilhørighet og arvelige rettigheter.
Av: Nordli, Inga Lill
År: 2004
Universitet: NTNU
Region:

Det skeive huset i Dublin - Forvaltning av en stigmatisert identitet i en irsk katolsk kontekst
Av: Dahl, Liv Magda
År: 2004
Universitet: NTNU
Region: Irland, Dublin

Las mujeres solas. Sosiale og moralske implikasjoner av den mannlige emigrasjonen i Cuenca, Ecuador
Av: Alvarez, Kristin Opsahl
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Ecuador

I Ecuador har en vedvarende økonomisk krise i løpet av de siste årene bidratt til en massiv emigrasjon, først og fremst til USA og Spania. Den hovedsakelig mannlige emigrasjonen har medført demografiske, sosiale, kulturelle og økonomiske endringer i det ecuadorianske samfunnet. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i en bydel i Cuenca, Ecuadors tredje største by, som er preget av den massive utvandringen, særlig til USA. Jeg ser på ulike aspekter ved den internasjonale migrasjonen, på samfunnsnivå og på familie- og husholdsnivå. Hovedfokus i oppgaven er på konsekvensene av den mannlige emigrasjonen for kvinnene som blir igjen, "migrantkonene". Jeg ser på hvordan mennenes fravær virker inn på kjønnsrelasjoner. Jeg vektlegger kvinnenes opplevelse av mennenes fravær og hvordan de uttrykker dette. Det transnasjonale aspektet er sentralt ved den sosiale organiseringen av migrantfamiliene. Den transnasjonale familien er blitt stadig vanligere i Cuenca ettersom emigrasjonens "dominoeffekt" har bredd seg. Jeg ser på hvordan disse familiene fungerer og hvordan familien opprettholdes på tvers av avstand. Den internasjonale migrasjonen har også medført en reorganisering av familien hvor den utvidede familiemodellen spiller en viktig rolle. Moral er et viktig aspekt både i diskusjonen om familie- og hushold, og hvordan mannens fravær virker inn på kjønnsrelasjoner. Emigrantene i USA sender jevnlig penger hjem til familien i Cuenca. Pengesendingene fra USA utgjør et viktig inntak til å si noe om kjønnsrelasjoner i migrantfamiliene. Pengene mannen sender hjem er en viktig del av kommunikasjonen og et sentralt bindeledd mellom mennene i USA og konene i Cuenca. Gjennom betydningene disse pengene tillegges, og gjennom bruken av pengene, kommer kjønnsrelasjoner og moral til uttrykk. Kjønn og sosial endring utgjør et sentralt tema gjennom avhandlingen. Jeg ser på hvorvidt emigrasjonen bidrar til endring eller opprettholdelse av tradisjonelle kjønnsrelasjoner, og hvorvidt oppfatninger om det å være kvinne i det ecuadorianske samfunnet endres som følge av den mannlige emigrasjonen.

The "terrible"child from Treichville. Musical lives in Abidjan Côte d'Ivoire.
Av: Aster, Bente E
År: 2004
Universitet: UiO
Region:

In this thesis I investigate modern music genres and performance practices in Abidjan, Cote d'Ivoire. I worked with three band structures, within three different genres: The local pop genre zouglou, the dancehall genre and the reggae genre. I have especially concentrated on reggae, and I compare how it is played and performed in Cote d'Ivoire to how it is perceived in Jamaica. Interestingly enough, reggae sounds different in the two countries, and in my thesis I hope to show the various reasons for this phenomenon. I am interested in the questions: Why do Ivorians listen to reggae, and what do they do in order to adapt it to the Ivorian setting? I claim that a certain social environment produces certain aesthetical preferences and performance practices. In short it produces taste: History and taste go together. Thus styles are historically constructed identity marks. Christopher Waterman has linked various social histories to musical genres and tastes in Nigeria in interesting ways (Waterman 1990). The Ivorian setting creates a sound that is denser and involves a heavier orchestration than the Jamaican one, which is cut down to the core. The two countries have different points of departure and different histories, and one can hear the traces of this in the two versions of reggae. Global inspirations become local expressions to Ivorians. Singers must uphold their local credibility and authenticity, and thereby create a resonance between themselves and their audience. If the singer "forgets" local aesthetics, the very competent listeners heavily reprimand him. Globalisation here is about difference and sameness, and not merely about copying or reproducing an artistic expression. Global influences and local musical tastes are about continuity, contrast, self-representation and what Gregory Bateson has called "a difference which makes a difference" (Bateson,1972:459). I therefore link pragmatic everyday Ivorian musical lives to musical genres, and try to show patterns in how music is consumed. Ghetto life is harsh and people are constantly searching for the unpredictable, fluid good or gain. People are forced to have an expedient approach to each other, and this creates give-and-take relationships. They are used to running rather than queuing in order to obtain something, as demand is always higher than any supply. This is reflected in people's behaviour during concerts, where they run to the stage,'dancing and screaming. This is how they consume the musical event. One might also say that in this highly individualistic environment, this is how they consume togetherness and community feelings. The concert is an event during which they can lower their constant guard, and experience and share something with others. The concert is thus not only a happy event, but also a compensation for the lack of collectivity. The expedient attitude people have not only affects their patterns of music-consumption, but also pervades the actual social organization of music making. Before the band gets together to play, various social processes take place. Who is present and how they have arrived, who is late and who is not invited to play, who sings if the singer is late, are all crucial questions. The musicians live in Abidjan, and are familiar with the repertoire of most singers. The power negotiations between them are not so much about the sound as about the hierarchical positioning of the band members, the singers and their managers. Summed up in keywords, then, this thesis is about local musical preferences and aesthetical evaluations, ghetto discourse and pride, a predatory individualistic environment and concert togetherness, precariousness and extravaganza.

Becoming Visible Economic and Social Transformation and Marginalization of Akie Hunters and Gatherers in Northern Tanzania
Av: Bakken, Marianne
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Tanzania

The thesis ‘BECOMING VISIBLE’ is about economic and social transformation and marginalization of Akie hunters and gatherers in Northern Tanzania. My initial interest in the Akie ‘Dorobo’ was motivated by the fact that they have constituted an almost blind spot on the ethnographic map of East Africa. In this study it will become apparent that the Akie have also been invisible in a political sense and subject to marginalization. Economic and social changes are explored within a wide historic frame, through a process of fitting and contesting different sources of data. My observations and insight acquired over twelve months among the Akie to the extreme south in Arusha Region in 1996/97 are revealing. Conceptual tools and frameworks of understanding evolve gradually in accordance with the presentation of material, in order to highlight aspects of economic and social transformation from different angles. An outline of Akie and ancient and pre-colonial history is proposed. Akie history does not begin with the coming of German and British colonialist from overseas. Changes in the Akie economy are explored in relation to external forces of push and pull, implications of colonial and post-independence policy and intervention, and how it has articulated on the local leve. The changes in the Akie economy has taken place through social and economic interaction in a shifting socio-political context of change. I have examined internals of the Akie economic system - described subsistence technology (including ideological components) and analyzed particular features of Akie social and economic organization, to try to explore further how the economic system may have changed - also over larger span of time. I have analyzed relations to neighbors, stigmatization and avoidance strategies. Focus is set on how the Akie have become muted in the land quest. Control over land and vital resources have been lost due to forces largely outside the Akie realm of influence. Land legislation is a part of this picture. The Akie vote with the feet even in the few cases they are represented on even the lowest levels of the modern administrative set-up, understandable in the light of their marginal influence, stigmatized status and previous negative experiences. I have shown however, that Akie can mobilize renewed interest and take initiative themselves. Unfortunately the Akie are not politically organized, lacking the means and knowledge to do so. Finally, I have pointed to some changes that have occurred since I left field, if with uncertain consequences. An Akie participated in a conference on indigenous peoples in Tanzania in 1999. The African Commission on Human and Peoples’ Rights has also made a major reorientation on the politics of difference, etc.

"For when the guests come"- the introduction of child participation in Northern Ethiopia.
Av: Berre, Kjersti
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Ethiopia

A development concept travels from the development organisation's head office strategy, to local practices at a project in rural Ethiopia, and back again. The concept in question, Child Participation (CP),is part of the UN Convention of the Rights of the Child. Save the Children Norway (SCN) in Ethiopia have previously mainly focused on constructing schools and supplying water, but in recent years the strategy has turned to "Child Rights programming". This implies that different project approaches are chosen: among other raising awareness about the CR, and to change harmful practices and attitudes towards children. The CP experts at SCN head assume that children can and should be encouraged to actively participate in changing their society. Through investigating some ways in which the CR and CP were enacted, articulated and practiced by local children and project staff, I attempt to explore the complexity and ambiguities of these introduced principles and assumptions. The thesis also deals with communication of development concepts, and suggests that ambiguities play an important role in transnational communication, in particular in an Ethiopian/ Amhara context.

La Papaya Verde - en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, Spania
Av: Bothner, Monica
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Spania

La Papaya Verde er en gruppe lesbiske kvinner som spiller basketball. De er ikke del av noen formell gruppe eller organisasjon for homofile og lesbiske i Barcelona, men består av en gruppe venner som selv har tatt initiativ til å danne et uformelt basketballag. Informantene gjenspeiler mangfoldet i Barcelonas befolkning, da flere av dem er innflyttere fra andre regioner i Spania og fra Latin-Amerika. Følgelig er informantenes perspektiver og erfaringer ikke bare historier og levd liv fra en katalansk kontekst, men også fra spanske og latinamerikanske kontekster. Noen av informantene er ”seksuelle flyktninger” som i hovedsak betyr at de har flyttet fra familie og hjemsted fordi deres seksuelle orientering ikke var forenelig med rådende lokale normer og verdier. Oppgaven handler om lesbisk identitetskonstruksjon og lesbisk selvforståelse, fortalt gjennom informantenes livshistorier. Det fokuseres på hvorfor og hvordan informantene handler innenfor begrensede rammer og hvilke konfrontasjoner de møter i dagliglivet når de beveger seg mellom arenaer og rom i den lesbiske ghetto (el ambiente lesbico) og i det heteronormative, offentlige rom. Informantene usynliggjøres av andre, og usynliggjør seg selv. De lever et dobbeltliv som bidrar til å opprettholde skammen. Jeg drøfter ”komme-ut-prosessen” gjennom Victor Turners analyse av overgangsriter, hvor liminalfasen kan være en modell for oppvåknings - og overgangsfasen informantene gikk gjennom før de omsider definerte seg selv som lesbiske.

"Somos Chilenos, descendientes de Alemanes - Vi er chilenere, etterkommere etter tyskere": Om hvordan en etnisk minoritet i Sør-Chile opprettholder sin elitestatus
Av: Breidlid, Astrid Kristine
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Chile

Denne oppgaven skildrer relasjonen mellom en tyskchilensk elite og en chilensk arbeiderklasse. Problemstillingene i oppgaven er hvilken betydning etnisitet har for reproduksjonen av tyskchilenernes status som lokal elite i Llanquihue i dag, og hvordan klasseskillene mellom den chilenske arbeiderklassen og den tyskchilenske eliten opprettholdes. Noen tyskchilenere er etterkommere etter tyske nybyggere og har arvet jord slik at mange av dem eier farmer, mens andre er etterkommere etter tyske immigranter eller har selv flyttet fra Tyskland til Chile. De er en heterogen kategori, og det er ulikt hvor mye de legger vekt på sine tyske røtter. De har også forskjellige måter å vise sin tyskchilenske identitet på, gjennom språk, organisering, genealogier eller historiefortelling eller nettverk. Chilenerne er også en heterogen kategori, men jeg har konsentrert meg om majoriteten, som er lokalfødt, og deres familie som har bakgrunn som landarbeidere for tyskchilenske farmere. I urbane strøk er de arbeidere, og de jobber ofte for tyskchilenere. Jeg har brukt Bourdieus klasseteorier, og Barths og Handelmans teorier om etniske grenser og organisering. Jeg argumenterer for at forståelsen av klasse oppstår i arbeidslivet, der den som gir arbeid får høyere status enn den som arbeider. Denne klasseforskjellen overføres til menneskelige kategorier gjennom etniske stereotypier. Klasseforskjellene manifesteres og opprettholdes i boligstrøk, og de reproduseres i utdanningssystemet. Tyskchilenernes elitestatus opprettholdes også gjennom deres felles lidelseshistorie, som fører til samhold innen kategorien, som avgrenses gjennom genealogier. For å hindre store klasseforskjeller innen den tyskchilenske kategorien har de veldedighetsorganisasjoner, som hjelper trengende tyskchilenere.

Movements in Transition. Exploring How the Body Speaks the Language of Society
Av: Brekke, Anne
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Kina

It has been an aim of this project to use taiji as a key in to the heart of traditional Chinese culture. My focus has been on taiji practiced by a group in a park in China. The material presented is based on 5-months fieldwork carried out in Kunming, the capital of Yunnan Province in South-West China, summer/autumn 2002. With an embodiment perspective, in line with Csordas, my goal was to try to elucidate patterns of how Chinese people think about taiji, how they train taiji in to the body, how they behave and also how society is organized by focusing on the Chinese kinship system. Taiji has a history that goes back over 700 years, starting with the legend Chang San Feng. During this time it has developed many forms, both in China and in the West. From the Chinese context it has more or less "colonized" the world, and today it is a phenomenon that is very much misunderstood in the West. It is also a phenomena that has been ignored by academics, this despite that it is one of the most visible and widespread cultural traits in China and perhaps the most visible Chinese cultural trait in the West. The project seeks to enhance the understanding of what happens to taiji movements and concepts when they are transformed to Western bodies and minds. What is interesting here is the flow from basically holistically oriented bodies to dualistically oriented bodies and how these different worldviews affect the movements of the body. My aim is to reach down to the local and traditional in order to say something about the global. What happens in this process when the taiji concept and performance are transformed from the Chinese context to the Western context? To what degree will the Western context and body/mind affect how the taiji movements are performed? In most research on globalization the tendency has been to focus on globalization as a process from "the West to the rest". This project sees the globalization process as something coming from the other direction as well, from "the rest to the West". One of my methods has been to participate fully in taiji practicing in the park. I have shared both bodily and cognitive processes with my informants. This has been a good starting point, giving me access to the many aspects of taiji and, therefore, also the many aspects of Chinese society I experienced just by being in China. The aspects of interest in taiji can be philosophical, historical, master, student, martial, military, cultural, social, health, cognitive, political, and economical.

Økologisk mat i Norge : økonomiske prosesser mellom samvirke og marked
Av: Forsberg, Ellen Marie
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Norge

Økologisk landbruk har en marginal plass i det norske landbruket, selv om økologisk dyrkingsmetode i dag er utpekt som en 'spydspiss' for næringa. Det hevdes at den største utfordringen for økologisk landbruk i dag, er å få fram de økologiske produktene til markedet og forbrukerne. Denne hovedfagsoppgaven handler om denne prosessen. Med utgangspunkt i økologisk matproduksjon har jeg stilt spørsmålet: hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret? Det empiriske fokus er på marked og økonomiske aktivi-teter via en casestudie av en interesseorganisasjon for bønder som produserer økologisk mat i Norge. Feltet jeg studerte er deler av en komplekst sammensatt virkelighet, og målet har vært å identifisere noen sammenhenger mellom landbruksproduksjon, markedsføring, prisfast-setting og økonomi i det norske samfunnet. Utfordringene som produsenter av økologiske varer møter når deres produkter skal markedsføres, kan sies å ligge i skjæringspunktet mellom samvirke og marked. En av konklusjonene i oppgaven er at økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien 'økologisk mat' er ulik kategorien 'vanlig mat' hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat. Grunnen er at ideer om resultatlikhet som et regulerende prinsipp, er en viktig del av den kulturell rammen til de involverte og legger føringer for avgjørelser. Analysen viser videre hvordan aktørene i det sosiale feltet jeg har beskrevet, forholder seg til markedet og markedsmodellen. Å sette priser på varer avspeiler kulturelt betingede oppfatninger, holdninger og verdier, men også ideer om abstrakte økonomiske modeller. Priser kan være basert på markedslogikk, avhengig av mengde og en forestilt etterspørsel. Priser kan også oppfattes som rettferdig, basert på solidaritet mellom produsenter, eller ta utgangspunkt i arbeidskostnadene som er lagt ned i å skape produktet.

Endring og kontinuitet i dagens Russland. Aspekter ved kvinners dagligliv i det postsosialistiske St. Petersburg.
Av: Frostestad, Guro
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Russland

Denne hovedoppgaven utforsker hvordan hverdagen fremstår, hovedsakelig for unge kvinner i St. Petersburg, drøye ti år etter Sovjets fall. Oppgaven tar utgangspunkt i de strukturelle endringene det russiske samfunnet sto overfor, da Sovjetunionen gikk i oppløsning. En reaksjon på reformeringen av det økonomiske systemet til markedsøkonomi har vært at en stor del av befolkningen har opplevd fall i levestandard. De fleste av mine informanter var rammet av dette og strevde med å få endene til å møtes. Deres vanskelige økonomiske situasjon danner en bakgrunn i oppgaven, og kontrastene mellom dem og en mer velstående informant illustrerer hvor forskjellig hverdagen kan fortone seg. Målet har vært å vise at selv om utviklingen av samfunnet etter Sovjets fall er preget av en ny politisk og økonomisk retning er befolkningen fremdeles er sterkt preget av sovjetiske idéer og idealer. Oppgaven tar for seg fire temaer som er knyttet til unge kvinners hverdag hvor trekk av kontinuitet fra sovjettiden viser seg: det eksisterende kjønnsregimet og kvinners forhold til familie og arbeid, bruk av ulike strategier for å høyne egen levestandard og få tilgang til ulike goder, kvinners møte med det nye markedet og til sist hvordan livsstil uttrykkes ved hjelp av fritidsaktiviteter. Blandingen av russiske tradisjoner, sovjetiske idealer og nye trender, samt de store økonomiske forskjellene som finnes i befolkningen gjør at hverdagslivet preges av en form for flertydighet. Dette vises blant annet i informantenes nostalgi overfor det tapte, og deres optimisme overfor fremtiden. Jeg oppfattet denne flertydigheten som en søken etter en identitet og selvforståelse som russere i dagens samfunn, som hadde i seg både elementer av endring og kontinuitet.

Markedsføring av nasjonen Norge. En antropologisk studie av norsk nærvær på verdensutstillingen i Hannover 2000
Av: Haugen, Mari
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Tyskland

Norge deltok på verdensutstillingen i Hannover 2000 (Expo 2000) med en paviljong bestående av to bygg. Det ene var konstruert i tre og inneholdt en gourmetrestaurant, en akevittbar, et postkontor, en butikk og en turistinformasjon. Dette bygget, "servicebygget", sto i kontrast til "opplevelsesbygget" som inneholdt utstillingen til paviljongen. Opplevelsesbygget var konstruert i glinsende aluminium med en kunstig foss midt på fasaden. Bak fossen var et abstrakt kunstverk, "Stille rom", etterfulgt av "Fordypningsrommet" som var viet paviljongens aksjonærer. Et av hovedmålene med denne avhandlingen er å vise at tradisjonelle antropologiske forskningsmetoder også lar seg anvende på en så flyktig og omfangsrik arena som en verdensutstilling er. Ved hjelp av et langvarig feltarbeid, som deltagende observatør i mange ulike roller, fant jeg at gjester ønsket paviljonger som de oppfattet som "autentiske". I avhandlingen undersøker jeg hva dette emiske begrepet innebærer. Jeg viser nytten av at kulturelle og sosiale prosesser studeres med utgangspunkt i et materielt kulturuttrykk. Jeg sammenligner tre forskjellige paviljonger, De forente arabiske emirater, Finland og Norge og viser at gjester på Expo 2000 ønsket å få bekreftet sine forestillinger om de respektive nasjoner, noe de to førstnevnte paviljonger tilfredsstilte. De norske arrangørene ønsket derimot å "forandre det eksisterende bildet" tyskerne hadde om Norge. Resultatet ble en moderne designet paviljong svært få nordmenn kjente seg igjen i. Jeg argumenterer for at nordmenns opplevelser av paviljongen kun kan forstå i lys av en norsk kontekst, der den norske "likhetstankegangen" særlig gjør seg gjeldene. Jeg hevder at markedsføringen av nasjonen Norge, slik den kom til uttrykk på Expo 2000, ble styrt av et knippe mennesker fra den kulturelle elite som i stor grad lot seg styre av aksjonærenes interesser. For aksjonærene, som bestod av den norske stat samt tolv store norske bedrifter, var presentasjoner av egne foretak minst like viktig som den totale norske presentasjonen. Det evig tilbakevendende spørsmål under planleggingen av paviljongen, "men hva skal vi si?", hadde derfor ikke et entydig svar.

"Our homeland is not only our destination,it´s our destiny"
Av: Kirkerud, Eirik Hjort
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Sahara/Algerie/Marokko

I over 25 år har 165.000 flyktninger fra Vest-Sahara bodd i eksil isolert midt i Sahara i det sørvestlige hjørnet av Algerie etter at landet ble okkupert av naboen i nord, Marokko. Hovedproblemstillingen i avhandlingen er hvordan flyktningene opprettholder og viderefører en felles identiet som vest-saharere i eksil. Identiteten til flyktningene har i eksil endret seg. Den er ikke lenger basert på ættelinjer og tilhørighet til stamme eller klan, men på nasjonen. Gjennom det lange eksilet har flyktningene tatt til seg og blitt presset på en identitet som flyktning. Samtidig som de kjemper for å beholde sin ære, egenart og stolthet har de blitt totalt avhengige av bistand for å overleve. Historisk og kulturell egenart dyrkes og gjenspeiles gjennom en intens og bevisst bruk av historie og kultur. Historien består av en mytisk fortid som de ser på som et ideal, lidelses- og heltehistorier, og hvordan de sammen har kjempet og bygget et samfunn sammen i eksil. Likeledes virker bruken av den kulturelle arv til å repetere for folket hva som ligger i å være vest-saharer. Den materielle kultur, som for eksempel musikk, har beholdt sin tradisjonelle form, men har fått et politisk innhold som forteller om lengselen til hjemlandet, og kampen for frihet. Slik virker den effektivt til å fortelle og repetere hva som er samfunnets moral og befolkninges mål, nemlig enhet, egenart og frigjøring. Til tross for relative forskjeller har flyktningene et sterkt indre samhold. Gjennom et sterkt fokus på felles historie og kultur og en sterk fellesskapsf- ølelse blir grupper i samfunnet som ellers kunne ha skilt seg ut og krevd endringer, holdt innenfor samfunnets sosiale rammeverk. Fokuset og den kollektive reaksjonen på sin egen diaspora, historie og kultur virker til å ensrette og holde samfunnet sammen. I leirene skjer det et nasjonsbyggingsprosjekt som er basert på en reaksjon, over sin egen historie, kultur, kampen for hjemlandet og lidelsen i eksilet. Det dreier seg om å legitimere sin egen eksistens og å overleve som et folk.

"Vi står alltid samlet" Om samhold og spenninger i en meksikansk familiebedrift
Av: Henriksen, Liv Merete Kluge
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Mexico

Denne avhandlingen handler om dimensjoner ved sosiale relasjoner og strategier hovedsakelig i en meksikansk familiebedrift i Tlaquepaque i Mexico, men også med empiri fra andre bedrifter i lokalmiljøet. Familiebedrifter er utbredt i Mexico og veldig vanlig innenfor håndverksproduksjon ettersom håndverksyrket gjerne går i arv fra en generasjon til neste. Problemstillingen vil være hvilken betydning de familiære og sosiale relasjonene har i bedriften og hvordan disse kommer til uttrykk. Dette er en innfallsvinkel for å studere alle de sosiale relasjonene eller det sosiale nettverket som er involvert i familiebedriften det vil si både interne og eksterne relasjoner og hvordan dette påvirker strategier og valg som foretas både i hverdagen og for fremtiden. Vi står alltid samlet, var et utsagn jeg ofte fikk høre. Samhørigheten mellom eierne var det viktigste målet for sammen var de sterke. Blant de ansatte varierte imidlertid samhørigheten og lojaliteten til eierne. Spenninger og konflikter var også en del av hverdagen noe som var viktig for eierfamilien å rydde av veien slik at det ikke oppstod splittelser innad i familien. Jeg har også brukt økonomisk rasjonalitet som en innfallsvinkel for å vise motstridene og forskjellige måter å drive familiebedrift. Avhandlingen vil dessuten handle om forståelser av kvinnelighet og mannlighet og jeg vil drøfte eksisterende kjønnsstereotypier i tilknytning til mitt materiale. Jeg har brukt Waldrops analyser av hushold i en utvidet betydning til å omfatte hele familiebedriften. Dette for å diskutere ulike dimensjoner ved familiebedriften og forene familie og hushold i en felles arena.

The Matrix of Control in East Jerusalem. Palestinian Perceptions and Modes of Resistance.
Av: Khaled, Abdel-Fadil
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Israel

Abstract This thesis is about Israeli control over Palestinians and their land in Jerusalem, or what anthropologist Jeff Halper terms the Matrix of Control, and Palestinian perceptions of these policies of control and resistance to them. The Matrix of Control is used by Halper to describe Israeli policies of control through three different and overlapping layers in East Jerusalem, West Bank and Gaza. The first is the geo-political layer and involves settlements and their master plans. The second layer is legal and bureaucratic, and involves discriminate use of law in fields like urban planning. The third layer is enforcement of these policies through military operations like house demolitions. In this thesis, I use the concept of the Matrix of Control as an analytical tool to explain how Israeli policy at a macro level affects Palestinians in East Jerusalem on a local level. This thesis has primary focus on the bureaucratic layer of control; therefore I review Israeli legal nodes of control. In addition, this thesis deals with Palestinian perceptions and responses, primarily from a civilian and civil society perspective and the concept of sumud, a central concept in Palestinian national resistance which means steadfastness. Therefore I review Palestinian nodes of resistance, amongst them two NGO project responses that are good examples of non-violent, active and asymmetrical resistance to the Matrix of Control in East Jerusalem.

Nytelse og gjenytelse i Tupperwareparties. En studie av ambivalens i Tupperwares materielle og semantiske kretsløp
Av: Kramer, Ida Marie
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Oslo

Tupperware produserer produkter i plast for matlaging og –lagring, og har siden 1964 holdt sine homeparties i Norge. Tupperwares marked finner sted i private hjem. Det gjør at private og økonomiske sfærer blandes sammen. Med uvante roller bør deltakerne i selskapene ha en viss sosial musikalitet for å kunne mestre situasjonen. Problemstilling: Hvilke intensjoner motiverer og driver aktørenes deltakelse i Tupperware homeparties? Hvilke sosiale mekanismer gjør at institusjonen Tupperware reproduseres med slik suksess? For å undersøke dette har jeg gjort en studie av Tupperwares materielle og semantiske kretsløp. Gjennom drøftinger og analyser av mitt materiale har jeg kommet frem til at det går an å si at ambivalens driver Tupperware. Ambivalens preger Tupperware. Kvinnene sitter rundt salongbordet og shopper Tupperwares moderne Tupperwareprodukter mens de spiser tradisjonell kaffemat, og frykter et kjerringstempel. Den hybride institusjonen Tupperware homeparty tillater kvinnene å være tradisjonelle og moderne samtidig. Dette kan sies å være en intensjon som motiverer og driver aktørenes deltakelse i Tupperware homeparties. Kvinnene reagerer på alt i og omkring Tupperwares ambivalensfylte selskap og produkter med å handle - shoppe. Slike sosiale mekanismer kan sies å være med på å reprodusere institusjonen Tupperware med stor suksess. Jeg har fulgt to representanter fra Tupperware på jobb i Oslo og omegn, og deltatt i Tupperwareselskap og andre homeparties som gjest/kunde i Oslo, Stavanger og på Jæren. Hovedkapitlene følger Tupperwares livsløp fra firmaets spede start, til varene er vel hjemme i skuffer og skap og påvirker kundens hverdag.

"Some Children of the Dream". Analyse av et motkulturelt samfunn.
Av: Kristiansen, Rosanne
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Australia

I Australia var det, i likhet med i mange andre land, en stor motkulturell bevegelse tidlig i 1970-årene. En del av de motkulturelle promoterte en back-to-land bevegelse. Målet deres var å etablere en bærekraftig livsstil. De ville etterleve alternative idealer med henhold til hvordan man skal forholde seg til naturen, til andre mennesker, til sin egen kropp og så videre. De anså at målene deres best kunne nås ved å flytte til landlige områder hvor de kunne leve i symbiose med naturen. I 1973 arrangerte australske universitetsstudenter en festival som fremhevet alternative idealer. Denne festivalen fant sted i Nimbin, som var et område preget av økonomiske nedgangstider. Når festivalen var over ble mange av deltakerne igjen for å forsøke å etablere en motkulturell livsstil, her hvor de kunne kjøpe billig landeiendom og billige hus. Mange av de opprinnelige "hippiene" bor fortsatt i området, nye alternativister har kommet til og Nimbin regnes i dag som Australias motkulturelle hovedstad. Jeg ønsker å belyse hvordan alternativistene i området har en tro på sin mulighet til å velge identitet og livsstil. De føler de har brutt med middelklasseverdiene de vokste opp med og at de har greid å etablere en livsstil basert på andre verdier. I denne oppgaven ser jeg på strategier som er tatt i bruk i området for å etablere en motkulturell identitet. Jeg diskuterer hvorvidt motkultur, sett som et fundamentalt brudd med storsamfunnet, er mulig, og tar utgangspunkt i blant annet Roszaks, Bourdieus og Giddens teorier i forhold til brudd med etablerte verdier. Alternativistenes fremste symbol er naturen, og jeg vil vise hvordan naturen brukes til å etablere en ny kroppsliggjort forståelse av verden. Bruk av symboler som naturen, og det som hører til naturen, som "det rene", blir viktige for å etablere en motkulturell ideologi, og Douglas begrepspar "rent og urent" blir i den sammenheng et viktig analyseredskap. I et samfunn som dette, hvor nettopp idealene er så uttalte, er det lett å avsløre inkonsekvenser mellom hva folk sier og hva de gjør. Min oppgave er ikke å avsløre disse, men å se på mer allmenngyldige trekk i forhold til hvor vanskelig det er å bryte ut av de verdiene man er sosialisert inn i. De sentrale spørsmålene i oppgaven er: Hvilke strategier bruker alternativistene for å oppnå en motkulturell identitet? Hvordan skapes et fellesskap? Og er det mulig å skape et motkulturelt samfunn og en motkulturell identitet? Jeg ønsker i oppgaven å få fram hvordan folk tenker i forhold til alternative praksiser og hvordan de handler ut fra sin ideologi og sin bakgrunn.

Discursive Development Order And Local Informal Practicies. A Developent Project in Northern Ethiopia
Av: Lie, Jon Harald Sande
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Etiopia

This thesis, based on a six months study of a Norwegian NGO funded development project in northern Ethiopia, is about discourses of development as they are featured in a particular donor-recipient relationship. The intention is to get a grip with the processes involved, and not to give an assessment of the project itself. Focus is on the encounter between a western development discourse and local practical knowledge as articulated by various development agents. The thesis argues that this interface generates counter-tendencies: Local informal strategies evolve in relation and as coping-mechanisms to the formal order of development. The opposing and diverging strategies serve not only to contextualise the imposed knowledge and thus make the project viable, but also to reproduce the formal order, which they are reactions to. The double effects of these strategies are identified on two separate but interconnected levels, i.e., among local practises and in the project's formal codified order. Development agents' knowledge about the discourse they encounter enables them to be reflexive and eclectic in their practices relating to the imposed structures. The thesis also discusses actors' role regarding the ambiguity identified in general development rhetoric between policy coherence and bottom-up planning. Focusing on the formal order and planning, this is accounted for. Relations between the state and NGOs concerning policy, activities and planning are also examined, arguing that NGOs produce state-like effects.

Theoretically, this thesis draws on and combines the approaches of post-development theory and orientated analysis. Post-development theoreticians see development as a hegemonic, monolithic and homogenising discourse. They criticise development as a western construction to bring about western modernity, values and mentality. By including agency (and thus giving the analysis an ethnographic grounding) and moving attention from discourses to the situations where these meet, a more nuanced picture of development discourse appears. This becomes not only a critique of post-development theory, but also a strengthening of its relevance when studying the knowledge encounters of the development sector.

"Eesti töö ja vene värk":estisk arbeid og russisk skrot - esteres diskurs om sin nasjonale identitet
Av: Liabakken, Kristin
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Estland

Etter Sovjetsamveldets sammenbrudd og Estlands selvstendighet, har oppbyggingen av nasjonalstaten vært et hovedanliggende for estere. Nasjonsbyggingen har dreiet seg om å skape rammer rundt det estiske og dermed ført til en distansering mot det estere ikke ønsker at kategorien skal omfatte. Til tross for at estere i denne sammenhengen ser landets russiske minoritet som et problem de helst vil bli kvitt, har denne gruppen vist seg å være et nyttig redskap i esteres nasjonale identitetskonstruksjon. 'Det estiske' defineres i kontrast til 'det russiske' (sovjetiske), og den nasjonale identitet som 'ester' blir slik nærmest en negasjon av den russiske identiteten. Språket og historien (tolkningen av den) kan sees som sentrale virkemidler i nasjonsbyggingen, og i denne sammenheng spiller også estiske myndigheter en viktig rolle, gjennom bl.a lovverk som legger til rette for en praksis der den russiske minoriteten blir stående utenfor. Denne gruppen assosieres med de negative erfaringer med Sovjetstaten estere sitter inne med, og alt hva denne okkupasjonsmakten representerte, fungerer i dagens frihetstid som en nyttig kontrast til dagens estiske virkelighet. Distanseringen fra det østlige og russiske, og den sameksisterende søken mot det europeiske og vestlige, danner i stor grad rammene omkring nasjonsbyggingen i dagens Estland. Nasjonalisme, etnisitet og opprettholdelsen av kategoriene 'estere' og 'russere' er i denne hovedoppgaven hovedsakelig grepet analytisk ved fokus på begrepet 'othering'. En markant distansering til russerne og Russland, som bl.a innebærer stereotypiseringer og kommunikasjon av makt, omfatter denne 'othering', som viser seg både på mikronivå hos informantene, men også på myndighetenes makronivå. Den estiske selvopprettsholdelsen er i stor grad basert på en generell frykt jeg finner hos estere i forholdet til russere. Frykten for 'de andre' er således et emosjonelt og virkningsfullt utgangspunkt for forståelsen av hva både russere og Russland (assosiert med Sovjet) betyr for estere og den estiske selvstendigheten. Følelser og emosjonelle utageringer sees utelukkende som en russisk størrelse blant estere, men jeg argumenterer for at slike trekk i høyeste grad også er en del av den estiske mentaliteten, og at estere i sitt møte med russerne således egentlig møter seg selv i døra.

:"Norsk på amerikansk - amerikansk på norsk. Et studie av norskamerikanere i Minot, Nord Dakota i USA"
Av: Lindblom, Anne Charlotte
År: 2004
Universitet: UiO
Region: USA

Avhandlingen tar for seg opprettholdelsen og utøvelsen av norsk etnisk identitet i Minot, Nord Dakota i USA. Utgangspunktet for en slik tilnærming er å se på hvordan amerikanere lever ut sin norske bakgrunn, i hvor stor grad de gjør det og hvorfor de velger å gjøre det. Det foreligger både en subjektiv og en kollektiv oppfatning om hva det vil si å være norskamerikaner i Minot. Materialet er hentet fra tre ulike norskamerikanske organisasjoner i byen; Norsk Høstfest, Sons of Norway og The Scandinavian Heritage Association. Gjennom frivillighetsarbeidsdeltakelse innenfor disse organisasjonene tar oppgaven sikte på å vise hvordan organisasjonene fungerer som sosiale arenaer for de frivillige arbeiderne, som norsk kulturopplysende arenaer for både byen og de frivillige arbeiderne, så vel som at man gjennom frivillig deltakelse innenfor organisasjonene får økt sosial status. Ved å ta i bruk teorier om amerikansk individualisme, teorier om klasse og teorier om lokalsamfunnet, viser avhandlingen hvordan donasjon av tid, penger og familieklenodium til de norskamerikanske organisasjonene fører til økt sosial mobilitet og økt respekt i Minot. Gjennom empiriske eksempler hentet fra selve utføringen av Norsk Høstfest, fem dager hvert år, viser avhandlingen også ved hjelp av Appadurais metodiske tilnærminger hvordan varer og ting solgt og utstilt på høstfesten, endrer innhold over landegrensene, over tid og gjennom generasjoner. Norsk(amerikansk) kultur blir en måte for Minot å selge seg selv utad på, å fremme byen og på å gjøre seg særegen i forhold til andre tilsvarende småbyer i USA.

The Doors Unlocked - Stories of Street Drug Use in Canberra
Av: Molvik, Stig Anton
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Australia

This thesis is concerned with the life stories of some street drug users living in Canberra, Australia. The fieldwork was conducted over a period of six months from January 2001. Much attention is devoted to the informants' accounts of how and why they started experimenting with drugs and eventually developed a drug habit that would lead them out 'on the streets' and on how they managed their daily life having to support an expensive and dangerous habit. Although drug use and drug addiction is not reserved for any particular class or segment of society, the majority of the informants come from working class homes. Perhaps more significant is the fact that all but few informants came from homes that could be labelled as highly unstable. Several of the informants had an alcoholic and abusive parent. They had experienced divorces, parents being unemployed, moving interstate and they lacked parental control. Several of the informants had difficulties adapting to the demands of educational institutions. Few had graduated from secondary college. As the informants have become more and more involved with drug use, their ties to 'normal' society as represented by family, friends, school etc., has diminished. Some of the informants have been ostracised by their families and few have friends outside the 'drug user community'. As most of the informants have no education they have difficulties getting jobs and few of the informants had any extensive job experience. The informants are dependent on various forms of social security payments. As the informants have or have had a major drug habit, living on the dole is virtually impossible and the informants has been forced to find alternative means of income through crimes such as robbery, scamming other drug users, shoplifting, receipt fraud, drug dealing and prostitution in illegal brothels. Although criminal activity could bring some financial relief, the daily life of the informants during periods of extensive drug use were marked by poverty. Some of the informants experienced homelessness for longer periods. The link between poor socio-economical conditions and drug use becomes evident. The criminal activities that the informants are 'forced' into are part of a cycle which becomes very difficult to break free from. The informants become even more alienated from society and their family and friends, thus making it more difficult to quit using drugs. Some of the informants have experienced losing custody of their children to the social services and being divorced from their spouse thus losing contact with their immediate family due to their drug using lifestyles. Experiencing traumatic events like these have only contributed to the escalation of drug use. The development of a drug user career is often an interaction between the individual and society. Drug users are often seen as dangerous deviants and society's response may have great impact on the daily life of the individual drug user. The presentation of some of the public and the political discourse on drugs and drug use in Australian society and the strategies to 'solve' these issues, as presented in the news media and by both government and non-government agencies, provides a context to understand the issues of street drug use and the challenges society has to confront.

"To be Alike is to Think Alike". Locating Differences in Narratives of Racial/Ethnic,Class and Moral Boundaries in St.Thomas, U.S.Virgin Island.
Av: Nilsen, Tanye B.
År: 2004
Universitet: UiO
Region: U.S.Virgin Island

St. Thomas is one of the three main islands in the West Indies that constitute the United States Virgin Islands. This tiny island was part of the Danish West Indies and was under Danish colonial rule for 245 years rule before the United States purchased them in 1917. The U.S. Virgin Islands are now an unincorporated territory of the U.S. At present, the population of St. Thomas comprises a diverse group of people, including descendants of African slaves and of European settlers, as well as immigrants from the Anglo, French and Spanish West Indies, East Indians, Arabs and Continentals from the U.S. mainland. This thesis is concerned with delineating definitions of cultural membership and mapping diverging cognitive constructs expressed by West Indians and Continentals in general, and salesclerks and managers (working on Main Street, the capital's thoroughfare) in particular, through the ways in which they construct and maintain boundaries. Following the main analytical framework of Michèle Lamont (1992) I investigate the salience of racial, class and moral boundaries drawn by West Indians and Continentals articulated through first-hand narratives, how they are interrelated and under what circumstances they are variously drawn. In the process, I attempt to identify the differences that are at the centre of individual cognitive maps as well as the differences in the way people discuss identity, status, and equality by pin-pointing the categories through which members view one another as significant others who share fundamental moral worldviews and/or cultural traits. The theoretical framework has been designed to disclose relevant problems related to the encounter: the meanings of alternate styles of communication and relations of power between the differing ethnic/racial groups on the island. Further, by looking at how the different groups link identity and belonging with place, in other words their attachment to place, I aim to illustrate boundaries which are tied to territories and notions of 'home' in order to sketch alternative cognitive maps among the groups. The study shows that racial/ethnic, class and moral distinctions are articulated differently across contexts and that the various groups attach different meanings to the various attributes they use to define their own positioning and that of others in a hierarchy. Continentals and West Indians alike used cultural and moral arguments closely tied to concepts of race, ethnicity, class and morality to discern differences and similarities in defining collective identities, but differed regarding the pattern in which these cultural and moral arguments took shape.

Boligturisme i Sør-Spania
Av: Novak, Linda K
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Spania

Boligturisme i Sør-Spania. Mange pengesterke nordeuropeere eier i dag sitt eget feriested i syden. Boligturisme er en økende form for turisme i Andalucía, Sør-Spania. Jeg har tatt for meg et lite sted vest for Marbella på Costa del Sol, Manilva-Sabinillas, der boligturismen er den aktuelle type turisme. Her finner vi en kommune i rivende utvikling. Det bygges ferieleiligheter, feriehus og, i de siste årene, hoteller i rasende fart. Ordføreren og lokalpolitikerne ønsker at kommunen skal bli en naturlig del av turistdestinasjonene langs kysten, og det arbeides på spreng med markedsføring for å oppnå dette målet. I denne studien fokuserer jeg på hva som foregår i et samfunn under en slik type utvikling, der både sosiale og økonomiske aspekter er viktige å belyse. Jeg ser blant annet på turisme som industri og de ulike grupperingene som oppstår i et slikt type samfunn. Videre tar jeg for meg klasseforskjeller, kjønnsroller og det kanskje mest kjente temaet fra middelhavsregionen, ære og skam. Jeg benytter Barths prosessanalyse og et historisk perspektiv for å belyse endringene som har foregått og pågår i landsbyen. Økonomien er blomstrende, kjønnsroller endrer seg og antall innbyggere vokser. Landsbyen opplever en urbanisering som fører med seg nye omgangsformer og væremåter. I takt med et økende antall fremmede minker interessen for dem, og man finner liten sosial omgang på tvers av etniske og kulturelle grenser. Kommunen har i økende grad utviklet seg til et multietnisk samfunn der ulike kulturelle univers opprettholdes på bakgrunn av ulik kulturell, økonomisk og språklig bakgrunn.

Brofeberen: Et antropologisk perspektiv på etableringen av Øresundregionen
Av: Oldgard, Jens
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Danmark

Denne hovedfagshandlingen bygger på et seks måneders feltarbeid i København i 2000. Jeg viser hvordan ideen om Øresundregionen kom til uttrykk i dette byrommet, i en periode hvor Øresundsbroen mellom København og Malmö var ferdig bygget og åpnet som en stor begivenhet. Forventningene til den ferdige broen og alle begivenhetene i forkant av at den ble åpnet skapte brofeber. Brofeber er et begrep jeg bruker for å skildre stemning og interesse som var knyttet til broen, som økte gradvis gjennom våren 2000 frem mot åpningen av Øresundsbroen 1. Juli 2000. Etableringen av Øresundregionen er en prosess som starter med en visjon og er tenkt å slutte som en institusjonalisert by-region. Jeg hevder i denne avhandlingen at dette er en prosess som skjer ved at det blir skapt en ny fortelling som gir legitimitet til den nye regionen. Denne fortellingen fikk stor oppmerksomhet i perioden med brofeber. Fortellingen om Øresundregionen har en kronologi med episoder fra en historie med grensekriger og konflikter, gjennom en samtid hvor broen forener dette landskapet, og til en fremtid hvor Øresundregionen et blitt til et sted tilpasset fremtidens utvikling og behov. Slik blir den nye regionen fremstilt som en metropol som kombinerer økonomisk konkurransedyktighet med gode menneskelige livsvilkår. Øresundregionen blir presentert som en moderne metropol i en globalisert verden. Regionen representerer en moderne form for stedskonstruksjon på grunnlag av globale prosesser i stedet for lokal identitet. Den lokale identiteten er preget av de nasjonale kategoriene, dansk eller svensk, og det må skapes en regional identitet for å legitimere broen og regionen. Fortellingen om Øresundregionen truer disse nasjonale kategoriene, og den støtter seg på nye fortellinger om fremtiden og ideen om et integrert Europa for å legitimere en slik identitet.

Urbefolkningens kamp for bestemmelsesrett over egne liv sett i forhold til et kvinnerettet bistandsprosjekt i Chiapas, Mexico.
Av: Rasting, Silje
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Mexico

Utvikling og bistand er vanskelige og komplekse begreper som alltid legger føringer i en bistandsrelasjon, samtidig som de er i stadig endring. Et av dagens mål med bistand er at det skal skje på mottakers premisser. Men er det mulige med en utvikling med utgangspunkt i mottaker? Innen denne målsetningen ligger det forventninger og selvmotsigelser fra donors side. Denne dobbelheten kommer blant annet fram i FOKUS´ prosjektstrategi (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål), som er en del av bistandsdiskursen i Norge. FOKUS ønsker at den kvinnerettede bistanden skal gis på kvinnenes egne premisser. Samtidig legger FOKUS føringer i forhold til hvem som skal delta, hvordan gjennomføringen av prosjektene skal skje og de gjensidige forpliktelser. De lokale aktørene vil på tross av dette ha mulighet til å påvirke prosjektene i forskjellige retninger. I selve bistanden ligger det forventninger om en moderniseringsprosess med teknologiske fremskritt og utvikling, fordi donorene har som mål å bekjempe fattigdom. I mange tilfeller forutsetter dette igjen at mottakeren av bistanden sitter inne med en viss type kunnskap for å kunne gjennomføre prosjekter i henhold til forpliktelsene som ligger i samarbeidet. Disse forutsetningene legges i forkant av bistandsrelasjonen og blir bestemt av donorene. Når donor ønsker at utviklingen skal foregå på mottakers premisser, må de ta i betraktning at mottakerne kan være avhengige av ekstern hjelp for gjennomføringen. De empiriske eksemplene i avhandlingen viser at kvinnene som mottar bistanden i de kvinnerettede prosjektene er avhengige av ekstern hjelp fra lokale organisasjoner og mennene i landsbyene for å oppfylle de kravene og forventningene som ligger i prosjektene. I de tilfellene der bistand går til marginaliserte grupper, er ofte kravene som ligger implisitt i bistanden større enn det kan se ut til på papiret. De premissene som legges fra donors side varierer fra ofte helt nødvendige administrative og organisatoriske krav til ideologiske mål. Det kan være en vanskelig balansegang; teori og praksis er ikke alltid forenlig. Det er derfor umulig for kvinnene i Chiapas å motta bistand på kun egne premisser fordi det er forutsetningene i forkant av bistandsrelasjonen. Kvinnene har ikke kompetanse til å følge for eksempel FOKUS´ ønske om rene kvinneprosjekter. Kvinnene har alene ikke den kunnskapen som er nødvendige for å kunne drive prosjektene. De er avhengige av å være en del av et nettverk som har kompetanse knyttet til kravene fra donors side. Det blir med andre ord umulig å se på bistand og en utvikling nedenfra-og-opp uten å ta med forutsetningene som ligger hos donor og de kulturelle forskjellene mellom giver og mottaker.

Med "djevelens orkester" i ørene.......Identitets-transformasjon blant kronisk tinnitusrammede.
Av: Rekkebo, Hanne A
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Norge

Invalidiserende tinnitus er et folkehelseproblem som angår 10% av verdens befolkning, av WHO ansett som den 3. verste sykdomstilstand som kan ramme et menneske. 55 000 nordmenn har problemer med å mestre livet sitt på grunn av tinnitus og følgeplager. Pasientgruppen innehar -i likhet med andre kronikere- en liminal posisjon innenfor den medisinske verden. Hovedoppgaven tar for seg konsekvensene av et medisinsk-kulturelt etterslep der et sviktende helsetilbud påfører en gruppe hardt prøvede mennesker, som har fått livet snudd opp ned, ekstra belastninger. Fraværet av et relevant behandlingstilbud binder informantene til en negativ spiral -en ond sirkel som forverrer tilstanden dramatisk. Jeg argumenterer for at mangelen på medisinsk behandlingstilbud forskyver tinnitus-problematikken, fra i utgangspunktet å være et spørsmål om uhelse, til å anta former av identitets-transformasjon. I forlengelsen av en kraftig alterert livskvalitet beskrives informantenes prosess av identitets-transformasjon innenfor et ritualteoretisk rammeverk med fokus på identitetsetablering og statusendring over 3 stadier; adskillelse, liminalfase og reintegrasjon. Jeg analyserer tinnitus som en ny livsfase informantene gjennomgår og deltakelsen på tinnitusarenaen (diverse translokale interessefellesskap av likesinnede) som et overgangsrituale -et "hemmelig samfunn" der novisene får adgang til ny innsikt, til å bryte med "fangeidentiteten" og innta en mer levedyktig tinnitusidentitet. Mestringsfokuset gir nye muligheter for økt livskvalitet og informantene reintegreres med tinnitus som et nytt livsprosjekt. Psykososiale effekter av sykdomstilstander og uhelse (f.eks. stigmatisering, isolasjon og transformasjon) favnes normalt ikke innenfor tradisjonell biomedisinsk forskning. Håpet er at mitt sosialantropologiske bidrag vil være med på å utøke vår totale forståelse av fenomenet tinnitus -slik det erfares og leves i hverdagen.

Norge i FNs Sikkerhetsråd: Standardisering, kreativitet, plastisitet
Av: Schia, Nils Nagelhus
År: 2004
Universitet: UiO
Region: USA/Norge

Det empiriske fokuset for oppgaven er beslutningsprosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsrådet. For å få et mest mulig helhetlig bilde på organiseringen av disse prosessene var det nødvendig å studere dem både i Oslo hos UDs FN-seksjon og i den norske delegasjonen til Sikkerhetsrådet i New York. Oppgaven bygger på de intervjuene, samtalene og observasjonene jeg gjorde under mitt feltarbeide, i perioden august - januar 2002 -2003, samt antropologisk faglitteratur, historisk og juridisk litteratur om FN, FN-dokumenter og presseklipp. Hovedproblemet som utforskes er, hvorfor det er nødvendig å inkludere de uformelle prosessene for å forstå hvordan Sikkerhetsrådet fungerer. Dette beskrives mer inngående i kapittel 1. I kapittel 2 skisserer jeg teoretiske perspektiver og metodologisk framgang, samt hvilke problemer og utfordringer jeg møtte i et felt som ikke åpenbart egner seg for sosialantropologer. I kapittel 3 (standardisering) forsøker jeg å vise hvordan det formelle var organisert slik at Utenriksdepartementet kunne gi et mest mulig kompatibelt inntrykk utad og i Sikkerhetsrådet. Gjennom en beskrivelse av de formelle strukturene i Norges Utenriksdepartement og i Sikkerhetsrådet vil jeg vise hvordan strukturer er en forenkling av virkeligheten og at uformelle prosesser tok over der de formelle ikke strakk til. I Kapittel 4(kreativitet) presenterer jeg en rekke emiske betraktninger på både formelle og uformelle prosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsrådsengasjementet 2001-2002. Kapittel 3 sammen med kapittel 4 legger til rette for diskusjonen i analysekapittelet (Kapittel 5) om hvorfor det er nødvendig å se på uformelle prosesser. I kapittel 5 (plastisitet) analyserer jeg hvordan sammenhengen mellom formelle og uformelle prosesser har implikasjoner for hvordan og hvor norsk politikk utøves. Ved hjelp av et utvalg caser, utforsker jeg grenseovergangene mellom formelle og uformelle prosesser i Norges rolle i Sikkerhetsrådet. Dette synliggjør effekter av norsk utenrikspolitikk og av Sikkerhetsrådet som et utøvende internasjonalt organ. Gjennom å studere disse effektene blir det også mulig å si noe om maktforholdet mellom store og små stater i utformingen av legitime internasjonale vedtak. Konklusjonen ser perspektivet formell-uformell i sammenheng med maktforhold i Sikkerhetsrådet og konkluderer med at det ikke er mulig å forstå Norges rolle i Sikkerhetsrådet uten å studere både formelle og uformelle prosesser i dette engasjementet Studiet er viktig på tre hovedområder. For det første representerer det et studium av et nytt sosialt felt for sosialantropologiske og kulturanalytiske studier. For det andre er det et studium som innebærer nye perspektiver på maktforholdene i beslutningsprosessen i Sikkerhetsrådet. For det tredje bidrar det med nye perspektiver på studiet av internasjonal politikk som vitensområde.

Er det vi som er kveget nå? Lokale responsar på globale turistprosessar i ein costaricansk landsby.
Av: Mora, Siv Hilde Bjørklund
År: 2004
Universitet: NTNU
Region: Costa Rica

Nothing but a man? A study of black, masculine identity in Tobago.
Av: Nilsen, Lise Alvik
År: 2004
Universitet: NTNU
Region: Tobago

An Angel Watching Over Me: Fan Culture and the Formations of Self and Identity in Buenos Aires
Av: Skartveit, Hanna
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Argentina

The dissertation is based on fieldwork conducted in Buenos Aires, Argentina, in the period between November 2001 and July 2002, and a short follow-up fieldwork in January 2003. In 1996 cumbia singer Gilda was killed in a car accident, only 34 years old. Four years later the 28 year-old cuarteto singer Rodrigo died in the same way.
I have studied three of the fan clubs that still honour their deceased idols. They see them as guardian angels, who, as part of a reciprocal relationship, protect and help the fans. In return, the fans offer the angels their love, loyalty and devotion. Through this relationship, the artists are kept alive and continue to act as important social subjects in the fan community. By discussing ideas and interpretations related to death and dead bodies, I show how the angels have a central position in structuring the practice and norms of the fan clubs, and their relations to outsiders.
Through a collective, and at the same time highly personal, relationship with the angels, the fans position themselves in the world; in relation to other fans and to outsiders. The interaction has its most clear expression in the supernatural experiences and the conversations the fans have with the angels. I argue that such "encounters" require and encourage formations of new selves; by relating to the angel, the fans learn to see themselves through the angel's eyes. The collective and individual norms and values are objectified in the angel, and the fans hence build their identity and group-interaction in relation to what the angel represents.
I am also interested in the way belief is expressed and confirmed through the music that constitutes its framework. Music, style and belief are cultural manifestations which open up to internal class classifications that make "official", historic categories invalid, for the benefit of a positive self-definition.
Through a partly phenomenological approach, I seek to move away from a rationalistic view of phenomena of belief which either directly or indirectly imposes a non-rational character on them. Instead, I look at the belief systems as they are experienced and lived by the believers; exploring the factors involved in constituting and sustaining the belief as "real".

Eg vil spille mer på lag med naturen. Om naturforståelse og lokal tilpasning blandt tilhengere av økologisk landbruk.
Av: Botnedal, Anne Grethe
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Norge

I denne oppgaven får vi nærmere innblikk i livene til noen tilhengere av økologisk landbruk på Vestlandet av Norge. Teksten er basert på samtaler og tilstedeværelse blant bønder og andre tilhengere av økologisk landbruk som holder til på Voss og i Bergensområdet. Vi får et rikt bilde av hva disse menneskene vektlegger, hvor nært forhold til lokalomgivelsene fremtrer som viktig. Mange syns det er viktig å ivareta lokalomgivelsene, blant annet av hensyn til miljø, økonomi og egen trivsel. Flere jeg snakket med poengterer viktigheten av å spille på lag med naturen fremfor å utnytte eller motarbeide naturens egne prosesser. De siste 50 års utvikling innen norsk og internasjonalt landbruk har imidlertid ført til at produksjon, foredling og omsetning i stor grad har blitt effektivisert og intensivert. Rask og rimelig matproduksjon har i mange tilfeller gått på bekostning av kvalitet, og naturen har fremstått som kilde til kommersiell nytte fremfor en samarbeidspartner. Dagens norske matvaresystem har i stor grad blitt påvirket av slike endringer, hvorav praksis skiller seg fra ønsker som tilhengere av økologisk produksjonsform har for landbruket. Noen økologiske bønder er imidlertid avhengig av større konvensjonelle mellomledd for å få varene sine ut på markedet. I møtet med slike mellomledd opplever flere bønder at deres valg av tilpasning blir lite ivaretatt, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at økologisk produserte varer ofte selges videre som konvensjonell. Dette fører til frustrasjon blant mange, og er årsaken til at noen har begynt å omsette varer på andre måter, uavhengig av det konvensjonelle systemet. Flere ønsker på sikt å skape et omsetningssystem hvor større dominerende mellomledd kan unngås.

Engasjement blant tilhengere av økologisk landbruk blir i oppgaven satt i sammenheng med internasjonale miljøproblemer. Vi ser hvordan økt forurensning, matskandaler i form av omfattende sykdomsutbrudd blant husdyr, og generelt en økende risiko ved å leve på jorden som følge av vanskelig sporbare forurensninger, må ses i sammenheng med lokalt engasjement for økologisk landbruk. Mange søker det nære og kjente av hensyn til mattrygghet, men også som en bevisst avstandstaking fra verdensomspennende miljøskadelige prosesser. Lokale såvel som globale miljøhensyn legges derfor til grunn for manges valg av daglig tilpasning til omgivelsene.

Jeg har i oppgaven prøvd å danne et helhetsbilde av situasjonen rundt økologisk mat. Jeg viser hvordan forenklet eller generalisert kunnskap har preget mye av utviklingen, og hvordan økologiske bønder og andre tilhengere gjør motstand mot slike standardiserte strukturer. Folks ulike valg blir satt i kontekst, noe som bidrar til å belyse årsak og motivasjon bak de forskjellige valg, mål og strategier. Et helhetsbilde er nødvendig ettersom lokale prosesser ikke lenger skjer uavhengig av globale prosesser. Utdypning av lokal forståelse av mat og natur gir oss innblikk i hvordan globale og nasjonale prosesser bidrar til å vekke liv i lokalt engasjement. Disse menneskene ville trolig hellet mot slik kunnskap uansett, men innholdet i deres kunnskap kan anses å forsterkes i møtet med en voksende motpol, nemlig industripreget kunnskap. Jeg viser dermed hvordan kunnskap er lokal og global på samme tid, men uten å anses som universell.

På bakgrunn av tema presentert i oppgaven argumenterer jeg for at økologisk mat har fått, og vil i tiden som kommer få stor innflytelse og appell. Kunnskap relatert til økologisk jordbruk vil trolig få stadig større innflytelse i diskurs omkring mat og natur, og økologisk mat og jordbruk kan videre tolkes som mer allmenn enn prosentvis produksjon og omsetning antyder.

Deltakelse i fellesskap. Perspektiver på uttrykk for sivilt samfunn i Havanna, Cuba.
Av: Døscher, Cathrine Harms
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Cuba

En gave til deg som gir. Offentlig sosialisering og norsk bistandsvilje.
Av: Bakken, Yvonne
År: 2004
Universitet: UiB
Region:

Dette er en studie av bistandsvirksomhet i det små hovedsakelig hjelpeaksjoner med barn i sentrum. Oppgaven søker å vise hvordan et stort virksomhetsfelt av bistand er en viktig del av sosialiseringsprosessen og får betydning for det norske selvbildet. Ved å ta utgangspunkt i offentlige læreplaner for skole og barnehage, knytter jeg overordnede ideologier til noen etablerte praksiser i norske barns institusjonshverdag i stor grad manifestert i ulike typer pengeinnsamlinger. I formidlingen av de andre som trenger vår hjelp i form av økonomisk bistand, synes det imidlertid å eksistere et brudd i budskapet: barns virkelighetsforståelse er annerledes enn voksnes, så deres tolkninger av læreplanene (og hjelpeaksjonene) resulterer ofte i mer kreative og divergente forestillinger enn det som er intendert. Jeg har, som førskolelærer, i stor grad gjort feltarbeid på min egen profesjon, og trekker veksler på det i oppgavens empiriske fremstilling i tillegg til feltarbeidsperioden spredt over tre semestre. For å illustrere i hvilken grad vi i Norge disiplineres inn i nødvendigheten av det å gi, gir jeg også et innblikk i andre arenaer som omhandler bistand: hjelpeorganisasjoners rolle i formidlingen av bistand, de frivillige som engasjerer seg i dette feltet, og den årlige TV-aksjonen som en offentlig begivenhet

Kapittel 1, Barn og bistand, feltarbeid og forståelse omhandler teoretisk tilnærming og sentrale begreper som verdier, taus kunnskap, gaverelasjoner og refleksjoner om utvikling.
I Kapittel 2, Læreplaner og disiplinering, har jeg med illustrasjoner fra læreplanene forsøkt å vise hvordan pedagoger i beste hensikt reproduserer bestemte bilder av de andre og oss.
Kapittel 3, Barna møter og skaper de andre beskriver noen av barnehagens samfunnsmessige funksjoner, og er samtidig en empirisk fordypning i iverksettingen av enkelte områder i læreplanene pedagogens opplevelse av kulturformidling.
Kapittel 4, Et helhetsbilde av den norske samaritan, viser blant annet sammenlignbare trekk mellom bistandspolitikk og læreplaner, og jeg presenterer flere arenaer i virksomhetsfeltet av bistand for å knytte det til et individuelt, et spesifikt og et mer generelt nivå i samfunnsstrukturen.
I kapittel 5, Læreplanens intensjoner og barns virkeligheter tegner jeg et mer generelt bilde av norske barn som samfunnsaktører, og barndommens relative autonomi i forhold til voksne anskuelser.
Kapittel 6, Sannhetens eksistens i det store og det lille, knyttes til sannheter i Michel Foucaults terminologi, som indikerer hvordan det nevnte virksomhetsfeltets politiske agenda er med å prege det offentlige syn på bistand i lokale og nasjonale kontekster. Den store TV-aksjonen manifesterer enkelte utslag av sannhetsregimet og tydeliggjør på den måten det disiplinerende elementet i bistanden.

Heimfiske med Polaris. En studie av relasjoner mellom kystfiskere og deres omgivelser.
Av: Jensen, Svenn-Erik
År: 2004
Universitet: UiB
Region:

Opportunities and racism in a sectarian divide. The Indian community in Northern Ireland.
Av: Engelsen, Tore
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Irland

The thesis is based on fieldwork conducted in Belfast, Northern Ireland, from November 2001 until June 2002. It deals with the Indian community in the region who has been resident there since the 1920s. Due to the strong presence of the tense and bloody conflict in Northern Ireland the last thirty-five years or so, the presence of ethnic minority groups have been virtually unrecognised.
Compared to the more well-established and larger ethnic minority communities that are to be found in England, the Indians in Northern Ireland make up a small and highly specialised community. Within this community, the largest group consists of primarily Punjabi Indians who work as self-employed businessmen, mainly in the clothing industry. Professionals make up the second group and they tend to originate from the southern parts of India. The latter group makes up a later wave of immigrants. However, the main focus throughout the analysis is directed at the Punjabi pioneers who were in the forefront in the establishment of the peddling niche.
I focus on two issues that make up the thematic substance in the thesis. The first concerns the economic success the Indians have had as settlers in a new country. Today there are many Indian businessmen in Northern Ireland, who left a poor peasant life in India many decades ago, to become successful entrepreneurs in their new surroundings. They have primarily established themselves within the clothing trade from the time of their arrival, and they have moved from engaging in door-to-door peddling to becoming owners of wholesale enterprises and manufacturing plants. They have done so in a society characterised by sectarian division, and later accompanied by a climate of open violent conflict as the troubles broke out. I point to different factors in order to explain the Indians story of success, and I present an analysis that relates their prosperity to the particular circumstances of the sectarian society they live in. I suggest that the particular conditions produced by history, and which have structural impacts in present-day Northern Ireland, have contributed to making it possible for Indian businessmen to establish themselves successfully in the region. This is so, I argue, because of their non-involvement, and hence less vulnerable position in the white conflict.
The second issue concerns the reemergence of racism following the close of open hostilities in the 1990s. This shift is reflected in the ceasefires initiated in 1994 and the Belfast Agreement in 1998. The majority of my informants did not perceive of racism as constituting a major problem in Northern Ireland. However, in recent years racism seems increasingly to have become a problem of significant proportions, and elements born out of the conflict seem to play a crucial part in racial attacks and harassment. I argue that the specific nature of racism in Northern Ireland needs to be situated firmly in the particular circumstances of the society. Racism in Northern Ireland seems in complex ways to be related to the sectarian conditions prevalent in the society.

Porteño Logics. The Meaning of Taste and Moralities in Social Classification in Buenos Aires.
Av: Tevik, Jon C.
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Argentina/Buenos Aires

The dissertation is based on fieldwork conducted in the city of Buenos Aires between June 2001 and August 2002. I spent another 5 months on location from January to June 2003 during the writing phase. Socially, the study limits itself to the segment of professionals; lawyers, engineers, architects, accountants and etc. It is the overall purpose of the study to investigate social classification as (re)produced and practiced within this group, and by extension provide illustrations as to the dynamics and dialectics at play between classificatory discourses and social categorisations on one side, and social practices and stylisation of life on the other.
The neoliberal economic restructuring characteristic of Argentina, and particularly manifest in Buenos Aires during the 1990´s serve as a background for the analisis, as this process has accentuated differences in discrete social segments as well as the wider society. As such, it has provided porteños, citizens of the capital, with new spectacles and impressions of which social meaning is created. Consequently, social classification is not solely a cognitive practice of situating fellow citizens in a familiar class structure, it is also a matter of reinventing and reconceptualising identity and belonging in attrubuting meaning to emerging practices and stylistic expressions in a social landscape where the traditional concepts of class have their limitation exposed. This is particularly seen in the encounter between new cultural flows (practices and expressions) and traditional classificatory categories. The study seeks to provide insights into how familiarisation is achieved, and furthermore, meaning attributed. A recurring argument therefore is concerned with the matter of cultural reception; how local and socially discrete systems of values and concepts of taste inform and have decisive bearing on the value and meaning ascribed to the hitherto unfamiliar.
The salient theoretical perspective with which the argument is unfolded is that of symbolic capital as developed by Bourdieu. I have found this apprioch to yield fruitful insights, as well as a means of illustrating the ongoing process of valorisation and classification of values, practices and stylisitc affinities as undertaken both by individuals and groups.
Thematically, the study relates to various extents to matters of globalisation, urbanisation, segregation and the stylisation of life.

So much drama in my life. En studie av endring i relasjonsmønstre blant homofile menn i London.
Av: Vandvik, Camilla
År: 2004
Universitet: UiB
Region: England/London

Avhandlingen tar utgangspunkt i feltarbeidet jeg gjorde i løpet av fem måneder høsten 2002. Datamaterialet jeg fant på grunnlag av egne observasjoner og mine informanters beretninger, gav problemstillingen: endring i relasjonsmønstre. Det å identifisere seg som homofil medfører redefinering, både av personen selv, og andre rundt en, - og kan ses som et vendepunkt i livet. Jeg anvender et narrativt perspektiv i teksten, med vekt på mine informanters historier. Gjennom deres fortellinger spinnes det rundt tema som: aksept, anerkjennelse, trygghet, tilhørighet og frihet. Rammene rundt denne tematikken er mine informanters romlige praksiser, som oppgrenses mellom trygge og usikre områder. I sikre homofile rom (som barer og nattklubber) kan mine informanter være åpne om sin legning, og de kan oppsøke cruising grounds (som parker og kirkegårder) for sjekking og sex, mens de underkommuniserer sin legning på jobb, eller overfor familie og i andre miljøer. Ofte gav måten mine informanter uttrykte seg assosiasjoner til teaterscenen, med deres bruk av dramaturgiske vendinger når de snakket om seg selv eller andre homofile som spilte ut roller og brukte masker. Inntrykks og identitetshåndtering står sentralt i deres beretninger, og det performative aspektet er tydelig. Teksten har et fokus på bedømming; hvordan mine informanter bedømmer og bedømmes av andre, og også fordømming av homofile som gruppe.
Kapittel 1, coming out, or staying in, omhandler grad av åpenhet omkring homofili. Tre av mine informanter forteller om utfordringene de møter som homofile i henholdsvis den arabiske kultur, som muslim, og som politi.
I kapittel 2, swinging London, introduseres settingen for feltarbeidet. Mine informanter uttrykker følelser av trygghet og frihet ved å være del av storbylivet.
I kapittel 3, under the rainbow, problematiseres stigmatisering av homofile som gruppe, og homofiles organisering og etablering av fristed. Mine informanter beskriver kjennetrekk ved det homofile miljøet.
Kapittel 4, this is a mans world, viser til det homofile miljø som mannskultur. Mine kontaktpersoner henviser til stil som både situasjonelt og gruppebasert. De tar opp myter som promiskuitet og overfladiskhet blant homofile.
I kapittel 5, safe spaces skisseres favorittstedene til noen av mine informanter. De forteller også om andre typer steder du kan oppsøke som homofil.
I kapittel 6, cruising around, on different ground, beretter mine kontakter om steder som oppsøkes for sex. De viser hvordan enkle tegn utveksles og ritualer tar form.
Kapittel 7, shop till you drop, omhandler den kjønnsmessige dobbeltheten i krysningspunktet mellom forestillinger om det maskuline og det feminine. Mine informanter uttrykker sine tanker om the pink pound, som både et gode og et onde.

The abandoning of football. A social anthropological study of Dracs: a group of FS Barcelona supporters. Negotiating supporter identity in relation to the market penetration of international football.
Av: Haugsbakken, Halvdan G.
År: 2004
Universitet: UiB
Region:

Å forma det nye mennesket. Utdanning i lokale og nasjonale kontekstar på Madagaskar.
Av: Gramshaug, Randi
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Madagaskar

Children's social landscapes - a study from Addis Ababa
Av: Børke, Marianne
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region:

The Un-Convention on the rights of the child (1989) proclaims that “childhood is entitled to special care and assistance” and that the primary consideration in actions concerning children shall be the best interests of the child. However, practises and values regarding children are not universally given and children’s lives are marked by the environment in which they are lived.

This thesis explores children’s every-day life in a slum area of Addis Ababa, the capital city of Ethiopia. The study is based on anthropological fieldwork conducted during August to December 2002. Through observations, meetings and interviews with boys and girls, 8-12 years old, and their caretakers, the author examines the children’s social contacts, the roles they play, the way adults perceive children and how the children present their situations.

The study is framed by the ecological model of Bronfenbrenner (1979) who claims a holistic view on society and special emphasis is put on social network-theories. The analysis deals with the structure of children’s networks as well as the interaction going on within them. The social networks of the children are built up through relations with people in the household, the extended families, the neighbourhood and the school. Factors such as gender, household-composition and means of livelihood influence the network-structures and the communication patterns between children and adults.

The area is a highly deprived part of Addis Ababa where financial difficulties limit people’s opportunities materially and socially. Caretakers find it important to protect children from situations and places that are thought to have a negative impact on them. Crucial decisions concerning children’s lives are made by adults. Respect and obedience are demanded from children in accordance with the adults’ decisions and in the presence of adults in general. Within this framework the thesis shows that children are active agents in creating opportunities for themselves. Their personal social networks are significant in this matter.

The thesis offers a thorough description of children’s situation in an area quite different from a Western middle-class setting, which has been the background for traditional childhood studies. The thesis contributes to a better understanding of the fact that children’s development and well-being have to be seen in relation with their total social landscape forming a number of unique compositions of people, social situations and cultural values.

Lives in-between: encountering men in a Tobagonian village
Av: Dale, Brigt
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: "Boys will be boys". About the film: http://uit.no/vcs/201/51

Between pastoral and sedentary lives: realities of Mbororo people in Ngaoundal area (Northern Cameroon)
Av: Abdoullahi
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region: Kamerun/Ngaondal

Film: Cows are better than money. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/97

Privatization Face to Face. Support Networks and the Former state Enterprise in a Remote Russian Village
Av: Mankova, Petia
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region: Russland

FILM: Across Troubled Water. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/17

Gender Differentiation among Students: Girls and Boys in School
Av: Yadeta, Emnet Tadesse
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Gender Play. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/108

We are not watermelons. A case study among Iranian refugees with higher education from norwegian institutions in Oslo
Av: Samiei, Mohammed Ali Azad
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Norge; Oslo, iranere

This MPhil thesis is based on a yearlong fieldwork among Iranian refugees in Oslo. The focus group of the project can be characterized as adult Iranian refugees who came to Norway unaccompanied with any close family or friends (alone immigrants). In summery, this thesis describes the importance of three central developments in life quality of Iranian refugees in host society. Firstly, the lack of an Iranian community. Secondly, a public sphere that is dominated by the negative representation of the minority groups, and thirdly, the impact of such representation on the cross sex relationship between the members of the minority and majority. In general, the main focus is towards the changes in Norwegian immigration policy and the following consequences of such changes on public debate in relation to issues concerning immigrants and refugees. At the centre of attention are the possible displacements of meaning being effected through media's representation of the "other", and the possible consequences of these processes. The importance of media in relation to the production of meaning (othering processes) regarding groups such as refugees and immigrants are argued by pointing to the lack of face-to-face interaction between the members of the minority and majority group. The argument is based on the idea that the lack of face-to-face interaction gives room to a social environment where the second hand information obtained though media is able to play an increasingly important role. The consequences of such othering processes are discussed in relation to the daily life experience of Iranian refugees in Norway. However, in order limit the scope of the thesis I decided to focus on the cross sex relationship between members of the minority and majority groups. How negative public representation leads to a situation where the Norwegian women do no longer perceive the Muslim (Iranian) men as their long term romantic partners. And what consequence can such exclusion have on the integration of Iranian men into the host society. In the end what become important are the difficulties that Iranian refugees experience in practicing a masculine identity (mannlighet) that is stigmatised in the public sphere.

Producing Scarcity An Investigation of the Retro Market
Av: Bandlien, Charlotte Bik
År: 2004
Universitet: UiO
Region: England; London

This thesis is concerned with social construction of value embedded in material objects through an investigation of the retro market; an exclusive second-hand market in 20th century designer furniture. Based on fieldwork conducted in London; one of several urban locations in which this market is to be found, I propose that the retro market is of anthropological interest as an entry to boundary constructions and distinction making, conversions of value, transactions which challenge the duality between the "gift" and the "commodity", and not least to production of symbolic value. Relevant theoretical perspectives range from studies of material culture, symbolic theory, and economic anthropology; effectively combined in consumption studies. The retro market is analysed as a "register" of consumption; as "luxury", an approach which reflects the characteristics of the consumption rather than classifies the material objects in question. Choosing the commodity context; the retro shop, as the point of departure invited a consideration of several parties; retailers, customers, and stylists from interior magazines, and I argue that they are all of significance to the construction of symbolic value embedded in retro furniture. This symbolic value is related to claims to aesthetic authority and a negation of a perceived "mainstream". Further, I argue that the symbolic value also rests on being "in fashion", however, being "in fashion" simultaneously challenges it. To serve the function as distinction markers, retro cannot be for "everybody", and the emic term "something special" captures the essence of retro value. I suggest that the process of constructing and regulating distinction value is one of producing scarcity, and the aim of this thesis is to portray the social mechanisms at play.

Jeg skulle gjerne hatt en onkel i Miami. Om betydningen av den nicaraguanske migrasjonen til og fra USA
Av: Eggebø, Olav
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Nicaragua, USA

Denne avhandlingen handler om migrasjon og migrasjonens betydning i Matagalpa, Nicaragua. Fra revolusjonen fram til 1990 forlot 400-450 000 nicaraguanere sitt hjemland. Dette tilsvarer 10-12% av landets befolkning i 1989. Etter borgerkrigens slutt i 1990 har mange av disse reist tilbake til Nicaragua, men de fleste har likevel valgt å bli igjen i USA. Matagalpa er en by som er grunnlagt på det omliggende områdets kaffeproduksjon og byen har vært et senter for eksport av denne kaffen. Til tross for at Matagalpinos fortsatt ser på byen sin som totalt avhengig av kaffeproduksjonen, mottar de nå mer penger fra utflyttede familiemedlemmer og venner, enn fra kaffeeksporten. Mange hushold i Matagalpa, som i resten av landet, er økonomisk avhengige av pengetransaksjoner fra utlandet. Migrasjonen mellom disse to nasjonalstatene innebærer ikke en bevegelse mellom atskilte samfunn, forstått som to separate sett av sosiale relasjoner. Utflyttede migranter opprettholder (med få unntak) kontakt med slekt og venner i Nicaragua, og tilbakevendte migranter har ofte sosiale eller økonomiske bånd til USA. Slike transnasjonale bånd og relasjoner er i mange samfunnsvitenskapelige beskrivelser betraktet som strategier migranter bruker for å motsette seg inkorporasjon i mottakerlandet. Ved bruk av etnografiske data fra Matagalpa og fra Miami blir det argumentert for at slike relasjoner på tvers av nasjonale landegrenser likevel bør bli betraktet som konkrete sosiale relasjoner, styrt av moralske føringer knyttet til familie og vennskap. I avhandlingen blir bevegelsen av mennesker, varer og kapital til og fra USA satt i sammenheng med den sosioøkonomiske organiseringen av kaffeeksport. Det blir også argumentert for betydningen av å se denne tilsynelatende nye transnasjonale flyten i lys av tradisjonell sosial organisasjon.

Innvandrerkvinner i Groruddalen. Mellom idealer for modernitet og tradisjon.
Av: Farstad , Gunhild R.
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Norge

Bakgrunnen for denne oppgaven er den stadig pågående debatten om innvandring og integrasjon i Norge. Jeg ser på hvordan et fokus på oppdragelse og morsrollen belyser og nyanserer storsamfunnets diskurs om innvandrere og innvandrerkvinner. Jeg ønsket å snakke med kvinner som oppdrar barn i et land hvor de selv ikke har vokst opp, for å se hvordan kvinners erfaringer med å ha levd sine liv i to land påvirker hverdag og barneoppdragelse. Feltarbeidet utførte jeg i Groruddalen øst for Oslo sentrum. Jeg har snakket med kvinner som har bakgrunn i ulike land. Felles er at de er mødre med innvandrerbakgrunn. Hovedfokus i oppgaven er en diskusjon om modernitet og tradisjon forbundet med kvinne- og morsroller. Debatten om innvandring og integrasjon som pågår i media og i politikken, kan sies å være kjønnet. Det å være hjemmeværende, eller å prioritere barna og hjemmet fremfor en karriere i arbeidslivet fremstilles gjerne som utrykk for tradisjonalitet, og mangel på autonomi. Autonomi, individualitet og modernitet er begreper som forbindes med det vestlige samfunn og en generell utvikling bort fra det tradisjonelle. Man bruker innvandrerbefolkningen som et bilde på hvordan "vi" var før og viser slik at man har endret seg og blitt mer "moderne". Jeg ser på feministiske teorier som forsøker å nyansere synet på at kvinners stilling i hjemmet fører til manglende autonomi. Generaliseringer om innvandreres familieforhold kan være med på å skygge for innsikten i norske familiers faktiske arbeidsfordelinger osv, og de kan være et middel for å fremheve den vestlige familien som likestilt og høyt utviklet. Jeg ser på teorier som diskuterer forholdet mellom modernitet og tradisjon, og hvordan man kan se på kvinners tradisjonelle arbeidsområder som problematisk i forhold til syn på autonomi og individualitet. Ved å se på variasjoner i kvinners liv og erfaringer peker jeg på utfordringer ved å utforme en feminisme og en likestillingstankegang som kan gjelde alle kvinner. Modernitet og tradisjon kan sies å være tankefigurer vi bruker for å kategorisere og definere "de andre". De utgjør "Folk Models" som Holy og Stutlich skriver om. Modellene vi bruker utgjør en type kunnskap, en "common sense", som deles av andre gjennom generaliseringer, og disse modellene kan være fokus for undersøkelser. Hvordan man i Norge forholder seg til etniske forskjeller kan studeres med fokus på hvordan man lager modeller for forskjellighet. Tradisjon og modernitet er en dikotomi som brukes, noe innvandringsdebatten i media og i politikken kan vise. Dette er også modeller som også mine informanter forholder seg til, og som på ulike måter er med på å forme forestillinger om "oss" og "de andre". Jeg ser på hvordan disse modellene brukes av mine informanter, og hvordan de på ulike måter manøvrerer mellom sett av idealer og forventninger i migrasjonskonteksten.

Un teatro real. En antropologisk undersøkelse om forholdet mellom studentene og staten på Universitetet i Havanna.
Av: Grimstad, Vibeke
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Cuba; Havanna

Oppgaven handler om universitetesstudenter i Havanna, og hvordan de forholder seg til statsmaktens krav om aktiv støtte til det jeg hevder er et pågående legitimeringsprosjekt ved universitetet, der statsmakten gjennom ulike prosesser prøver å skape legitimitet for sin politikk. Studenter får, i tillegg til karakterer, en politisk evaluering når de er ferdige å studere og skal ut i jobb. Denne vurderingen blir av studentene ansett å være minst like viktig som karakterer når det gjelder å få seg en attraktiv jobb etter endt utdanning, fordi det i stor grad er statsapparatet som styrer hvem som kan ansettes hvor. Det er derfor sentralt for studenter som ønsker seg en god jobb, at de gir aktiv støtte til det statlige legitimeringsprosjektet, ved for eksempel å delta på politiske møter og demonstrasjoner og være medlem av Kommunistpartiet ungdomsparti, Ungkommunistene. I oppgaven argumenterer jeg for at den sosialistiske økonomien kan forstås som en "gaveøkonomi" der staten til gjengjeld for de "gavene" den gir til folket, krever en gjenytelse i form av støtte til sin ideologi. Med Østblokkens sammenbrudd på begynnelsen av 90-tallet, mistet imidlertid Cuba sin viktigste handelspartner, og gikk inn i en økonomisk krisetid: "Den spesielle perioden i fredstid". Denne perioden ble karakterisert av at staten ikke klarte å oppfylle sin del av forpliktelsen; å gi folk det de trengte. For å få tilgang til dollar, ble statsmakten tvunget til å liberalisere økonomien og åpne opp for den kapitalistiske markedsøkonomien, som inntil 1993 hadde vært forholdsvis marginal. Det ble lov for cubanere å eie dollar, og det ble også satset tungt på turisme. Antall turister som besøkte Cuba fikk en eksplosiv økning gjennom hele 90-tallet. En sentral problemstilling i oppgaven, er hvordan legitimitet skapes. Jeg argumenterer for at legitimitet ikke er en enveis overføring av ideologi fra en mektig stat til en avmektig befolkning, men en prosess som foregår mellom to aktører. På tross av en sterk politisk og ideologisk ensretting på Cuba gjennom 45 år, er ikke studentene passive mottakere av statsmaktens ideologi og verdier, men reflekterende aktører som tar utgangspunkt i sine samlede erfaringer og vurderinger når de gjør seg opp en mening. I forhold til den stadig økende markedsøkonomien på Cuba, og statens manglende evne til å gi folk det de trenger, blir det derfor et sentralt spørsmål hvordan dette påvirker synet på statsmakten og den revolusjonære ideologien. Gjennom å trekke frem ulike informanter prøver jeg å belyse dette, og viser også hvordan studentene forholder seg strategisk til det statlige legitimeringsprosjektet ved universitetet, i forhold til hvordan de som individer ser på samfunnet rundt seg, og hva slags muligheter de har for fremtiden.

The Art of Facilitating a Neutral and Safe Space for Dialogue and Networking. Formality and Informality in a Study Course about Peaceful Conflict Resolution.
Av: Kartzow, Anders Huuse
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Norge, Jugoslavia

This thesis follows the trajectory of a Norwegian study course about peaceful conflict resolution for an ethnically mixed group of young people from Former Yugoslavia. It is argued that 'the facilitator' of the study course was able to provide direction and identity to the study course by way of negotiating, translating and relating the skills of the invited participants.This thesis also demonstrates how the identity and direction of the study course was partly contested and undermined by the invited participants. The work of 'the facilitators' is considered here as bringing about the formal order of the study course. A formal order, it is argued, is what allows development agencies the opportunity to intervene and create 'development'. Here this formal order was partly a result of the discursive framework of the facilitators. The facilitators, it is argued, could however only create 'development' by negotiating and relating this framework to the practices of the participants.
The participants practices that would contest and undermine the identity and direction of the study course is understood here as an informal process. It is argued that the formal order of the facilitator displaced or even ignored aspects of the participants' aims, interests and identities. However, it is argued that the study course could be undermined and later sustained by the invited participants not only due to failed representations on part of the facilitators. The participants knew very well the premises upon which the study course rested and could use it to undermine and sustain the direction and identity of the study course.
Theoretically, this thesis draws on the analytical vantage point of post-development theories. These theories look at development as a constructed practice on part of the west that has appropriated the right to speak on behalf of the development concepts and the development objects. It is argued however that a more actor-oriented focus on how development is created is needed and this is provided through an analytical framework named a process of translation. By using the theoretical insights of this framework it is suggested that the power to create development was not merely residing in the unitary visioning and practicing of a study course. Rather, 'development' could happen to the extent that successful relations was established by the facilitators between the different actors involved in the study course.

Moderniteten og jakten på det autentiske. Nyreligiøsitet i et synkront og diakront perspektiv. (Med utgangspunkt i Osho-bevegelsen).
Av: Kvastad, Knut Geir
År: 2004
Universitet: UiO
Region: India

I oppgaven analyserer jeg nyreligiøsitet med utgangspunkt i Osho bevegelsen, en bevegelse som har bygd opp et terapi og meditasjonssenter i Poona, India. Jeg definer i oppgaven nyreligiøsitet som en søken etter det autentiske, og nyreligiøsitet, slik den fremkommer i senteret i Poona, innehar et skille mellom det autentiske, ekte og det samfunnsskapte, falske. Målet mitt i oppgaven er for det første å plassere nyreligiøsitet i forhold til moderniteten, og for det andre å analysere endringer i senteret, og innenfor Osho bevegelsen. Ut fra dette analyserer jeg nyreligiøsitet lys av 3 spørsmål: (1)Hvordan kan nyreligiøsitet forståes som et uttrykk for moderniteten, samtidig som den er i grenseland, eller overskrider moderniteten. Jeg viser i oppgaven hvordan moderniteten innehar to teorier/modeller for oppbygging av selvet. En modell som bygger på selvbiografi og selvrealisering. En annen modell utgår fra det jeg benevner som transpersonlig psykologi. Den siste modellen er verken så utbredt eller akseptert i moderniteten. (2)Hvordan kan disse forskjellige teoriene innenfor psykologi uttrykke en spenning eller et skjæringspunkt mellom moderniteten og nyreligiøsitet. I oppgaven analyserer jeg hvordan denne dobbelheten håndteres i ulike forklaringsmodeller og praksiser i senteret. (3) Hvordan synliggjør de ulike sosiale kategoriene i senteret de ulike psykologiske teoriene og modellene I forhold til det første spørsmålet peker jeg på flere forhold i moderniteten som kan forklare dannelse og fremvekst av nyreligiøsitet. Jeg går i oppgaven inn på endringer i samfunnet i forhold til moral, kropp og bevissthet, endringer fra blant annet bruke fysisk avstraffelse, til å kontrollere moral i samfunnet gjennom det 'indre', det si vil menneskets bevissthet. De nye kontrollmekanismene ble bygd på psykologiske virkemidler, som å tilføre mennesker som brøt den gjeldende moral følelser av skyld og skam. I tillegg til denne endringen til psykiske kontrollmekanismer, innebar også moderniteten en sekularisering av religion, hvor religion ble privatisert og marginalisert til fordel for de psykologiske forklaringsmodellene. En annen faktor jeg mener har lagt grunnlaget for nyreligiøsitet, er en mangel på sikker identitet i moderniteten. Jeg mener, slik flere analyser har kommet til, at moderniteten er preget av fremmedfølelse og usikkerhet, og nyreligiøsitet kan tilby deltakere muligheter for å delta i meningsfulle fellesskap, på jakt etter egen personlig lykke. I oppgaven går jeg inn på personlighetspsykologien og den transpersonlige psykologien, og skisserer forskjeller mellom disse. Jeg går også inn på hvordan den sistnevnte psykologien har manifestert seg i fortid i bevegelsen. I forhold til det andre spørsmålet analyserer jeg i oppgaven endringer i konstruksjon av mening for deltakelse i senteret. Fra å være sannyasin i en disippelmester relasjon fram til begynnelsen på nitti tallet, til en endret situasjon i dag, hvor Osho den åndelige lederen er død, og stedet i dag fungerer som et terapisenter for reisende til India. I oppgaven analyserer jeg kaller det jeg kaller en nedtoning av den transpersonlig psykologen. I forhold til siste spørsmål redegjør jeg for disse endringen gjennom å beskrive fire forskjellige sosiale kategorier; sannyasins, åndelige turister, alternative turister og backpakkere. Den største forskjellen mellom disse kategoriene ligger i at de to førstnevnte har den transpersonlige psykologien som motivasjon for å delta i senteret.

Backpacking. A study of mass-individualism.
Av: Oddstad, Jonas
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Mexico, Guatemala, India, Nepal, Thailand

Oppgaven tar for seg temaet ryggsekkturisme, eller backpacking. Mine feltarbeid ble gjort i 1999 i Mexico og Guatemala, og i 2000 i India Nepal og Thailand. Problemstillingen for oppgaven tar utgangspunkt i hvorvidt den stadig økende tilgjengeligheten av denne tradisjonelt sett uavhengige reisen har institusjonalisert reiseformen i seg selv; og i så fall, hvilke kommunikative aspekter er det som har innvirkning på denne institusjonaliseringen. Oppgaven er i stor grad basert på teorier fra andre og diskusjon rundt disse, men inneholder også endel av min egne funn i feltet, samt forslag til hvordan fenomenet backpacking i dagens turisme kan forstås gjennom et antropologisk perspektiv. Videre tar jeg for meg forskjellige motivasjonsfaktorer for å velge en slik reiseform og en redegjørelse av hva ryggsekkturisten faktisk møter av praktiske og sosiale utfordringer på en slik reise. Jeg presenterer også endel idéer om hva som mytologisk ligger til grunn for fenomenet backpacking, og hvordan dagens ryggsekkturist på ulike måter 'speiler' seg i slike forestillinger.

Døden i Rejkjavik. Sosiale konstruksjoner og representasjoner av døden på offentlige arenaer.
Av: Ollivier, Cecilie
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Island; Rejkjavik

Avhandlingen omhandler sosiale/ kulturelle konstruksjoner og representasjoner av døden i det offentlige i Reykjavík. Arenaene består hovedsakelig av; en sykehusavdeling for døende, et begravelsesbyrå, nekrologer i avisen og kirkegårdene. Disse arenaene gjenspeiles i kapittelinndelingen. Metodisk tilnærming har bestått av deltakende observasjon, samtale og tekstanalyse. Den døende, den døde kroppen og livet etter døden er sentrale tema som blir diskutert med utgangspunkt i begreper som sosial identitet, symboler og ritualer. Avhandlingen viser at døden kan være et meningsgivende element i moderne islendingers sosiale liv. Den viser også tilfeller av endring i sosiale konstruksjoner og representasjoner av død.

Sensible Solutions or Technology Fetishism? An Anthropological Study of ICT-enabled Development in South India.
Av: Røhnebæk, Maria
År: 2004
Universitet: UiO
Region: India

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har de siste årene blitt viet betydelig oppmerksomhet i internasjonal utviklingsdiskurs, og det knyttes stor optimisme til den rollen IKT forventes å ha i utviklingssamarbeid. Troen på IKT som "redningen" står imidlertid i sterk kontrast til forskning på samme område som viser at utfallet av slike prosjekter sjelden samsvarer med intensjonen. Denne avhandlingen ser på utfordringene som knytter seg til satsningen på IKT i utviklings øyemed, og formålet er å prøve å forstå og forklare det store skillet mellom idealer og praksis. Analysen er empirisk forankret i to prosjekter som ble startet i 2002 i Kuppam, en liten by i et landsbyområde i staten Andhra Pradesh. Denne staten har satset tungt på IKT, og etterhvert etablert en betydelig programvareindustri. Men til tross for at dette fører med seg økonomisk vekst, viser det seg at teknologiutviklingen får liten betydning for det brede lag av befolkningen i staten. Prosjektene som danner det empiriske grunnlaget for denne avhandlingen kan ses som en motvekt til satsningen på eksport. Målet er å utvikle løsninger som skal kunne komme ressurssvake og marginaliserte grupper til gode. Oppgaven viser en rekke problematiske aspekter ved disse initiativene, som forklares med utgangspunkt i at prosjektene kan sies å være basert på underliggende motsigelser. For det første er prosjektene initiert av vestlige organisasjoner og initiativene viser seg å innebære langt mer enn implementering av nøytrale tekniske løsninger. Verdier og forventinger kan sies å være "innskrevet" i teknologien på bakgrunn av den konteksten løsningene opprinnelig er utviklet i. Problemer oppstår når disse kommer i konflikt med forutsetningene i den lokale konteksten. Samtidig er prosjektene tuftet på verdier og ideer som står i kontrast til indiske samfunnstrekk. Det vektlegges i særlig grad hvordan egalitetsprinsipper ligger til grunn for prosjektene, og det illustreres hvordan disse kommer i konflikt med hierarkiske strukturer som dominerer lokalt. Videre blir skillet mellom idealer og praksiser belyst ut fra hvordan prosjektene kan plasseres innenfor en internasjonal utviklingsdiskurs. Det hevdes at gjeldende legitime praksiser innen utviklingsdiskursen defineres gjennom globale bistandsorganisasjoner, som bidrar til å legge urimelige premisser til grunn for den praktiske implementeringen av prosjektene. Det vises hvordan ulike dilemmaer oppstår på grunn av at prosjektenes idealer og formelle målsetninger er rammet inn av en diskurs som preges av en overdreven optimisme, og nærmest et deterministisk syn på teknologiens potensial.

I kraft av risen. Hverdagsliv og sosial samhørighet blant Bidayuh i Sarawak.
Av: Skau, Erna
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Borneo

Oppgaven handler om Bidayuh og hvordan de erfarer, forstår og skaper sin tilværelse i kraft av risen. Jeg ønsker å formidle hvordan hverdagslivet arter seg ute i en Bidayuh kampung. Mitt utgangspunkt er hvordan Bidayuh skaper og skapes gjennom sin tilværelse som svedjebrukere. Jeg har tatt utgangspunkt i Berger & Luckmann (2000) påstand om at samfunnet er en konstruert virkelighet. Vi konstruerer forestillinger om det samfunnet vi lever i. Gjennom regelmessige handlinger skapes en habitus (Bourdieu 2002) på hvordan verden er og bør være. Gjennom bruk og omgang av de omgivelser Bidayuh befinner seg i, både skaper de sitt samfunn og skapes selv gjennom å være og erfare. Mennesker erfarer den verden de lever i gjennom samhandling med andre og daglige praksiser og blir selv en del av det de skaper. Bidayuh er en av de mange innfødte gruppene på Borneo, med fellesbetegnelsen dayaker. De lever langs elvene i små samfunn med en delvis subsistensøkonomi i form av svedjebruk, med ris som viktigste næringskilde. Bidayuh lever et tradisjonelt liv med økende påvirkning og innflytelse fra storsamfunnet. Tilgang på veier, utdannelse og lønnsarbeid både former og omformer innholdet i deres hverdag. Selv med nye fenomener som trer inn i samfunnet, er det pågående prosesser som sikrer kontinuitet i samfunnet. Jeg har trukket frem ris, hus, land og kampung for å vise hvordan Bidayuh skaper, men også reproduserer sitt samfunn. Gjennom omgang og bruk av disse elementene genererer Bidayuh en kontinuitet og tilhørighet i sitt samfunn.

Mano a Mano Formo Questo Cérchío/Hand in Hand I Form This Circle. A Study of Modern Witches in Italy and Creation of a Community.
Av: Smørvik, Kjersti Hilden
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Italia

Mano a mano formo questo cérchio- hand in hand I form this circle- A study of modern Witches in Italy and creation of community is a study of people practising a new religion called Wicca. The religion is a neo-pagan religion and the adherents worship nature and pre-Christian goddesses and gods. The practitioners often label themselves Witches. They celebrate rituals called sabbats that follow the yearly cycle of nature and in addition they celebrate rituals when the moon is full and in rituals they do what they call magic. It is possible to practice both alone and in groups, called covens. More and more individuals join this religion and in this thesis I have mainly been examining three things. First of all I have depicted their practice, why they became Witches and how. Secondly, I give an account of how they create a symbolic and cognitive community, which provides a sense of belonging. Thirdly, I see the practitioners in the light of modernity and see their practice as a creative response to what Giddens and Bauman call late modernity, characterised by insecurity, uncertainty, ambivalence and chaos. Even though the practitioners rarely meet, they still have a sense of belonging and this is made possible by symbols. Following Anthony Cohen (1985) and his Symbolic construction of community, I propose that the Witches' community is created symbolically. The symbols are ambiguous, which makes it possible for different individuals to identify with the same symbols. The important aspect of the symbols is that they make people believe that they believe in the same. Rituals are important as one of these symbols. Boundaries are created towards other groups and social entities, which reinforce the practitioner's identity as Witches and pagans and create in-groups and out-groups. This, in turn creates communitas. Due to the Witches' magical worldview, I see Wicca as a creative response to modernity. Through magic the Witches take control of their lives. The magical worldview also helps them in explaining the world in which they live. Following Bauman (2001), this study shows that people need communities in modernity which are loose knit and give room for individuality.

Å leve på en vulkan. Risiko og stedsidentitet på Vestmannaeyjar.
Av: Stangeland, Eline
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Island; Vestmannaeyjar

I denne oppgaven tar jeg, som tittelen antyder, for meg holdinger til risiko og konstruksjon av stedsidentitet på Vestmannaeyjar (Island). Øygruppens største, og eneste bebodde, øy Heimaey ble i 1973 rammet av et kraftig vulkanutbrudd som la store deler av øyas bebygde områder under lava. Gjennom dokumentasjon av ulike kollektive og private narrativer viser jeg hvordan denne hendelsen er svært sentral for analyse og forståelse av dagens samfunn. I det første av de empiriske kapitlene tar jeg i kapittel 4 for meg emiske vurderinger av risiko og fare. Blant annet viser jeg at det ikke er et en-til-en forhold mellom eksperters og "vanlige folks" oppfatinger av risiko, og at en klar overvekt av mine informanter mener at et nytt vulkanutbrudd er svært lite sannsynlig. Materialet viser klare drag av fornektelse, og jeg hevder i tråd med de kulturorienterte risikoteoretikerne (bla Douglas og Paine) at dette i utbredt grad er et resultat av kollektive konstruksjoner og sosial form. Kapittelet fungerer hypotesegenererende, og ligger som et utgangspunkt for de påfølgende analysene. I kapittel 5 understreker jeg, gjennom muntlige, litterære og materialiserte narrativer, Heimaey-utbruddets historiske og sosiale betydning. Dette er temaer som utdypes ytterligere gjennom kapittel 6. Særlig viktig i så måte blir å vise hvordan forståelsen av landskap, samt feiringen av den positive og humoristisk fokuserte goslokahátíd (årsdagen for utbruddets slutt), fremstår som avgjørende faktorer i konstitueringen av Vestmannaeyjar som sted. Ved hjelp av Tilleys teorier omkring landskap og sted viser jeg dessuten hvordan hendelsene i 1973 boksavelig talt er blitt sedimentert inn i et landskapsområde. Jeg problematiserer globale trender og turisme, før jeg i kapittel 7 belyser frykt ut fra dagsaktuelle kontekster. Frykt blir diskutert i lys av religion, myter og naturmystikk før jeg i kapittel 8 oppsummerer, konkluderer og samler trådene.
Foruten innbyggernes "nullrisiko-vurderinger" (Paine 2001) er to ting særlig iøynefallende på Vestmannaeyjar. For det første mener jeg det er et svært interessant å se hvordan samfunnet gjennomsyrers av en slående kontrast mellom den bemerkelsesverdige iveren etter å fortelle om 1973-utbruddet, og den like slående vegringen mot å snakke om muligheten for at det faktisk kan skje igjen. For det andre vil jeg vektlegge øyfolkets imponerende evne til å hele tiden vektlegge positive faktorer. Et overveiende fokus er på de morsomme historiene, på at "alt gikk så bra..", på det vakre landskapet og på de fysiske forbedringene lavastrømmen førte med seg. Beskyttelse av det eksisterende verdensbildet blir med andre ord et vesentlig anliggende og en nødvendig strategi for å mestre omgivelsene Vestmannaeyjingene omgir seg med. Mitt sterkeste inntrykk fra mine opphold er at dette er en evne mine informanter innehar til fulle.

Salir Adelante. Fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru.
Av: Stensrud, Astrid Bredholt
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Peru, Cusco

Fattige kvinner i Peru kjemper en hard kamp for å komme seg fram i livet. Denne oppgaven handler om kvinner i en bydel i Cusco, som benytter seg av ulike strategier, både individuelle og kollektive, formelle og uformelle, for å bedre levekårene for sine familier. Gatesalg i uformell sektor, bygging av sosiale nettverk og organisering i statlige hjelpeprogram som felleskjøkken, er eksempler på slike strategier. Gjennom å knytte sammen de to analytiske nivåene "struktur" og "aktør", samt kombinere et maktperspektiv med meningsaspekter, og går jeg inn for å vise den sosiale og kulturelle kompleksiteten i kvinnenes livsverden. Dette knyttes til strukturene klasse, etnisitet og kjønn, som legger grunnlaget for sosial differensiering. Kvinnenes sosiale posisjon viser tvetydigheten mellom klasse og etnisitet, mellom det rurale og urbane, og den komplekse relasjonen mellom kjønn som det konstrueres og kjønn som det leves ut. Med utgangspunkt i bydelens felleskjøkken analyseres det asymmetriske maktforholdet mellom kvinnene på grasrota og den statlige institusjonen PRONAA. Statlig paternalisme og kontroll møtes med motstand fra kvinnenes side. De forhandler om makt og krever respekt og autonomi. Dette analyseres i lys av interface, definert som møter mellom ulike livsverdener og kunnskapsfelt. Kvinnenes håp for framtiden er knyttet til mulighetene til å få arbeid, og politikernes tiltak for å redusere den store arbeidsledigheten. Da regjeringen lanserte et sysselsettingsprogram, ble det opprettet komiteer for kvinner i flere fattige bydeler. Formålet var å søke om støtte til prosjekter. Relasjonene mellom kvinnene på grasrota og sentralstyremedlemmene i regjeringspartiets kvinnekomité i Cusco, analyseres med fokus på sosiale grenser, symbolsk makt, forhandling mellom ulike livsverdener og handling (agency). Hegemoni analyseres som en dynamisk prosess, der konflikt, maktutøvelse, hverdagens motstand og politisk handling skjer innen felles referanserammer. Makt og hegemoni reproduseres, samtidig som kollektiv handling viser spirer til endring i bevissthet og politisk handling hos kvinnene.

Diosarotu. "Eieren av Gud".
Av: Sørhaug, Christian
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Venezuela

Hovedproblemstillingen jeg tar opp i denne oppgaven er hvordan en gruppe waraoindianere i Venezuela forholder seg til nye fremmede krefter som strømmer gjennom deres landsby. Gjennom oppgaven tilnærmer jeg meg endringsprosesser og aktørene som representerer dem. Fokuset er på den lokale håndteringen av disse prosessene og aktørene. Et sentralt teoretisk utgangspunkt for analysen er filosofen Ludvig Wittgensteins språkspillmetode. Jeg argumenterer for at språkspillmetoden er en god innfallsvinkel for å se på endring i forhold til kontinuitet. Innledningsvis tar jeg for meg noen teoretiske begreper og metodiske innfalsvinkler. Begrepet "språkspill" blir vurdert i forhold til begrepet "diskurs". Det innledende kapitlet Hobure gir en empirisk bakgrunn for å forstå resten av oppgaven. Her redegjør jeg for livet i landsbyen, slektskapsforhold, mytologi, økologi, håndverkskunst, kjønn og arbeidsdeling. Den sentrale diskusjonen roterer rundt myter som er et verktøy for å belyse sosiale fenomener. En sentral påstand er at myter er magisk retorikk. I de tre følgende kapitlene ser jeg på endring gjennom endringsaktører: misjonærer, handelsmenn og representanter for nasjonalstaten. Som et kontinuerlig speil for å reflektere denne endringen, vil lokale forståelseskategorier være fundamentet for å forstå de lokale aktørene, og deres fortolkninger av møtet. Kapittel 3 dreier seg om sjamaner, misjonærer og den neologistiske hybriden, diosarotu - eieren av gud. Kapitlet 4 tar for seg hvordan waraoene håndterer møtet med en kapitalistisk tenkemåte. I kapittel 5 tar jeg for meg lokal politisk praksis, og ser på den i forhold til representanter for nasjonalstaten. Kapittel 6 dreier seg om hvordan den venezuelanske livsformen danner konteksten språkspillene misjonering, kapitalisering og nasjonalisering blir fortolket innen. Det skjer en rekke estetiske og etiske rekonfigureringer i kjølvannet av kontakten med den venezuelanske livsformen. Jeg vil se på hvordan disse rekonfigurasjonene skjer empirisk gjennom forholdet til kropp og sosioreligiøse hendelser, og vurdere dem med utgangspunkt i agens. Agens, som har sitt opphav i handlende aktører, kan omfavne, avvise eller transformere de ytre kreftene som strømmer fra venezuelansk livsform.

Huset og gata. Et studie av kubansk hverdagsorganisasjon.
Av: Ørmen, Linn Helen
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Cuba

Formålet med denne avhandlingen har vært å se nærmere på kubanernes tilpassninger de økonomiske og sosial endringene Cuba har vært igjennom siden den økonomiske krisen på nittitallet, og hvilke implikasjoner dette har hatt for den samfunnsmessige utviklingen. Jeg viser her at markedsreformene som kom på begynnelsen av nittitallet har ført til større forskjeller i den kubanske befolkningen, og at disse forskjellende i stor grad følger historisk produserte distinksjoner basert på klasse, hudfarge og kjønn. Avhandlingen tar for seg kubansk hverdagsorganisasjon og bruker de emiske begrepene huset (casa) og gata (calle) for å vise hvordan meningsproduksjon er knyttet opp til maktstrukturer, som fortsetter å legge føringer på hvordan det sosiale liv organiseres på mikro- og makro nivå. Avhandlingen tar i bruk et relasjonelt perspektiv på makt, der ens evne til å definere de overordnede verdier, og meninger er knyttet opp til ens politiske eller økonomiske maktposisjon. Ofte vil disse meningene defineres på en slik måte at de utestenger visse personer eller grupper fra å delta i konkurransen om makten, enten ved å begrense deres tilgang til rom, eller ved å fordømme deres bruk av rommene som umoralsk eller kriminelt. Det er i relasjonen mellom de ulike fortolkningene av den romlige orden at den diskursive makten skapes, og forskjellende legitimeres. Ved å bruke et historisk perspektiv, søker jeg å vise hvordan sosiale og økonomiske strukturer innskrives i rom som ideologi. Huset og gata blir således forstått som kulturelle representasjoner som ikke bare produserer og reproduserer sosiale relasjoner, men også legitimerer dem. Selv om Cuba har vært igjennom store omveltninger opp gjennom historien argumenterer denne avhandlingen for at de meninger gitt til huset og gata i dag i stor grad kan forstås i relasjon til tidligere tiders meninger. Distinksjonen mellom huset og gata ble innført av den hvite overklassen i kolonitiden, der den ble knyttet opp til en ideologi basert på ære og skam, og etablerte huset som kvinners domene og gata som menns domene. Etter hvert som den kubanske samfunnsordene ble mer differensiert ble en slik distinksjon også viktig i legitimeringen av andre sosiale distinksjoner på tvers av kjønnskategoriene. Selv om revolusjonen har utvisket det tradisjonelle skillet mellom huset og gata som henholdsvis kvinner og menns domene, fortsetter både stat og individer å reprodusere sosiale og symbolske praksiser som opprettholder dette skillet på et diskursivt nivå. Huset og gata fortsetter å være nøkkelsymboler kubanere bruker i konstruksjonen av egen kjønnsidentitet og evalueringen av andre. Bourdieus (1977) teori om praksis er utgangspunktet når jeg viser hvordan kubanerne gjennom bevegelser og aktiviteter i symbolsk strukturert rom inkorporerer et kulturelt skjema, som brukes til å gi mening til verden og ens egen posisjon i den. Her argumenter jeg for at huset og gata kan forstås som to ulike sosiale systemer. I huset sosialiseres kubaneren inn i en hierarkisk familiestruktur, hvor hans posisjon er knyttet opp til fastlagte maktstrukturer mellom barn og foreldre, ung og gammel, kvinne og mann, mann og kone. I gata sosialiseres han inn i en egalitær ideologi, der han som individ er underlagt styresmaktene eller skjebnen. Selv om staten har søkt å uthule distinksjonen mellom huset og gata ved å innlemme huset og huseholdet i en statlig ideologi og byggingen av et egalitært samfunn, viser denne avhandlingen at den gjennom sine repressive prosesser og sosial kontroll har styrket denne historisk produserte distinksjonen snarere enn å svekke den.

Kulturelle krysningspunkt i kunnskapsbaserte næringsklynger
Av: Øwre, Jørn C.
År: 2004
Universitet: UiO
Region: Norge

Fra tanken om at folk flest går på jobb stort sett hver dag og at det må være interessant å forsøke å skape litt forståelse rundt dette, startet denne oppgaven og tidlig innsamling av empiri allerede i 1998 da jeg trasket rundt i gangene på NHO for a gjøre en evaluering av "Kvinner i Næringslivet" sitt Mentorprogram. På den tida var jeg student på Prosjektforum for ledelse og arbeidslivsstudier ved Senter for Teknologi, innovasjon og kultur, UiO. Kunnskapen stod for meg som det som kunne fylle et arbeidsliv med mening, og jeg ble betatt og forført. Det buldret og braket i feltet, næringslivet var med og akademikere fikk stor anerkjennelse. Med sterk iver og godt kontaktnett fant jeg spennende spørsmål og informanter med engasjement. Med utgangspunkt i et offshorekonsern med tilstøtende bedrifter innenfor IT, organisasjonskonsultasjon og teknologi, ble det jeg har definert som den kunnskapsintensive næringsklyngen satt under lupen. Det var kunnskap i organisasjoner som skulle være fokus; Samhandling i og mellom grupper innenfor, og i grensekontakt utenfor en definert arena. Et felt hvor deltakende observasjon og antropologisk forklaringskraft i forhold til sosialt betydningsfulle prosesser, kan gi betydelig innsikt. En antropologisk forståelse av en organisasjon vil (om den er tilfredsstillende utført) kunne fange opp hvilke sosiale fenomener som er betydningsfulle for samhandling mellom medlemmene. Utover en akademisk dypere forståelse av livet i en organisasjon vil man her kunne styrke anvendbarheten av forskningen som gjøres innenfor feltet. Jeg har satt meg fore å undersøke den sosiale organiseringen av etablering, vedlikehold og formidling av kunnskap med bedrift som avgrensende skala. Med dette som bakgrunn, har jeg holdt meg innenfor vide etnografiske rammer, og resultatet står nå fritt til å bedømmes.
Prolog: Meningsinnholdet i å framskaffe viten som gjør at folk som allerede tjener svært mye penger, kanskje skal kunne tjene litt mer, har blitt en skygge underveis. Jeg har fått spennende jobber og lært enormt, men dra ut å bruke energi og motivasjon på noe betydningsfullt, noe som gjør en forskjell i den totale sosiale kontekst.

Ane suqh' ile. I keep quiet.
Av: Mjaaland, Thera
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Etiopia

"Ane suqh' ile. I keep quiet," women in Tigray, in North-Ethiopia often say, and implicitly under-communicate what they actually do. However, even if women seem to be culturally confined within the limits of a normative gender identity, compliance and under-communication are precisely strategies that make agency possible without arousing too much social sanction. This thesis explores how Tigrayan women are able to negotiate space for agency beyond the norm within the confines of a culturally sanctioned gender identity.
My curiosity about womens agency was initially aroused by the apparent fact that a significant number of Tigrayan women participated as fighters in the revolutionary struggle against the military regime Derg in Ethiopia (1975-1991). Tigrayan womens participation in TPLF Tigray Peoples Liberation Front, and the struggle against the military regime in Ethiopia coincides with their Eritrean sisters fight for a liberated Eritrea (1961-1991), and the two armies comprised at some point, of as much as 30 % women. Their participation was a pronounced break with traditional gender norms. Women in Tigray joined the liberation army in order to liberate the Tigrayan people, and equally important, due to the revolutionary promise of gender equality. Nevertheless, even though the Tigrayan revolution represented a possibility to escape traditional gender roles, the fighter-women seemed to comply with cultural norms and under-communicate their participation as soon as they were demobilised. Womens initial participation had been a strong expression of agency beyond an ideal gender norm that has emphasised female passivity and submissiveness. Thus my question is; was womens agency quenched as a result of the re-establishment of the traditional sexual division of labour, which seemed to occur on the return to normality after the TPLF based coalition EPRDF had overthrown the Derg? I have therefore explored whether the fighter womens retreat represents mere resignation in the face of traditionalism, or if there are other strategic considerations in play. Through their life-stories I also trace civilian women's strategies over time in a socio-historical context that comprises of wars, famine, and poverty. Tigrayan women's agency is in my opinion, not adequately addressed within a 'tradition versus modernity' framework, but must instead be understood up against the general need for flexibility and mobility in extremely pressured circumstances. My discussion on agency is likewise concerned with how autonomy is perceived, and how individuality is structurally inscribed in the Tigrayan context.
The fieldwork was conducted in western Tigray from December 2001 to November 2002. However, I have known the area as a photographer since 1993. The photographs in this thesis are important to contextualise my research visually, and as a narrative strategy to represent empirical reality differently than text. This potential is in my opinion, far from fully exploited in contemporary social anthropological research, not least due to the apparent lack of analysis within the anthropological discipline itself, of visual representations. Photographic practice likewise tends to blur the considered necessary divide between the researcher and the researched, because what is observed is triggered by this very relationship. However, this interfering position established me as an actor in my own right, and consequently made me question the hegemony of participatory observation as the ideal method for reaching anthropological knowledge.

Hovedoppgaven i fulltekst: www.ub.uib.no/elpub/2004/h/708002

Coping with Spirits through Healing. The Meeting between Protestantism and Traditional Religion in the Mikea Forest of Southwest Madagascar.
Av: Veum, Guro
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Madagaskar

This thesis deals with possession and exorcism of spirits in the treatment of illness and affliction in the Mikea forest region, and how these healing rites are grounded in different forms of social association. The Christian treatment with exorcism, fifohazana, is antagonistic to the possession rituals tromba and bilo, and the spirits possessing their hosts are antagonistic to the exorcism and Christianity. These healing rites structure and restructure social relations, maintain the social order and the positions of social control. The two different possessions, the bilo and the tromba, deal with different aspects of life. The spirits in the bilo, called lolo, are newly dead relatives who come from within the local community and emphasis the importance of familial relations, ancestors, and territory. The spirits appear in dreams and ask for food or for arranging a bilo, or they make some of their relatives, most often women, ill. This kind of possession makes people dance, which is also an important element in the rite, and occasionally they can lose their consciousness. The tromba spirits, on the other side, are usually dead humans from other nationalities or ethnic groups. They come from outside the local community, and through their presence people deal with forces coming from outside their local communal realities. The spirits embody the medium they have chosen as their host, and act out their personality through gestures, language, costumes, dancing and drinking. They give advice to ill persons who give them gifts in return. In both the possession rituals they develop a constructive relation to the spirits so that the power of the spirits can be used for healing. In the Christian way of healing people have to refuse all contact with spirits, including being present in rituals. The Christian healing includes exorcism of the spirits and demand an active participation in the Christian community to maintain a good health and be safe from possession. In this way it is a strong opposition between Protestantism and traditional rituals. The healing is not just about the individual, but contains social and religious importance as well. In my thesis I describe more in detail the different kinds of possession and exorcism, and describe how people experience their choices of treatment and how they cope with their situations.

En reise i Flow. Organisering av dansefester og opplevelser med elektronisk musikk.
Av: Bertelsen, Thorleif M.
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Norge

Mitt utgangspunkt er hvordan festmiljøene særlig rundt den elektroniske musikksjangeren psykedelisk trance, hvor de fleste av mine informanter er involverte, er organiserte, og hvordan deltakerne genererer opplevelser gjennom aktivitet som dans og narkotikakonsum.
Ved å ta utgangspunkt i historie, vil jeg vise hvordan ulike fester er blitt formet av forholdet mellom arrangører og myndigheter som politi og politikere, i tillegg til media. Jeg argumenterer for hvordan vi må se kriminalisering av, og motstand mot festdeltakernes livsstil i denne sammenhengen. Frontene mellom aktører førte til strukturelle endringer. De store, ulovlige arrangementene utendørs eller på okkupert område, forsvant til fordel for mindre og offentlig regulerte fester der deltakerne måtte forholde seg til myndighetene på en ny måte. Gradvis ble såkalte Temporary Autonomous Zones oppløst, og kommersialiserte fester i permanente lokaler tok over.
Nå ble ikke en slik utvikling entydig, mye på grunn av deltakernes ønske om autensitet og det å opprettholde verdier fra tiden da de organiserte seg i kraft av Do It Yourself. Noe av det sentrale i deres liminalitet var uavhengighet på egne premisser. Enten om det var innblanding fra statlige organer eller næringslivets ønske om å tjene penger på et voksende marked, stod dette i motsetninger til både prinsipper og, skulle det vise seg, rituelle opplevelser og flow. Derfor skapte en prosess påskyndet av ikke-rituelle institusjoner reaksjoner, selv om kommersielle klubber også ble populære og hadde fordeler i forhold til fasiliteter og annet utstyr, på grunn av større budsjetter.
Mitt lengste kapittel handler om opplevelsesdimensjoner, og hvordan disse kan ses på som deler av en helhet. Her viser jeg hvilke arrangementer informantene mine setter mest pris på og hvorfor.
Grunnen til at vi kan se på rave, klubb, festivaler og så videre som ritualer, er måten de skiller seg ut fra det Turner kaller sosial struktur. De blir i stedet forskjellige uttrykk for communitas, hvor deltakerne snur sine liv på hodet for en stund og opplever ekstase sammen med likesinnede. Jeg diskuterer hvordan det i slike liminale sammenhenger produseres sosiale nettverk med varierende skala, relasjon mellom arrangør og deltaker og permanens.
Hvordan kan vi også se på det, i utgangspunktet motsetningsfylte forholdet mellom individ og kollektiv? Kan den personlige nytelsen kombineres med fellesskapets lyster?
Jeg argumenterer med hvorfor dette er mulig med en samling om et felles minste multiplum, en frihetlig ideologi og åpning for å tolke symboler forskjellig. Samtidig gir flere mennesker glede, synsinntrykk, trygghet og inspirasjon for flow. Til slutt har det viktigste festdopet, ecstasy en empatisk virkning på brukeren.
Andre redskaper jeg bruker i oppgaven er generativ prosessanalyse, som viser hvordan festdeltakernes valg i en kontekst av muligheter og begrensninger, genererer adferd og livsstil.

Fred, hva så? Minner, fortellinger og fremtidsdrømmer mellom vedtatt fred og erfart usikkerhet.
Av: Berg, Ragnhild Solvi
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Guatemala

Avhandlingen bygger på feltarbeid utført i Guatemala mellom mars og november i 2001. Da fredsavtalene ble undertegnet mellom regjeringen og geriljaen i 1996 var det relativ stor internasjonal oppmerksomhet på konflikten, på fredsarbeidet og på forsoning. Utgangspunktet for oppgaven var å se hvordan disse temaene blir håndtert i et lokalsamfunn fem år etter.
Samfunnet Aurora 8 de octubre ble dannet i 1994. Innbyggerne er i hovedsak tidligere flyktninger som deltok i kollektivt organiserte returer etter å ha levd i eksil i Mexico siden 1980-tallet. Den gang ble de tvunget på flukt da hæren brukte 'brente jords taktikk' for å knekke geriljaen. Femte oktober 1995, under forberedelsene for å feire ettårsdagen for samfunnets opprettelse, kom en patrulje fra den nasjonale hæren til landsbyen. Situasjonen mellom innbyggerne og soldatene var spent, og utviklet seg til det som senere har blitt regnet som den siste massakren under den interne konflikten i Guatemala. Elleve mennesker ble drept og rundt tretti ble skadet, flere alvorlig. På det tidspunktet var fredsavtalene nesten ferdig forhandlet, og hendelsen vakte oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Siden 1995 har mange av innbyggerne vært involvert i rettssak mot soldatene, noe som også har fått mye oppmerksomhet.
Analytisk utgangspunkt for avhandlingen er hvordan erfaring formidles gjennom fortellinger, og videre hvordan individuelle erfaringer får mening gjennom at de kan relateres til kollektive historier og minner. Jeg hevder at masternarrativ kan forstås som fortolknings- og forståelserammer for historiene, enten disse er kollektive eller individuelle. Erfaringene fra fortiden, men også hendelser i nåtiden og drømmer om framtiden, blir i enkelte sammenhenger fortalt i forhold til slike masternarrativ. Andre ganger blir hendelser snakket om, men ikke på samme måte ordnet i forhold til hverandre.
Massakren i 1995 er vendepunktet i historien om Aurora. Men det er ikke bare slik at det er denne hendelsen som skiller et før og et etter. På den ene siden representerer massakren et brudd med suksesshistorien om returen fra Mexico. På den andre siden representerer den også kontinuitet med tiden før den lange perioden i eksil. Lidelse er et sentralt begrep i den kontinuerlige historien fra før eksilet, men også kamp. Fortellingene til mine informanter, som jeg har brukt som grunnlag for mine analyser i oppgaven, peker nettopp på at massakren ikke var en enkeltstående og unik hendelse, og at den henger sammen med erfaringene før eksilet. Massakrene, lidelsen og kampen - både de før eksilet etter er narrative virkemiddel som knytter denne historien sammen.
Motsetningene mellom de to partene i rettssalen soldatene og innbyggerne i Aurora er mer enn to parter som kjemper om å bli trodd. Det er også et spørsmål om hvorvidt denne massakren legitimt kan kalles den 626 massakren i Guatemala, og dermed integreres i historien om overgrep gjort mot sivilbefolkningen i løpet av den væpnede konflikten. Forsvarerne til soldatene mener at det ikke var det dette var en uheldig hendelse utløst av at innbyggerne var truende ovenfor soldatene, og at soldatene derfor så seg nødt til å forsvare seg.
I Guatemala er det ulike måter å fortolke og fortelle om historien på, noe som i rettssaken nevnt ovenfor blir svært tydelig. Jeg argumenterer for at rettssaken snarere har gjort disse forskjellene sterkere enn at den har bidratt til trygghet og forsonelighet. Mellom innbyggerne i Aurora og innbyggerne i nabolandsbyene var det etter returen mye mistenksomhet og liten grad av tillit. De som hadde vært i Mexico ble sett på som geriljavennlige - de som hadde blitt igjen i Guatemala ble sett på som militærvennlige. Etter som årene har gått har motsetningene blitt mindre, og gradvis har det, i følge mine informanter, blitt mer fortrolighet mellom dem. Gjennom en omdefinering av sine historiske betingelser, har de dannet grunnlaget for et felles utgangspunkt for samhandling.

Man må passe. Om kvinneidentitet i et mannsmiljø. En studie om kvinnene på Ekofisk.
Av: Ervik, Ragna M.L.
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Norge

Det er en del prosjekter eller virksomheter som setter større spor enn andre når det gjelder nasjonens økonomi og identitetsbygging. Er verdien i disse virksomhetene stor, blir også fortellingene og mytene mange. Sjøfart var i sin tid en viktig faktor for Norge, det samme var anleggvirksomhet for å bygge veier, jernbanelinjer og vannkraftanlegg. De siste tiårene er det i oljeindustrien vi finner historiene om pionerene, heltene og nyskaperne. Det er ofte menns historier som er blitt fortalt og mitt ønske med dette prosjektet var å få tak i noen av kvinnenes historier.
Passer kvinnelig identitet inn i et miljø preget av menn og der mytene om Nordsjøpionerene stadig gjenfortelles?
Dette er en studie om kvinnene på Ekofisk. Den første kvinnen begynte i fast offshorerotasjon på Ekofiskfeltet i 1978. Hun var sykepleier.
Installasjonene på Ekofisk er der av en bestemt grunn, å utvinne olje og gassressurser, mens de som utgjør plattformsamfunnene er der for å gjøre en jobb. Derfor blir yrkesidentitet så sentral. Man finner kvinner i en god del jobber, både i de som er tekniske og nær kjernevirksomheten offshore og i det som regnes som støttefunksjoner. Identiteten er jobbrelatert. Det er flest kvinner i tekniske jobber som underkommuniserer sin kvinnelighet, de i sekundærjobbene kan tillate seg å opptre som kvinner. De ulike jobbene har egenskaper som gjør at de kan klassifiseres som å ha feminine eller maskuline trekk. Derfor er på mange måter yrkesidentiteten like sentral som kjønnsidentiteten.
Kvinner er situasjonsbestemmende, det vil si at de har påvirkning på det sosiale miljø og på forholdet til det romlige. Med kvinner offshore blir større deler av plattformene på scenen- områder. Til tross for at kvinner utgjør mindre enn ti prosent av offshorearbeidsstokken er de likevel med på å redefinere rom. Med kvinner endrer også det sosiale miljøet seg, på mange måter kan en si at plattformsamfunnet blir normalisert med kvinner. Et liv som offshorearbeider betyr at en har andre sykluser for fritid og arbeidstid enn de i fast jobb på land. Tre til fire uker fri brytes opp av to ukers intens jobbing, arbeidsliv og hjemmeliv er gjensidig utelukkende. Flesteparten av kvinnene i denne studien har barn og synes ikke det er problematisk å jobbe offshore.
Det er ulike fortellinger fra offshorelivet, og noen er mer dominerende enn andre. Fortellingene om de spesielle kvinnene passer bedre inn i de dominerende historiene enn fortellingene om de tradisjonelle kvinnene.
Både kvinner og menn er enige om at det er bra med begge kjønn offshore. Men de kvinnene som er der, de må passe.

Mellom flyktige og faste forbindelser
Av: Egeland, Erik K.
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Internett

I denne undersøkelsen forsøker jeg å utforske ulike sider knyttet til hvordan sosiale relasjoner etableres, vedlikeholdes og endres mellom deltakere via (IRC) Internett Relay Chat. Dette er sosiale rom via Internett, hvor deltakere skriver meldinger til hverandre og inngår i språklig samhandling i sanntid. Dette kan danne grunnlag for etableringer av kontakt mellom deltakere. Ut fra dette kan det rettes spørsmål om deltakelse på slike arenaer har et potensial for endring av hva det vil si å være sosial og for klassifiseringen av relasjoner mellom mennesker. Årsaken til at jeg velger å betegne dette som etableringer, vedlikehold og endringer, er at jeg forsøker å gjøre et analytisk skille mellom observasjoner som ulike nivåer av sosiale relasjoner mellom deltakerne.
Ved å inngå i samhandling på slike arenaer kan relasjoner etableres mellom en rekke ulike deltakere. Enkelte er kanskje kun interessert i å prate om et eller annet på ett bestemt tidspunkt. Så langt kan det være en rekke årsaker til at relasjonen endres. Misforståelser kan forekomme og det kan skje tekniske feil. Men, deltakere kan også etablere noe i fellesskap. Dette bidrar til at de vedlikeholder forbindelser over lengre tid og vender tilbake til snakkerom for å inngå i gjentatte møter med andre. Ved å gjøre dette bygger deltakere relasjoner over tid. Enkelte av dem er nære, blir personlige og får mer styrke enn andre. Tilsvarende er det andre som holdes på avstand. Her kommer hovedtittelen til uttrykk ved at deltakere beveger seg på en arena preget av flyktige og faste forbindelser mellom mennesker.
Når relasjoner mellom deltakere vedlikeholdes over tid skjer det også endringer i dem, ved at de utvikles og får et annet innhold enn det de opprinnelig hadde da de ble etablert. Det kan forekomme en utvidelse av aktiviteter knyttet til dem, samt av de ulike arenaer de vedlikeholdes på. En viktig observasjon i undersøkelsen er knyttet til at IRC kan forstås som en ny arena for nettverksdannelser mellom mennesker, hvor spesifikke relasjoner mellom mennesker ikke ville ha blitt etablert, hvis de involverte deltakerne hadde basert seg utelukkende på lokale nettverk.

Som i en boble. Velstående colombianere vold, usikkerhet og kamp om rom.
Av: Johansen, Kristina Lucumí
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Colombia; Bogotá

Denne oppgaven fokuserer på velstående i Colombias hovedstad Bogotá i relasjon til den omfattende volden i landet, som både er knyttet til den væpnede kampen mellom myndigheter, paramilitære og gerilja, og til kriminelle. Hvordan berøres velstående av dette? Og hvordan håndteres vold, usikkerhet og begrensinger i hverdagen? Dette er noen av spørsmålene jeg tar opp i oppgaven. I tillegg ser jeg disse fenomenene i forhold til sosiale ulikhet. Tittelen Som en boble viser til noen bestemte metaforer som de velstående informantene mine bruker for å beskrive sin livssituasjon. De betegner både sosiale og mentale rom som beskytter dem mot en truende omverden. Eksistensen av beskyttede rom preget av velstand og omfattende sikkerhetsmekanismer virker ofte sammen med eksistensielle måter å håndtere situasjonen på. I oppgaven beskriver jeg hvordan disse rommene etableres og reproduseres gjennom ulike tiltak: Myndighetenes ulike gjenerobringsprosjekt, byggingen av en lukket arkitektur, ulike sikkerhetsmekanismer som blir en del av de velståendes daglige praksis, og en etablering av eksistensielle eller mentale rom for å stenge konflikten, volden og de sosiale problemene ute fra ens bevissthet. Praktiske sikkerhetstiltak er nemlig ikke nok; det er også nødvendig å skape en følelse av trygghet, og det er vanskelig å kombinere med en konstant refleksjon om vold og trusler.
I tillegg viser jeg til hvordan disse prosessene kan relateres til sosial eksklusjon og symbolske grensemarkeringer overfor underprivilegerte, som ofte framstår som fiender og inntrengere. Derfor mener jeg at de velstående tar del i en kamp om rom: Selv forsøker de å beskytte sine trygge og privilegerte rom, mens ekskluderte colombianere kjemper for å få en plass i sola, dvs. å inkluderes. Geriljaen forsøker å trenge inn i det colombianske samfunnets sosiale og mentale rom for å virkeliggjøre sitt politiske prosjekt, mens myndighetene deltar i en kamp for å gjenerobre lokale og nasjonale territorier fra ulike fiender. Oppgaven handler med andre ord om volden og den romlige erobringen, eksklusjonen og gjenerobringens dialektikk. Jeg er opptatt av å vise usikkerheten, sårbarheten og de voldelige erfaringene som fører til at velstående lukker seg inne og avgrenser seg fra omverdenen. Samtidig kan deres innestengelse i bestemte sosiale rom i Bogotá betraktes som fortsettelsen på en historisk prosess hvor velstående segregerer og distanserer seg fra de fattige. De velståendes opplevelse av at byen består av noen mer eller mindre trygge og gode rom, og noen usikre rom med farlige innbyggere, kan også sees i forhold til to dimensjoner: For det første i forhold til reelle trusler om vold, og for det andre til stereotypiske forestillinger om De andre. Myndighetenes tjener på at disse to dimensjonene sammenblandes, fordi det gjør det lettere å få støtte for sin sikkerhetspolitikk.

Tourism and the Politics of the Body in Cuba. Male and female sexualized strategies.
Av: Ånestad, Siv Elin
År: 2004
Universitet: UiB
Region: Cuba

Militant palestinsk nasjonalisme i Beirut 20 år etter massakren i Sabra og Shatila.
Av: Oldervik, Inger Marielle
År: 2004
Universitet: NTNU
Region: Libanon; Beirut

"The Glass of life with Humiliation". Palestinian Perceptions of the Peace Process.
Av: Nilsen, Ragnar
År: 2004
Universitet: NTNU
Region:

“ONCE UPON A TIME IN KOLLYWOOD - On Tamil popular cinema and social life”
Av: Hope, Siren
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region:

”INNFØRINGA HOLDT SÆ UTTAFØRR. Sosiale mønstre blant ungdommer på en skole med en innføringsklasse for minoritetsspråklige elever”
Av: Steinsvik, Maria Kvamme
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region:

”De sier jeg skal bli sosionom… Formende, fellesskap og paradoksale praksiser – mangfold, makt og motstand i profesjonell selvforståelse”
Av: Innjord, Aud Kirsten
År: 2004
Universitet: UiTØ
Region:

Learning to be Bad and Mexican. Management of Identities and Behavior in a Texan High School.
Av: Syverinsen, Trine Halstadtrø
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Mexico

Summary of thesis: The material for this thesis has been collected through fieldwork among Mexican-American kids, Mexicans in this thesis, in Austin, Texas in the USA, during the period from June to December 1999. During this period I visited one public high school, to be referred to as Anglo High in this thesis, daily from August to October, and then irregularly after that. The reason why visits became more infrequent after late-October was that the social work organization, SWO in this thesis, closed its office at Anglo High after this date. This office was where I was conducting the majority of the conversations with the kids who provide most of the voices for this thesis. From October, and throughout the remaining period, I started visiting a different high school, Charter School in this thesis, instead. The material collected here will sometimes be used independently, and sometimes as a contrast to observations made at Anglo High. This thesis seeks to explore how school authorities at Anglo High attempt to manage and control kids in general, and my Mexican kids in particular, both through actual surveillance and monitoring, and through the ascription of negative and confining identities. I want to analyze control as something that is both externally applied, through both a moral and a disciplinary gaze, and as something that is internalized in kids, through execution of the power to either directly label individual or group identities, or that of providing a limited number of options for choosing individual or group identities. In addition, this thesis also addresses how my Mexican kids interact with each other, and how they react and respond to school staff and their physical surveillance and identity labeling. I want to argue that both the ascription and management of identities and the perceived need for control, should be understood with reference to an American ideological and moral assessment of what constitutes risk both in dealing with minorities and with kids. Simplified, this thesis deals with relatively poor minority kids, and with how rich majority adults treat them. I hope that it will shed some light on questions regarding, both poverty, ethnicity and youth in America today, and I will go some way in suggesting that these three factors are all to various degrees ascribed with a moral value, and that possession of several negative identities can be seen to have an accumulative effect on perceived and ascribed Badness.

Fortsatt på Flukt. En antropologsik studie av unge kurdiske menns handlinger og narrativer for å skape kontiunitet og unnslippe eksiltilværelsens liminalitet.
Av: Dirdal, Kjartan
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Kurdistan

Avhandlingen omhandler den overgangsfasen som flyktninger befinner seg i fra de ankommer Norge til de finner sin plass i det norske samfunnet. For svært mange er denne tiden preget av usikkerhet og en daglig kamp for å forbedre sin situasjon. Det drøftes hvordan mennesker mestrer eksilets ulike utfordringer og skaper mening i tilværelsen, i møte med arbeidsledighet, boligmarkedet, UDI og det kommunale hjelpeapparatet. Utfallet av disse møtene fortolkes og skaper fortellinger, som igjen danner grunnlag for nye mestringsstrategier og handlinger. Det blir også drøftet hvordan de mester eksistensielle problemer og opprettholder kontinuitet i eksiltilværelsen.    Forskningsobjektene er et utvalg mannlige kurdiske flyktninger i Bergen. De representerer den store gruppen irakiske kurdere som ankom Norge i 1999. Den etnografiske konteksten, deres historiske bakgrunn fra Irak, diasporanettverket og det norske samfunnet, ligger til grunn for deres etniske og religiøse identitet. Gjennom handlinger og narrativer orienterer de seg og skaper mening i det nye kulturelle landskapet. Det fokuseres på at de som asylsøkere befinner seg i et terskelområde mellom det irakiske og det norske samfunnet. Det de ønsker er å gjenopprette sine liv, og skape mening og kontinuitet i tilværelsen. For nordirakere uten oppholds-tillatelse, men som av praktiske grunner ikke kan tvangsreturneres, er dette en vanskelig prosess, både rent praktisk og ikke minst psykologisk. De har ikke samme rettigheter som flyktninger med oppholdstillatelse og ønskes ikke integrert i det norske samfunnet. Det rettes også fokus på de som har fått inndratt sine utlendingspass på grunn av tvil om deres identitet. Passløsheten forhindrer dem fra å opprettholde kontakt med familie som ofte bor spredt rundt i Europa. En casestudie av et møte på det lokale innvandrerkontoret viser hvordan misnøyen med egen situasjon kan føre til adferdsendring. Den valgte adferd baseres på en lokal kunnskap blant flyktninger, om hvilke strategier som virker på offentlige kontorer. Det er også et eksempel på hvordan konflikter eskalerer gjennom partenes reaksjoner på hverandre. I siste kapittel anvendes det et multikulturelt perspektiv, som fremmer at kurderne praktiserer flere kulturer og derfor ikke bør reduseres til etniske mennesker. Deres annerledeshet finnes først og fremst i deres spesielle flyktningsituasjon, og ikke så mye i deres kurdiske kultur.

Søte, frie og moderne. En studie av japanske middelklassekvinners livsprosjekt i Shizuoka, Japan.
Av: Lund, Hilde Birgitte Hjertager
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Japan

Overcoming Social Suffering- Strategies in New South Africa.
Av: Sunder, Anita
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

This thesis examines a strategy for overcoming social suffering employed by a grass root organisation, Kwa Zulu Natal Programme for Survivors of Violence, in Durban. I analyse PSV as a local alternative to the national TRC strategy for remaking a New South Africa. These two strategies are attempts to transform a society that has experienced institutional suppression and political violence. TRC employed human rights terminology to address the past through public testimonies of victims and perpetrators. PSV aims to combine mental health issues with community development. Their strategy is to transform the disadvantaged individual from victim to survivor based on a Five-stage Trauma Counselling Model. In order to achieve this PSV arranges a number of activities like Stress and Trauma Workshops, where young people go through a transformation process. I show that this transformation maps correspond well with a rite de passage process. Various activities are used as devices to transform the individual from victim to survivor in the workshop. There are activities that work on the individual level as well as on the group level. I argue that when addressing social suffering there is a need for an approach that combines societal issues with the individual's needs. This I call a comprehensive approach. I identify four characteristics that form its basis. These four characteristics may be seen as an appeal for a strategy that addresses human suffering on both individual and societal levels and make it possible to relate the national to the local model in transforming South Africa.

I møte med arbeidshverdagen. Samhandling og organisasjonsmessig helse.
Av: Franke, Frode A.
År: 2003
Universitet: UiO
Region:

Basert på feltarbeid i to norske og en nordisk virksomhet har jeg studert mellomlederes møte med sin arbeidshverdag i komplekse organisasjoner. I tillegg til disse virksomhetene har jeg også brukt empiri fra en spansk bank. Spesielt fokusert er den konflikt mellomlederne ofte møter mellom to moralsystemer, nemlig "lojalitetsmoralen" vrs. "rettferdighetsmoralen". Jeg har brukt deres erfaringer for å utforske mangfoldet i slike erfaringer og deres konsekvenser for det jeg kaller organisasjonsmessig helse. Arbeidshverdagen skapes og gjenskapes i det folk håndterer dens betingelser. Mellomlederne møter en virkelighet av motsetninger som de må forholde seg til i sin daglige orientering i organisasjonene. De som gjør det som de faktisk oppfordres til, erfarer at de fort beveger seg ut i risikosonen eller de marginale områdene noe de opplever som vanskelig og med fare for negative sanksjoner. Dette paradokset stimulerer faktisk til konformitet og reproduksjon av det bestående mønster eller en konformativ praksis som mellomlederne ikke er fornøyde med. Det oppstår organisasjonsmessige forsvarsrutiner som kan virke uheldig for organisatorisk læring og utvikling, noe som i neste omgang kan forårsake mindre gunstige forhold i "the Employee-Customer-Profit Chain", altså at denne praksis virker negativt inn på virksomhetenes konkurransekraft og dermed deres bunnlinjer. Ut fra dette sammenlignes det med andre virksomheter som har institusjonalisert rollen som "djevelens advokat" som skal stille spørsmål som andre føler belastende å teste offentlig. Ut fra et organisasjonsmessig helseperspektiv oppdager bedriftene betydningen og nødvendigheten av meningsmangfold for å kunne utnytte bedriftens potensiale. Dette er nettopp ut fra erkjennelsen av at mange føler det belastende og som også har sett konsekvensene av "annerledeshet" og kunne bli sett på som "urene". Renhet og urenhet måles imidlertid alltid i relasjon til noe annet innenfor en kontekst eller klassifikasjonssystem. Ut fra dette opplever flere at de må ofre noe av seg selv gjennom en symbolsk prostitusjon. De må gjennomgå et overgangsrituale og foreta en rituell "rensing" ved å gjøre seg selv "urene", noe som innebærer endring av adferd, væremåte eller en sosial tilpasning, slik at de ut fra gitte situasjonsdefinisjoner eller gjeldende normalitetsoppfatning skal bli sett på som "rene". I et slikt perspektiv, gjennom hva som sanksjoneres, vil også bedriftskulturen manifisteres.

"It`s good to have family". The use of Family and Kin relations among Surburban Dubliners.
Av: Larsen, Gølin Irene
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Irland

This thesis positions itself within the variety of new approaches in kinship studies, and focuses specifically on how some people in Dublin use family and kin relations as resources in specific contexts. Six months of intensive fieldwork in a middle class area of suburban Dublin is the basis for this analysis of kinship practices in contemporary Ireland. The research explores the uses of social relatedness in an industrialised society by examining individuals in various life situations. In particular, this work highlights the fact that people use kinship relations in different ways at different times. It pays special attention to the fact that when people have children they tend to intensify and often reactivate kin relations both for social contact and for practical help in their everyday lives. The contact between close kin is investigated, and the tendency to ambilocality (living close to one's kin) among Dublin families is discussed with reference to its emotional, practical and economic significance. Idiscuss the relations between kinship and childcare, practical help and economic support, and examine how dependency becomes ambivalent within an ideology of independence. In these contexts, gender differences in kinship practices are mostly related to the different resources that men and women have, and their different roles in the household activities. There is a difference between kinship and friendship, but as the Dubliner's social contact with kin is often explained by reference to their appreciation of the relationship itself, it becomes similar to a friendship and the boundary between the two becomes blurred. Through an analysis of 'family' as a polythetic term, I show how the contextual use of family terms indicate the development of kinship in a western society from the closed nuclear family to the more open and flexible family situation in modem society. The ambivalent views that many Irish people hold on marital breakdown and divorce are contextualised within the characteristics of modernity and the influence of Catholicism in Ireland.

Only fish, coconuts and HIV. Kreative mestringsstrategier i en hverdag rammet av HIV/AIDS.
Av: Tikvesa, Aida
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Tanzania

En antropologisk studie fra Tanga, Tanzania

Assessing Womanhood. Cultural Negotiation Between two Myths of Femininity in Valencia, Spain
Av: Øverås, Ingrid
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Spania

En analyse av sosiale prosesser i en norsk skolefritidsordning.
Av: Hellem, Line
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Norge

"Petro-åndene er fra Haiti" - Santeros` selvpresentasjon gjennom håndtering av farlig kunnskap innenfor dominikansk vodu.
Av: Gerhardsen, Camilla
År: 2003
Universitet: NTNU
Region:

Hijab - en islams fakkel. En antropologisk studie av muslimske unge kvinners forhold til skaut i en norsk kontekst
Av: Kristensen, Guro Korsnes
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Norge

Politi - i møte med publikum. En analyse av politiarbeid.
Av: Kjelvik, Marte
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Norge

The Cham. Religious diversity and change among Cambodia`s Muslims.
Av: Blengsli, Bjørn
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Kambodsja

Zen i "re"fortryllelsens tidsalder - identitetsdanning som eksistensielt livsprosjekt
Av: Larsen, Erik Magnus
År: 2003
Universitet: NTNU
Region:

Neighbours, Network and Negocius. An anthropological study of informal economic practices in Havana, Cuba.
Av: Sætermo, Turid Fånes
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Cuba

Vanen er en sterk sordin. En undersøkelse av innsattes oppfatninger av seg selv og sin situasjon i et lukket fengsel.
Av: Johansen, Gisle Daae
År: 2003
Universitet: NTNU
Region: Norge

Dancing, Drugs and Stealing. An Anthropological Study of Street Children and their Surroundings in Cuenca, Ecuador.
Av: Bye, Cathrine Schancke
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Ecuador

This thesis examines various aspects of the life of street children in the Ecuadorian city Cuenca. Although several street children come from Cuenca itself, the city, situated in the Andes, is visited by street children from all parts of the country, especially from the coastal cities Machala and Guayaquil. The street children always seem to be on the move. Their mobility is a typical feature. One of the causes that make children leave their families and houses is poverty; these children come from the poorest layer of the Ecuadorian society. Ecuador has suffered economic problems, especially since the end of the nineties. The consequence of this very low conjunction has its effect on families. It is essential to understand the features of the household composition in order to understand why the children leave their homes. One reason why children decide to leave their homes is the fact that they may have problematic relationships with their parents and stepparents. However, the family, or the idea of the family, is a strong and important value in the Latin American society. Many of the street children I describe have chosen to leave their families. Nevertheless, many keep in touch with their relatives, and once in a while the parents look their children up and try to persuade them to come home, or the children decide to go home themselves. By meeting other children that are labelled street children, a child or adolescent now belongs to a stigmatised group, a group that society thinks of as dangerous. In Cuenca I studied and participated in a project aiming to help the street children. I discovered that many intertwined themes emerged and I decided to include them all in this thesis. One theme investigated is the economic activities of the children. Living on the street, the children are forced to employ several economic strategies, as the family fails to secure their basic needs. They steal, beg and some work as street vendors. Their work is short term, and often spontaneous. Giving and receiving gifts and sharing are therefore very important values in the street children's lives. Their pattern of consumption is also a topic that I analyse in this thesis. Another inevitable issue is the use of drugs; most of the street children sniff glue. The use of drugs is looked upon as unfortunate by the Ecuadorian society. I also study how the project in question, which is to end the use of drugs among the children, works with the street children. The project faces a difficult task because the relationships on the street are superior to the words of an educator. Continuity, understanding and patience are keywords in order to achieve success working with street children.

Casa - Dolce Casa. Trygghetsskapende relasjoner i en SOS-barneby.
Av: Fladmoe, Mari Lenander
År: 2003
Universitet: UiO
Region:

Kosmopolitter og lokale i islamsk grenseland - fellesskap og identitetsbygging blant mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn i Vancouver.
Av: Geirbo, Hanne Cecilie
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Canada

Denne oppgaven handler om hvordan mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn i Vancouver etablerer og reproduserer fellesskap i lokalsamfunnet, og om hvordan de i sin identitetsbygging forholder seg til det å leve i et heterogent samfunn. Jeg tar utgangspunkt i Pnina Werbners begreper moralfellesskap og estetisk fellesskap. Mine informanter opplever at de har et fellesskap med andre mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn. Dette fellesskapet er basert på en oppfatning om en delt moral, som uttrykkes med begrepet familieverdier. Dette begrepet er en grensemarkør overfor andre grupper i samfunnet, slik som det hvite majoritetssamfunnet og andre grupper med sørasiatisk bakgrunn. På noen arenaer fremkalles imidlertid et sørasiatisk fellesskap på tvers av religiøs bakgrunn. Slike arenaer er tilstelninger der urdu poesi fremføres, og konserter med sørasiatiske artister. Et tredje fellesskap som er viktig for mine informanter, er det muslimske fellesskap på tvers av etniske grupper. De skifter situasjonelt mellom å vektlegge disse tre fellesskapene. Fellesskapene strekker seg utover det lokale til et transnasjonalt og globalt nivå. Transnasjonale og globale elementer brukes selektivt i den lokale fellesskapsbyggingen. Forestillingen om et globalt forpliktende fellesskap av muslimer brukes for å bygge et multietnisk muslimsk fellesskap lokalt. Transnasjonale og globale elementer virker samlende og ikke fragmenterende for de lokale fellesskapene. Jeg posisjonerer meg i forhold til Arjun Appadurai i diskusjonen omkring dette. De fleste av informantene mine forholder seg til disse fellesskapene, i tillegg til øvrige statuser de har, i sin identitetsbygging. Som muslimer i et samfunn der majoriteten ikke er muslimer, må de ofte forholde seg til at forskjellige meningsverdener er dominerende på de forskjellige arenaene de ferdes på. Begrepene kosmopolitter og lokale vil belyse hvordan informantene mine forholder seg til heterogenitet på forskjellige måter i sin identitetsbygging. Jeg vil argumentere for at identitetsprosjekter bærer mer preg av bevisste valg når den livsverdenen man blir oppdratt innen ikke korresponderer med den man møter på skolen eller i arbeidslivet, slik tilfellet er for mange innvandrere og barn av innvandrere.

"How we became whole" Kristne homofile i Metropolitan Community Church i London.
Av: Gulseth, Eirik
År: 2003
Universitet: UiO
Region: England

Det har de siste årene vært mye fokus på homofili og kristendom både i Storbritannia og i Norge, og homofili er et tema som konservative og liberale kristne strides om. Mange unge homofile og lesbiske kristne har hatt problemer i forhold til kirken, og de blir ofte tvunget til å finne tilhørighet andre steder. Jeg ble nysgjerrig etter å vite mer om homofiles kår innenfor den britiske kirkevirkeligheten. Feltarbeidet ble utført i Metropolitan Community Church i London (MCC), en såkalt homopositiv kirke som ble grunnlagt av Troy Perry i Los Angeles, USA, i 1968. Perry var en framtredende prest i pinsemenigheten før han stod fram som homofil, og ifølge Perry skulle MCC være en kirke hvor homofile kristne kunne være trygge. Oppgaven fokuserer på sammenhenger og konflikter mellom seksuell identitet og religiøs tilhørighet, slik disse kommer til uttrykk i og rundt det sosiale fellesskapet i MCC London. Mer spesifikt kan man si at jeg ønsker å belyse den konflikten medlemmene i dette kirkesamfunnet opplever som homofile og kristne. Hvorfor opplever de denne situasjonen som et motsetningsforhold, og hvordan håndterer de det motsetningsforholdet som kan oppstå mellom det å være kristen og det å være homofil? Kan det sosiale og rituelle livet i MCC London betraktes som redskaper som medlemmene tar i bruk for å håndtere denne konflikten? Feltarbeidet fant sted i to menigheter av MCC London, hvor jeg var aktiv observatør og deltaker i over seks måneder. Jeg foretok også mer formelle intervjuer med flere av de mest aktive medlemmene i menighetene. De konklusjonene jeg trekker er først og fremst knyttet til disse to menighetene i London, men det er grunn til å tro at mine informanters opplevelse av å være homofil og kristen også deles av mange homofile kristne andre steder i verden. Dette har jeg prøvd å vise ved å sammenligne mine funn med empiri fra forskning blant homofile kristne i Norge. Gjennom å legge vekt på livshistoriene til enkelte av medlemmene i MCC, får oppgaven fram hvordan de som homofile kristne har opplevd å befinne seg i et identitetsdilemma. Her opererer jeg med tre ulike faser som jeg har kalt fordrivelsesfasen, opplevelsen av å være splittet og forsoningsfasen. I den første fasen har jeg lagt vekt på hvordan mine intervjupersoner opplevde å bli fordrevet fra menigheter og familie, fordi de stod fram som homofile. I neste fase opplever de å stå i et motsetningsforhold mellom det å være kristen og det å være homofil. Dette skyldtes både deres negative erfaringer med å stå fram som homofile i det kristne miljøet de vokste opp med, og at de møtte lite aksept for sin kristne tro i det homofile miljøet. Det var først i siste fase, i møte med MCC, at de kunne forsone seg med både sin kristne og homofile identitet. MCC gir dem spillerom til å uttrykke både sin tro og sin seksuelle orientering. Oppgaven legger vekt på hvordan det homofile aspektet og det kristne aspektet hele tiden glir over i hverandre i det rituelle livet i MCC London. Analysen legger vekt på bruken av ritualer og symboler, og hvordan disse er med på å skape grunnlaget for fellesskapet i menigheten. Blant annet vil jeg få fram hvordan "det homofile" manifesterer seg i "det kristne" gjennom ritualer og bruk av symboler. Jeg legger også stor vekt på medlemmenes forhold til Bibelen og deres tolkning av denne. Mye av eksempelstoffet er hentet fra en Bibelstudiegruppe jeg fulgte i MCC. Jeg legger vekt på Bibelens sentrale posisjon i dette fellesskapet, og på hvordan informantene forholder seg til skriftsteder som ofte brukes av konservative kristne som fordømmer homofilt samliv. Det rettes også et kritisk blikk mot MCC Londons visjon om å være et inkluderende fellesskap - en kirke for alle mennesker. Blant annet problematiserer jeg at deres vekt på å inkludere homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle kan virke ekskluderende på heterofile kvinner og menn. Man kan derfor argumentere for at MCC London ikke har maktet å unngå fokuset på entydig seksuell definering. De ønsker å bryte barrieren mellom homo og hetero, men kan også i noen grad være med på å opprettholde den. Selv om MCC London lykkes med å gi medlemmene et trygt sted der de kan utøve sin tro sammen med sin seksuelle orientering, står dette kirkesamfunnet også i fare for å bli et sted kun for spesielt interesserte; en kirke som stort sett appellerer til homofile selv.

ST. JOHN - The American Pardise? Identification in a Afro-Caribbean Perspective.
Av: Halvorsen, Anne Eva
År: 2003
Universitet: UiO
Region:

The point of departure for this thesis is how the relationship between America and St. John affect the process of identification for the Afro-Caribbean people living on St. John. The island is today a popular tourist destination, something which has implied a number of extensive changes in a relatively short period of time. I start out by presenting the island in a historical perspective, with reference to earlier empirical work done by Karen Fog Olwig. She focused on the exchange system as a symbol of an common identification with the cultural heritage of St. John. This generalized reciprocity manifested itself in the exchange of food and favours among the St. Johnian people, with emphasis on solidarity and sharing. Following a cumulative research tradition I relate my empirical work to the study of Olwig, considering the changes since the late seventies when she started her fieldwork. As America is an influential agent in the community of St. John today, I find it fruitful first to look at the various areas of the community, followed by the divergent views and attitudes people have regarding the American impact. This constitutes a background for my interpretation of the process of identification. After I have presented my empirical material in a "local" context I move on to a more "global" frame, as the elements which often are perceived as dichotomies can make a new meaning in a complementary relationship combing both local and global influences. I regard the historical circumstances vital for the development of identification, and have included a brief look at the development of black consciousness in a Afro-American perspective. Further I emphasise an interpretation of the global relationship between West and non-West, whiteness and blackness, centre and pheripery, interrelating these dynamic processes to throw some light on my empirical material. The process of modernisation is briefly touched with the social stratification in mind, considering peoples different starting-points and outlooks on life as influential factors. This is also illustrated in my empirical material, with reference to different life stories. The presentation and discussion of my empirical material is related to theoretical contributions from Olwig (1985), Fanon (1952), Gilroy (1993), Cohen (2000), Giddens (1991) and Said (1993) to mention the most quoted works. During my discussion I want to highlight how the process of self-identification has developed in the asymmetrical power relationship between St. John and America. The lack of recognition from America and the ambivalence people show to this influential agent have promoted various reactions, manifested in different forms. Some would strive to achieve recognition, others would focus on an opposition which could take form of both a complementary focus, or a dichotomy. The articulation of an alternative cultural consciousness is in this aspect a most central issue. This black essentialism is a strategy which could be associated with the generalized reciprocity which Olwig saw as a central element for the St. Johnian identification. Black essentialism as a form of identification policy would contribute to reach the ultimate goal for the person involved; achieve recognition as a self-defined different but equal person.

Where you can dream of something! Landless Brazilians of Goiás, Central East creating a place to live and make a living.
Av: Hestnes, Ellen
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Brasil

The focal area of the current work is a pre-settlement in the Brazilian land-reform program. The status of pre-settlement implies that the area is not anymore an encampment of persons occupying the fazenda, (big farm), where it is located but also yet not a recognized settlement with the rights it implies according to national standards. Negotiations about the status of the area were still going on when the fieldwork on which the current text is based was carried out in 2001. Canudos, as it is called, is organised by the Landless Rural Workers´ Movement, MST and located in the state of Goiás, Central East. Although it is a rural area with agricultural production as the main economic activity it has a quite central location which implies that close relations to nearby cities, in particular Goiánia, the capital of Goiás, are maintained. People in Canudos try to create a place according to their visions. Their visions are related to experienced past and vary between individuals and groups, as do their available means for realisation. Place, here considered a "…meaningful portion of geographical space" (Berdoulay1989: 125), is created in a process that relates both to past experiences and imagined future. A relevant element in the experienced past of most of the people living here is life on the margins of the city and difficulties caused by unemployment or the lack of sufficient income to rent or own a house. Many have been working as day-workers in agriculture and/or housemaids in other households. Canudos is considered a place "where you can dream of something" in contrast to the realities of the city where "you don´t manage". Caudos is continually becoming place in a process of "social production" and "social construction" (Low 1996: 861). 'Social production' refers to the processes where sociopolitical and economic forces produce the material setting. 'Social construction' is the social actors` creation of place through activity and ascription of meaning. These are interdependent processes. What occurs in Canudos is an example of human struggle and creativity. How are the relations between social construction and social production? In other words; how do micro relate to macro and macro to micro? The basic question concerns us as social beings. It is the eternal one about our ability to influence the basic conditions under which we live.

Nandikar - Staging Globalisation in Kolkata and Abroad.
Av: Heieratad, Geir
År: 2003
Universitet: UiO
Region:

In this thesis I give a description of how globalisation is experienced, and related to, from below. I present a group of theatre activists from the troupe Nandikar, and their engagement with Kolkata (Calcutta, India) and a World of Theatre. The theatre of Nandikar consists of a set of practises that originated from various parts of the world; hence globalisation becomes an important framework for interpretation. I follow Nandikar from their office and rehearsal room in North Kolkata to the stage in Central Kolkata. Through this journey I mainly investigate their rehearsal practises, the city where they live and their performances. Concerning their rehearsals, I pay attention to how they utilise performative practises, texts and theories that can be seen as part of a World of Theatre that they share with other theatre groups world wide. Their imagination of being part of this theatrescape is seen as central to their identity. Kolkata is discussed in order to contextualise the group in space and time. The urban site of Kolkata, with an emphasis on its bazaars, is seen as a conceptual map or image of globalisation as hybridisation. Entering the stage with Nandikar makes it possible to approach their way of disclosing their engagement with a globalised world. It is important to show how globalisation is a topic in various ways in the four plays presented, at the same time as the performances may be seen as entering flows of globalisation themselves. The activists understand these practises as an engagement with some global flows of performative traditions and theatre plays. As a consequence, it has been possible to present a grounded approach to an urban place with people who are channelling the various streams of globalisation. This is a study of globalisation as it is experienced and lived out. Their position is described as constituting an alternative modernity, following a definition of modernity as a site-based attitude of questioning the present. Through out the thesis I argue for an understanding of globalisation as constituted by flows of information and practises, others than those connected to economy. Even as they see aspects of globalisation as a threat, they also see it as a potential. I conclude in my study that Nandikar activists are both subjected to globalisation, at the same time as they are agents of globalisation. This duality is central in my findings.

Når helsevesenet banker på din dør – et møte mellom hjemmet og det offentlige helsevesenet i Brasil.
Av: Heitmann, Trond
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Brasil

Denne oppgaven vil kretse rundt spørsmål som fokuserer på interaksjon mellom helsevesenet og beboere i São Pedro. São Pedro er en "ressurssvak" bydel i Vitória, hovedstaden i Espírito Santo, en stat som ligger rett nord for Rio de Janeiro i Brasil. Et grunnleggende tema for denne avhandlingen, som jeg ønsker å belyse på ulike måter, er hvordan ulike erfaringer av hverdagen, idealer og koder for samhandling tydeliggjøres i interaksjonen mellom beboere og helsearbeidere. Implementeringen av helsereformen Programa de Saúde da Família som er med på å danne den empiriske konteksten for denne oppgaven, egner seg godt for å tydeliggjøre noen aspekter ved denne interaksjonen. En grunnleggende idé i helsereformen slik den artikuleres gjennom lokale og føderale myndigheter, er at det offentlige helsevesenet må satse på forebyggende tiltak samtidig som det legges vekt på å betrakte pasienten i et helhetlig perspektiv. Sosiale forhold som arbeidsløshet, utdannelse, sanitærforhold og livsstil blir ansett som viktige variabler når det gjelder hvordan man ønsker å gripe inn for å bedre befolkningens helse. Dermed legges det opp til at helsevesenet ideelt sett skal kunne gripe inn i en rekke forhold som kan påvirke borgernes helsetilstand, og de går i stor grad bokstavelig talt inn i folks hjem når de utfører sitt arbeid. Det er i dette møtet vi skal følge helsearbeidere og beboere som i noen grad forvalter ulike perspektiver på individets relasjon til sine omgivelser. På den ene siden ser vi at gjennom helsevesenets syn på individene betraktes de ideelt sett gjennom et egalitært perspektiv. Måten de behandles på skal være uavhengig av sosial klasse eller andre tilskrevne statuser, et perspektiv som inkluderer mer eller mindre definerte plikter og rettigheter. Vi skal imidlertid se at dette idealet riktignok etterstrebes, men mangel på ressurser og andre koder for samhandling påvirker og dominerer ofte over disse egalitære kodene for atferd.

French connections - an anthropological study of the internet within a Parisian context.
Av: Jørgensen, Vibeke
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Frankrike

The Internet has for a while had a rapid expansion worldwide and is one of the many globalization processes. My thesis focuses on interaction between the Internet and human beings. This interaction has faced various reactions on different levels whereas France has been one of the most prominent countries in its struggle for a social and cultural protection. One of the reasons for this has been a desire that its own system, Minitel, should win. However, this reason is not the only one. In this thesis I try to approach the Internet's role in France by pointing at some specific French discourses. I indicate certain particularities in French use of this new technology and how French culture, which has to a large extent been represented by intellectuals, is about to change towards a flatter social structure. On the basis of my fieldwork in Paris, I analyse some typical ways of using the Internet, mainly the chat, with a focus on national identity and language. Furthermore, I explore the Internet use in public arenas such as cybercafés. I compare some of these to certain traditional Parisian cafés. This is in order to get a further understanding of the role the cybercafés have in Paris. I maintain that after a long struggle against a technologization of the society among many French scholars, the battle seems to have faded a bit at least on the public arena. I argue that the focus today is more on the cultural aspects with the Internet, which represents American values. In this way the French cultural elite feels that their position is being threatened. My conclusion is that there is an alteration of the social structure in France, which opens up for a redefinition of the existing cultural capital in the French society where younger and other French take part. Furthermore, I maintain that the Internet is less accomplished in cultural hierarchical countries than in cultural egalitarian ones especially if English is being well spoken in the latter.

 

The Fa'afafine, Gender Benders in Samoa; On Cultural Construction of Gender and Role Change
Av: Kaltenborn, Benedicte
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Samoa

The Fa'afafine, Gender Benders in Samoa; On Cultural Construction of Gender and Role Change is a study of the gender liminal males in Samoa. The fieldwork took place in the capital Apia, from January until July 2001. The dissertation relies heavily on my interaction and conversations with fa'afafine informants, most of them between the ages of 17 and 30. The two primary objectives of the research have been, firstly, to study how and in what way the gender role of the fa'afafine can be perceived as a culture specific construction, and secondly, to focus on how the fa'afafine role appears to have changed over the past decades, and more importantly, how the gender role seems to continue to change. In connection with these overriding goals, I have researched three subtopics: how the fa'afafine gender identity can be perceived as a social role, which criteria are fundamental in order to define a fa'afafine gender identity, and lastly, which attitudes concerning the fa'afafine prevail among Samoans in Apia. Schema theory and the perception of the fa'afafine gender identity as a social role based on scripts are basic for this dissertation. Schema theory is used to explain the variance and change within the gender liminal role of the fa'afafine. I argue that there is a cultural model for gender in Samoa, where the schema for the fa'afafine gender identity influences fa'afafine's behavior and causes fa'afafine to have certain behavioral traits in common. Fa'afafine are generally recognized by their feminine behavior and physical appearance, and they typically express homosexual interest in gender conforming men. I propose that the cultural model for gender in Samoa is changing as a consequence of Western influence. I argue that the fa'afafine gender is increasingly viewed as emotionally based rather than behaviorally based, which is a common Western perception of gender. A consequence of this new gender-defining criterion is that the fa'afafine identity is rendered inborn and permanent instead of temporary. Also, fa'afafine appear to identify more easily with previously foreign concepts such as "gay" and "homosexual", which are concepts that emphasize the sexual aspect of the gender identity rather than the behavioral aspect.

Hackere og Chattere: nettverk og subkultur i tjekkiske cyberspace.
Av: Kloster, Hedda
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Tsjekkia

Denne hovedoppgaven er basert på et 10 måneders feltarbeid i Tsjekkia, hovedsakelig i Praha, men også i flere andre større og mindre byer både i den østlige delen av Tsjekkia (Mähren) og i den vestlige delen (Böhmen). Jeg har også vært i Bratislava i Slovakia. Endel av feltarbeidet har også foregått på Internett, og mye av denne datainnsamlingen ble gjort etter at jeg kom hjem fra Tsjekkia. I denne avhandlingen ser jeg på tsjekkisk kyberkultur. Jeg behandler hovedsakelig to subkulturelle miljøer blant tsjekkiske ungdommer; av hackere og chattere. Hackerne opererer i et tsjekkisk-slovakisk nettverk, som også inkluderer nettkunstnere og demoscenere (VJ-ere). Star Trek-fansen som chatter på Nettet, er også involvert i fandom-aktiviteter. De fleste er gutter i alderen 18 til 26 år. Oppgaven handler i hovedsak om hackerne, ettersom de har en større del av sitt liv knyttet til cyberspace enn chatterne. Begge disse to miljøene er i utgangspunktet virtuelle samfunn, som har blitt til på Internett. Etterhvert har de også blitt til relasjoner utenfor Nettet. Jeg studerer hackerne og chatterne i termer av nettverk, subkultur og motkultur, og ser på hvordan disse to gruppene forholder seg til omverden og andre folk på Internett ved å være uttrykk for åpne og lukkede nettverksformer. Hvordan de markerer subkulturelle grenser og patruljerer disse grensene overfor andre 'inntrengere' og 'wannabe'-hackere, både på Internett og i deres omgivelser for øvrig, er et gjennomgående tema. Jeg ser også på hvordan chatterne og hackerne forholder seg til Internetts stedløshet og ikke-fysiskhet. Jeg avdekker en del fellestrekk mellom de to nettverkene, på tross av at de representerer to ulike orienteringer og grader av involvering. Jeg spør hvordan tsjekkisk kyberkultur kan uttrykke en form for 'tsjekkiskhet', ettersom hacking og Star Trek-fandom jo ikke er tsjekkiske fenomener, men finnes mange steder verden over. Jeg viser at det finnes en dobbelthet ved disse subkulturelle miljøene, av både tsjekkiske aspekter og av noe som er globalt. Av dette fremkommer det at det eksisterer en type 'åndelig felleskap' mellom Tsjekkia og visse studentmiljøer fra California, en resonans som tidligere ikke har vært omtalt i antropologien.

 

Karameller for Kristus- vilkår for et religiøst fellesskap i dagens USA.
Av: Løkken, Elin P
År: 2003
Universitet: UiO
Region: USA

Jeg gjorde feltarbeid i et katolsk nonnekloster i delstaten Iowa i USA. Der bodde jeg sammen med nonnene i tre måneder, fra januar til april 2001. Klosteret tilhører cistercienserordenen som ble grunnlagt i Frankrike på 1100- tallet. Nonnene lever etter en regel, som ble skrevet av den italienske munken Benedict for rundt femten hundre år siden. Intensjonen min var å se på hvordan nonnene takler kontrastene mellom moderne, vestlig livsførsel i samfunnet utenfor, som de alle kommer fra, og et tradisjonsbundet liv innenfor klostermurene. Jeg finner Goffmans begrep om totale institusjoner relevant for å kunne forstå klosterkonteksten sog tar for meg hvordan en slik institusjon har sin egen dynamikk og hvordan den trekker opp grenser for å opprettholde sin egen eksistens. Nonnene er sosialiserte inn i det amerikanske samfunnet og det kan medføre problemer når de trer inn i klosteret. Med begrepet embodiment ser jeg på kroppsliggjøringen av tradisjoner og skikker og hvordan det kan vanskeliggjøre integrering i klosterfellesskapet. Felles måltider og felles arbeid styrker samholdet samtidig som det også skaper splid på grunn av inkorporerte praksiser som det tar tid å endre. Kvinnen som trer inn i klosteret går igjennom en overgangsrite (van Gennep: 1999) som ender med avleggelse av de evige løftene og en fullstendig integrering i klosteret. Victor Turner hevder at ordensfolk alltid vil være i en liminal fase i forhold til samfunnet utenfor klosteret. De har røtter i kulturen utenfor, men har forlatt den ved å sosialiseres inn i klosterfellesskapet. Jeg sier meg enig med Turner, men hevder i tillegg at nonnen er liminal også i klosteret, men bare til hun har avlagt de evige løftene. Fra da av er hun hundre prosent integrert i klostersamfunnet. Mary Douglas´ marginalområder representerer både fare og dynamiske krefter og kan kobles til klosterkonteksten på to måter. Klosteret har en marginal posisjon som "et samfunn i samfunnet", som en egen kultur i utkanten av storsamfunnet. Samtidig utgjør samhandlingen mellom klosteret og verden utenfor et marginalområde for nonnene: Der møtes deres verden og verdenen utenfor klosteret. De beskytter sin identitet delvis ved tilbaketrekning fra og delvis ved kontakt med "the world". Nonnene sier selv at denne kontakten er viktig for dem, men at de hele tida må være bevisste på å trekke opp grenser. De beholder integriteten sin samtidig som kontakten med verden utenfor på flere måter er viktig for klosterets eksistens. Dette er ingen ny problemstilling for ordenen. Den har til alle tider måttet ta bevisste valg om avstand: hvor stor avstand og hvilken form for avstand. Det har medført og medfører stadig reformer. Slik består ordenen og slik består klosteret i Iowa: Gjennom bevisste og reflekterte holdninger til tradisjoner, identitet og grenser.

Changing Moralities. Conceptions of Gender, Family and Education in a Mexican Town.
Av: Mathisen, Unni
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Mexico

The object of this study is to examine the reproduction and change of moral practices in Mexico. Fieldwork has been conducted in a half rural/half urban town in the state of Jalisco. I am concerned with how the moralities of gender, family and education are practiced at a secondary school and in families of different social classes. The study is concerned with how teachers and parents socialise girls and boys into moral persons. Gender, family and education are all expressed as moral issues in Mexico. Gender relations are based on conceptions of complementarity and difference between men and women. Authority and emancipation are male ideals, whereas female ideals are connected to decency and Catholic ethics. Recently, however, independence has become an expressed value also in the socialisation of girls. This is manifested within the areas of education, work and marriage. Despite the increased emphasis on individual freedom, notions of respect, duty and responsibility towards both family and nation continue to be central to Mexican society. Education in Mexico is embedded with moral meaning. There are strong public discourses in Mexico that emphasise the importance of education, and this view is reproduced among my informants. Education is not only considered important for social mobility, but also in more symbolic terms. Education is seen as valuable in itself and the educated person is often judged as one of high cultural and moral capital. It is evident that schools and families are crucial sites of moral negotiation. In processes of change schools are often considered to play the role of advocates for modern values, a view for which my findings provide a degree of support.

"Jeg har ingen fortid å bearbeide" Når fortiden nekter å bli historie - en analyse av et manglende østerriksk etterkrigsoppgjør.
Av: Mørch, Karianne
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Østerrike

Det påstås fra en rekke hold at Østerrike ikke har tatt et tilstrekkelig oppgjør med landets rolle under 2. verdenskrig. Basert på feltarbeid i en liten by sør for Wien, ser jeg nærmere på hva som ligger til grunn for denne påstanden, og undersøker i forlengelsen av det hvilke tanker folk gjør seg om 2. verdenskrig som del av østerriksk og dermed deres egen historie, og hvorvidt, og i tilfelle hvordan krigen utgjør en referanse for meningsproduksjon og virkelighetsforståelser blant de menneskene jeg lærte å kjenne. Etter kapitulasjonen i 1945 ble det i Østerrike lagt lokk på erfaringene fra 2. verdenskrig. Landet ble (til forskjell fra Tyskland) i liten grad gjenstand for en denazifisering, og "offerfortellingen", forestillingen om at østerrikerne var Hitlers første ofre, vokste frem og har siden hatt en dominerende plass i historieforståelsen. I dag er spørsmål omkring bearbeidingen av krigen, "Vergangenheitsbewältigung", tilbakevendende i østerriksk offentlighet og preger spesielt diskursen i massemediene. Til tross for et overveldende fokus på bearbeidingen av krigen i massemediene, er ikke dette noe informantene gjerne snakker om. "Jeg har ingen fortid å bearbeide" forklarer de. Samtidig viser empirien at krigen på ulike måter har betydning for dem og påvirker deres forståelse av egen virkelighet. Jeg peker på hvordan taushet og avstand til krigen reproduses, både kognitivt og materielt, og argumenterer for at fraværet av 2. verdenskrig i informantenes kulturelle og sosiale omgivelser i sterkere grad enn nærværet, som etableres gjennom medienes fokus, er med på å reprodusere offerfortellingen. Videre argumenterer jeg for at vi kan se tilsløringen av erfaringene fra krigen og opprettholdelsen av offerfortellingen i sammenheng med "Gemütlichkeit". "Gemütlichkeit" kan defineres som et "kulturelt omdreiningspunkt", et begrepsfelt det er mulig å gripe gjennom de verdier som kommer til uttrykk i folks hverdagsliv (Lien, Lindén og Vike 2001). Begrepet er dermed et fruktbart inntak til å forstå hva som foregår og hvorfor det foregår akkurat slik (ibid:12). "Gemütlichkeit" virker med sitt fokus på verdiene harmoni, konsensus og stabilitet, strukturerende på omgivelser og væremåter, og peker, både i folks private og i det offentlige liv, bort fra konflikter og det som er vanskelig og "lite hyggelig" å forholde seg til, og som derfor underkommuniseres. Den kulturelle forventningen om "Gemütlichkeit" belyser dermed også andre trekk ved informantenes atferd og dagligliv enn bare hvordan de forholder seg til en problematisk historie. Gjennom en analyse av en kunstnerisk happening og andre episoder fra informanters dagligliv viser jeg hvordan vi gjenfinner liknende handlingsmønstre som de jeg har identifisert i forhold til "Vergangenheitsbewältigung", og trekker dermed analysen opp på et mer generelt nivå.

LAIV- om rollespill,endringsprosesser og personlig utvikling.
Av: Pedersen, Bente
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Norge

Det knaste i tørre kvister, raslet i dødt løv. En dyp knurring hørtes nærmere, stadig nærmere. Lyden stoppet. Selv tåken stod stille. Ut av mørket kom Skyggedyrene. Denne hovedfagsoppgaven har fokus på hvem som er laivere/rollespillutøvere, hva fenomenet går ut på samt hvordan laiv oppleves/gjennomføres. Jeg går i dybden av de endringsprosesser rollespillutøveren gjennomgår i skiftet fra hverdag til rollespill, og fra rollespill til hverdag. I disse prosessene finner det sted en gradvis emosjonell intensivering og orientering fra hverdag til rollespill, og en desensitivisering og reorientering fra rollespill til hverdag når rollespillet er over. Prosessene i for - og etterarbeidet til rollespillet har blitt kartlagt og fremstilles som en rituell prosedyre, hvis funksjon er å fremme virkningen av rollespillet som lukket betydningsområde. Jamfør det empiriske grunnlag diskuterer jeg rollespillet som liminoid fenomen med vekt på utvikling av communitas, og jeg betrakter laiverne som kategori utfra begrepene tribe, symboler og grensemarkører. I forberedelsene blir lesing av kompendier, sykvelder og dramaøvelser eksemplifisert, og i etterarbeidet blir blant annet Afterlaiv som inkorporeringsrituale diskutert. Oppgaven tar også for seg hvordan en laivopplevelse kan påvirke spilleren. Er det et etterslep fra rollespillet som inkorporeres i den videre sosiale praksis i hverdagen?

Jeg betrakter videre kritiske suksessfaktorer for vellykket orientering. En faktor her er blant annet at hverdagen som overordnet virkelighet kan trenge seg på, og forstyrre orienteringen mot rollespillet.

Rollespillutøverne er i rollespillet gjerne på søken etter "kicket", hvor de opplever at adrenalinet strømmer gjennom kroppen, og rollen blir en del av / erstatter rollespillutøverens ego. "Jeg føler at jeg blir rollen min". Denne opplevelsen av kick blir diskutert opp mot begrepet flow. Oppgaven er preget av modellbruk. Avslutningsvis kommer jeg med et kritisk blikk mot min bruk av modeller, hvor jeg viser til potensiale for generalisering.

Å finne sin plass i byen - forståelser av det å være ung skopusser i La Paz, Bolivia
Av: Leirvik, Ingrid Remvik
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Bolivia

Denne avhandlingen tar for seg ulike forståelser av det å være ung skopusser i La Paz, Bolivia. Feltarbeid ble hovedsakelig utført i La Paz sentrum 2001. Som en følge av migrasjon, har antallet skopussere i La Paz sentrum økt. De aller fleste unge skopussere kommer fra spesielle deler av byen eller den nye byen El Alto, som tidligere var en forstad til La Paz. Mine informanter er unge, mellom 16-24 år, og dette får konsekvenser for mine analyser. Jeg tar for meg hvordan unge skopussere opplever marginalisering og møtesituasjoner i byen, samt hvordan de opprettholder fellesskap seg i mellom. I tillegg belyses hvordan deres møte med byens strukturer og inndeling, NGOer (Non Governmental Organizations) og andre sosiale aktører, har ført til en refleksjon omkring deres egen rolle som skopussere. Disse ulike urbane møtesituasjoner fører til et forhold mellom produksjon og konstruksjon av mening i det urbane "omstridte" rom. Jeg belyser også hvordan mine informanter benytter seg av muligheter for kreativitet i sin rolle som skopusser, innenfor visse strukturelle rammer. Deres urbane identitet skapes både på bakgrunn av fortolkning av det de kommer fra og det de kommer til, og på bakgrunn av den individuelle opplevelse av gata. Slik oppstår det også store nyanser dem i mellom, i tillegg til at de danner sosiale organisasjoner på grunnlag av tanker om å ha noe felles. På bakgrunn av nyansene i byens mangfold, kan en si at det ikke finnes en løsning på "hva en skopusser er". Deres fremtreden i byen får både individuelle og kollektive uttrykk. Jeg har som en av mine arenaer, tatt utgangspunkt i en "plaza", der en gruppe skopussere arbeider, for å si noe om hvordan det som her utspiller seg, kan relateres til større urbane prosesser og urban tilhørighet. Til slutt i dette sammendraget, vil jeg trekke frem et sentralt punkt i min avhandling. Mange unge skopussere i La Paz bruker finlandshetter fordi skopussing, i følge dem selv, ikke sees på som et anerkjent arbeid. Hetta kan sees på som en måte å oppnå sosial kontroll og urban anonymitet på, hvor bruken av den blir en teknikk for å skille arenaer de er deltakere på i sitt hverdagsliv, fra hverandre. Samtidig knytter hetta i utenforståendes øyne skopussere til en gruppe, og de utsettes for stigmatisering og antagelser om hvem som befinner seg "bak hetta". Bruk av hetter kan sees på som en slags hverdagslig motstand mot og respons på disse antagelser. Bruken av hette kan også knyttes til det å være ung som en livsfase både som et uttrykk for å være på vei til noe annet, og som bilder på større strukturer i byens sosialt distribuerte rom. Jeg vil konkludere med at deres bilde av seg selv delvis blir skapt på grunnlag av møtesituasjoner i det offentlige rom og ut fra dette finner de sin plass i byen i en stadig kamp for anerkjennelse og verdighet som sosiale aktører i byen.

Å leve sitt eget liv - identitet i praksis blant tyrkiske jenter i Stockholm.
Av: Rundgren, Nina
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Sverige

Den sentrale problemstillingen i denne oppgaven er hvordan tyrkiske jenter i Stockholms forsteder former forestillinger om Selv i ulike kontekster. Jentene beveger seg i forskjellige kontekster som er kilder til en rekke forestillinger om identitet, fellesskap og moral. Disse forestillingene påvirker og påvirkes av jentenes holdninger og handlinger. Jeg ser på samspillet mellom identitetsarbeid og kontekst, og benytter begrepet 'figurativ verden' som innfallsport til dette. Figurative verdener er tolkningsrammer, eller moralske og kulturelle kontekster. Jentene møter både muligheter og begrensninger i sin prosess med å forme sitt selvbilde, og situasjon og samhandlingspartnere har stor betydning for hva som er akseptabel oppførsel. Ofte omtaler jentene 'ære' som en begrensning og en mislikt del av 'tradisjonen'. Likevel er det ikke slik at de forkaster alt som de oppfatter som 'tradisjon' og 'tyrkisk kultur', de er snarere opptatt av å bevare sin 'tyrkiskhet', som de er svært stolte av. I sitt identitetsarbeid forsøker de å skape seg en 'moderne tyrkisk' identitet, med en sterk tilknytning også til Sverige. De unge jentene er vant med å oppleve andres bilde av dem selv, enten det dreier seg om 'stakkars undertrykt innvandrerjente', 'eksotisk' eller 'en bra tyrkisk jente', og noen utvikler et selvbilde i opposisjon til disse forestillingene. Spesielt er de opptatt av å fremstå som motsetninger til det stereotype bildet av landlige, tradisjonelle tyrkere; 'Kulu-turken'. Gjennom sine handlinger viser jentene både seg selv og andre hvem de er. De er i konstant dialog med omgivelsene, det vil si de er alltid i ferd med å fortelle hvem de er. Ulike omgivelser eller kontekster krever ulike svar. Gjennom dialogene formes både selvbilder og figurative verdener, men aktørene må forholde seg til tidligere kulturelle konstruksjoner. Jentene kan ikke skape et selvbilde gjennom å plukke og velge hva de vil, men begrenses av hva som aksepteres i den gitte konteksten, samt av hvilke subjektposisjoner som er tilgjengelige for dem. Blant disse ulike mulighetene og begrensningene lever de tyrkiske jentene sine liv, de 'finner sin egen vei'.

Adang an Ethnography Continuity and Change among the People of Otvai, a Mountain Village on the Island of Alor, Eastern Indonesia.
Av: Rygg, Ole Petter
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Indonesia

Whereas studies within the region of Eastern Indonesia, Melanesia, and Polynesia historically have had a major focus on socially, geographically, or theoretically fundamental and clearly defined types, structures, or phenomena such as kinship, social stratification, magic and religion, this thesis is an effort to better understand social and cultural entities and categories in their foundational context; not as abstract ideal-types or defined forms, but as products of historical, social, and cultural dynamics and processes of continuity and change. Moreover, I argue that the person is necessarily and continually involved in the ongoing interpretative comprehension and transformation of cultural patterns, hence calling for the inclusion of cognitive and affective faculties of the person in anthropological research, analysis, and understanding of communities. The ethnographic focus of this account is the society of Otvai, a mountain village on the island of Alor, Eastern Indonesia. Alor is relatively unknown in existing anthropological literature, and available empirical data and sources are scarce and generally limited in scope. The focus in a substantial part of this account is therefore primarily descriptive, and upon the locally specific and cultural and social particular, with the intention of presenting an empirical foundation for continued research and future anthropological analysis. The thesis consists of eight parts divided into three main sections: theoretical backdrop and analytic focus; ethnographic description; analysis and conclusion. Part one outlines a conceptual framework for the underlying theme of continuity and change, in addition to investigating and defining analytical concepts and perspectives that are and have been fundamental in our approach to describing and understanding "the other." After introducing the research area, its inhabitants and history in part two, we proceed to the presentation of ethnographic data by first examining the clans of 'desa' Otvai, their histories, various legends, and affiliations in part three. We continue by exploring various aspects and levels of seniority, hierarchy, and authority in part four, from roles within nuclear families to the importance and role of clan and village leaders. Part five examines various forms and foundations of alliance, from agnatic and affinal associations, friendship, and professional bonds, to those created by historical events, barter and trade. Part six describes traditional beliefs, cosmology, sacrifice, and magic, and how important features from past practices have changed and developed up until today. Part seven brings this temporal perspective into contemporary society, with the introduction of Christianity and modern society, and describes practices, rituals, and modes of subsistence in 'desa' Otvai today. In part eight we conclude by attempting to combine and present some elements and conjunctions of the presented theory and ethnography. A vernacular dictionary with words and terminology referred to in the thesis can be found in appendix one, followed by a listing of vernacular numbers, names of locations, standards for barter, and personal pronouns in appendix two.

"We're all friends here" - Children in a Northern Irish playgroup constructing gender and friendship.
Av: Sandnes, Heidi Elisabeth
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Irland

Being a child is not always easy. For children in Northern Ireland the hardship of growing up is made worse by the presence of armed conflict. Even for children who do not live in the midst of struggle, the conflict has repercussions for ideas they form about life in general. Everyday concerns for the children presented in this thesis are many and varied, but I focus on two major fields: Gender and friendship. One way or another children have to relate to these themes in their life. They meet with expectations in regards to their gender, and react to these in different ways. They are expected to make friends among other children, and success or failure in gaining friends may have repercussions for identity management as well as ideas formed about friendship.

I show how children actively take part in the creation of gendered identities. In conversation and play, ideas about gender are both maintained and challenged according to the situation and the personality of the participants. Gender is made paramount at certain times and irrelevant at others. When gender is enacted the children add to their ideas about the importance of their gendered identities. Some children often challenge stereotypic ideas about boys and girls; others will work to demarcate the boundaries.

Friendships in childhood are important in the shaping of identity, but not all children have equal access to forming friendships. In the last part of the thesis I discuss the processes that come into play when children choose and refuse friends. Some children have a lot of power when it comes to deciding 'who gets to play', and, conversely, the child who is repeatedly refused access to the play suffers not only the pains of rejection, but may also, in extreme cases, form adverse ideas of what friendship entails.

Ånder i bevegelse. Orishatilbedere i dynamisk forening på Trinidad
Av: Schumann, Lill Annie
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Trinidad og Tobago

Denne oppgaven målsetter å belyse hvordan orishatilbedere på Trinidad jobber i en prosess mot formalisering og såkalt afrikanisering. Formalisering, som i denne sammenhengen vil si å utvikle et sterkt representativt organ, er av betydning for orishatilbedere i forhold til å legitimere orishapraksis, som tidligere har vært stigmatisert. Afrikanisering referer til en søken tilbake til religionens røtter. Orishareligonen ble etablert på Trinidad med tilflytting av frigjorte slaver under det britiske kolonistyret, i siste halvdel av 1800-tallet. De fleste av disse kom fra Vest Afrika med hovedvekt på yorubaene i Nigeria som knyttes til religionens opprinnelse. I den formative perioden kom orishareligionen til å bestå av inkorporerte katolske elementer, som var synlig i måten katolske helgener og orishaånder var definert som to sider av samme sak. Dette har ført til at den i likhet med andre afro-amerikanske religioner er blitt karakterisert som synkretistisk. Siden slutten av 1980-tallet har enkelte tilbedere fokusert på religionens afrikanske opprinnelse. Dette kan ha sammenheng med at orishareligionen er sett på som det eneste genuine kulturelle uttrykk på Trinidad med afrikansk opprinnelse. Det gjør den attraktiv for politisk bevisste afro-trinidadere i forhold til å markere afrikansk identitet i det kulturelle og religiøse mangfoldet som utgjør nasjonen Trinidad og Tobago. Dette må ses på bakgrunn av en såkalt tradisjonell praksis, som fortsatt inkluderer en tilbedelse med inkorporerte trekk fra katolisismen og andre ikke-afrikanske religioner. En negativ holdning til visse inkorporerte trekk uttrykkes i en bestemt retorikk hvor de ikke-afrikanske sidene representerer urene elementer. For å belyse dette anvendes begrepet antisynkretisme med grunnlag i diskusjon rundt synkretisme som fruktbart begrep. En vesentlig del av oppgaven fokuserer på rituell utførelse hvor åndebesettelse utgjør en sentral del. De manifesterte åndene i det rituelle sentrum bekrefter den åndelige verden, som utspilles ved de årlige rituelle festene ved hvert shrine (tilbedelsessted). Åndenes manifestasjoner er et moment som vektlegges i forhold til tilbederes mulighet for innflytelse på den rituelle praksis. Dette utgjør noen av utfordringene i orishatilbederes arbeid mot formalisering og afrikanisering innen orishamiljøet på Trinidad.

"Please, let the circle be broken". The Creation of Meaning in Daily Life and Conceptualisation of Womanhood in a Rural Town in New Zealand
Av: Solheim, Inger Helen
År: 2003
Universitet: UiO
Region: New Zealand

This thesis examines how women in a rural town think about themselves as women, how they try to live up to their ideals of womanhood in their daily lives, and how they pass their experience as women on to their children. In different chapters I descibe and examine the women's daily lives; the house and it's interiors, upbringing, socialisation, work, morality, leisure and gossip. The town, "Choicehill", is located in one of the poorer areas of New Zealand and struggles with problems related to addiction, violence, crime and lack of employment. I describe how, due to their low income, lack of education and employment most women find it hard to achieve what they want, which is to "break the circle" economically and gendewise. In general, "Choicehill" women do not continue their education beyond the compulsory 5th Form Diploma, and in most of the households described one or both of the partners earn their living from social welfare money. I argue in the thesis how women under these circumstances create hierarchies and evaluate each other based on criteria connected to the women's ability of housekeeping, cleanliness, decency, behaviour, language, economy and morals. Additionally, I take gender into consideration by describing how the women act, interact and appear on different arenas in the public sphere and how they, for instance share the housework with their partner in the domestic sphere. By describing the "Choicehill" women's tacit rules and ideals connected with femininity and masculinity I argue that the gender roles are upheld and reproduced through the socialisation of the children. The women themselves contribute to the reproduction of the existing gender pattern by their way of surpressing each other through evaluation, gossip and female hierarchy thinking. In this way, the women claim on the one hand to be trying to change the existing gender patterns, but on the other hand they contribute to sustaining them.

"Garhwal is run by money order". Migrasjon, bazaarer og arbeidsliv i en indisk fjellregion.
Av: Strand, Odd Vegard
År: 2003
Universitet: UiO
Region: India

Oppgaven tar utgangspunkt i arbeidslivet i tre små rurale bazaarer i fjellregionen Garhwal, en indisk del av Himalayafjellene som grenser mot Nepal i øst og Tibet i nord. Bazaarene, som for 50 - 60 år siden var i et fåtall, har i nyere tid blitt et utbredt fenomen i de lokale omgivelsene. Menns karrierer preges i stor grad av arbeidsmigrasjon. Dette har på individnivå vist seg å være viktig for næringsetableringer i bazaarene. Derfor har migrasjon også blitt et sentralt tema. Dette forholdet belyses ut fra teori om intensjonalitet og individ - systemperspektiver. Perspektivet i oppgaven bygger i tillegg på en forståelse av sosial organisering ut fra karrier og hushold. Kvinners arbeidsoppgaver er knyttet til subsistenslandbruket og til hjemmet, mens menn arbeider innen handel, håndverk, industri og andre sektorer. Så godt som alle hushold baserer seg på denne formen for kombinasjonsøkonomi. Inntektsbehovet varierer i husholdets forskjellige stadier. Mange menn migrerer for å tjene mer i perioder, blant annet når det er småbarn i husholdet. Deres karrierer består dermed ofte både av migrasjon og lokalt arbeid. Migrasjon kan knyttes til både lokale og overordnede endringsprosesser. En viktig historisk bakgrunn er at det har vært lite økonomisk og sosial utvikling i fjellregionen sammenlignet med naboregionene. Dette har ført til at folk ofte omtaler Garhwal som en "backward region", en utkant som er forbigått av det moderne indiske storsamfunnet. Det samme forholdet understrekes av begrepet "money order economy". Dette beskriver regionens økonomi som basert på penger migrantene sender hjem til sine familier. Disse betegnelsene tilkjennegir en utbredt oppfatning blant befolkningen i regionen av at det er stort behov for endring. Gjennom 1990-tallet var Garhwal preget av en politisk konflikt i forhold til spørsmålet om selvstendighet. Bakgrunnen var flere tiår med økende polarisering mellom toneangivende regionale aktører på den ene siden og myndighene i delstatshovedstaden Lucknow samt regjeringen i Delhi på den andre siden. Økende misnøye i fjellregionen førte til større oppslutning rundt kravet om løsrivelse av fjellregionen fra Uttar Pradesh. Dette kulminerte i omfattende protestaksjoner. I 2000 ble regionen en egen delstat; "Uttaranchal". Oppgaven kommer inn på hvordan de sosiale protestene som satte selvstendighet på dagsordenen, kan knyttes til en vanskelig situasjon innen det lokale arbeidslivet og de problemer migrasjon fører med seg for husholdene. Først og fremst handler den imidlertid om hvorfor menns og kvinners virke spres mellom landsbyene, de rurale bazaarene og storbyene.

"Thonifa" - å vise respekt. Kjønnsrelasjoner og makt uttrykt gjennom kroppslige praksiser blant vhavendaer i Sør-Afrika.
Av: Styrvold, Ingrid
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

Avhandlingen belyser forholdet mellom menn og kvinner slik det kommer til uttrykk gjennom kroppslige praksiser i en township- og landsbybefolkning i Venda i Sør-Afrika. Gjennom måten vhavendaene plasserer seg i rommet og deres bruk av materielle objekter viser kroppene til hvilken posisjon kvinner og menn har i et sosialt system som er basert på en patrilineær, hierarkisk organisering. Det viser seg at menn alltid er plassert høyere både fysisk og symbolsk i dette hierarkiet. Den samme posisjoneringen gjentar seg innenfor det religiøse feltet og i den sosio-politiske organiseringen. Jeg benytter Bourdieus (1977) teori om habitus for å vise hvordan barna gjennom tidlig sosialisering og gjennom deltakelse i pubertetsritualene får inkorporert skjemaer for over- og underordning i kroppen. Disse skjemaene blir utgangspunkt for forming av en kjønnshabitus, som igjen danner utgangspunkt for hvordan de oppfatter, tenker og handler i lignende situasjoner og sørger for at kontinuiteten i dominansforholdet mellom mann og kvinne opprettholdes. Ved bruk av et historisk perspektiv viser jeg at kroppslige praksiser som uttrykker respekt i forhold til en som er posisjonert høyere i makt- og autoritetshierarkiet har forsvunnet i den mannlige del av befolkningen, mens slike praksiser opprettholdes for kvinner. Jeg knytter denne forskjellen til kjerneverdier innenfor doksa, i det de forblir uartikulerte og aksepteres stilltiende av både kvinner og menn. Mine funn viser samtidig et potensiale for endring ved at yngre kvinner med høyere utdanning begynner å reflektere over arbeidsdelingen mellom seg selv og ektemannen. For eldre kvinner har denne kroppslige erfaringen av slitenhet blitt oppfattet som en plikt og har stilltiende blitt godtatt uten videre refleksjon. Min analyse av kjønnsrelasjoner viser at menn er avhengige av et formalisert forhold til en kvinne for å videreføre patrilinjen og kontinuiteten i det sosiale. Kvinnen kan sees på som en inngangsport til patrilinjen, og det blir derfor ytterst viktig å forhindre at det oppstår usikkerhet rundt farsskapet. Gjennom forestillinger om urenhet og farer ved kvinnens kroppsvæsker og ved opprettelse av tabuer og rigide sosiale strukturer, sikrer mannen at barna som blir født av hans kone faktisk er hans eget avkom. Kvinnenes overlegne kraft gjennom deres sterke blod må derfor veies opp med sosio-strukturelle mekanismer for å opprettholde den patrilineære slektskapsideologien og dermed mannlig identitet.

Strandbohemene. En gruppe portugisiske menn.
Av: Sundby, Anne Line
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Portugal

Denne hovedoppgaven omhandler en gruppe menn i byen Nazaré. Analysen tar utgangspunkt i Brøggers (1989,1992) analyse fra samme sted. Brøgger viser hvordan Nazaré ikke hadde "sold out to modern times" på den tiden han gjorde feltarbeid (1992:4). Et annet poeng i hans analyse, er å vise hvordan Nazaré kan karakteriseres som et kvinnedominert samfunn. Disse påstandene har jeg diskutert i forhold til strandbohemens ulike mannsroller og mannsidealer. Jeg har ikke funnet at mine informanter innehar idealer om kvinnedominans, og dette har jeg blant annet satt i sammenheng med den 'moderniten' disse mennene identifiserer seg med. De uttrykk for modernitet som jeg knytter til denne gruppen menn, kan likevel ikke tolkes som endringstegn for samfunnet i sin helhet. Disse mennene skiller seg fra andre lokale menn på ulike områder. Det er denne annerledesheten som er én av årsakene til at jeg kaller disse mennene for strandbohemene; fordi betegnelsen 'bohem' viser til adferd som skiller seg fra konvensjonell adferd. Mine mannlige informanter har forlenget ungdomstiden, og utvidet ungdomstidens betydning. De vegrer seg for å gifte seg, og for å ta fast arbeid. Selv om dette kan forstås som en forlengelse eller transformasjon av etablerte mannsidealer og mannsroller, kan det også forstås som uttrykk for endring. Modernitets- og endringsperspektivet blir også brukt i analysen av strandbohemenes forhold til utenlandske kvinner. Her blir det også tydeligere hvordan disse mennene skiller seg fra andre lokale menn. Strandbohemene velger seg heller forhold med utenlandske kvinner, fordi de mener at disse kvinnene, i større grad enn de lokale, representerer en modernitet og et slikt parforhold som de ønsker seg. Med utgangspunkt i mor/sønn relasjonen, ser det også ut til at et samliv med en utenlandsk kvinne utgjør en mindre trussel mot mor/sønn relasjonen enn et samliv med en lokal kvinne. Slik kan valget av utenlandske kjærester forstås ut fra ulike utgangspunkt.

Kulturell og religiøs diskurs i en landsby på Madura, Indonesia.
Av: Tandberg, Morten
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Indonesia

Mitt feltarbeid ble utført i en landsby på den indonesiske øya Madura. Befolkningen i Pinggir Papas livnærer seg ved saltutvinning. For mange hundre år siden grunnla en av deres forfedre, Anggasuto, det første saltbassenget. Anggasuto oppdaget at salt hadde avleiret seg i et fotavtrykk han hadde etterlatt seg i sanden, da han noen timer tidligere på dagen var på vei til bonn. Han forsto at Gud hadde gitt ham et tegn om at det var mulig a utvinne salt, og på denne maten finne eksistensgrunnlag for en hel landsbybefolkning. Anggasuto hadde stor suksess med sitt første saltbasseng og innstiftet, til ære for Allah, det årlige nyadarritualet. Storparten av befolkningen i Pinggir Papas sies a stamme fra Bali. De skal ha vært flyktninger fra en krig, som skal ha foregått mellom Bali og det maduresiske kongedømmet Sumenep. Anggasuto var en mektig og respektert skikkelse i Sumenep og på Madura. Han ga disse flyktningene beskyttelse mot at de ville la seg omvende til islam. Nyadar er derfor en form for muslimsk praksis som også har elementer av hindubuddhisme, forfedredyrking og åndetro. Dette ritualet har en synkretistisk karakter, noe som karakteriserer mye av den religiøse utfoldelse som eksisterer på Java. Siden nyadar er et ritual som er spesifikt for befolkningen i Pinggir Papas, skaper dette også en særegen identitetsfølelse hos innbyggerne. De er svært hengivne i sin rituelle praksis og påpeker betydningen av at dette ritualet må fortsette med uforminsket kraft, inn i fremtiden. Folk utenfra karakteriserer ofte nyadar som hinduistisk praksis, noe som faller lokalbefolkningen tungt for brystet. Det er derfor et ønske blant mange av landsbyens medlemmer, at nyadar må få en form som er mindre preget av slike tradisjonalistiske elementer. Nyadar representerer en type religiøs eller tradisjonell kunnskap som formidles fra den eldre til den yngre generasjonen. I tillegg figurerer lokale religiøse ledere, eller kyai, i dette landsbyfellesskapet. Slike ledere har ofte en autonom rolle i landsbyen og må forsøke å spille sin rolle slik at de kan opparbeide seg popularitet i nærmiljøet. Som arena, for a forstå den samhandling som foregår på landsbynivå, har jeg brukt det diskursive rommet der lokale religiøse ledere (kyai), den eldre og den yngre generasjon diskuterer hva nyadar representerer. Nyadar manifesterer seg pa denne maten som et konsept som alle i landsbyen responderer på. For meg blir dette igjen et verktøy til å observere ulike former for samhandling. Ved å se på ulike aspekter ved lokalsamfunnet og hvordan folk responderer på påvirkningen fra storsamfunnet, forsøker jeg å se i hvilken grad et slikt landsbyfellesskap er i stand til a holde på sine tradisjoner og sin egenart, og i hvilken grad berøringen med resten av verden i fremtiden vil endre folks måte å tenke, handle og leve på. Indonesia har i løpet av få år gått fra å være et enevelde under Suharto til å bli et gryende demokrati. Nasjonen står overfor store utfordringer når den nå skal sette de demokratiske ideer ut i livet. Det er viktig a gripe fatt i det som skjer på grasrotnivå når man skal forstå de endringene som manifesterer seg på nasjonalt nivå. De endringer som nå skjer i det indonesiske samfunnet kan belyses ved a ga ned på mikronivå og se på former for religiøs utøvelse og rituell praksis og lokalbefolkningens forståelse av dette.

'Man må kjempe'. Handlekraft og håp hos en santero i Havana.
Av: Tønnessen, Kathrine
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Cuba

Denne oppgaven har som utgangspunkt det religiøse virket til en santero i Havana. En santero er en som er initiert inn i den afrocubanske religionen santería, som består av elementer av religionen etter yorubaene fra dagens Nigeria som ble bragt som slaver til Cuba, samt katolisisme og spiritisme. I sitt hustempel hjelper santeroen andre med deres problemer. Han arrangerer konsultasjoner, spiritistiske messer og takkefester, hvor personenes problemer blir tatt opp og samtalt rundt, hvor det utarbeides planer for hva som bør gjøres med problemene og hvor santeroen gjennomfører en del av disse planene, gjør arbeid, som personene ikke kan gjøre selv. Det sentrale spørsmålet som stilles i oppgaven er hvordan santeroen kan gi de som kommer håp og styrke til å kjempe med det som er vanskelig. Veien fram til en forståelse av dette er todelt. Den ene går via santeroens religiøse virke og utforsker på hvilken måte santeroen, gjennom det han gjør, kan føre personene som kommer fra en tilstand fylt av bekymringer til en tilstand fylt av håp. Endring og kontroll er viktige temaer i forhold til dette, og begrepene liminalitet og handlekraft gir en forståelse av disse temaene. Den andre veien fram til en forståelse av hvordan santeroen kan gi håp og styrke går via problemene som tas opp. Her utforskes hva som er bakgrunnen for at den handlekraft santeroen innehar blir attraktiv for de som kommer. Problemer med kjærlighet, materielle forhold og helse, som er de mest sentrale problemene som blir tatt opp, er knyttet til større prosesser som tar overhånd over personenes liv og gjør dem maktesløse. Den handlekraft santeroen innehar blir attraktiv fordi det er en kilde til en gjenopprettet kontroll over det vanskelige. Dette kan gi velvære, god helse og et godt liv. Det essensielle ved denne tematikken ligger i utsagnet 'man må kjempe' (hay que luchar). Det bærer med seg en implisitt kunnskap om de vanskelighetene som utfordrer på Cuba, samtidig som det formidler at det er bedre å kjempe enn å gi opp. Cubanere er med andre ord ikke passive tilskuere til sine liv, men er aktive deltakere i utformingen av sine egne skjebner. Å være posisjonert på denne måten innebærer å måtte forholde seg både til medgang og motgang, til muligheter og begrensninger. For å få medgang, muligheter og velvære må man derfor kjempe.

Miljøsertifisering av Skiforeningen. Et antropologisk blikk på innføringen av ISO 14001
Av: Ulrichsen, Joachim
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Norge

Min avhandling er basert på et fire måneders feltarbeid i Skiforeningen i Oslo første halvdel av 2001. Skiforeningen er en medlemsorganisasjon på rundt 50.000 medlemmer. De jobber med tilrettelegging av aktiviteter i Oslomarka sommer og vinter, arrangerer en rekke evenementer i Holmenkollen og driver Skimuseet. Skiforeningen har rundt 40 faste ansatte og baserer sin inntekt på medlemskontingent og sponsorpenger. Grunnen til at jeg utførte mitt feltarbeid i Skiforeningen er fordi de er sertifisert med miljøsertifikatet ISO 14001. Sertifikatet er en internasjonal miljøstandard som bedrifter og organisasjoner selv velger å ta i bruk. Mye av motivasjonen for sertifiseringen er at foreningen ønsket å stå sterkere og tryggere innenfor sine hovedavdelinger, ved at hensynet til det ytre miljø skal være bærende i alle ledd i organisasjonen. Ved å være miljøsertifisert setter Skiforeningen miljø på dagsorden ved at det inngår som et eget punkt i deres visjoner og strategier. Spørsmålet er hvorfor Skiforeningen - som sjelden har blitt satt i et negativt lys i forhold til miljøhensyn - vil innføre en internasjonal miljøstandard? Mye av grunnen til miljøsertifiseringen ligger i å opprettholde merkevaren Skiforeningen. Dette dreier seg om hva folk mener om dem og hvilke verdier de tillegger Skiforeningen, på basis av hvordan foreningen ønsker å fremstå. Merkevaren bygger på deres navn og rykte hos alle personer i og rundt foreningen. For Skiforeningen er det viktig å opprettholde sin merkevare som går på formidling av den norske skitradisjonen, tilhørigheten til naturen og det nøkterne friluftsliv. En brist i en av disse assosiasjonene kan svekke deres merkevare og få store konsekvenser for organisasjonen, som medlemsflukt og sponsorsvikt. Skiforeningens miljøsertifikatet er også en føre var tanke, hvor muligheten til en miljøulykke reduseres.

Dans i diaspora. Identitetsprosesser blant personer i Oslo med tamilsk bakgrunn.
Av: Solstad Vedeler, Janikke
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Norge

Det er omlag 10 000 mennesker med Sri Lanka-tamilsk bakgrunn i Norge, hvorav halvparten bor i Oslo. I løpet av de siste tiårene har sentrale aktører i tamilske miljøer evnet å bygge opp et aktivt og vitalt organisasjonsliv, som driver med alt fra undervisning i tamil til politisk orientert virksomhet. Undervisning i og utøvelse av den klassiske indiske dansen bharata natyam er del av dette bildet. Flere hundre jenter og unge kvinner går ukentlig og lærer danseformen, som opprinnelig kommer fra det sørlige India, men som også er en viktig del av den historien til Sri Lanka-tamilene.

Med utgangspunkt i dans, setter jeg fokus på hvordan identitetsprosesser produseres og reproduseres i den tamilske eksilbefolkningen i Oslo. Spørsmålene jeg stiller belyses gjennom tolkninger av danseforestillinger og danseres narrativer om dans.

I analysene anvender jeg begrepsapparat hentet fra Don Handelmans "Models and mirrors" (1998) og boken "Identity and agency in cultural worlds" (1998) av Dorothy Holland m .fl. Disse antropologene vektlegger at sosiokulturelle fenomener først og fremst uttrykkes gjennom kollektivt skapte aktiviteter. I min fortolkning representerer bharata natyam en "figured world" (Holland m. Fl. 1998), en verden som er et historisk og samtidens fenomen, og som reproduseres og skapes ved dansere og danselæreres utøvelse av dansen. De danseforestillinger som beskrives i oppgaven iscenesettes i det Handelman kaller "public events" (1998). Slike offentlige begivenheter er organisert på ulike måter, for å påvirke eller speile den sosiale orden de er del av, og i oppgaven ser jeg nærmere på hvordan danseforestillinger er komponert og hvilke betydninger de har for den tamilske befolkningen i Oslo.

Gjennom dans speiles de transnasjonale og diasporiske relasjoner personer i Oslo med tamilsk bakgrunn har til tamiler i andre land og til Sri Lanka. På den ene side uttrykkes det i dansen en forståelse av tamilsk identitet basert på det Øivind Fuglerud (1999) har betegnet som "den tradisjonelle" modell, der eksiltilværelsen forstås som en form for videreføring av en tamilsk levemåte og kultur. På den andre side kan dans også brukes i formidling av politiskorienterte prosjekter. Slike danseforestillinger presenterer tilhørighet til en tamilsk identitet som uttrykker en "revolusjonær" modell (ibid.), der eksiltilværelsen sees på som del av kampen i hjemlandet for bekjemping av sosial urettferdighet. Samtidig viser jeg at danserne, både som del av bharata natyams "figured world" og som del av politiskorienterte miljøer, evner gjennom sin utøvende kropp å sammenbinde sentrale aspekter ved de to modellene.

Mauritius, a Kaleidoscope of Peace? An investigation of the Plural Approach.
Av: Wathne, Kjetil
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Mauritius

'Mauritius: A Kaleidoscope of Peace? An Investigation of The Plural Approach' is an M-Phil project focusing on the construction and utilisation of ethnicity on various levels in Mauritian society. The thesis is divided into two parts; the first of which examines the state's perceptions on ethnicity as a guiding social force and the implementation of policies that execute this philosophy. The second part of the thesis examines possible discrepancies between the ethnic system created by the state, and the construction of identities and social networks amongst the citizens of Mauritius. Two central perceptions on the state of nation-building in Mauritius, the 'constancy of culture' and the alleged integrative function of the ethnocratic social system, are examined in the hope of drawing conclusions on the concept of ethnicity as it functions in Mauritius. The Afro-Creole segment of the population provides an excellent portal to understanding the effect the social system has on its citizens. They lack centripetal mechanisms that would allow this group to evolve into an ethnic group proper; that is, they suffer under depressed access to a cultural repertoire facilitating such a process. This has proved invaluable to similar process amongst other groups. The result of this depressed access to 'ethnic resources' is that the Afro-Creoles are effectively rendered social outcastes. This is perhaps the greatest challenge to the Mauritian social system today.

Kunnskap eller opplevelse? Diskurser i museumsformidlingen
Av: Ydse, Tone Fredriksen
År: 2003
Universitet: UiO
Region: Norge

Avhandlingen ser museumsformidling i et diskursperspektiv. Jeg viser, med utgangspunkt i arbeidet bak museumsutstillingen "Livsbilder" ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, at formidlingsdiskursen er i endring. Aktørene og deres språklige utsagn i legitimeringen av utstillingsarbeidet er satt i sentrum. Det er i avhandlingen et sentralt premiss at en diskurs kan utgjøres av ulike representasjoner, eller forståelser av virkeligheten. Gjennom å ta for meg sentrale referansepunkt i formidlingsdiskursen, historieformidling, kunnskapsformidling, identitetsskapning og museumsgjenstanden, viser jeg at diskursen utgjøres av et møte mellom to motstridende ideologier, en ortodoks og en heterodoks, som jeg har omtalt som "Lovgiveren" og "Fortolkeren". Formidlingsdiskursen utfordres i tillegg fra krefter utenfor museumsfeltet, blant annet et krav om å trekke flere besøkende til museet og gi publikum en opplevelse, noe som kommer til uttrykk gjennom "Forføreren" som strategi, og den utvides gjennom ulike diskursmøter.

Det er et sentralt poeng i avhandlingen at formidlingsdiskursen er forankret i museet som institusjon, og at diskursive endringer henger dialektisk sammen med endrede samhandlingsrelasjoner, i avhandlingen omtalt som diskursens materialitet. I utstillingsarbeidet ble diskursendringene materialisert gjennom endringer i de tradisjonelle relasjonene, blant annet ved at nye aktører kom inn i utstillingsarbeidet. Ulike fraksjoner kjempet om å dominere diskursen, og det utspilte seg ulike kamper på ulike arenaer.

Diskursen avspeiler at museumsinstitusjonen befinner seg i en brytningstid. Med avhandlingen hevder jeg å ha vist at formidlingsdiskursen er i endring, og at denne endringen skjer både utenfra og innenfra.

Alexandra Brass Band. Tilpasninger i en sør-afrikansk town-ship.
Av: Havnevik, Silvelin
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Sør-Afrika

Culture of Corruption? Interpretin corruption in soviet and post-soviet context.
Av: Barstad, Agnese C.
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Sovjet

Det magiske rum. En analyse af et dansk folkehøjskole ophold og dets påvirkning af det moderne menneskes selvforståelse.
Av: Andersen, Birgitte Harder
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Danmark

En bønne i en sekk med mais. Garifuna i Maya og Ladiinos' land.
Av: Fochsen, Cathrine Elisabeth
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Guatemala

Min hovedoppgave omhandler Garífuna-befolkningen i Lívingston, på østkysten av Guatemala. Lívingston har tre dominerende befolkningsgrupper; Garífuna, Maya og Ladinos.

Jeg fokuserer i min oppgave på sammenhenger mellom det som karakteriseres som lo típico (det typiske Garífuna) og Garífuna tilhørighet. I mine møter med Garífuna ble det tydelig at lo típico er sentralt i mange situasjoner. Jeg argumenterer for at klesdrakt, tankemåter eller måten en spiser fisk kan ses som uttrykk for hvordan Garifuna er og til dels hvordan de bør være. Samtidig diskuterer jeg enkeltindividets ansvar for seg selv og hvordan ulike Garífuna vektlegger at jeg er annerledes enn det som kjennetegner andre Garífuna. Jeg problematiserer derfor hvordan den personlige autonomi, den individualitet som den enkelte Garífuna vektlegger, kan ses i forhold til uttrykk for jeg som Garífuna i forhold til andre Garífuna, som situasjonelt er av en annen karakter enn uttrykk for vi (Garífuna) og de andre (Maya og Ladinos). Samtidig tar jeg i betraktning i hvilken grad lokale uttrykk for tilhørighet kan ses i lys av Guatemalas historie og den guatemalanske stats syn på landets urbefolkningsgrupper. Jeg diskuterer hvorvidt historien og staten kan sies å influere Garífunas tilhørighet som befolkning, og på hvilke måter og i hvilke situasjoner dette er fremtredende. Migrasjon til USA er utbredt, og jeg fokuserer videre på mulige sammenhenger mellom Garífunas minoritetsstatus i Guatemala og valg om å migrere til USA. Jeg ser på i hvilken grad denne migrasjonen kan være et aspekt ved Garífuna tilhørighet, og hvordan tilhørighet også formes i en kontinuerlig dialog med verden utenfor. For å belyse dette griper jeg fatt i ulike nettverk Garífuna deltar i på tvers av landegrenser, for å problematisere relasjoner mellom lokale tilhørighetsprosesser og større nasjonale og internasjonale innflytelser. Gjennom å fokusere på bevegelsen av mennesker og flyt av varer, verdier og ideer over grensene diskuterer jeg hvordan slike prosesser også er med på å forme tilhørighet lokalt.

Avslutningsvis viser jeg hvordan Garífuna-befolkningen både i Lívingston og USA vektlegger eldre kvinners viktighet og hvordan de gjennom sin autoritet og rolle som tradisjonsbærere skaper og opprettholder relasjoner på tvers av generasjoner og landegrenser. 

I will always be Puerto Rican. Språk og puertoricansk identitet blandt returnerte migranter på Puerto Rico.
Av: Gitmark, Kristina Strædet
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Puerto Rico

Avhandlingen tar utgangspunkt i feltarbeid på den karibiske øya Puerto Rico, som har status som commonwealth tilknyttet USA. Både spansk og engelsk er offisielle språk på øya. Hovedprosjektet i avhandlingen er å diskutere språkets betydning for puertoricansk tilhørighet og identitet. På Puerto Rico eksisterer det en innflytelsesrik diskurs som fremhever det spanske språkets rolle for en særegen puertoricansk identitet til forskjell fra engelsk språk og det amerikanske. Mange puertoricanere er imidlertid også tospråklige og benytter seg mye av engelsk, i kraft av at de er returnerte migranter fra USA. Jeg studerer hvilke forhold migranter har til begge språkene, og ser dette i forbindelse med deres ulike erfaringer og posisjoner, samt diskursen ovenfor. Jeg utforsker videre hvordan informanters bakgrunn i USA på ulike måter kan være vesentlig for informanters tilværelse og deres identitetshåndtering i dag. Sosialisering i USA medfører andre koder, blant annet med hensyn til språk og klesvaner, enn en sosialisering på øya innebærer. Dermed fører migrasjon ofte til en opplevelse av å skille seg ut fra andre puertoricanere, samtidig som også andre ser på migrantene som annerledes. Erfarte forskjeller mellom returmigranter og andre puertoricanere utforskes. Migranter kategoriseres ofte et sted mellom amerikanere og puertoricanere, eller varierende som en av delene. Slik utfordrer migrasjon etablerte sosiale kategorier. I motsetning til nevnte diskurs kan returmigranter uttrykke en nær tilknytning til både Puerto Rico og USA. Jeg ser nærmere på hvordan slike tilhørigheter forenes, og hvordan de kan medføre ambivalens. Flere migranter uttrykker imidlertid sine ønsker om å bli betraktet som puertoricanske, og de fastholder en slik egendefinering på tross av andres uenighet. Jeg studerer ulike fortolkninger av visse etablerte sosiale kategorier, og vektlegger å illustrere aspekter av hva det puertoricanske kan innebære for folk. Stolthet og poengtering av puertoricansk egenart er ofte gjentatte trekk, samtidig som dette har individuelle betydninger. Foruten språk er menneskers utseende et viktig uttrykk for forskjell og en grensemarkør mellom puertoricanere og amerikanere. Den eksisterende asymmetriske relasjonen mellom Puerto Rico og USA, både slik den på ulike vis erfares i dag og den historiske etableringen av den, fremstår som en bakgrunn for hele oppgaven.

In the US I'm an Arab terrorist, here I'm an American punk! En studie av palestinsk returemigrasjon og identitetshåndtering på Vestbredden.
Av: Kårtveit, Bård Helge
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Israel/Vestbredden

Kasih dan Terima: Om å gi fra hjertet og motta med velsignelse. Perspektiver på javanesisk økonomisk liv blant landsbykvinner i Yogyakarta, Indonesia.
Av: Torgrimsen, Sissel Merethe
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Indonesia/Yogyakarta

Det finnes to motstridende trender i litteraturen om javanesisk entreprenørskap. På den ene siden har det oppstått oppfatninger om at javanesernes vekt på verdier som solidaritet, samarbeid og harmoni har vært et hinder for fremveksten av en kapitalistisk handelsklasse. Nyere arbeider har i motsetning hevdet at javanesere ikke klarer å etablere store bedrifter, fordi de mangler sosiale institusjoner som kan samle ressurser, utdanne ekspertise og skape et grunnlag for tillit. Både personlig økonomisk autonomi mellom familiemedlemmer og individuelle entrepriser er et trekk ved javanesisk økonomisk liv. Det er altså hevdet at javanesere på den ene siden er ekstremt kommunalistiske, mens en andre retning har funnet dem overmåte individualistiske.

Jeg opplevde det javanesiske samfunnet som både kommunalistisk og individualistisk på en gang. Jeg drøfter derfor temaet entreprenørskap ved hjelp av mitt eget materiale hvor jeg tar utgangspunkt i ulike økonomiske roller mellom kvinner og menn. For i tillegg til at javanesiske husholdsmedlemmer ofte har selvstendige entrepriser og en høy grad av personlig finansiell frihet, har kvinnene på Java aktive økonomiske roller. Det er særlig kvinnene som har vært involvert i handel av varer på javanesiske markeder. De kvinnene jeg møtte er sentrale både som kjøpfolk på markedet og i å transformere profitt på markedet til sosial verdi i familien, slekten, og nabolagene. Javanesiske kvinners sterke posisjon i økonomiske tilpasninger har blitt forstått som et aspekt ved deres evner til å ta forvalte og øke familiens verdier, mens menn ofte prioriterer sine egne behov. Menn og kvinner har ulike, men utfyllende roller i økonomisk liv.

Jeg tar utgangspunkt kvinnenes oppgaver i ulike former for verdiskapning på markedet, i kjernefamilien, slekten og i nabolagene. Ved dette perspektivet på kvinnenes aktiviteter prøver jeg å vise at det finnes sosiale institusjoner i det javanesiske samfunnet som bekrefter at javanesere har samarbeidsevner og et grunnlag for tillit. Det finnes idealer om finansiell autonomi mellom husholdsmedlemmer, slektninger og naboer, men jeg hevder at dette gjelder mest i rene økonomiske foretak, der de sosiale båndene er svakere. På en rekke andre felt av sosialt liv på Java, finnes det en rekke samarbeidsformer og utvekslinger som bekrefter at kommunalistiske trekk er viktige for javanesere.

Jeg har brukt et analytisk perspektiv som jeg mener kan gi en bedre forståelse av individualistiske og kommunalistiske trekk på Java. Gudeman (2001) hevder at det finnes grenser mellom verdiskapning på markedet og i det sosiale domenet (fellesskapet). Når godene og tjenestene som folk utveksler symboliserer de sosiale relasjonene mellom dem, handler økonomi om å vedlikeholde et sosialt fellesskap. Når folk produserer ting og arbeid for markedet, peker verdiskapningen tilbake på produsentene, og ikke på relasjonene mellom aktørene på markedet. Markedet tillater oss å se vekk fra sosiale bånd i økonomiske transaksjoner.

I landsbyen jeg bodde, stod kvinnene for å arrangere det kommunale måltidet slametan. De bidrar med pengegaver og arbeidstjenester til hverandres seremonier. Kvinnene produserer goder (matgaver) som står for sosiale relasjoner mellom medlemmene av fellesskapet. Familier hjelper hverandre med pengestøtte og deler ut mat til alle medlemmene i et spirituelt fellesskap. Jeg argumenterer for at utveksling som står sosiale relasjoner i fellesskapet, og innovasjoner for å skape profitt på markedet (Gudeman 2001) er en måte å forstå individualistiske og kommunalistiske trekk ved Java på. Gudeman hevder at entreprenørskap og økonomisk vekst alltid bygger på sosiale relasjoner som overgår tosidige bånd mellom selvstendige hushold. Det store spørsmålet er hvordan javanesere kan utnytte sosial kapital eller felles interesser på nye og innovative måter for å skape en mer substansiell økonomisk vekst.

Konfirmasjon på ymse vis. En studie av konfirmasjon i tre ulike grupper.
Av: Aasen, Kari
År: 2003
Universitet: UiB
Region:

Kurds, Turks, Kurdish Turks or Turkish Kurds? Identity and belonging among Kurds from Konya in a Norwegian city.
Av: Hynninen, Minna
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Norge/kurdere

In this thesis, I am describing the identity constructions of Kurdish villagers and migrants from the province of Konya in Turkey, and exploring the influences of the migration processes on their identity formation. As belonging is closely related to the concept of social identity, I am also focusing on how the Kurds from Konya express belonging/ not belonging to various groups in their behavior as well as in their narratives.
Ever since the large-scale migration to Europe began in the 1960s, more and more Kurds have left their villages in Konya in order to look for a better future for themselves and for their children. Whereas many of the early migrants returned to the villages when they had managed to save some money, the more recent migrants are settling down in Europe on more permanent bases. I am suggesting that the Kurdish migrants from Konya and the villagers in Turkey now live in a transnational community; a community consisting of people living scattered, far away from one another, and of the networks between these people, through which ideas, influences, and objects travel into multiple directions. I am also approaching social identities and feelings of belonging on a macro-level, where nationalistic or religious master narratives seek to define or redefine the social identities and the nature of belonging of the people. In Turkey, both the secular state and religious institutions and parties have produced their own model lifecourses or master narratives, and in Europe, the receiving states have their own agendas for the migrants. Also the Kurdish movement has its competing view on the belonging of the Kurds from Konya. A major bulk of material for this thesis was collected through participant observation in the Kurdish migrant community in Bergen, Norway. I have also visited some of the villages in Konya on several occasions, as well as the migrant communities in Sweden and Austria. In the last part of my fieldwork I interviewed a few migrants, Kurdish activists, and Kurds from other parts in Turkey, mainly in order to confirm some of the impressions I had formed. In order to gain insight into the Kurdish movement, I also followed certain debates.

Kvinner til topps. En undersøkelse av relasjonen mellom kjønn, makt og mulighetsbetingelser i norsk næringsliv.
Av: Pettersen, Maria Stene
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Norge

Oppgavens hovedsaklige problemstilling har vært å identifisere prosesser som endrer og/eller opprettholder det kjønnsstrukturerte arbeidslivet i Norge. Feltarbeidet har vært utført i forhold til prosjektet Kvinner Til Topps I Hordaland (KTT), et samarbeidsprosjekt mellom Næringslivets Hovedorganisasjon i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond. KTT er et treårig lederutviklingsprogram for kvinner i ledende stillinger eller i rekrutteringsposisjoner til slike. Feltarbeidet ble utført i forhold til prosjektets første kull av kvinner (30 personer). Arenaer for deltagende observasjon har vært KTTs seminarer og konferanser og arbeidsplasser til hovedinformanter. Gjennom feltarbeidet har jeg forsøkt å få innblikk i mine informanters erfaringer av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, særlig hvor disse oppleves som fundert på kjønn. Våre oppfatninger om kjønn, makt og arbeid er kulturelt betingede, og jeg har vært interessert i å knytte disse oppfatningene opp til den eksisterende kjønnsdebatten i den norske offentligheten og å utrede holdepunkter for hvor diskursen informeres fra. For en videre kontekstualisering inngår derfor også i oppgaven en gjennomgang av den offentlige debatten om kjønn og arbeid slik den kommer til uttrykk i et utvalg aviser. Oppgavens viktigste funn dreier seg om våre kulturelle forestillinger om kjønn, som i stor grad er basert på antagelsen om forskjell mellom relasjonelle kjønn, og forholdet mellom kjønn og makt. Kjønnenes ulikhet antas fundert i en idealisert natur, som fremstår som sannhetsstørrelse. Den symbolske verdsetting av det maskuline fremfor det feminine ordnes i et hierarki av kjønnsmarkører hvor den feminine sfære (og de personer som forstås som hjemmehørende i denne) anses som omsluttet, og derfor verdimessig underordnet, den maskuline (og de personer som forstås som hjemmehørende i denne). Lederskap fremstår som en maskulin markør, og lederegenskaper antas å være fundert i en mannlig erfaringsverden. Ideologien om forskjell fungerer eufemiserende og meningsskapende påfølgende et doksisk brudd i kjønnshierarkiet.

Mapuchene - jordens folk - subjekter og objekter i utvikling. En analyse av noen makt og kulturdimensjoner i relasjoner mellom stat, NGOs og mapuche i et område for urfolks utvikling i Chile.
Av: Heia, Sissel K.
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Chile

Tematisk handler hovedoppgaven om utviklingsproblematikk og urfolks organisering i forhold til urfolks krav og rettigheter. Med fokus på disse tematikkene utforsker jeg noen aspekter ved relasjoner mellom stat, NGOs og mapuche engasjert i jordbruket ved innsjøen Budi i Chile. Studien ble gjennomført på bakgrunn av at Budi ble opprettet som et geografisk avgrenset utviklingsområde for urfolks utvikling i 1997, i tillegg til en ny nasjonal urfolkslovgivning (1993) i Chile, der det ble tatt til orde for å bevare og utvikle urfolks egenart. Jeg har i denne konteksten fokusert på utvikling som handlingsprogram, både som diskurs på den ene siden og sosial endring på den andre. Dette betyr at jeg problematiserer hvordan statlige aktører og NGOs forhåndsdefinerer og planlegger lokale endringsprosesser i sine skriftlige dokumenter og rapporter, i tillegg til drøfter jeg hva som skjer når utviklingens program skal gjennomføres i praksis. Jeg konsentrerer analysen om nøkkelbegreper og ideer i utviklingsplanene som å styrke kulturen, styrke organisasjonsnivået og skape rom for deltagelse og bestemmelse for mapuchene som er mottagere av utviklingens program. I forhold til disse planene, og statens og NGOs gjennomføringer, undersøker jeg i tillegg noen av mapuchenes egne handlingsstrategier på et lokalt nivå, med fokus på mapuchenes organisasjonsvirksomheter i Budi, samt hvordan mapuchene selv erfarte og så på utviklingen. Gjennom avhandlingen tar jeg opp hvordan en rekke føringer i utviklingsprosessene og mapuchenes egne strategier, og organiseringer veksler mellom ulike mikro og makro nivåer av skala. I forhold til dette drøfter jeg hvordan nærhet og avstand til de ulike nivåene, aspekter ved den sosiale og geografiske settingen, samt nasjonale og globale strukturer og reguleringer virker inn i mapuchenes liv. Jeg forsøker å vise hvordan disse faktorene bidrar til å forklare dagens sosiale former, mapuchenes organisasjonsvirksomhet og egne muligheter og begrensninger i de lokale utviklingsprosessene i Budi. Jeg har i tillegg sett på noen historiske prosesser som har ledet frem til dagens situasjon, og gjennomgått noe av mapuchenes eget arbeid som gir muligheter for å skape nye sosiale former. I denne sammenhengen tar jeg blant annet opp mapuchenes revitalisering av kulturelle feiringer.

Møte Mellom Menneske. Å gripa det erfaringsnære gjennom vandringar i kristen tru og arbeid.
Av: Cunningham, Rita Isdal
År: 2003
Universitet: UiB
Region:

Old Games, New Rules. Competative strategies of Mobilization and Group Maintenance in Tajikstan's Post-Soviet Elections.
Av: Gulbraar, Cecilie
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Tajikistan

The objective of this research is to analyze competition between three political teams in Tajikistan after the break up of the Soviet Union. A new democratic structure legitimizing new rules and strategies allows for the possible inclusion of new political players into the political arena thus contributing to an added dimension in the power contest between the political leaders and the groups they represent. The research will show that these political teams manipulate the conflicting rules of the former Soviet structure and the new democratic structure in order to gain access to power and resources.     The secondary objective of this research is to explore how both new and old players gather and maintain support from their followers in order to maximize their manipulation of the conflicting rules. These strategies include boundary maintenance, impression management and patron-client networking.  The local power contests are seen in a wider context through the involvement of international observers and how their presence contributes to the game.    The thesis follows the same political leaders backed by their respective solidarity groups and records how their strategies change and adapt to the evolving political situation and demonstrates what it sets out to explore: political competition at a time of rapid change, during the preparations to the first democratic multiple party election in Tajik history. Even though the availability of more than one set of rules changes the conduct of the competition, the goal of the competition remains the same: access to scarce resources. Since there are no resources available outside of the public sector, the objective of the competition is control over the governmental administration and thus access to the resources the administration controls, which are the main incentives for the solidarity groups to participate in the election and compete for office The thesis shows how the solidarity group in power, by building a client-patron network within the administration further consolidates its power and control of government, which ultimately also ensures this groups total victory in the election. 

The thesis also describe how the political groups in opposition embrace the new rules of the democratic structure in order to change the conduct of the political game, which is mostly based on the pragmatic rule of the soviet political structure. However, the thesis concludes that if these same groups achieve power, they would probably revert to the same pragmatic rules that they now oppose, since those rules are the most effective way to ensure their own groups monopoly over resources and the ability to form their own patron-client network. This argument is supported by empirical examples from the parliamentarian election.   

Finally, the thesis concludes that the next election will show whether the sitting government is more willing to share power with the other solidarity groups or if the client-patron network that requires the sitting government to reward its own followers will prevail along with the adherence to the pragmatic rule when they see their dominance threatened. 

Sier du ikke hva jeg hører? Utfordringer ved omsorgsarbeid for mennesker med psykisk utviklingshemming uten verbalt språk i en norsk småkommune.
Av: Mydland, Trond Stalsberg
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Norge

Studien er basert på et seks måneder langt feltarbeid i en norsk småkommune. Hovedtema for oppgaven er hvordan det kommunale omsorgsarbeidet for mennesker med en sterk psykisk utviklingshemming utspiller seg i praksis. Gjennom feltarbeidet følger jeg ansattes arbeid vis-à-vis beboere som bor i samlokaliserte boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utover å følge det praktiske arbeidet hos personene som bor på stedet har utforskingen av de ansattes relasjoner seg i mellom vært avgjørende for å forstå hvordan innholdet i arbeidet utformes. 

Min tilnærming har tatt utgangspunkt i ansattes arbeid ovenfor personer med en sterk psykisk utviklingshemming som ikke behersker en verbal språkmulighet. Et sentralt trekk ved dette arbeidet er at ansatte kontinuerlig utfordres på hvordan mening kan etableres i relasjoner til personer som ikke har velutviklede kommunikasjonsformer. I henhold til endringene i omsorgsorganiseringen, nedfelt i den mye omtalte HVPU-reformen for 10 år siden, skal ansatte nå utføre arbeidet med fokus på beboernes inkludering i praktiske spørsmål, en normalisering av hverdagslivet og integrering i det lokale samfunnslivet. Uavklart meningsinnhold i idealer som normalisering og integrering, samt ansattes utfordringer knyttet til tolking og meningsproduksjon ved kommunikasjon med beboerne, danner sammen med mine egne praktiske erfaringer fra feltarbeidet et utgangspunkt for en analyse av hvordan slike utfordringer kan bidra til en begrensning i aktiviteter utenfor det avgrensede området med samlokaliserte boliger.   

Avhandlingen tar også for seg hvordan dagens organisering av omsorgstilbudet har mange sammenfallende trekk med organisasjonsformen i de tidligere HVPU-institusjonene. Erving Goffmans karakteristikk av totale institusjoner tas i bruk for å peke på at beboerne også i dag tilbys en egen verden med barrierer mot samspill og interaksjon med omverdenen. De radikale endringene i livsform som HVPU-reformen signaliserte kan ikke finnes igjen i hverdagslivet til beboerne jeg har fulgt. Noen årsaker til dette antas å være et samspill mellom beboernes omfattende bistandsbehov, et kommunalt behov for å organisere et stabilt og funksjonelt omsorgstilbud innenfor flere rammevilkår og det uavklarte innholdet i fremgangsmåter for å oppnå en slik radikal endring i livssituasjonen.

Sogndal Fotball mellom lokal og global skala 1976-2003. Ei sosialantropologisk framstilling.
Av: Hovland, Jøril
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Norge/Sogndal

Verksemder kjøper kvarandre opp og fusjonerer, og organisasjonar og nasjonar organiserer seg i overnasjonale og globale einingar.

Verda er slik liten og stor på same tid, ved at folk og samfunn er samanvevd i kvarandre gjennom menneska og menneska sine liv og aktivitetar i kvardagen. I Tyskland, Venezuela, Høyanger og Sunndalsøra m.fl. har Norsk Hydro tilsette som er avhengig av arbeidsplassen og arbeidsgjevaren sin for å klare dei økonomiske pliktene i kvardagen. Og etter endt arbeidsdag gledar mange av desse arbeidarane seg til kveldens mesterligakamp mellom Manchester United og Real Madrid. Spelereglane og aktiviteten på fotballarenaen er ikkje avhengig av språk og tolk, og sjølv om filosofiane og taktikkane kan vere mangfaldige og ulike, er drama som utspelar seg på fotballbana kjent for alle. Slik representerer fotballen eit globalt fellesskap utan språklege og kulturelle stengsler, og slik samlar fotballen det globale samfunn gjennom presse og media.

Fotball bind folk og hendingar saman, den påverkar folk over heile kloden, og interessa for fotball er ein faktor som er med og styrer val og handlingar i livet til menneska i den globale skala. Fotball representerer slik ein fellesnemnar i global samanheng, og interaksjonen mellom drivkreftene i globaliseringsprosessen og denne fellesnemnaren, har plassert fotballen - og fotballen sine organisasjonar - i maktposisjonar, og som bidragsytarar i samfunnsutviklinga i ulik skala. 

Fokus i denne oppgåva er difor å studere globale krefter si påverknad på ein lokal organisasjon sin situasjon, og på denne organisasjonen si tilpassing til dei globale endringane, og peike på prosessane som genererer globalisering og globaliseringa si materialisering i samfunnet.

Ved hjelp av antropologiske omgrep, som sosiale rollar (jfr. kap. 2.1), strukturell kompleksitet (kap. 2.2), skala (kap. 2.3) og sosiale felt (kap 2.4), kan samhandling og interaksjon mellom ulike sosiale felt studerast gjennom menneska som er aktørar; dvs gjennom menneska som har sosiale rollar i dei ulike sosiale felta.

Og ved å ha fokus på fotball generelt og Sogndal Fotball spesielt, ynskjer eg å vise korleis Sogndal, og samfunnet der, er ein del av det globale fellesskapet, og eg ynskjer å gjere synleg korleis incentiv frå den globale skala er kjelde som genererer aktivitet i lokalsamfunnet, og korleis desse globale prosessane skapar kulturelle mønster i Sogndal.

 

Stat og Stanitsa. Identitet og tilpasning i en kosakkbosetting i nordvest Kaukasus 1864-2000.
Av: Toje, Hege
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Kaukasus

Avhandlingen er basert på et syv måneders feltarbeid fra februar til september 2000 i en stanitsa (kosakkbosetting) med ca 9000 innbyggere i den sørrussiske regionen Krasnodar Kraj. Krasnodarregionen blir ofte omtalt som et historisk hovedsete for Kuban kosakker. Etter Sovjetunionens fall lyktes kosakkene i å etablere en tilsynelatende politisk innflytelsesrik og medlemsmessig tallrik organisasjon. De markerte seg politisk som ytterliggående nasjonalister. Tidlig på 90-tallet tok enkelte kosakkgrupper opp sin forfedrearv gjennom å på eget initiativ inngå som aktive deltagere i ulike væpnete konflikter i Moldova, Serbia og Abkhasia. Den største konsentrasjonen av kosakketterkommere i Russland finner man nettopp i de sørlige russiske provinsene. Russiske og vestlige medier omtalte kosakkbevegelsens fremvekst på 90-tallet som en trussel for den etniske stabiliteten i området på grunn av deres hang til sjåvinisme og paramilitær organisering. Stedet for mitt feltarbeid, stanitsa Zakubanskaja ble grunnlagt i 1864 av kosakksoldater som hadde deltatt i den russiske erobringen av området rundt Kuban-elven. Årstallet markerer slutten på den store kaukasiske krig og begynnelsen på en mer systematisk russisk kolonialisering av området. Siden den gang har bosettingen gradvis vokst seg større, blant annet som et resultat av omfattende og kompleks migrasjon i ulike historiske tidsrom. Moderne kosakkforskning har hovedsaklig fokusert på  kosakkbevegelsens politiske utvikling i postsovjetisk tid. Denne hovedoppgaven er en utforskning av kosakkidentitetens betydning i et lokalsamfunn og hvordan denne identiteten har blitt formet under skiftende statsmakter. Et sentralt funn er at lokalbefolkningen i liten grad aktualiserer identitet som kosakketterkommer i samhandling, og at de stiller seg svært kritisk til kosakkorganisasjonen og dens politiske prosjekt. De utfordrer kosakkorganisasjonens legitimitet blant annet ved å stille spørsmål ved medlemmenes rett til å kalle seg kosakker. I stanitsaen er det avgjørende å kunne vise til kosakkforfedre for å med rette kunne kalle seg kosakk, i motsetning til kosakkorganisasjonen der det ikke stilles krav om at medlemmer må være av kosakkslekt. Lokalt handler det å være kosakketterkommer i større grad om å tilhøre et spesifikt sted (stanitsa og region), heller enn etniske forskjeller.

Majoriteten av mine informantene definerer seg primært som russere, selv om mange kan peke på en etnisk mangfoldig familiebakgrunn. Oppgaven ser oppløsningen av sovjetstaten og de politiske og økonomiske omveltningene det siste tiåret i sammenheng med de øvrige samfunnsomveltninger som Russland har gjennomgått det siste århundret.  Avhandlingen søker å utforske hvordan folk opplever slike transformasjoner, hvordan det endrer sentrale livsbetingelser og hvordan slike erfaringer former deres selvoppfattelser.

Disse spørsmålene søkes belyst gjennom en analyse av lokale konstruksjoner av nær og fjern historie, nyere økonomiske tilpasninger, relasjoner mellom menn og kvinner, og ulike rituelle praksiser med vekt på hvordan ulike former for fellesskap skapes, gjenskapes og transformeres innenfor rammene av en najonalstat i stadig endring.

Student, stat og historie i Marokko. Grunnriss av teoriens praksis.
Av: Hogstad, David
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Marokko

Success, submission and succession. Malaysian Indian entrepreneurs as founders, builders and breakers of enterprises.
Av: Hidle, Nils
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Malaysia/India

This thesis addresses the observations made through fieldwork during six months of 2000, and observations made by the entrepreneurs themselves, which reveal that Malaysian Indian enterprises are seldom long lived. A common saying among the Malaysian Indian entrepreneurs is that the third generation will break the enterprise. This pattern conforms to the model of the joint family, which is also the usual organizational pattern for the various new business establishments: An entrepreneur founds the enterprise; the second generation continues building the enterprise as a joint estate. In the third generation the enterprise, and the joint family, disintegrates due to the divisive pressure built up by the conflicting interests of member households for independence. The analysis in this thesis will attempt to demonstrate that a set of two incommensurate values can explain the observed emergent social organization of the Indian diasporic entrepreneurs in Malaysia. The first of these values, which is also the ultimate value pursued, is the desire among Indians to be eminent successful individuals, a concept developed by Mattison Mines (1972; 1994). The second value is that of patriarchal authority implicating that of being a subordinate, submissive, son or daughter.

This study utilizes the transactional or process analysis, suggested by Fredrik Barth (1963 1966). The analysis attempts to show how the pursuit of certain values by individual social actors, leads to patterns of acts, as the constraints formed by the cultural and social environment informs the actors, and make them creatively adapt to the environment. The cumulative effect of actors choices on the micro level of individual cases forms patterns on the generative level, feeding back into the general social and cultural environment. Thus the creative adaptations by social actors on the micro level can be seen as the driving force behind social change.

Most Malaysian Indian businesses are family businesses, and these are in turn subject to the same dynamic as the joint family. The Malaysian state imposes further constraints, making the transition from family firm to other forms of business undesirable. Thus the normal process for enterprises is to break up, and for the younger members of the divided family to form new enterprises, instead of continuing the original enterprise as a joint estate. The Malaysian Indian entrepreneurs follow different strategies to avoid the conflict that arises from the incommensurability of the father-son relationship and the generational process of families. One such strategy is to divert the younger generations to different activities, such as professional education, or emigration.

On the generative level, these choices lead to a pattern, where resources are diverted from business to education and alternative careers. On the other hand, there is a constant stream of new enterprises being established. Together these processes account for the observed situation of many small Malaysian Indian operated businesses, established relatively recently.

The Old Order in a New World. Amish Tradition in Modern Canada
Av: Tharaldsen, Kjersti
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Canada

This thesis is based upon data collected during fieldwork among members of the Old Order Amish in Ontario, Canada, where two different groups are emphasised, namely, an Amish settlement located near the town Aylmer and another in the Milverton area. For comparative purposes I also visited other Amish settlements, both in Ontario and Illinois (USA). My fieldwork lasted from June to the end of October, 2001. During this period I lived with Amish families in both of the above-mentioned settlements. 

The overall theme of this thesis is the reproduction of Amish communities. Old Order Amish groups originate from Anabaptist groups that developed following the sixteenth century Reformation in Europe. Amish are often characterised by their emphasis on traditional religious beliefs and the practises of their forefathers; practises that are especially evident in their conservative lifestyle. Initially, I contrast characterisations of Amish communities as traditional as compared to greater modern society. By focusing on various institutions within Amish society, e.g. Amish education, baptism and marriage practises, I explore cultural values, religious beliefs and practises. Amish everyday practises are also investigated, by tentatively showing how these are crucial fundaments for the continuance of the Amish social order.

Additionally, by focusing on relations both within Amish communities, relations between Amish belonging to different communities, as well as Amish relations with non-Amish, I enter a discussion on boundaries between Amish and non-Amish. I seek to show how one consequence of such boundaries is a distinction between Amish and others; a distinction that, I argue, is significant for the continuance of Amish society. I also seek to explore production and reproduction of Amish beliefs and practises by discussing theoretical perspectives dealing with collective identities and social memory. Finally, I compare certain Old Order practises with those of other religious groups in the region.

Underveis. En studie av elevers organisering og håndtering av sosialt liv på ungdomsskolen.
Av: Nordanger, Line Larsen
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Norge

Jeg har i oppgaven hatt som mål å fokusere på elevers organisering og håndtering av erfaringer ved det å gå på ungdomsskolen. Det å begynne på ungdomsskolen er for de fleste preget av ulike omstillinger. Elevene skal bli kjent med en ny skole reint fysisk, de skal tilpasse seg en skolestruktur og forventinger fra denne som på forskjellige områder er annerledes enn på barneskolen. De skal også håndtere ulike sosiale aspekter og prosesser som foregår blant aktørene på skolen. Det er disse sosiale aspektene jeg, i hovedsak, fokuserer på i oppgaven. Ungdom og ungdomstiden er begreper som stadig er tema for debatt i ulike fora. I min avhandling er ungdom avgrenset til aldersgruppen 13-16 år, på ungdomsskolen. Jeg er opptatt av å se på elevene eller ungdommene, ikke som en subgruppe som er tilbaketrukket eller annerledes enn andre grupper i samfunnet, men som en gruppe mennesker som er preget av å vokse opp på samme tid og i samme generasjon. Jeg har i løpet av oppgaven tatt for meg hvordan elevene på ulike måter, og ved hjelp av ulike virkemidler, plasserer seg selv i forhold til de andre aktørene på skolen. For at elevene skal kunne organisere hverdagen må enkelte kriterier vektlegges, mens andre underkommuniseres. Jeg har blant annet brukt analytiske begreper som gruppe og kategori, samt felt og kapital for å belyse mangfoldet og diversiteten i disse prosessene. Jeg har spesielt tatt for meg hvordan elevene bruker stil (klær, språk og rom) på ulike måter og med forskjellig resultat. Jeg har til slutt i oppgaven diskutert hvordan påstanden om ungdoms frihet på ulike måter kan debatteres på bakgrunn av et påstått media og konsumersamfunnet, og dets innvirkning på enkeltindivider og spesielt ungdommers valg.

 

Varme hender i velferdsstaten. Fenomenet healing mellom ulike kunnskapsformer.
Av: Agdal, Rita
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Norge

Venner finner man i familien, ute på gata er det bare fiender. En studie av moralitetsdiskurser og mestring av utrygghet i Quetzalenango, Guatemala.
Av: Ystanes, Margit
År: 2003
Universitet: UiB
Region: Guatemala/Quetzalenango

Oppgaven baserer seg på et seks måneder langt feltarbeid i Quetzaltenango, Guatemala, og fokuserer på sammenhenger mellom ulike aspekter ved informantenes liv, som alle kan sies å være knyttet til spørsmålet om moraliteter og mestring av utrygghet. Utryggheten er tilstede på ulike nivåer, både i form av tvil om hvorvidt man kan stole på menneskene rundt seg, og knyttet til frykt for å bli utsatt for vold. Dette gjelder hovedsakelig vold knyttet til kriminalitet, men også politisk vold, som i så stor grad har preget guatemalansk historie.

Mangelen på tillit mellom personer som på ulike måter står hverandre nær, som familiemedlemmer, kjærester, venner og kolleger, knyttes til teorier om ære og skam, som vektlegger at rykter er smittsomme. Forvaltning av rykter er et kollektivt ansvar for en gruppe, for eksempel en familie, og å ha et rykte som et anstendig og ordentlig menneske blir tillagt stor vekt, både for å lykkes i personlige relasjoner, og for å komme dit man ønsker yrkesmessig.

Denne måten å tenke om felles ansvar for rykte på gjør at de autoritetspersoner som står ansvarlige for en enhet, for eksempel i en familie, har behov for å kontrollere de øvrige medlemmene i enheten, mens de underordnede personene har behov for å unnslippe denne kontrollen i størst mulig grad. Dette fører til en situasjon hvor tilliten mellom personene innenfor en familie svekkes på grunn av denne spenningen. De er også avhengig av at de samlet arbeider for å opprettholde et godt rykte, og det går ut over hver enkelt dersom familiens rykte svekkes, samtidig som de også prøver å unnslippe kontroll for å skape seg personlig handlingsrom.

Tilsvarende er også personer som ikke står i et hierarkisk forhold til hverandre avhengig av en felles innsats for å opprettholde et godt rykte, noe som også fører til at de kontrollerer hverandre og griper inn i hverandres aktiviteter.

Tillit, eller mangel på tillit, er videre et viktig aspekt ved hvordan informantene forholder seg til samfunnet rundt dem. En rekke arenaer utenfor hjemmet oppleves som farlige på grunn av tilstedeværelsen av vold og kriminalitet i det guatemalanske samfunnet. Det er interessant at disse arenaene, også oppfattes som risikable med hensyn til personers rykte. Det å oppholde seg utenfor hjemmet, og særlig gjelder dette kvinner, utgjør en risiko både for personens og familiens rykte, og for den personlige tryggheten til enkeltpersoner. Ut i fra dette kan moralitetsdiskursene som vektlegger det å lukke seg for andres innsikt, intensiv samhandling med relativt få personer, som knytter både anstendighet og personlig trygghet til familien og hjemmet, ses på som å tilby en måte å mestre denne utryggheten som informantene møter på så mange nivåer i sitt daglige liv.

Tenk- at man kan bo i snøen. En studie af motivation og personlig udvikling blandt friluftselever ved en folkehøyskole.
Av: Aleberg, Anna Grene
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: Norge

Opgaven er baseret på et fire måneders feltarbejde på en folkehøjskole i Norge.
I opgaven arbejder jeg med tre problemstillinger: Hvilken motivation har eleverne for at beskæftige sig med friluftsliv? Hvilke kulturelle kategorier kan man finde for hvad der kendetegner en ”god” friluftsliv kvinde/mand og hvad er elevernes oplevelser af dette? Hvilke udfordringer finder eller møder informanterne på turene, og fortæller dette noget om gruppedynamik og personlig udvikling?

Hovedvægten i opgaven ligger på de turer eleverne er på i løbet af opholdet og de situationer og emner der dukker op i forbindelse med disse. Her diskuterer jeg blandt andet det sociale ved at være på tur, konkurrense og irritation. Yderligere kommer jeg også ind på personlig udvikling og hvordan eleverne møder udfordringer, som får betydning for de enkelte i et identitetsperspektiv.
Jeg kommer frem til at elevernes hovedvægt ligger på at ”samle” på oplevelser og nye områder. De prioriterer ikke at udforske et område, men derimod at forflytte sig og komme videre. Jeg finder at eleverne i blandt andet i deres måde at fremhæve medelever på forholder sig til en række kulturelle kategorier for hvad der kendetegner en god friluftslivs kvinde eller mand. For at tydeliggøre punkterne har jeg sat dem lidt på spidsen: Man skal være i stand til at kontrollere sit temperament, man skal tage hensyn til andre og være hjælpsom, man skal ikke konkurrere undervejs på turene, man skal udnytte hver en chance til at tage på tur, man skal have en god fysisk form og ikke minst skal man begrænse længslen efter civilisationen.

Når det gælder personlige udfordringer kommer jeg frem til to hovedpunkter, nemlig sociale udfordringer eller gruppeprocessor og fysiske udfordringer.
I de sociale udfordringer ligger der dels det at bo tæt sammen med andre mennesker og som forstærkende faktor at turene går over en lidt længere periode. Dette gav eleverne mulighed for at udvikle sider som tålmodighed, evne til at lytte og evne til empati. Dette udviklingspotensiale er i høj grad knyttet til de fysiske udfordringer. Disse udfordringer er knyttet til flere aspekter. Din egen udholdenhed og form, de udfordringer naturen giver, den plan der er lavet for turen, omfanget af erfaringer og dermed evne til at takle forskellige situationer. På mange måder kommer jeg frem til at fysisk og psykisk overskud er nøglen til at være et ”vellykket” friluftlivsmenneske.
Til sidst i opgaven ser jeg på folkehøjskoleopholdet i et livsløbsperspektiv.

Either we heal as a team or we will crumble as individuals- An analysis of meaning production in Tromsø IL, a professional football club in Nothern Norway.
Av: Ekeland,Christian
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: Norge

Mikrokreditt for noen. En sosialantropologisk studie av livsvilkår og handlingsrom blandt kvinner i en slum i Bangalore, India.
Av: Ekenberg, Signe
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: India/Bangalore

Oppgaven er basert på et feltarbeid i en slum i storbyen Bangalore i Sør-India. Den tar utgangspunkt i en selvhjelpsgruppe for kvinner som en lokal utviklingsorganisasjon har startet. Selvhjelpsgruppen, tilbød et kreditt program for kvinner hvor grunnprinsippet er sparing som danner grunnlag for lån. Mikrokreditt prosjektet ble presentert som et tiltak hvor deltakelse ville gi kvinner økonomiske og sosiale fordeler.

For fattige kvinner som ønsker å spare og ta opp lån, har mikrokredittprosjekter lenge vært et alternativ. En av mikrokredittens intensjoner er å få fattige kvinner ut av fattigdommen. Oppgavens fokus dreier seg ikke om hvorvidt prosjektet er bærekraftig og lønnsomt. Som hovedfokus har jeg imidlertid belyst hvorfor flere kvinner uteblir fra deltakelse i mikrokredittprosjekter og hvilke mekanismer som er årsakene til dette.

Oppgaven har et aktørperspektiv og tar utgangspunkt i individer og deres handlingsrom. Ved hjelp av et aktørperspektiv viser jeg hvordan mennesker med ulike forutsetninger tar valg med de begrensninger og muligheter dette fører med seg. For å forklare hvorfor flere kvinner ikke deltar i mikrokredittprosjekter ser jeg på kvinnenes livsvilkår og handlingsrom. ”Livsvilkår” blir her forstått som de betingelsene omgivelsene gir, som økonomi, familieforhold, arbeidssituasjon og boforhold, men også samfunnet normer som er med på å sette rammer for handling. Med kvinnenes ”handlingsrom” mener jeg hva kvinner kan og ikke kan gjøre, og hvilke muligheter de har, samt hva og hvem som begrenser og setter premisser for kvinnenes muligheter til handling. Jeg viser også hvordan handlingsrommet virker inn på kvinnenes liv, og hvordan maktutøvelse er med på å definere handlingsrommet. Jeg syntes det er viktig å vise hvordan den enkelte kvinne, enten hun er med i selvhjelpsgruppen eller ikke, mestrer sin hverdag innenfor de rammene som blir satt av både egne begrensinger og ytre faktorer. For å forstå dette har jeg sett på sosial organisasjon i slummen med fokus på hushold og familie.

Metodiske tilnærminger
Empirien i oppgaven er hentet fra seks familier, med hovedfokus på de kvinnelige medlemmene i familiene. To av kvinnene og deres voksne døtre, var tilknyttet dette selvhjelpsprogrammet, de andre kvinnene var av ulike årsaker ikke deltakere i selvhjelpsprogrammet. Familiene var bosatt i to ulike områder av slumområet.

Som metode i sosialantropologien brukes hovedsakelig deltakende observasjon som er en kvalitativ metode. Feltarbeidet jeg gjorde var på en seks måneder periode, hvor jeg benyttet formelle intervju, både med og uten opptak og uformelle samtaler i tillegg til deltakelse i familienes hverdag.

For å gjennomføre feltarbeidet var jeg avhenging av tolk. Jeg møtte en lokal kvinne som snakket tilfredstillende engelsk for det arbeidet jeg skulle utføre. Hun tolket for meg under hele oppholdet.

Funn
Gjennom analyse av de empiriske data så jeg at flere faktorer spilt inn:
• Økonomisk begrensning – Mikrokredittprogrammet krever en viss økonomi, ettersom faste summer skal legges tilside og lån skal tilbakebetales. Flere uteble dermed på grunn av manglende og meget ustabil økonomi.
• Familie og samfunn – Flere ektemenn vil ikke la sine koner og døtre delta i programmet fordi det krever at kvinnen må forlate hjemmet i perioder. Samfunnets normer og verdier legger i tillegg begrensninger på en kvinnes bevegelser utenfor hjemmet.
• Status som kvinne – Kvinnene i denne oppgaven er født inn i en underordnet rolle i det samfunnet de skal vokse opp i, leve i og føre generasjoner videre. Tradisjonelle forståelser av kvinnenes oppgaver begrenser i stor grad en kvinnes fysiske handlingsrom ettersom det er oppgaver som er tidkrevende og nært knyttet til hjemmet.
• Deltakelse hinder for å komme seg videre – Noen mente at involvering i prosjektet ville binde og forplikte dem til å bli værende i slumområdet, noe som for dem ikke var ønskelig.

Nusa Lembongen- Kompleksiteten i et balinesisk hushold som livnærer seg på tangproduksjon.
Av: Nilsen, Kate-Hilde
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: Bali

FILM: This is Bali life! http://uit.no/vcs/201/24

Living With Risk and Uncertainty: The Case of the Nomadic Pastoralists in the aru Basin.
Av: Næss, Marius Warg
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region:

The Hackers of New York City
Av: Sørensen, Stig-Lennart
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: USA/New York City

FILM: New York City Hackers. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/20

Som månen og jorda. En antropologisk studie av sosial stratifisering, posisjonering og sosialisering i by og land, Quetzaltenango, Guatemala.
Av: Spein, Inger Synnøve
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: Guatemala/Quetzaltenango

Det er på verdens vilde buske sjældne blomster gror - Strebenet etter selvbilder og egne steder i det offentlige rom - Gatebarn i Cartagena, Colombia.
Av: Bjerkan, Janne Ingrid
År: 2003
Universitet: UiTØ
Region: Colombia

Expatriate life. En antropologisk studie av levesett og identitet blant vestlige kvinner tilknyttet oljeindustrien i Sultanatet Oman.
Av: Fredriksen, Tone Delin
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Oman

En expatriate er et menneske som over tid oppholder seg utenfor det landet vedkommende er statsborger av, og begrepet impliserer dermed en form for migrasjon. Min oppgave omhandler et relativt lite omdiskutert aspekt ved arbeidsmigrasjon, nemlig multinasjonale korporasjoners utstasjonering av sine høyt faglærte ansatte i forskjellige operatørland. Dette er hovedsakelig den hvite vestlige middelklassens migranter, materielt privilegerte mennesker som oppholder seg i vertslandet kun for kortere perioder og hvis internasjonale forflytninger gjøres attraktive fra arbeidsgivers side gjennom lukrative utstasjoneringspakker. I slike pakker ligger gjerne goder som gratis bolig, dekkede kostnader ved barnas skolegang, årlige flyreiser til hjemlandet og sjenerøse lønninger.
Jeg har satt fokus på en gruppe vestlige middelklassefamilier som er utstasjonert til Omans hovedstad Muscat av oljeselskapet Petroleum. De lever innenfor et relativt avgrenset område, ikke bare geografisk men også sosialt - et Petroleum community - som stilles til disposisjon av deres arbeidsgiver. Med utgangspunkt i kvinner forsøker jeg å si noe om levesett; sosial organisering, kjønnsrollemønster og forskjellige former for sosial identitet, både innenfor dette Petroleum community og i forhold til vertslandet Oman.
Når det gjelder empiriske hovedfunn er det to aspekt som er sentrale. For det første kan man i forhold til mine informanter snakke om et relativt patriarkalsk kjønnsrollemønster der menn er i lønnet arbeid mens kvinner er hjemmeværende med ansvar for hus og barn et kjønnsrollemønster som majoriteten hevdet de ikke var vant til fra hjemlandet. For det andre har jeg vist hvordan man forholder seg til flere sosiale grupper og former for sosial identitet, basert på kriteria som kjønn, klasse, etnisitet og korporasjonstilhørighet. Jeg har argumentert for at mine informanter, gjennom sine roller som kvinner, koner og mødre, kan ses ikke bare som opprettholdere av situasjonelt betingede sosiale grenser og identiteter, men også som reprodusenter av disse.
Jeg har på bakgrunn av slike funn forsøkt å problematisere hva et liv i utlendighet gjør med behov for kulturell reproduksjon, og hvordan dette kan ses i sammenheng med det å være kvinne. Mennesker forflytter seg i økende grad i verden i dag, og hva migrasjon altså gjør med former for sosial organisering og identitet er aktuelle tema. Denne oppgaven kan ses som et bidrag til forståelsen av slike problemstillinger.

Coexistence and conflict. Political domains in a local community in Tanzania.
Av: Songstad, Nils Gunnar
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Tanzania

Hovedoppgaven fokuserer på politisk modernisering i et lokalsamfunn i nordlige Tanzania. Et sentralt tema er sameksistens mellom to politiske domener, henholdsvis det politisk-rituelle og det politisk-administrative domenet.

Den viktigste folkegruppen i dette området, Iraqw, har tradisjonelt hatt en politisk organisering basert på en rekke territoriale enheter, aya, ledet av en religiøs leder og et eldreråd. Hver aya utfører et rituale som er rettet mot å tilrettelegge for tilstrekkelig nedbør og gode avlinger gjennom å gjenopprette harmonien og helheten av aya. Masay ritualet står sentralt i det politisk-rituelle domenet. Oppgaven fokuserer på en gjennomføring av masay ritualet som ikke hadde den forventede effekt. En stor gruppe kvinner demonstrerte mot den formelle ledelsen i landsbyen. Kvinnene hevdet at oppdyrking av et område som hadde en bestemt funksjon i masay ritualet var årsak til at regnet ikke hadde startet som forventet.

Et annet tema som blir drøftet er statens legitimitet. Det politisk-administrative domenet har ekspandert på bekostning av det politisk-rituelle domenet. Men i stadig større grad har staten sviktet sine oppgaver som leverandør av velferd. De ulike kirkene etablert i dette området opererer innen det politisk-administrative domenet. Men kirkene med sine institusjoner, for eksempel sykehus, leverer et alternativ til de statlige tjenestene. I tillegg er kirkene ofte engasjert i omfattende arbeid med utdanning, infrastruktur, matvarehjelp etc. Over tid er dette en potensiell trussel mot statens legitimitet.

Et tredje tema er overgangen til flerpartisystemet i Tanzania. Ved valget i 1995 stilte en rekke partier kandidater til både president- og parlamentsvalget. I dette lokalsamfunnet var det en tydelig skepsis til den politiske opposisjonen og ulike årsaker til dette blir drøftet.

Det faktum at to politiske domener, det politisk-rituelle og det politisk-administrative, eksisterer parallelt kan tolkes på flere måter. Den mest nærliggende tolkningen er at begge domener er viktige på grunn av at de tjener ulike behov for befolkningen. Det store flertallet støtter seg til institusjoner og praksiser i begge domener, uavhengig av offisiell retorikk om at de gamle religiøse praksiser er uforenelige med utvikling og modernisering.

Jordbruket vil alltid forbli den beste jobben, det var det som var den første kjærligheten. Et komparativt sosialantropologisk studie av irrigasjonssamfunn på Vestbredden.
Av: Bøe, Janne
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Israel/Vestbredden

Palestinere i de rurale strøk av Vestbredden går i stadig større grad bort fra jordbruk som hovednæringsvei. De klarer ikke lenger å overleve utelukkende av inntekten fra jordbruk, og alternative tilpasninger er blitt vanlig. Hva har påvirket denne utviklingen, og hvilke følger har denne utviklingen hatt for palestinernes sosiale organisering og opplevelse av sosial identitet?

Disse problemfeltene har jeg belyst ved å benytte en økologisk tilnærming og en sammenligning i tid og rom på tilpasningene i to lokaliteter på Vestbredden. Det er flere faktorer som viser seg å spille inn når innbyggerne vurderer om de skal fortsette å dyrke markene sine. Den politiske situasjonen i områdene som følge av Israels okkupasjon av Vestbredden fra 1967, har ført til at færre landområder og mindre vannmengder er tilgjengelige for jordbruk. Israels kontroll i området har også ført til at bøndene ikke har tilgang på et stort nok marked å selge produktene sine på, og prisene på det lokale grønnsaksmarkedet har gått ned. Det er ikke lengre økonomisk lønnsomt å dyrke jord. Okkupasjonen har samtidig gitt tilgang til arbeid for ufaglærte palestinere i de israelske områdene. Stadig flere velger å ta høyere utdanning, og arbeidsmigrasjon til USA er økende. Det er i hovedsak yngre menn som har mulighet til å benytte seg av de nevnte alternative inntektskildene.

Tidligere var den sosiale organiseringen sentrert rundt storfamilier som jobbet sammen på familiens felleseide jord. Utviklingen har beveget seg i retning av at sosial organisering baseres på kjernefamilier med inntekt opparbeidet på andre måter enn ved jordbruk. For jordbruket betyr dette mindre tilgjengelig arbeidskraft. Hva den sosiale organiseringen i områdene jeg studerte angår, er det endringer i hvem som dyrker jorden, og som følge av dette; endring i holdninger til hva som regnes som arbeidsoppgaver for kvinner og menn i forskjellige områder av Vestbredden.

Generelt sett er det en trend i retning av at arbeid på jorden betyr stadig mindre, særlig blant den yngre generasjonen, blant annet fordi den ikke lengre representerer en økonomisk sikkerhet. For eldre bønder er deres identitet fremdeles knyttet til hvordan de forvalter jorden, og de har sterke følelser for jorden og jordbruksarbeidet. I tillegg fremstår jorden som et symbol på en felles palestinsk identitet.

Vi er som Darwins finker. Tilhørighetsprosesser blant mennesker på Galápagos.
Av: Ljones, Unni
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Galápagos

Cruising the World as a Western Sea Nomad.
Av: Scott, Rolf
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Ukjent

Bevegelsens kompleksitet. Reiser med skogens mellommenn inn i det samoanske landskap.
Av: Bergaust, Rita
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Samoa

Det overordnede tema i oppgaven omhandler divergerende persepsjon av naturomgivelser hvor fokus settes på menneskets bevegelse i sine omgivelser. Betydningen av kroppens bevegelighet for erfaringer og kunnskapsproduksjon om naturomgivelsene blir videre problematisert i relasjon til miljøvern som fenomen.

Ved å ta utgangspunkt i miljøbevegelsens utbredelse, som på mange måter kan beskrives som en 'vestlig' bevegelse med ringvirkninger i fjerne farvann, vil også en forholdsvis liten Stillehavsnasjon som Samoa utgjøre en del av miljøbevegelsen beskrevet som et globalt fenomen. En del av et globalt fenomen i forståelsen av at det er en verdensomspennende utbredelse og tilstedeværelse av ulike retninger av miljøbevegelsen. Miljøbevegelsen må sies å være vestlig i den betydning at dens utspring eller 'opprinnelse' kommer fra den 'vestlige' verden. Tar man så utgangspunkt i 'opprinnelsen' kan miljøbevegelsen sies å utgjøre en del av en kunnskapstradisjon, en del av den vestlige (natur) vitenskaplige disiplin. Fra denne vinkelen kan miljøbevegelsens utbredelse sies å utgjøre møter mellom mennesker fra ulike kunnskapstradisjoner. For å få frem kompleksiteten i disse møtene utvides beskrivelsen til å omfatte møter mellom mennesker, andre levende vesener og vekster(dyr og planter) og fysiske gjenstander i omgivelser. Deltagelse i spørreundersøkelsen angående skogplantingsprogrammet Community Forestry Programme fra oktober 1999 til februar 2000, som ble aktivisert og utført av Forestry Division utgjør feltarbeidet som ligger til grunn for denne avhandlingen.

I arbeidet med CFP kan Forestry Division sies å utgjøre et møtepunkt for trender, der trender kan forståes som strømmer eller bevegelse av mennesker og prosjekter. I dette feltet foregikk møter mellom medarbeidere i Forestry Division og deltagere i CFP som er forankret i fa'a Samoa og mennesker med prosjekter som kan sies å tilhøre den 'vestlige' vitenskaplige kunnskapstradisjon eller fa'a Palagi. Gjennom reiser med skogens mellommenn inn i det samoanske landskapet, som grunnet samoanernes relasjon til jorden viste seg å være grunnleggende for gjennomføringen av spørreundersøkelsen, skulle jeg over tid få nærmere innsyn i kontraster mellom fa'a Samoa og fa'a Palagi. Forestry Division virke, som en underseksjon av den Samoanske Regjering, utgjorde vel så mye en mekling mellom fa'a Samoa og fa'a Palagi, som en bevegelse mellom det såkalt 'lokale' og 'globale' plan i den miljøsentrete sektor. Reisene inn i det samoanske landskap fører til en videre problematisering av det metafysiske, som kan sies å omhandle grunnleggende modeller og representasjoner av menneskers relasjon til naturomgivelser. En inngående analyse av hvordan kunnskap om naturomgivelsene blir til er ment å belyse menneskets erfaringspotensiale/erfaringsgrunnlag i omgivelser, og setter således kunnskapsbegrepet på prøve. Dette blir videre problematisert i forhold til bevegelse/endringer av perspektiver i tid, rom og lokalitet(sted), som ofte settes opp mot endringer av naturomgivelsene(eller utvidet; endringer i den fysiske verden). Som en viktig del av denne bevegelsen(forstått i vid forstand) blir møter og meningsdannelse som omfatter ulike oppfatninger av trær/skog, møter mellom ulike livsverdener, vurdering av 'den andres' perspektiv med videre fokus på endring/kontinuitet av perspektiver.

Till the soil - but do not touch the bones. Memories of violence in Mozambican re-constructive practices.
Av: Bertelsen, Bjørn Enge
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Mozambique

The thesis is based on a ten-month fieldwork carried out between August 1999 and June 2000 in a peri-urban location, 'Honde', outside Chimoio, Manica province in central Mozambique. The wider context for and general focus of the thesis are the presences of the extremes of violence characterising the so-called 'civil war' that ravaged the country from 1977 until formally ended in 1992 with a General Peace Agreement (GPA) signed by the two parties Frelimo and Renamo. The thesis seeks to contribute to the growing body of scholarly works on Mozambique stressing and exploring the local complexity of the war and its aftermaths rather than insisting on an analysis privileging two belligerents. 'Honde' was one of many Mozambican locations where the violence of war reconfigured and dismantled social relations, community and practices, and a central assumption of the thesis is that important social and cosmological aspects are identified and experienced as transformed or destroyed. Based on findings from Honde, where all re-settled recently after having been exiled or otherwise displaced by the war, the thesis focuses on two post-GPA predicaments:
Firstly, an exploration of the violence of the war is therefore made, and it is proposed that violence may be viewed as doubly erasing and inscribing meaning through rupturing transformations.
Secondly, it is suggested that the violent past is fundamentally experienced and realised as un-ended. Analytical notions of memory are used to elucidate various ways in which the present past is confronted, reshaped and contested in different contexts.

Central to the thesis are the ways in which the above is integral to what the thesis suggests broadly may be called re-constructive practices. Four related re-constructive practices have been identified and analytically disentangled forming empirical examples:
The first concerns oral accounts of the war and violence, and how the circulation of these comprises an economy of stories. It is suggested that mechanisms of standardisation and appropriation as well as inclusion and exclusion of stories are important in a post-war inscription of meaning to the experienced violence suggesting these may be viewed as Bakhtinian speech genres.
Further, the thesis explores relations between spirit possession, illness and violence through elaborating a particular case. Through its exploration and description, aspects of healing and memory as well as conflict of interest and party politics is stressed, forming an argument for the multiple re-constructive and divisive dimensions of possession rituals.
Thirdly, the significance of place, landscape and soil is analysed in the context of the inscription of violence on the landscape, and practices and perceptions seeking to variously transform the violence or being shaped by it. Notions of bush, house and fruit trees form particular focal points.
Lastly, the thesis seeks to relate the tension between the political, national narratives of the past of the two parties, Renamo and Frelimo, and local narratives. In the context of the parliamentary and presidential elections, the different ways in which this national dichotomy is contested locally is explored, and it is argued that locally the dualism of two parties is dissolved.

Om Dien og Doenja. muslimske identiteter i et urbant lokalsamfunn i Cape Town
Av: Bangstad, Sindre
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Cape Town

Oppgaven er basert på ti måneders feltarbeid i en township sør for Cape Town i Sør-Afrika. Den 'fargede' befolkningen i Cape Town er etterkommere etter slaver og politiske fanger importert til området i den koloniale fasen, samt resultat av historiske blandingsforhold mellom 'hvite','svarte' og 'fargede'. 10.5 prosent av Cape Towns befolkning er muslimer. I townshipen 'Mekaar' er 13 prosent muslimer. Under apartheid ble 'fargede' favorisert i forhold til 'svarte' med hensyn til sysselsetting, utdanningstilbud og statlige sosiale ytelser og så videre. I kontekst av post-apartheid Sør-Afrika undergår 'fargede' identiteter en prosess av reformulering. Et tilsvar til den fundamentale hybriditet og identitetsmessige ambivalens som kan sies å karakterisere 'fargede' livserfaringer, er et intensivert fokus på en identitet som for eksempel 'farget' muslim. Troens verden, dien, tilbyr således lokale muslimer, som lever i et lokalsamfunn med høy arbeidsledighet og omfattende kriminalitet, stabile forankringspunkter i forhold til den sekulære verden, doenja. Denne oppgaven belyser islamiseringsprosessen i et muslimsk lokalsamfunn fra en rekke ulike vinkler. En slik prosess, blir det hevdet, manifesterer seg i form av en økt opptatthet av rituell praksis, et press i retning av domestisering av kvinner og i form av økt kontroll med spesielt kvinners seksualitet. Det blir imidlertid fremholdt at i hvilken grad disse aspektene betraktes som sentrale av lokale muslimer også avhenger av aktørenes klassetilhørighet. Av oppgaven fremgår det at når muslimer i Mekaar fremstår som en sosio-økonomisk elite i lokalsamfunnet skyldes dette ulike forbruksmønstre snarere enn reelle inntektsulikheter. I muslimske hushold i Mekaar brukes store summer på mat. Stort forbruk av mat blant muslimer er lokalt en indeks på muslimers elitestatus i den 'fargede' befolkningen.

I lokalsamfunnet Mekaar er interreligiøse ekteskap utbredt. Genealogiske data presentert i oppgaven viser at 28 prosent av alle inngåtte ekteskap inngås mellom aktører som er født som muslimer, og aktører som er født som ikke-muslimer. I nærmere 30 prosent av ekteskapene fører dette ikke til konvertering til islam. Sammenholdt med data fra den arabiske verden er dette nivået svært høyt, og det indikerer at sosio-religiøse grenser historisk har vært 'i flyt' i lokalsamfunnet.

Som en følge av globaliseringsprosesser har utbredelsen av religiøs kunnskap blant lokale muslimer økt. Dette resulterer i en konflikt om hvorvidt sufi-ritualer som utøves særskilt blant 'arbeiderklassen' i det muslimske lokalsamfunnet skal kunne vurderes som del av troens verden eller ikke. Det resulterer også i en konflikt omkring hvilken symbolsk kapital som kreves av en religiøs leder, og om prinsippene for utvelgelse av slike ledere.

Post-apartheid Sør-Afrika er et voldspreget samfunn. Forekomsten av de fleste typer kriminalitet har økt parallelt med et omfattende tap av arbeidsplasser. Som i mange 'fargede' lokalsamfunn opplever lokale innbyggere i Mekaar kriminalitet som en betydelig trussel. Siden 1996 har den muslimskdominerte bevegelsen People Against Drugs And Gangsterism (PAGAD) likvidert mistenkte narkotikalangere i 'fargede' lokalsamfunn i Cape Town. Siden 1998 antas bevegelsen å ha stått bak et tyvetalls bombeattentat på offentlige steder i og rundt Cape Town. I Mekaar ble en 6-årig pike drept under en PAGADs forfølgelse av en lokal narkotikabaron.

Oppgaven inneholder en studie av en av de antatte PAGAD-medlemmene som ble dømt for dette drapet, samtidig som lokale responser på PAGAD-fenomenet analyseres. Det blir påpekt at lokale muslimer ikke aksepterte PAGAD medlemmenes invokering av religiøs symbolikk, og at den manglende tilslutning til PAGAD i Mekaar blant annet kan tilskrives den personlige risiko medlemskap i PAGAD representerte, og frykten for konsekvensene for kommunal sameksistens ved omfattende voldsutøvelse mot kriminelle elementer.

I et oppsummerende kapittel blir det konkludert med at kontesteringen mellom et sufi-orientert islam og et mer 'normativt' orientert islam i Cape Town i årene fremover vil kunne føre til en sterkere grad av muslimsk eksklusivisme, en svekkelse av lokale muslimske kvinners sosiale stilling, og et økt konfliktnivå i forhold til ikke-muslimer.

Simbir botbot bathan mathaha ayay kutega. Ein diskursiv analyse av relasjonar mellom somaliske familiar og lokalbefolkninga i ein vestnorsk bygdeby.
Av: Klepp, Ingun
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Somalia

Simbir botbot bathan mathaha ayay kutega = Ein fugl som flyg omkring åleine vil til slutt lande med hovudet først. Somalisk ordtak.

Studien handlar om korleis eit nasjonalt og overnasjonalt stigma om somaliarane , får sitt uttrykk innan lokale sosiale prosessar i eit vest-norsk bygdebymiljø. Studien handlar difor ikkje først og fremst om somaliske flyktningar, men om relasjonar innan og mellom somaliske familiar, og etniske nordmenn.

Gjennom å fokusere på delar av det somaliske eksilmiljøet i denne bygdebyen; avgrensa til familiane som hadde busett seg der, vert foreldrerolla og synspunkt på kva som var til det beste for borna, trekt fram som forhandlingsgrunnlag og kompromiss i skjeringsfeltet mellom ulike diskursive praksisar.

Den overordna problemstillinga er å gjere greie for faktorar som er avgjerande for at hegemoniske prosessar som fører til negativ stereotypiproduksjon, vert modifisert og avgrensa, og dermed får mindre gjennomslagskraft i daglegdagse situasjonar lokalt.

I kapittel 2 og 3 viser eg gjennom ein presentasjon av ulike diskursar, på ulike sosiokulturelle nivå, "om somaliarane" og "om nordmenn og det norske", korleis forteljingane om kvarandre vert påverka av idear om sosial nærleik vs. avstand, og kva meining lokale symbol og "teikn" på forskjellar og likskapar kan få for produksjonen av stereotypiar om dei/den andre.

I kapittel 4 og 5, vert interaksjonen mellom dei somaliske informantane og majoritetsbefolkninga fokusert. Her er det lagt vekt på å få fram dynamikken som var representert ved dei lokale variasjonane "Sentrum" og "Dalen", og dei implikasjonane "framandleik" som sosial prosess i bygdebyen fekk for partane i den interetniske relasjonen. Denne delen av oppgåva vil i særleg grad fokusere på dilemma som dei somaliske foreldra stod overfor i eksil, og som m.a. gav seg utslag i to kontrasterande måtar å forvalte og vedlikehalde etnisk tilknyting på.

Til slutt: Dette studiet representerer ingen totalkarakteristikk av kvardagslivet for dei somaliske familiene, det er heller ikkje ei analyse av sjølve lokalsamfunnet. Målsettinga er meir å presentere nokre problematiske sider ved relasjonane, som vonaleg kan gi ny innsikt, og bidra til ei nyansering av det negative biletet som er presentert i nasjonale og overnasjonale diskursar om somaliarane.

"Som en elv uten vann". Livet i en lezgi landsby etter Sovjetunionens oppløsning.
Av: Svindland, Aslak
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Sovjetunionen

Understanding_informationtechnology@ school". An exploration of global IT discourses at Columbus elementary school, U.S.A.
Av: Green, Helen C.
År: 2002
Universitet: UiB
Region: USA

This thesis is based on fieldwork which took place during the spring/summer of 1999, in a small, rural town in New England, U.S.A. The town of Columbus has approximately 4000 inhabitants, and is located in the Northeastern part of Maine (ME), on the Canadian border. My daily observations took place at the town's elementary school. Consisting of 300 students, the classes ranged from kindergarten through to fifth grade.

The initial goal of my research was to explore how information technology was used and related to at the elementary school. Through my fieldwork I was able to observe the school members use of computer technology in various school situations, as well as trace the many different ideas and understandings they had of this technology. However, I soon came to realize that many of the ideas the teachers and children had of IT were similar to discourses produced by non-local forces. In other words, their understandings of computer technology did not primarily originate from school interactions. Therefore, I had to look beyond the fieldsite to unravel the sources and messages of IT discourses.

It became clear that these discourses were promoted and supported by specific global constellations, such as the media, Western governments and the IT-industry. I therefore felt it was not only important, but necessary to explore the nature of such constellations, as well as how IT discourses became a part of everyday life at Columbus elementary school. As such, this thesis is an attempt at making sense of certain macro-micro relations, based on the following research problem: How, and in what way, do global discourses regarding information technology become part of local life at the elementary school? When exploring this problem it became clear that how the teachers and children used and viewed information technology was not just the result of IT discourses, but also reflected immediate aspects of their everyday lives. For example, material resources, computer skills, relationships between teacher and child, community and national values, all had an impact on how the discourses were managed by my informants. Furthermore, the children and teachers were not merely passive recipients of such messages, but were highly active in the ways they reproduced, altered or rejected these meanings. Often such processes were related to issues of identity. IT discourses would be used by a person as a means to signal to others who they "were" or wanted to be. My basic argument is, therefore, that one must explore how such global discourses are understood locally, rather than assume that different people living under different circumstances relate to them in the same manner.

Finding Home. Lifeworld, Place and Identity Among Refugees Returning to Sarajevo.
Av: Søfting, Gunn
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Sarajevo

Many policy makers regard repatriation of refugees as the ultimate solution to a "refugee problem", and it is often assumed that going "home" to one's "homeland", if possible, is in the best interest of the refugee. As I see it, there are certain basic assumptions which influence the repatriation discourse. One of these assumptions is that "people" with their respective "cultures" are naturally linked to particular "places". The main objective of my thesis, which is based on a fieldwork that took place in Sarajevo during six months in 1999/2000, is therefore to explore the experience of home in the lifeworlds of Bosnians who have been refugees abroad. The various chapters address issues like the war, the exile and how spaces and places are imagined, contested, enforced and lived upon return. I have tried to elucidate that "home" must be seen in light of the immense diversity that characterises the refugees' experiences and orientations.

Upon return, my informants had to reconstruct their idea of "home" as well as re-establish and renegotiate social relationships. They also had to relate to various ideological changes that had taken place in Sarajevo, such as a general religious revitalisation, the implementation of various nationalist projects and the fact that Bosnia-Herzegovina to a large extent is run from abroad by international actors. Furthermore, internal refugees from rural areas have partly replaced the city's pre-war population, and the Bosnian Serb population has dwindled dramatically.

I have argued that the relationship between the returnees and the people who stayed behind during the siege was characterised by ambiguity and uncertainty. Many Sarajevans clearly felt betrayed by those who left the city during the war. Furthermore, when the returnees arrive in Bosnia they are vested with various forms of "capital", but there are also forms of "capital" that they lack. Many had acquired "western skills" which could be converted to "economic capital" in the form of well-paid jobs within the international sector. This created polarisation between the returnees and some of the Bosnians who remained in the city. However, the movement of refugees from rural areas contributed towards mediating the tensions between the returnees and the Bosnians who stayed behind during the war, as the people from rural areas were perceived as having deprived Sarajevo of many of its pre-war qualities.

The notion of "normality" was a central element in the Bosnians' discourses on their lives. What normality intrinsically meant varied, but a minimum requirement seemed to be the restoration of meaningful social relations, adequate housing and the establishment of a safe economic basis for the family. I found that for some, Sarajevo was obviously not the place they had imagined from a distanced exile. Various lived experiences after their return left them in a state of discontentedness and uncertainty that might be conceptualised as a subjective exile. Furthermore, the exile had exposed many of my informants to other "life opportunities" and some had secured their rights in their country of exile in the form of achieving citizenship there. On the basis of my findings, I have argued that "home" takes on different meaning for those who never left, those who return and those who still remain in exile. As such, "home", in spite of being a powerful metaphor often referring to a sentimentalised place, is not something that is. Rather it emerges or becomes as a part of individual processes of social construction.

Livelihoods and poverty. The case of Zeghe peninsula, Northern Ethiopia.
Av: Tjoflaat, Inger Johanne
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Etiopia

"Den eneste forskjellen". Kroppen som inntak til identitet. En studie av etnisitet og kroppsliggjøring bland spanske sigøynere.
Av: Hovda, Leikny
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Spania/sigøynere

Studien er basert på et ni måneder langt feltarbeid i provinsen Granada i Andalusia, Sør-Spania. Et samarbeid med to sigøynerorganisasjoner fungerte som utgangspunkt for kontakt med et utvalg spanske sigøynere i to landsbyer utenfor Granada. Høydepunktet på feltarbeidet var å få bo sammen med en sigøynerfamilie for en periode.

Ett hovedargument i oppgaven er at kroppen er sentral for identitetsdannelse. Kroppen fungerer som et tegn og som bærer av tegn for det sigøynske. Et viktig trekk ved det empiriske materiale er det vi kan kalle ambivalens. Sigøynere befinner seg i en to-kodet situasjon, ved at de må forholde seg til storsamfunnets koder og sine egne koder samtidig. Deres egne forestillinger kan stå i et totalt motsetningsforhold til verdier og regler i omgivelsene. Men de to modellene kan ikke forstås uavhengig av hverandre i et komplekst motsetningsforhold der ulike nivå påvirker og forutsetter hverandre. Det tematisk fokus er hvordan ambivalens og motsigelser kommer til uttrykk og håndteres. Det er i dette spenningsfeltet at kroppen fremstår som svært betydningsfull, kroppen er meningsbærende.

Den teoretiske tilnærmingen til kroppen har to tyngdepunkt. For det første kan man tilnærme seg kroppen som tegn. Gjennom semiotikken kan vi se på hvordan den fysiske kroppen gjøres sosial, kroppens overflate kodes med kulturell mening. De kroppslige tegnene er ikke entydige, og de kan være foranderlige. For det andre kan man fenomenologisk tilnærme seg kroppen som levd, kroppsliggjorte, erfaring. Fokus rettes da mot hvordan det oppleves å ha og å være den meningsbærende kroppen. Vi har en kropp og andre tolker dens tegn, i tillegg er vi en kropp som fordrer en opplevelse av Selv. Det er hvordan informantene snakker om seg selv som sigøynere med stor grad av inderlighet som retter oppmerksomheten mot det erfaringsmessige aspekt ved identitet. Deres beretninger om identitet som noe de har inni seg er en form for  essensialisering av egen subjektivitet som lokaliserer identitetsprosesser i kroppen. At kroppen her bidrar som et inntak til etnisitet er inspirert av den dobbelheten som kjennetegner sigøyneres identitetshåndtering. Det er spenningen mellom det pragmatiske og performative, på den ene siden, og det primordiale og inderlige, på den andre siden, som  utforskes i denne oppgaven.

"Vi e størst, sant". Transisjonen fra barnehage til skole som inntak til sentrale prosesser i barns sosialisering.
Av: Arvesen, Petter Andre
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Norge

Et overordnet tema i teksten er jevnaldergruppen som arena for barns utvikling av kunnskaper, ferdigheter og identiteter i overgangen til skolen. Fokuset på skolestarten som et inntak til barns sosialisering er valgt fordi fokuset på slike sentrale transisjoner kan gi inntak til sentrale prosesser i barns sosiale utvikling. Setting for feltarbeidet er barnehagen i en kystkommune på Vestlandet. Gjennom et fokus på voksen-barn og barn-barn samhandling har jeg søkt å avdekke hvilke endrede sosialiseringsforventninger de eldste barna (førskolebarna) møter i barnehagen og hvordan barna i jevnaldergruppen fortolker endringene. Fokuset på barns aktive bidrag til egen sosialisering er sentralt i beskrivelsen av endringsprosessene.

Gjennom barnehageinstitusjonens organisering av relasjonene mellom barna og mellom barn og voksen formidles forventinger til barna i overgangen til skolen. Dette er forventninger som formidles både gjennom organiseringen av personene i tid og rom, og gjennom barnehagepersonalets samhandling med barna. I personalets utvikling av regler og strategier for kontroll av barna formidles verdier som både av barn og voksne knyttes til skolen. Dette er forventninger som knyttes til endringer som direkte berører barnas hverdagsliv i barnehagen og som reflekterer ideologiske verdier som av personene knyttes til det å vokse opp, modnes og utvikles som noe positivt og godt. De voksne uttrykker dette blant annet gjennom forventinger om at barna må bli mer selvstendige og at de må større grad enn de andre barna klare seg selv. I barnehagen innebærer dette at de eldste barna opplever at flere av de reglene som tidligere gjaldt alle blir lempet på for dem. De blir i perioder av dagen skilt fra de øvrige barna gjennom deltakelse i skoletrening og andre aktiviteter som er forbeholdt denne gruppen av barn.

Barnas utvikling av kunnskaper, ferdigheter og identitet i tiden før skolestart er bare til en viss grad sammenfallende de kunnskaper og ferdigheter som de voksne (barnehagepersonalet og foreldrene) ønsker å formidle. Barna motiveres til endring gjennom et ønske om å gjøre det de store, skolebarna gjør. Det å gå alene til skolen, ha en ransel, gjøre lekser er for barna attraktive kunnskaper, ferdigheter og objekter. De endringer barna opplever i denne tiden representerer nye rammer for barnas kulturelle produksjon i jevnaldergruppen. Det kan synes som barnas sine relasjoner omdefineres på grunnlag av forestillinger om kjønn og vennskap. Gjennom fortolkning av endringene utvikler barna sentrale kunnskaper om skolen og rollen som elev. I denne prosessen kan de synes som at barnas utvikling av sekundære tilpassningsformer til skolens regler sentralt for det enkelte barns opplevelse av egne mestringsevner i møte med skolen. Dette er kunnskaper og ferdigheter som utvikles i jernaldergruppen og gjør tilgangen til jevnaldergruppen sentral for barnas opplevelser i overgangen til skolen.

Jeg søker i teksten å beskrive transisjonen til skolen som en periode med rituelle trekk. Innføringen av nye rutiner og endrede regler for førskolebarna representerer perioder hvor sentrale verdier i skolen og i samfunnet generelt blir formidlet til barna og fortolket i jevnaldergruppen. Verdier som selvstendighet og ansvar blir av de voksne knyttet til forestillinger om betydningen av at barna får prøve seg. På denne måten gis barna et utvidet sosialt rom for utviklingen av sin jevnalderkultur. Dette er en kulturell produksjon som kan betegnes som barnas fortolkende reproduksjon av kulturelle trekk fordi sentrale verdier i skolen og samfunnet i jevnaldergruppen blir fortolket og omdefinert.

"Til det trenger man parlamentariske egenskaper". Maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser i Stortinget.
Av: Nygård, Pål
År: 2002
Universitet: UiB
Region: Norge

Oppgaven beskriver maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser i Stortinget. De formelle prosessene har blitt forstått fra en konstitusjonell ramme, og er forholdsvis enkle å forholde seg til. De uformelle prosessene derimot er ikke fult så enkle å beskrive. De kan dreie seg om alt fra hvordan representantene skal bevege seg i salen - at de ikke skal gå tvers over salen, men benytte rotunden - til hvordan representantenes autoritet avgjør hvilke uformelle prosesser de kan anvende. Slik har de uformelle prosessene et bredt virkeområdet, og fremstillingen er derfor skrevet ut fra den antropologiske strategien om å finne gode eksempler som skal belyse problematikken. Eksemplene har vært arbeidet med komitékabalen i starten av en ny fireårs periode, Samferdselskomiteen og distriktsrepresentantene fra Oppland.

Argumentasjonen har vært at de formelle og uformelle prosessene er svært viktige. De utelater ikke hverandre, men opptrer tvert imot i et avhengighetsforhold. Ofte er de uformelle prosessene avgjørende for de formelle beslutningene. Dermed kan man si at uformelle elementer gjør seg gjeldene i de formelle prosessene. Likeens kan man si at formelle elementer gjør seg gjeldene i de uformelle prosessene, fordi formelle elementer ofte setter premissene for de uformelle prosessene. Slik kjennetegnes maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser av gjensidig avhengighet, hvor begge har innvirkning på hverandre.

Integrity and Judgement: Contextualising Hanoian artists in a changing art world.
Av: Næss, Anne Kristine
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Hanoi

Vietnam has been "rediscovered" as a country the last fifteen years. This time, the journalists, back-packers, business-pioneers, foreign aid workers and diplomats have found a place where initiative and inventive solutions are abundant. Western artists, collectors and curators have started pouring into the country in search for some of this innovation. This dissertation is about painters in Hanoi and the social network, the local art world, they are a part of. But it is also about the cultural and economic politics executed by the Vietnamese authorities, and how this restricts or enhances the local art world activity.

There are many other factors governing the art world. What is 'art', and what is not? And what and who decides what could be deemed 'good' art? The various pressure groups within the art world, especially the dealers, critics and curators, make judgements that are of great importance for the artists. We meet a group of artists who have in common that they are all a part of the network of art that springs from the Salon Natasha, an unofficial art gallery run by Russian born Natalia Kraevskaia and her Vietnamese artist husband Vu Dan Tan. This artist network is successful, in that they have managed to create stable connections with the art metropolises outside Vietnam. We also meet artists who are not parts of this network, and see what difference this lack of connections makes. Via these groups we get an impression of what goes on in the Hanoi art world as well as in the global art world.

The most central issue in this dissertation is how the changing political and economic situation that has taken place in Vietnam the last fifteen years, the doi moi or 'open door' policy of renovation, has influenced on the art produced in Hanoi. In what way has the Salon Natasha group chosen to deal with the sudden launching of market economy? And has the coming of Western art world members changed the local art world?

The normative positionings the various artists choose in this new landscape have influence not only on the art they produce, but also on the success they have vis-à-vis the global art world members. What are these positionings, and why is it so important to distinguish oneself from the mainstream of the Hanoian art world? Again we look at the Salon Natasha artists, and how they judge on their artist colleagues.

Through this analysis I hope to make a contribution to the anthropology of art, and to the ongoing debates on non-western art and its place in the global art world.

"Våre kroppers arbeid og våre henders verk" - fortellinger fra hverdagsliv, om virksomhet og helse - det gode og det sunne liv.
Av: Opsahl, Kari
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Norge

Oppgaven forteller om hverdagsliv i Norge, hverdagsliv slik det utspiller seg for kvinnelige helsearbeidere, sett i et helsefremmende perspektiv. For å få svar på problemstillingen; hvilke sammenhenger mener helsearbeidere det er mellom virksomhet og helse - i hvor stor grad tar de hensyn til dem når de organiserer hverdagen og gir den innhold og mening? har jeg gjort feltarbeid på tre ulike steder langs Norges kyst. Gjennom deltakende observasjon, har jeg tatt del i tre ergo-terapeuters hverdagsliv og undersøkt sammenhenger mellom hjem, arbeid og fritid, og sett disse i forhold til helse. Sett det i forhold til ergoterapeutenes beskrivelse av helse; overskudd, muligheter, velvære, glede. Hvorledes muliggjøres dette?

Jeg har stilt spørsmål om det sunne liv, Regimen Sanitatis; om mat, søvn og hvile, frisk luft og bevegelse, og jeg har lett etter det gode liv; de meningsbærende virksomheter. Ergoterapeutene har et bevisst forhold til det sunne liv; mat oppfattes både som ernæring og kultur, og den har stor plass i deres liv. De vet de sover for lite, men når det gjelder frisk luft og bevegelse utgjør de en sunn liten flokk. De har et nært forhold til det gode liv; her er familie og venner viktigst, så kommer natur; skog, fjell og hav, og kultur; oppleve litteratur, musikk, billedkunst og skape selv. De går i tenkeboksen for å finne ut av ting, og de har mange drømmer.

De er alle opptatt av arbeidet sitt, om de er fornøyde med arbeidet i seg selv, har de innvendinger mot arbeidslivets organisering og arbeidsmengden. Det er arbeidet som tar mesteparten av kreftene, de er slitne når de kommer hjem, det er ikke så mange krefter igjen til det sunne liv og det gode liv.
Jeg har vurdert ergoterapeutenes handlinger og fortellinger mot en spørreundersøkelse blant alle ergoterapeutene i de fylkene de bor i, for å validere feltarbeidet. Undersøkelsen bekrefter, nyanserer og utdyper funn.

Til slutt diskuterer jeg hverdagslivets arenaer i forhold til hverandre, det ligger muligheter og begrensninger på alle. For ergoterapeutene er begrensningene først og fremst knyttet til arbeidet, fordi det tar så mange krefter. På hjemme og fritidsarenaen henter de seg inn gjennom hvile og gjennom meningsbærende virksomheter som gir energi. Men det er ikke nok for alle, det nye arbeidslivet er for slitsomt. Ergoterapeutene både forteller og viser i sine handlinger, at det er klare sammenhenger mellom det gode og det sunne livs virksomheter, og helse.

Mot mening og identitet? En analyse av tilreisende kunstner-wannabes i New York City.
Av: Paulsen, John Kjetil
År: 2002
Universitet: UiO
Region: USA/New York

Denne avhandlingen handler om kunstner-wannabes i New York City. Nærmere bestemt noen ungdom, i alderen 20-29 år, fra Danmark, England, Japan, Kina, Sverige, Tyskland, Østerrike og Midtvesten i USA, som hadde reist til New York City for å studere kunst og kultur relaterte fag, som teater, film, design, kunstmaling ol. Her må det sies at kunstner-wannabes ikke var et begrep disse ungdommene brukte om seg selv, men om ungdom de oppfattet å ha urealistiske mål. Men da begrepet gir et "bilde" av hvem denne avhandlingen handler om og hvorfor de hadde reist til New York City, har jeg valgt å kalle dem kunstner-wannabes. Hovedmotivasjonen til grunn for reisen var nemlig ikke for å studere fag relatert til kunst og kultur, men for å "prøve ut" roller knyttet til kunst og kultur. De hadde reist for å finne ut hva det innebar å være designer, kunstmaler, fotograf, skuespiller ol., og legge erfaringer fra en slik form for rolleutprøving til sin identitet. Hvorfor og hvordan de gjennomførte dette, som inngikk i det jeg har valgt å kalle deres identitetsprosjekt, er følgelig noe av det vi skal se nærmere på. Avhandlingen tar med dette utgangspunkt i disse unge menneskenes identitetssøken og knytter måten de gjorde dette på til ulike diskusjoner om identitet, sted og tilhørighet.

We Have No Guns, Only Our Faith in God Indo-Fijians in Quest of Equality and Permanence.
Av: Persson, Per
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

The contextual focus of this thesis is Indians in the Fiji Islands and it is essentially about:
- Ethnic relations, that at one level (Fijian vs. Indian) have gone from bad to worse, and at another level (internal Indian relations) have improved considerably lately.
- A profound Fiji Indian religious revitalization, that has been a major factor in the improvement of the latter relations.
- Religion and religious practice as a focus for mobilization and collective production of identification.
- The institution of a grandiose South Indian Temple, that has been built in the wake of the religious revitalization and since its construction has significantly contributed to the continuity of this process.
- The identification with a grand, but alien, mother land, one that most have never seen, nor will they ever see-India.

The study, then, mainly focuses on religious practice, revitalization, mobilization and the collective production of identification, among Indo-Fijians. The religious situation of the Hindu Indian diaspora in Fiji has changed recently, basically due to increasingly political oppression. In the aftermath of two military coups of 1987 and a following severe decline in political and human rights, this community has experienced a substantial religious revitalization. Since the coups, communal feelings have been manipulated to promote anti-Indian nationalism among Fijians; moreover, a new constitution, racially biased against Indians, has been adopted. As a result, most Indo-Fijians no longer feels that they have a secure future in Fiji.

A recently built huge Hindu Dravidian Murugan Temple located in Nadi, Fiji, has become of fundamental importance for Fiji's Indians. Serving as an important landmark for the large and heterogeneous Indian population in Fiji, the Temple provides a host of religious, cultural, social, identificational and glorious assets.

Although I primarily focus on South Indian Hindus, many of the issues and conclusions are valid for the Fiji Indian community at large.

From Hyperinflation to NATO Bombing: A Study of the Middle Class' Everyday Struggle for a Better Life in Belgrade, Serbia.
Av: Reitan, Ellen Margit
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Serbia

In this study, I look at the Serbian middle class's specific situation. They were used to a relatively high standard of living before the dissolution of Yugoslavia (1991). The last decade in Serbia, with the Miloševic regime in power, has brought devastation on the economy and has particularly affected the middle class's finances. The political situation under Miloševic has been tense throughout the nineties. Based on fieldwork in Belgrade, I look at how the large loss of income has affected the middle class there.

I focus on their daily struggles during spring 2000 in a comparative perspective with Bourdieu's (1989) description of higher classes. I argue that with the disappearance of economic capital, cultural capital takes on another content. A social capital of connections, which I call "Veze", becomes vital in everyday life, in matters such as obtaining groceries and services and relations between the individual and state. In the unstable economic and political situation experienced the last decade, the institution of Veze seems to be an area which is relatively stable.

Based on informants' recollections of the NATO bombing (1999), I look closely at the togetherness experienced in daily life during the bombing. This togetherness contributed to a weakening of the opposition, while Miloševic's position was strengthened. I also examine other factors which may have contributed to this political development.

I argue that my informants' interpretations of the bombing, expressed a year later (2000), reflect their preoccupation with survival in daily life. I conclude that factors experienced as important in the struggle from day to day seem to weigh heavier in their interpretations than the political rhetoric and togetherness they experienced during the bombing. The great insecurity regarding daily, practical matters also contributes towards changes in their perceptions of larger issues.

Knowledge and Power - a Media Enterprise Undergoing Change.
Av: Revil, Anne Lau
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

The focus of this study is how communication between users and developers of a software functions.To understand this communication, the analytical focus is on how relations of power are experienced in daily interaction through a process of developing new internet publishing software.

To understand this relationship, anthropological models originally developed for traditional society are used — for instance, in order to understand the dynamics involved in the growth of a department, comparison is made with traditional political systems of Melanesia.

The thesis illustrates how one group of employees in a particular department have imposed their definition of the world on other parts of the organisation, and tries to explain the mechanisms involved. The study includes a section on how information systems may be used to change organisational structures. Also discussed are the consequences of such processes of change occurring as side-effects of the introduction of a new tool or software.

The material for this study was collected over a period of one year, in the Norwegian Broadcasting Cooperation, NRK, August 1999 - May 2000. The fieldwork took place during two separate periods; first a short preliminary fieldwork in August 1999, then a second period lasting five months in 2000. The methods used were participant observation, interviews and the collection of written and web-material.

"I wanted a Baby, not a Birth." Birthing Practices among Poor and Wealthy in a Northeastern Brazilian City.
Av: Rezende, Nicole Grynning
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Brasil

This thesis concerns birthing practices in Brazil. The context for the thesis is Salvador, the capitol of the sate of Bahia. In Salvador most births occur in a hospital. There are two separate settings for this: the private maternity hospital and the public maternity hospital. One major difference between the two is the rate of cesareans. In the private hospitals this rate is 98% whereas in the public hospitals this rate is an average of 25%. I have explored some reasons for this difference. My informants include women from upper and lower social classes. My main focal group was a yoga group for pregnant women. The participants all belonged to the higher social classes and would as such be expected to concede to a planned cesarean birth. Instead, the participants of this group took steps to prepare for a vaginal birth. Initially these women showed a uniform attitude toward pregnancy and birth. However, as the time for giving birth approached the women diverged in their attitudes. Some accepted the doctor's proposition to have a scheduled cesarean. Others continued to plan for a vaginal birth. Of the latter women, only a few did in fact have vaginal births. The ones who, despite extensive planning and preparations, ended up with a cesarean birth reported feelings of disappointment. They felt somewhat deceived by the hospital and the personnel attending to them. A common denominator among the disappointed women was a perceived lack of support after being admitted to the hospital. Furthermore, they also reported a lingering sense of doubt as to the actual necessity of the surgery. Could it be that the cultural norm of cesarean prevailed over the more alternative and culturally non-accepted vaginal birth? Exploring these women's reports of feeling disappointed by the birthing experience I found that disappointment is a trait they have in common with women of the lower classes who give birth in public maternity hospitals. Furthermore, these reports point to possible explanations for the high rate of cesareans in private maternity hospitals. My findings may also contribute to an increased understanding of the separation of birthing practices into two distinct systems, the private and the public, and how women giving birth within the respective traditions experience the practices. This in turn may shed light on the position of women and the existing class differences within the Brazilian society of today.

"Det var ikke en mann vi ville ha, men barn." Lesbiske familier med barn i Norge.
Av: Riksaasen, Guri
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Norge

Denne avhandlingen er en del av prosjektet Kinship - quo vadis? Meanings of Kinship in Norway and Beyond ledet av Marit Melhuus og Signe Howell. På bakrunn av feltarbeid blant 15 par som har valgt å få barn innenfor rammen av sine lesbiske parforhold gir denne avhandlingen innblikk i hvordan norske lesbiske familier med barn organiserer og konstruerer roller og relasjoner i familien. Avhandlingen gir en analyse av lesbiske mødres familie- og slektskapsforståelse med utgangspunkt i ulike etablerte antropologiske slektskapsteorier. På bakgrunn av dette berøres også spørsmål rundt håndtering av likhet og annerledeshet i en norsk kontekst. Lesbiske familier med barn skaper en ny kategori foreldre; sosiale mødre. Sosiale mødre er knyttet til barnet gjennom kjærligheten til biologisk mor, gjennom planlegging og engasjement i forbindelse med inseminasjon, graviditet og fødsel, og gjennom tilstedeværelse i barnets liv (tid, rom og praksis). Lesbiske mødre bringer reproduksjonen ut av det heteroseksuelle domene ved å benytte seg av enkel eller avansert reproduksjonsteknologi. Lesbiske mødre har mer kontakt med sine foreldre etter at de selv får barn. Samtidig opplever mange av mødrene at de mister kontakten med sitt homofile/lesbiske vennenettverk. Gjennom naboskap, helseinstitusjoner, barnehager, skoler og fritidsaktiviteter opplever de lesbiske mødrene større kontakt med jevnaldrende heterofile. I disse møtene vektlegger mødrene å sette ord på og formidle sin livsstil og familiekonstellasjon. Når lesbiske mødre artikulerer sin annerledeshet møtes de med taushet. Tausheten tolkes som aksept. Avhandlingen argumenterer for å forstå lesbiske familier med barn som en videreføring av kjernefamilien på en ny måte, heller enn et radikalt brudd med etablert familieforståelse. Lesbiske mødre vektlegger de samme normer og verdier om hva som er en god barndom og et godt liv som samfunnet for øvrig.

"En kvinne kan ikke bli mer enn en kvinne uansett..." Kvinner og Endring i Dagens Iran.
Av: Schreiber, Eva Marie
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Iran

Mars 2000 satt jeg på flyet til Iran og lurte på hva jeg hadde gitt meg inn på nå. Hvordan jeg skulle overleve i dette landet som jeg hadde hørt så mye rart om, virket nesten ubegripelig. Men jeg har sjelden blitt så overasket; landet viste seg å være utrolig gjestfritt, og jeg ble tatt i mot med åpne armer. Feltarbeidet varte i 6 måneder, og selv om jeg reiste litt rundt, så oppholdt jeg meg hovedsaklig i Orumyeh. Jeg prøvde videre så langt det var mulig å ta del i kvinnenes hverdagslige gjøremål for å lære om livet deres. Etter at jeg kom hjem, fant jeg at den beste innfallsvinkelen på det materialet jeg hadde, var å se på kvinner og endring i dagens samfunn i Iran. Grunnen til det var enkel; jeg hadde hovedsaklig vært sammen med kvinner. Tema jeg har tatt opp er familie, slør, utdannelse, mobilitet og helse og kontroll. Jeg har i tillegg lagt vekt på å prøve å visualisere min egen problemstilling gjennom faglitteraturen Jeg har prøvd å vise at det bildet vi har her i vesten av Iran og iranske kvinner ikke alltid stemmer, samtidig som jeg har prøvd å illustrere hvordan jeg har oppfattet disse kvinnenes hverdag. Iranske kvinner ha mange regler de må forholde seg til i dagliglivet, men de har sine nettverk og de har sine måter å tilegne seg sine rettigheter på. Mens mange kvinner ønsker seg større frihet, er det også mange som ikke føler at de blir "undertrykket" og at de må følge visse regler for å holde seg som ærbare individer og som et eksempel for andre.

"TODAS SOMOS MUJERES - VI ER ALLE KVINNER" - om det forestilte fellesskap og om de som melder seg ut. En analyse av diskurser rundt kjønn og politisk deltagelse blant kvinner i en humanitær organisasjon, Santiago de Chile.
Av: Norskog, Katrine
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Chile/Santiago

Denne avhandlingen skildrer kvinner fra ulike sosiale lag i det chilenske samfunnet, deres erfaringsverdener, verdier og normer. Kvinnene beskrives som ulike moralske fellesskap som forholder seg ulikt til el machismo, den hegemoniske diskursen rundt kjønn i Latin Amerika. Kvinnene fra arbeiderklassen, las pobladoras, fremstår som reprodusenter av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret der kvinnen defineres som tilhørende la casa; huset, mens mannen har kontrollen på la calle; gaten. Kvinnene fra middelklassen lever i opposisjon til dette idealet. De har overskredet skillet mellom la casa y la calle; huset og gaten, og omformet et domene tidligere forbeholdt menn til sitt eget territorium. De verdier og normer kvinnene uttrykker, har jeg belyst ut i fra Bourdieus ideer rundt habitus, et perspektiv som legger vekt på et individs muligheter og begrensninger i det sosiale rom. Hvorfor kvinnene fra arbeider - og middelklassen forholder seg ulikt til el machismo, blir forklart som en følge av deres beholdning av kapital. De moralske fellesskapene møtes i samarbeidet mellom las pobladoras og Unidad Femenina, en organisasjon bestående av kvinner fra middelklassen. Diskursen uttrykt i samhandlingen mellom kvinnene fremstår i opposisjon til den tradisjonelle kvinnerollen. Dette forklares gjennom følgende to perspektiver: Det ene perspektivet viser organisasjonskonteksten som et sosialt felt, der aktørene med minst ressurser fremstår som den tapende part. Kvinnene fra arbeiderklassen får ikke uttrykk for sine verdier og normer på dette feltet siden de ikke behersker den dominerende uttrykksformen. De fremstår som passive mottagere av den dominante klasses diskurs. Det andre perspektivet tar utgangspunkt i kvinnenes ulike erfaringsverdener, og forklarer samhandlingen ved å vise til det som skjer i andre kontekster. Dette perspektivet viser

"Vagrants cannot have success" - street youth as cultural agents in yogyakarta.
Av: Solvang, Ingvild
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Java

"Vagrants Cannot Have Success" is a social anthropological study of street youth in Yogyakarta, Java. The aim of the study is to describe how street youth are cultural and social agents, who actively participate in the construction of their worlds through social engagements and activities. To grasp the complexities of their experiences, I show how they maneuver through different social fields and cultural landscapes, and orient themselves towards different sources to give meaning to their life situation and actions. With these observations as a framework, I hope to challenge the notions that children and youth are passive recipients of socialization, and mere victims of oppression, but to focus on street youth are not insignificant in processes of cultural (re)production. A central topic of this thesis is street youth agency, and how they struggle to maintain and expand their social and cultural space. At times the street youth will engage in activities, such as crime and drug abuse, which feed negative stereotypes. Nevertheless, I argue that such acts have to be understood in light of power relations and oppression, and the street youth's attempts to control their life situation, and maintain dignity and respect. I further show how the street youth's identities and self-concepts are constructed through social engagements and in relation to marginalization and stigmatization. The processes of construction of identity and self become important aspects of street youth agency. Finally, I show how different ideals of progress (kemajuan) are negotiated and articulate with each other and through the street youth's constructions of dreams and goals for the future. I argue that social, economical and political oppression, which leave them with limited possibilities within mainstream society, create ambivalence and conflicting attitudes towards their life situation and prospects for the future. I argue that what I call "on the street" vs. "off the street" ambivalence is expressed in different situations. At times the street youth foreground street values, at other times they wish to be "normal".

A VILLAGE IN THE CITY. Et sammenliknende studium av pub og internettcafé i Glasgow, Skottland.
Av: Hellerud, Nina
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Skottland

Denne hovedoppgaven er basert på et 8 måneders feltarbeid i Glasgow, Skottland. I oppgaven undersøker jeg hvilke systemtrekk som gjelder for to atskilte grupper unge voksne i alderen 18-35 år. Dette forsøker jeg å gjøre ved å kontrastere gruppene. Den ene gruppen, som jeg i oppgaven velger å kalle Merchant City-gjengen pga. territoriell tilhørighet, tilbringer sin hverdag og fritid på puber og cafeer i området Merchant City i Glasgow sentrum. Den andre gruppen er en samling individer, som ikke kjenner hverandre, som tilbringer sin fritid på en internettcafé. Jeg prøver å vise at det er to ulike sosialiteter som råder for de to gruppene. Merchant City-gjengens medlemmer er i stor grad tilknyttet arbeiderklassen, men sikter mot å klatre på den sosiale rangstigen. De dyrker nære sosiale relasjoner ansikt-til-ansikt. De bygger et fellesskap gjennom å bruke mye tid med hverandre gjennom bl.a. å finne på ulike aktiviteter sammen. Jeg forsøker derfor å beskrive og analysere strategier, handlinger og aktiviteter som bidrar til en egalitetskultur blant dem. Empiri som presenteres i denne forbindelse er bl.a. en drikkekonkurranse og en temafest m.m. Informantene fra internettcafeen bruker cafeen aktivt til å rette sin oppmerksomhet og dermed sosialitet mot noe(n) "der ute" via internett. De er bærere av en distinkt ekspertisekunnskap som medfører at de er del av et individualistisk og eksklusivt fellesskap. Mens Merchant City-gjengen er bærere av en "landsby i byen" kultur med sin rotfasthet og stedstilhørighet som skaper sterk gruppeintegrasjon, liker informantene fra internettcafeen å holde seg for seg selv og også tåkelegge sine liv for andre og hverandre. Fellesskapet de danner, bygger kun på at de sammen kan etablere denne eksklusiviteten. Klassisk klasseteori med innspill fra konsumteori samt teori rundt forholdet mellom mennesker, medier og teknologi har stått sentralt for å kaste lys over empirien fra de to kontrasterende feltene.

Self and the Art of Body Maintenance A study of food and body issues in a group of female students in Norway.
Av: Sloan, Lindis E. H.
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Norge

This thesis studies the relationship between the visual and the personal in a group of female students at Oslo University in Norway. The fieldwork took place in 1999, and the focus was that of cultural concepts of food, eating and body shape, and what relevance this had for my informants.

Living in a culture that places much importance on external appearances, my informants showed great concern with how they looked, specifically with their weights. Rather than a focus on beauty, my informants' concerns were with body size and weight, in particular body "tone". The importance of the latter was brought home to me when one of the informants in this study claimed that "Body maintenance is whatever it takes to look and feel good". This suggested that body size had direct implications for feelings of self-worth. In effect, they had moral overtones; body size and texture are "read" as indicators of personal qualities by my informants.

As well as discussing "the ideal body" as according to the informants and the techniques they employ in the quest for this ideal, I describe the main social network my informants have, namely each other.

Important as background for this thesis is the topic of eating disorders, long seen as "typical" of young Western women. By studying women who are high-risk but not actually have such problems, I hope to show that eating disorders may be influenced by the society you live in but that it is too easy to "blame it on the fashion world". The relations behind it are more complex than so, building on long traditions of duality and fear of the ambiguous.

Goosebumps and star stuff. Practices and sensibilities among rock bands in Seattle, USA.
Av: Iochev, Guri Langmyr
År: 2002
Universitet: UiO
Region: USA

This is a study of motivation, practical organization and evaluation among musicians in rock bands in Seattle. It is an inquiry to musicians and listeners' experience of rock. My study encompasses both reception and production of music, and my center of attention is musicians' relationship to their activities, that is, their motivating orientation. I look for motivating orientations on three different levels. First, by looking at band practices and band meetings. Next, by watching artists and listeners' relationship to live performances. And third, by discussing promoting activities, networks and musicians' relationship to the music industry. Along this search for orientations I look at the tension between pragmatic and aesthetic issues and I scrutinize driving forces, evaluative principles, myths, dreams and reality. It turned out that there were more than one way of experiencing rock. Based on empirical observations, I have outlined a theory about two kinds of experiences, or two sensibilities to rock. That is, rock makes sense in two different ways, depending on the individual's motivating orientation. I use two analytical categories, entitled the 'Utopian' and the 'Subjunctive' sensibility to rock, to elucidate these differences. I deduce a theory on how these sensibilities influence and affect musicians' relationship to their activities, the music industry, and to evaluation of own and others' music. I argue that a great deal of rock's power comes from the ability it has to move. What the two sensibilities have in common is a search for such sensation; for the extraordinary, the special. To move and be moved by music is experienced as "kicks", which occur as a result of what I speak of as "successfully transmitted energy" in an interplay between musicians and audience. These powerful "kicks" are experienced as having a physical, ecstatic impact on the head, feet, spine, skin or other parts of the body. In my thesis, such sensation of being moved by music is represented by the aesthetics of Goosebumps: as an empirically inferred, organic metaphor for manifested energy. I conclude in my study that the mode of expression, the form and symbol material rock provides is used to express two different matters. One to create a new, cosmic order and one to let chaos in on a controlled way in an already existing order. These differences, stemming from musicians' motivating orientations, exist side by side on the musical scene, often even within bands. This has consequences for the relations between band-members, and affects the cooperation of their common aesthetic project. Despite of the different orientations I show how participation in a rock band creates meaning and coherence in life for individuals categorized in both kinds of sensibilities.

Miraindraiky - En studie av migrasjon og sosial identifikasjon blant tesaka på Sørvest Madagaskar.
Av: Sorknes, Mona
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Madagaskar

Denne avhandlingen er basert på en feltstudie på Madagaskars vestkyst, hovedsakelig i jordbruksområdet Morondava-deltaet i Menabe som utgjør den nordligste delen av provinsen Toliara. Jordbruksområdene på vestkysten ble utviklet av den franske administrasjonen under kolonitiden (1896-1960). I denne perioden flyttet folk fra andre deler av landet til jordbruksområdene for å arbeide og for å skaffe seg jord. Jordbruksutviklingen under kolonitiden endret bosettingsmønsteret i store deler av landet, også på vestkysten. Da kolonitiden var over, ble mange av migrantene værende igjen.

Subjektene i denne studien er tesaka-folk som er første generasjons migranter og deres etterkommere. Tesakaene kommer opprinnelig fra den sørøstlige delen av landet, men tesaka-folk utgjør i dag en betraktelig andel av befolkningen i Morondava-deltaet.

Denne studien dreier seg om hvordan tesaka-migrantene bruker sosiale og kulturelle ressurser i sine tilpasningsstrategier på det nye stedet. Jeg tar utgangspunkt i migrantenes sosiale identifikasjon, som et aspekt ved deres sosiale organisasjon på migrasjonsstedet, for å forklare endringer i tesaka-migrantenes organisasjonsmåter.

I Madagaskar er slektskap og sted grunnleggende aspekter ved sosial identitet. Avstamningsgrupper og slektsgrupper er knyttet til bestemte områder i landet. For tesakaene som lever i migrasjon innebærer dette at de befinner seg utenfor et hjemmeområde der deres normer for skikk og bruk regnes som legitime. Migrasjonen representerer et brudd i forholdet mellom slektskap og sted, og dette får konsekvenser for tesakaenes økonomiske tilpasning på migrasjonsstedet.

Tesakaene fremstår både som en politisk interessegruppe og som en kulturell enhet på migrasjonsstedet, og tesaka-migrantenes sosiale organisasjon er både økonomisk og kulturelt betinget. Tesaka-enheten er basert på et (re-) konstruert fellesskap som preges av gjensidig avhengighet mellom aktører i ulike sosiale sfærer. Migrantenes nye organisasjonsformer kan betraktes som uttrykk for moderniseringsprosesser i samfunnet.

"La santería es una religón alegre". En studie av religionen santería i Havanna.
Av: Engh, Anne
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Cuba/Havanna

Santería er en cubansk religion med røtter i Vest-Afrika, der majoriteten av slavene som kom til Cuba under kolonitiden var fra. Religionen slavene brakte med seg, ble påvirket av og tilpasset til, den nye situasjonen på Cuba. Santería er en religion som skal hjelpe en med å få et bedre liv her og nå. Den har et stort panteon med en rekke guddommer (santos), som styrer over verden. For at den troende skal få et bedre liv, må vedkommende inngå i en relasjon med santoene. Den troende ofrer gaver, overholder forbud og holder fester, mens santoen som takk for gavene og lydigheten, hjelper den troende med de problemene de måtte ha.

Problemstillingen i denne oppgaven er hvordan religionen santería påvirker sentrale sider av de troendes hverdag på Cuba. Dette viser jeg gjennom å drøfte fire utvalgte aspekter; helse, forbud, penger og sosiale relasjoner. Jeg har valgt disse fire aspektene ut fra den forståelsen mine informanter har om hvordan de best kan nå la vida alegre (det gode liv). De troende søker et godt liv her og nå, i dette livet.

For å få et godt liv må en ha god helse. Helsen må de troende selv ta ansvar for, men de kan få hjelp av santoene dersom de overholder forbudene og gir offer. Forbudene, som i hovedsak er individuelle, setter begrensinger for handling og påvirker på denne måten hverdagen for dem det gjelder. Ofrene fordrer på sin side en viss økonomisk offervilje, da det er mye som må kjøpes inn til ritualene. Penger er derfor nødvendig for at en kan utøve religionen på en god måte. Men siden penger er en mangelvare i det cubanske samfunnet, utgjør behovet for penger et til tider stort problem for den troende. Den troende er dermed avhengig av sine kontakter og sosiale relasjoner, ikke bare for å skaffe nok penger til å overleve, men også for å gi ofrene og feire fester til ære for santoene. Samtidig er det sosiale aspektet ved religionen også viktig, ved at fester ikke bare gir grobunn for nye kontakter, men også for å vedlikeholde gamle. De ulike aspektene jeg tar for meg i drøftingen griper således inn i hverandre, og viser hvordan religionen preger dagliglivet til de troende på mange områder og i mange situasjoner.

Jeg gjorde feltarbeid i Havanna i åtte måneder og fulgte en rekke familier for å se hvordan de levde og i hvilke situasjoner santería påvirket hva de sa, tenkte og gjorde. Det meste av empirien ble til under observasjon av hverdagslige situasjoner og ved uformelle samtaler, på fester, over kjøkkenbenken og ved forberedelser til ritualer. Oppgaven er således en etnografisk oppgave, hvor teori blir trukket inn der det er relevant.

Behandlingsalternativ og syn på sykdom i norsk helsehverdag. Homeopat eller lege? Syk eller plager? En analyse av hvorfor vi velger som vi gjør og hva vi tenker om det.
Av: Ferholt, Egil
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Norge

Fra den delen av feltarbeidet som foregår i konsultasjoner hos homeopater analyseres årsaker til at folk velger homeopati som behandlingsform og noen nøkkelbegerep som jeg knytter til deres meninger om behandlingen. "Mind and body" dualismen og cartesisk (og biomedisinsk) vektlegging av det rasjonelle drøftes i forhold til at "natur" og "helhet" fremstår som viktige symboler for informantene. Det argumenteres for at natur har fått endret betydning i vestlig kultur gjennom gjentatte hendelser i storsamfunnet (forurensning, industriulykker, mat-forurensning) og natur og helhet vurderes i en del helsesammenhenger å være nærmere oss og mer begripelig enn teknologisk avansert biomedisin og del-tenkning eller modulær tenkning. Symbolbetydningen av helhet og del skapes delvis i den offentlige diskurs og gjennom vår måte å organisere på, delvis skapes en betydning i konsultasjonssituasjonen ved homeopatenes arbeidsform inklusive tidsbruk og spørsmål og analyse av symptomer. Tid og oppmerksomhet ved konsultasjoner vuderes dels som en del av "exchange" mellom behandlere og pasienter, dels som signalisering av respekt, helhet og at pasienten er sentral. Homeopatien vurderes delvis som representant for alternativ medisin generelt, delvis som å ha spesielle kvaliteter som ikke uten videre kan overføres til alternativ medisin generelt. Den endring og variasjon vi ser i bruk av forskjellige behandlingsformer og begrepene "tro" og "viten" drøftes også i forhold til kognitiv teori. Den dominante kulturs modeller for sykdom representert ved biomedisinens og trygdesystemets syn har stor betydning for vår opplevelse av hva det vil si å være syk, ha plager, være sykmeldt og for våre behandlingsvalg og opplevelser av disse. De diffuse eller uklare sykdommene og de mange slitne pasientene faller på sett og vis utenfor den offisielle godkjenning av sykdom. Disse sykdommene kan sees som en kroppsliggjort protest på arbeidskrav og annen sosial belastning. Det offentlige apparats holdninger kan medvirke til at folk oppsøker alternativ behandling. Det offentlige apparat har makt i forhold til hvordan de "nye" samfunnsskapte sykdommene skal håndteres, men det har i denne forbindelse manglende tillit hos pasientene.

Mellom macho og Maria. Likestilling og kjønnsforskjeller på en skole i Andaluíca.
Av: Eriksen, Esther Hilde Larid
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Spania/Andalucia

Det har skjedd mange og raske endringer i det spanske samfunnet i løpet av de siste 25 årene. En konsekvens av demokratiseringen og moderniseringen er en likestillingsdiskurs i den spanske skolen. I avhandlingen utforsker jeg hva som skjer når en likestillings-ideologi formidles gjennom skolen i en spansk småby der kjønnsrelasjoner er preget av idealer og praksiser som tar utgangspunkt en idé om en maskulin dominans. Jeg gjorde feltarbeid i et skoleår på en videregående skole i byen Vélez-Málaga, Andalucía.

Diskusjonen er organisert omkring fire hovedområder: Språk, kropp, arbeidsdeling og moralitet. Jeg diskuterer hvordan kjønnede maktstrukturer er innbakt i språket, slik at en hierarkisk forståelse av kjønn oppleves som objektiv og naturlig. Videre drøfter jeg hvordan det i språket finnes potensialer for endring av kjønnsrelasjoner. Med utgangspunkt i et seksualundervisningsprosjekt ved skolen, tar jeg for meg elevers og læreres forståelse av kropp og kjønnsforskjeller. Et viktig poeng er hvordan fokuseringen på likhet mellom kjønn, kan oppleves som en motsetning til en kroppslig erfaring av forskjellighet. En manglende evne til å integrere biologiske forskjeller i en forståelse av likestilling, ser ut til å virke mot sin hensikt: Det forsterker og sementerer en essensialistisk forståelse av kjønn. Jeg diskuterer hvordan husarbeid er knyttet til "det kvinner gjør", noe som menn ikke bør gjøre om de skal kunne framstå som skikkelige menn (macho). Den kjønnsmessige arbeidsdelingen ser ut til å reproduseres i en selvforsterkende sirkel, som jeg kaller en mariasirkel. Tregheten er knyttet til identitet, og kommer til utrykk gjennom forventninger og organiseringen av kjæresteforhold og familieliv. Jeg viser til slutt ulike måter en moralsk orden som tar utgangspunkt i kjønn som essensielt forskjellige, eksemplifisert ved moralkodeksen skam og ære, kan eksistere sammen med en universialistisk moralsk orden, som tar utgangspunkt i likhet.

Jeg konkluderer med at likestillingsideologien i dagens spanske skole fører til en forvirring i forhold til hvordan tenke og handle i forhold til kjønn. Forvirringen kan på den ene siden føre til sementering av en kjønnsideologi basert på en hegemonisk maskulinitet (machismo), og dermed hindre endringer. Når kjønnsforskjeller nøytraliseres kan det resultere i en usynliggjøring av maktforhold mellom kjønn. Det nøytrale tar utgangspunkt i det mannlige, slik at det kvinnelige opprettholder en posisjon som underordnet. Samtidig kan en forvirring omkring kjønnsforskjellenes forskjellighet og relevans, være et godt utgangspunkt for å utvikle en kompetanse i å reflektere omkring erfaringer og forestillinger knyttet til likestilling og kjønnsforskjeller i Andalucía i dag.

Perspectives on Quebecois experiences of distinctiveness.
Av: Johansen, Dag Ole
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Canada

This thesis is an attempt to conceptualise nation and national identity in the context of Quebec, Canada. Earlier works by Handler (1988) and Bergheim (1997) compose an important part of the background of this thesis, which treats critically the ways national identity and ethnic identity in general, and national identity in Quebec especially, have been depicted, taking the prevailing anthropological theories on the subjects as its starting point. While acknowledging culture's discursive nature, seeing nation and national identity constituted in part by narratives, this thesis argues that nation in Quebec is also in part material. Rather than seeing nation as something that is exclusively a product of narratives, and discourses, focus is directed towards the implicit, non-discursive, and embodied aspects of culture, as this thesis propose that nation; national identity, is in the context of Quebec not solely a state of mind but also a state of body.

Compared to the works of Bergheim and Handler, this thesis' perspective, i.e. the way it employs a certain concept of culture in a Quebecois context, implies to a certain degree an attempt to depoliticise the concept of culture in the context of the nation or ethnic group. This comes about, as the focus empirically is in part directed to practices that are at once embodied and objects of discourse, material and conceptual, like greetings, general style, or comportment. Moreover, methodologically, because of the concept of culture employed, due consideration is granted informants' actions and utterances- utterances not explicitly self-representative. Accordingly, statements explicitly self-representative are treated as being fundamentally different, being of an other logic type than actions and utterances of the former type. Special attention is given to language. "Quebecois", the type of French spoken in Quebec, of which my informants' way of speaking- "joual"- represents a local, Montréalais version, plays an all-important role in Quebecois nationalism. This is so, this thesis suggests, because Quebecois is among "the stuff" "Quebecois culture" is made of as nationalist rhetoric has it, and is simultaneously to my informants The medium of expression (-and impression); indispensable in all walks of life.

Kamp for tilværelsen. Ghanesiske journalisters rolle i demokratiseringsprosessene.
Av: Hafsaas, Gunn
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Ghana

Journalister spiller en nøkkelrolle i utviklingen av demokrati, blir det hevdet i denne oppgaven. Det blir blant annet vist gjennom å sammenligne Habermas sin borgelige offentlighet og medienes rolle i dagens samfunn. Medienes rolle i samfunn utenfor Vest-Europa blir også drøftet i løpet av oppgaven. Spørsmålet rundt modernitet blir kort behandlet i deler av oppgaven. Det empiriske fokus i oppgaven er journalistene som arbeider i Ghanas største uavhengige avis. Det empiriske materialet blir analysert særlig gjennom Reidar Grønhaugs begreper om sosiale felt og skala. De ulike elementene knyttes så sammen gjennom å se på aktørenes sosiale nettverk. Videre knyttes journalistnes forpliktelser overfor den jobben de gjør til ulike identifikasjoner og soialisereingsprosesser i avisen. Resultatet av analysen er at journalistene må kjempe på ulike fronter for å kunne forsvare jobben de gjør. De kjemper både mot staten, familiene og sjefen på arbeid, og dette gjør jobben tung. Årsaken til at de holder ut i jobben, er en blanding av identifikasjoner i forhold til hvilken type journalister de er, egeninteresse og deres personlige forpliktelser til ghaneseres politiske og sivile rettigheter. Oppsumeringen på den empiriske analysen blir vist gjennom tiden like før og etter parlaments- og presidentvalgene som ble holdt i desember 2000. I konklusjonen blir det hevdet at aktørene i denne oppgaven er viktige i demokratiserings- og byråkratiseringsprosessen i Ghana, men de har en vanskelig oppgave foran seg. Framover etter valget i 2000 er det viktig at de karer å holde på sin nøytralitet og kritiske journalistikk, til tross for at de hadde et nært samarbeide med det politiske partiet, som vant valget.

Convivencia, myte eller virkelighet? Erfaringer av Melilla som flerkulturelt sted.
Av: Mobech-Hanssen, Per Sverre
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

My fieldwork was conducted in the spanish enclave of Melilla in North Africa, where I spent eight and half months between July 2000 and August 2001. The focus is on the relation and discrepancy between an official discourse emphasizing social harmony between four different religious groups ( Christians, Muslims, Jews and Hindues), what I call "the discourse of convivencia", and the social relationships as experienced by Melillas muslims. Taking a different approach to discourse than Michel Focaults focus on its exteriority, interpreting discourse to match Roland Barthes concept of "myth", I primarily relate discourse to the motives of the producers, the catholic middle class. The message of convivencia ( "coexistence", "cohabitation" in harmony) is first of all presented to people living outside Melilla: It is used instrumentally to attract tourists, to get funds from the EU, to attract investors, and clean up Melillas bad reputation in Spain and abroad. The great majority of both my Catholic and Muslim informants are negative to the content of the discourse, experiencing it does not reflect how relations really are. Many factors work against the content being accepted. First of all Melilla went through a social upheaval in 1985, what I call a "social schism". This year muslims stood up for civil rights in the face of a new law of immigration threatening to expell most of them to Morocco, at the same time as most catholics demonstrated in favour of the law. This layer of "social memory" is still active, influencing relationships between the groups negatively on both sides. Apart from that I also show how muslims today are discriminated institutionally and are cognitively excluded by catholics. The celebration of Melilla as a "Spanish" city in public events, the conception of "Muslim" as defined in opposition to "Spanish", and the essentializing content of the official discourse parting groups strictly according to religion, all work together to exclude muslims and present them as "the Others". The last part of my work relate to how the exclusion experienced by Muslims gives birth to different kinds of resistance against the catholics, albeit the resistance is far from monolittic, like it was in 1985. The Muslims are fragmented into different groups with conflicting interests, concerned about different forms of discrimination, and are applying different discourses of resistance. ( The thesis is written in norwegian).

En Auto-biografi En studie i materiell kultur/uformell økonomi.
Av: Eklo, Lars
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

En bil og dens sosiale liv handler om en reise fra samlebåndet til en endestasjon i pressa på bilopphuggeriet. Biler går sitt endelikt i møte her, hvor sluttresultatet etter foredlingsprosessen blir en pakke spiker. Dette representerer et overordnet hendelsesforløp og inngår som et ikke ukjent scenario i konsumsamfunnet og masseproduksjonens tidsalder. Som en tilleggsdimensjon til denne reisen, finnes det en alternativ reiserute som handler om å opphøye bilen fra å være en alminnelig bruksgjenstand til å bli samlerobjekt. Denne transformasjonen er i min fremstillingen "en begivenhet" og danner utgangspunkt for en reise. Reiseskildringen eller fortellingen handler om en bil som blir tillagt rollen som aktør i nettverket. Gjenstandens magi og evne til å forføre bistår i en overskridelse av skillelinjen mellom alminnelige bruksgjenstander og gjenstander av mer sakral natur.

Et utgangspunkt eller en analogi til mitt tekstlige prosjekt er ekspedisjonen og "de store oppdagelsenes tid". Malinowski dro i sin tid til tropiske strøk hvor han tar tak i en institusjon, Kula sirkelen, og får sagt mye om politiske, estetiske, økonomiske og religiøse sider ved det sosiale livet han tar del i og søker å beskrive (Argonauts of the Western Pacific, 1922). Der hvor Malinowski skriver om skjell vil jeg skrive om en bil og søker med denne monografien som forbilde å innta ett monistisk holistisk grep. Bilen representerer en institusjon i kulturen og bilfolket har ulike verdensanskuelser. Dette omhandler ulike aktiviteter som inngår i ulike sammenhenger samtidig og har økonomiske, magiske, politiske og estetiske sider. Integrasjon av forskjeller, ikke homogenisering, men utveksling skaper et åpent og sammenhengende sosialt og kulturelt rom (Berkaak: 1992). Et bilvrak står modell for totalkulturen, og jeg søker å finne forbindelseslinjer mellom det Bruno Latour omtaler som fire søyler i en moderne tankegang og ett "Vi har aldri vært moderne" perspektiv (Latour: 1996).

Ett nettverk av biler, mennesker, gjenstander og landskap inngår i en fremstilling av klassifikasjon, spekulasjon og transaksjon. "Kremmeren og tuskhandleren" i veteranbilkulturen representer en formidlingsinstans eller ett ståsted i fremstillingen. På linje med sosialantropologen er Småkremmere og tuskhandlere nødt til å kunne bevege seg "innenfor" og "utenfor" bestemte miljøer på samme tid. Kremmeren og tuskhandleren er en aktør som genererer profitt på å være imellom i nettverket. For å kunne spekulere må Kremmeren og tuskhandleren være i stand til å lese kulturen på tvers. Denne rollen er beslektet med min egen rolle som sosialantropolog. Det som skiller oss i vår tilnærming til feltet er, at veteranbilen med sine tilhørende sosiale og kulturelle bindinger, for han vil representere spesifikke omstendigheter i en markedssituasjon. For sosialantropologen er Veteranbilmarkedet et sted der ute som handler om kultur, og i tråd med Michell Callons terminologi omtaler jeg det som "The Space of calculability" (Callon: 1999).

Identity management and selfrepresentation among young mulattos in Luanda, Angola.
Av: Leite, Moema S.
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Angola

I have studied the self-representations and identity-management of young mulattos in Luanda, the capital of Angola, a Portuguese colony until 1975. By "mulattos" I refer to Angolans of mixed racial descent, i.e., Angolans of black Angolan and white Portuguese origins. My primary informants consisted of young people, between 20 and 35 years old, part of the socio-cultural elite in the capital. I have examined their socio-cultural discourse, i.e., a more or less common way of looking at the world, that I argue is based on their common historic cultural, political and socio-economic position, as an intermediary group during the colonial regime, and later as a national socio-cultural elite after Independence, which has experienced itself as increasingly marginalized politically by a black hegemony.

I have examined the material sides to the discourse, where the experiences of the "assimilation"-policies of the Portuguese colonial history have created internal cleavages in the African population, between the so-called "assimilated", i.e., the few that succeeded in acquiring the status as a Portuguese citizen, and the rest of the population (C. Neto 2000 b), where the mulattos experienced themselves as in an intermediary position, as the "stranger" of Simmel (1981). I look upon how this has contributed to the production and maintainance of the stereotypes on the racially mixed as the "privileged", and how the mulattos have developed a moral, cultural and socio-economic boundary-making, often seen as an elitist attitude by the black population. I describe how this illustrate the conflict between an old, racially and culturally mixed, elite with a certain socio-cultural capital, and a new black elite with rural origins, where my informants identify themselves with the former and concentrate much of their discourse on criticising and distancing themselves from the latter.

Elsker man livet, "Går man på kino". En studie av kinopublikum i Ouagadougou, Burkina Faso.
Av: Lundeby, Anne Karin
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Burkina Faso

Burkina Faso er et av verdens fattigste land, likevel anses det å være filmlandet i Afrika sør for Sahara. Landet har en forholdsvis høy filmproduksjon sammenlignet med andre land i samme økonomiske situasjon. I tillegg har landet en særstiling i forhold til sin polisiske prioriterte film. Hovedstaden Ouagadougou er filmbyen framfor noen, og annethvert år arrangeres den store panafrikanske filmfestivalen FESPACO i byen.

Det burkinske folket, og særlig innbyggerne i Ouagadougou, går mye på kino. De ser amerikanske actionfilmer og indiske musikaler, men i liten grad afrikanske filmer. Av de 7-800 filmene som vises i Burkina Faso i året, er bare 1-2% produsert i Afrika. Distributører og teoretikere hevder grunnen til at det vises så få afrikanske filmer i byen, er at publikummet i byen ikke er interessert i å se dem. På bakgrunn av denne påstanden valgte jeg å se på publikummet i byen, for å kunne svare på: I hvilken grad det finnes et reelt hjemmepublikum for de afrikanske filmene i Ouagadougou?

For å se nærmere på problemstillingen ble det viktig å se nærmere på hva publikum i byen ser på kino. Jeg bodde i Ouagadougou fra februar til august i 2000, så dro jeg tilbake i januar 2001 for å overvære filmfestivalen. I løpet av de to feltoppholdene så jeg over 100 filmer, de fleste på én av byens kinoer. Selv om film er et globalt uttrykksmiddel vil hver enkelt film få sin mening i møte med publikum. Det gir en lokal variasjon i forhold til det publikum som ser filmen. I Ouagadougou er kinobesøk en sosial begivenhet, det er aldri stille i salen, og det er ikke nødvendigvis viktig hvilken film man ser.

Publikum i byen ser filmene som settes opp på kino, men de er ingen homogen gruppe. Noen ønsker en stor dose glamor i hverdagen, andre vil la seg underholde med en actionfilm. Det finnes et reelt hjemmepublikum for de afrikanske filmene, dset er særlig synlig under filmfestivalen hvor de fyller en stadion for å se filmer fra sitt eget kontinent.

Salsa og dannelse av et latinamerikansk fellesskap i Montréal.
Av: Løken, Marit
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Canada/Montréal

Denne oppgaven handler om dans og identitetsdannelse, og bygger på et feltarbeid blant unge latinamerikanere i Montréal i Canada. Oppgavens problemstilling diskuterer hvordan salsa er en samlende kulturell praksis og et viktig element i konstruksjonen av latinamerikanske identiteter. Dette belyses gjennom et todelt teoretisk perspektiv. For det første tolker jeg salsa som et symbol på og en representasjon av latinamerikanere. Salsa er en del av et diskursivt felt der latinamerikanere defineres og klassifiseres. I dette diskursive feltet artikulerer latinamerikanere, eller "latinos" som de kaller seg, en felles identitet vis á vis "de andre" ved å gjøre salsa relevant som kulturell markør. Mer spesifikt forhandles det om individuell identitet, tilhørighet og fellesskap, om hva som er latinamerikansk kultur og hvilke symboler som bør representere latinamerikanere i eksil. For det andre er salsa en viktig del av latinamerikanernes kulturelle repertoir. Dansen kan tolkes som en kroppsliggjort praksis og erfaring som bidrar til dannelsen av et fellesskap. For eksempel er det å danse en umiddelbar fysisk og emosjonell opplevelse samtidig som dansen kan karakteriseres som kroppslige erfaringer gjort over tid.

Salsa som en symbolsk og diskursiv praksis på den ene siden og salsa som kroppsliggjort på den andre er to ulike, men komplementære perspektiver som belyser hvordan salsa bidrar til dannelsen av et latinamerikansk fellesskap. For øvrig viser mitt materiale at det er stor variasjon blant latinamerikanere og deres forhold til salsa. Informantene har lært å danse på ulike tidspunkt i livet. Noen har lært å danse i Montréal, mens andre har lært dansen i hjemlandet hvilket gjør at de forholder seg ulikt til dansen. Videre har klassetilhørighet, utdannelse og kjønn en innvirkning på hvordan informantene anvender salsa i sine egne identitetsprosjekter eller om de distanserer seg fra dansen.

The Art of Scab-Vending. Tattoo practices in Seattle, USA.
Av: Millar, Ellen O
År: 2002
Universitet: UiO
Region: USA/Seattle

This paper is based on fieldwork conducted in Seattle, U.S.A., mainly amongst the buzz of electric needles and the smell of green soap in a selection of local tattoo shops. Tattooing and tattoos in modern day Seattle are created and enacted in a complex and contested matrix of motivations and interpretations that refer to the western tattoo's specific history as a mark of enforced or self-inscribed marginality, to other tattoo practices and discourses around the world, and to the relation between the tattoo itself as a material object and its process of production, which has certain technical elements in common wherever it is performed. The meaning accorded to the tattoo process and the finished tattoo differ widely in different contexts, but the technical commonalties mean that local variations are variations over a technical theme, a theme that makes tattooing a particularly loaded and intense mode of metaphorical expression. Two recent processes of change play a key role in both local Seattle and wider western uses and interpretations of tattooing and the tattoo. One is a significant increase in the number of people getting tattooed and getting into tattooing as a profession, and a marked process of diversification and differentiation among both groups. The other is a combination of technological improvements and a growing focus on the aesthetic and spiritual aspects and potential of tattooing and tattoos, and on the collaboration between the tattooist and the individual client on the creation of unique, customised designs. Through investigating different ways in which tattoo practices and discourses are enacted, articulated, negotiated and contested by local tattooists, tattooees and untattooed 'audiences', I attempt to explore and make a case for the ambiguity and complexity of the tattoo as a mark and tattooing as a practice, and argue that the tattoo's potency and potential is intimately linked to this ambiguity. On a more general level this paper is also about the multiple and mutually influential relations between structural changes and individually lived lives, the dialectical relationship between power and resistance, and differing conceptions of the relationship between appearance and essence.

Rural Mozambique: Poverty and Subjectivity in Chewa Life.
Av: Misfjord, Birgit
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Mozambique

Poverty and subjectivity in Chewa life is discussed through ethnographic material from a village in Tete Province in Central Mozambique. The farmers in question categorize themselves as not being persons in contrast to the wage earners that are persons. The self is analysed through historic and present processes that create the intersubjective life that these farmers are a part of. Mozambique is one of the poorest countries in the world, with a lot of challenges at hand - the area discussed here not excluded. This thesis' focus is the majority population of self-subsistent farmers, and it is their construction of their life worlds that is under scrutiny. A life situation in poverty is documented through measures such as life expectancy, illiteracy rates and child mortality, but more importantly and vividly through the villagers' own stories. The self is analysed with point of departure from an observed inferior complex and a conceptual space of negation and sense of insufficiency. The ultimate sorrow for the villagers is the limited opportunities to send the children to secondary school. There is a strong consciousness about the observation that education provides paid labour and this is the only source to a better life and a respected place in the social scheme. The lack of control over the dialogue of goods is partly compensated by the local encompassment of products. Similar observations are made concerning the practice of nhau , a male secret society and the sense of security that owning your own land gives.

The balancing the villagers exercise between the sphere of money and the sphere of ritual and land leave them in the end in a situation of inability to act. The way things are they are not able to help their children to become persons. In addition to the overriding concepts of subjectivity, identity and intersubjectivity the categorisation of not being a person is discussed with the help of the terms control and balancing and even more specifically understood through dignity and disconnectedness.

Changing the World. Ecologism in an Ecuadorian NGO.
Av: Handberg, Hege
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

In this thesis I study the global phenomenon of environmentalism from the point of view of a local NGO. I base my study on long-term fieldwork done with an environmental organisation in Quito, Ecuador.

My aim is a two-fold analysis. First I look at the relationship between radical environmental ideology practiced in a 'closed' group on the one hand and the members' sense of belonging and self-understanding on the other. Secondly, I look at the relationship between radical environmental ideology and the group's outwardly directed activities. I approach this by three main avenues. First, I focus on the group's version of radical environmental ideology and particularly its quality of being both all-encompassing and confined. Second, I look into the organisation of the group itself, in particular as it can be seen as an endavour to create a mini-version of the ideal society within the group. Finally, I examine the members' outwardly directed practices with which they seek to change the world.

I show that ecologism and the way the members practice it, is first and foremost about social justice. The group aims at political and radical change, and ecologism is a language through which critique of the present society can be formulated. I argue that the members with their ecologist activities create new political fields and new political actors. This activity can pose a challenge to a hegemonic discourse focused on 'progress' and 'development' espoused by the State and capitalist elites. At the same time, while aiming to change the outside world, the members construct their own community within the group. They create their own world to which they can belong, and which, by participating in it, shapes their identities. Ecologism, I will argue, provides the members with alternative femininities, and the group is an arena for the experimentation, authoring and rehearsing of new worlds, and in turn, new selves.

En norsk menighet i Afrika Overføring, kontinuitet og endring av misjonskultur i Zululand.
Av: Thommessen, Åse Kari Gilje
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Zululand

Oppgaven handler om spor etter norsk misjonsarbeid i Zululand i Sør-Afrika og viser hvordan "norsk misjonskultur" med en form som for lengst har forsvunnet i Norge, har fått grobunn og fortsatt er til stede i lutherske zulumenigheter. Misjonærene overleverte en "kultur" til zuluene som etter hvert ble internalisert og som de nå kaller sin egen.

Oppgaven spenner over en periode på 150 år, fra starten av norsk misjons virksomhet i Zululand i ca. 1850. Den retter seg mot tre hovedforhold: overføring av og vedlikeholdskraften i den norske misjonskulturen; kvinners situasjon og kristendommens muligheter i forhold til alternative måter å utspille kvinnerollen på; og resultatet av kristningsbestrebelsene og norsk misjons sosiale og religiøse konsekvenser. Sentrale analytiske begreper er misjonsfeminisme, praksis, konvertering, felt og erfaring. Disse diskuteres i forhold til antropologiske teorier.

Norsk misjonsarbeid inneholdt et dobbelt mandat, hvor kristning og "sivilisering" hørte sammen. Konvertering til kristendommen medførte derfor et brudd med zulukulturen og identifikasjon med en norsk misjonskultur. De norske misjonærene arbeidet på en internasjonal arena og med et kristendomsideal som var basert på viktoriansk syn på familie og kjønnsroller. Likevel er de dominert av en norsk pietistisk kristendomsforståelse. Analysen tar for seg strategier og samfunnsforhold som ligger til grunn for kontinuiteten i misjonærenes lære.

Det har vært viktig å få fram situasjoner, prosesser og forhandlinger både fra norske og afrikanske aktørers ståsted. Spesielt vektlegges kvinners livs- og frigjøringsprosjekter, deres rolleforhandlinger og religiøse identitet. Jeg peker her på noen sider en vanligvis ikke assosierer med misjon. Som formidler av modernitet kan misjon ha hjulpet fram verdier som likestilling og kvinnefrigjøring. Misjon ga adgang til en kvinnerolle man ellers ikke aksepterte, og kvinnene hentet legitimiteten i Bibelen.

Oppgaven belyser også den religiøse vekkelse som en del av det moderne med noe av moderniseringsprosessenes tvetydighet. Misjonærene ønsket å endre zuluenes tros- og verdisystem, men det har vist seg at de overførte en religion afrikanerne har brukt etter eget behov og på en kanskje uventet måte. Min konklusjon er at det norske preget i zulukirken langsomt vil dø ut med siste generasjons norske misjonærer. "Ibandhla lase Noge" (den norske menighet) var en norsk-afrikansk subkultur som vil forsvinne når den ikke lenger får "føde", og afrikanske uttrykk vil overta for det norske.

"I Guds tjeneste" Kultur og hverdagsliv blant norske misjonærer på Madagaskar.
Av: Thomsen, Marte
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Madagaskar

Denne avhandlingen omhandler kultur og hverdagsliv blant norske misjonærer på Madagaskar. Oppgaven bygger på et feltarbeid jeg utførte blant norske misjonærer som arbeidet ved den norske skolen i Antsirabe, og på misjonslitteratur skrevet av tidligere misjonærer og misjonærbarn på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1980-tallet. Formålet med avhandlingen er å gi innsikt i misjonærenes kosmologi og vise hvordan dette verdensbildet uttrykket kontinuitet og endring. Misjonærenes tenkemåter og virksomhet i dag ser jeg i sammenheng med misjonsselskapets historiske bakgrunn på Madagaskar og i Norge. I avhandlingen viser jeg hvordan misjonærenes endrede posisjoner på Madagaskar og nye ideer om likhet i Norge etter 1960-tallet, har ført til endringer i misjonærenes tenkning om verden, i den sosiale strukturen og i individuelle praksiser. Særlig hadde misjonærenes religiøse tenkning om kall og omvendelse, deres forestillinger om familieliv og kjønn, og ideer om "oss" og "de andre" endret seg mye siden misjonærene reiste ut på 1800-tallet. Mens misjonærenes verdensbilde den gang var preget av hierarkiske idealer, gav dagens misjonærer også uttrykk for moderne ideer om likhet, individualisme, selvrealisering og kulturrelativisme. Imidlertid gav misjonærene oftere uttrykk for hierarkiske ideer. Gjennom diskurser og praksiser i dagliglivet markerte misjonærene asymmetriske skiller mellom menn og kvinner, foreldre og barn, og mellom hvite og svarte. Denne hierarkiske sosiale strukturen, legitimerte misjonærene ved å sette den inn i en større kosmologisk sammenheng. Ved å begrunne deres virksomhet ut i fra en religiøs tenkning om kall og omvendelse, og markere i praksis at de var underordnet Gud, tilla misjonærene deres dagligliv på Madagaskar en større religiøs mening. Selv om misjonstjenesten har blitt mer lik vanlige, verdslige yrker i Norge, ligger det fremdeles en religiøs tenkning til grunn for deres virksomhet som preger hele deres dagligliv. Gjennom denne avhandlingen, har jeg ønsket å vise hvordan misjonærenes dagligliv på Madagaskar gav uttrykk for en religiøs tenkning om verden, en kosmologi. Jeg har forsøkt å vise at misjonærenes kosmologi var et dynamisk tankesystem som uttrykket endring, men også kontinuiet med misjonærenes hierarkiske tenkning på 1800-tallet.

Come on ´lah, Lokaliserende strategier blant ny-lokale på Langkawi.
Av: Veer, Arne
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Langkawi

Oppgaven tar for seg en løs gruppering av tilflyttere til øya Langkawi i det nordvestre hjørnet av Malaysia. Gjennom myndighetenes satsing på øya som resortområde har mange flyttet til øya, både fra Malaysia og andre land i Asia og Europa, for å forsøke å utnytte de sekundære effektene av masseturismen. Oppgaven forsøker å belyse ulike strategier som gjør at en løst sammensatt gruppe med få fellestrekk, klarer å knytte seg til landskapet – å kalle Langkawi for sitt eget. Bevarelsen destillerer ut fire strategier: - Gruppen utvikler verdslige ritualer som kommuniserer på tvers av etniske og kulturelle grenser. - De ny-lokale delvis omdefinerer og delvis skaper et repertoar av myter, sagn og fortellinger. - Bygninger blir kommemorative elementer i landskapet som forteller historiene om en rask endring på øyas overflate og blant innbyggernes mentalitet. - Dannelsen av lokale nettverk som fysisk manifesterer seg i landskapet. Besvarelsen forsøker å løse opp en teoretisk kunstig kontrast mellom ”det globale” og ”det lokale” og viser på hvilke måter begrepene er interavhengige konstellasjoner som de ny-lokale anvender aktivt for å trekke ut fordeler. Turismeteoriens avhengighetsperspektiv kritiseres ved at de ny-lokale fremstilles som selvstendige aktører – de er aktivt kulturskapende selv med en økende internasjonal turisme omgitt av transnasjonale selskaper. Oppgaven er basert på et åtte måneders opphold på Langkawi og trekker på data hentet fra liv og virke fra representanter for alle store religiøse og etniske grupperinger. De fleste er småentreprenører i turistindustrien.

A people of promise: Refiguring selves among Pentecostal-Charismatic in Wentworth, South Africa.
Av: Vågan, Andre
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

The thesis investigates how a sense of self as a born-again Christian is produced and reproduced through ritual practices. The investigation is based on a fieldwork in a Pentecostal-Charismatic community in the former Coloured Group Area of Wentworth, Durban, South Africa. Here I am concerned with how the ritual practices of giving testimonies, prayer, recruiting new members and "memory healing" are used as mediating devices for the production and reproduction of a born-again self.

The analysis is divided in two major parts. In part 1, I treat the ritual practices as identity practices that constantly engage in dialogical encounters with God and the Devil. These encounters occur on the level of individual people in conversion and prayer, and on the level of the church witnessing to the "non-born-again" in Wentworth, constituting a local struggle of identification.

In part 2, I analyse a healing narrative told by a middle-aged woman in the church after she have gone through a process of memory healing that changed her sense of self. In order to understand the significance of this healing as a process transforming identity, I focus on the connections evoked in the narrative between the stated experiences of being Coloured and the pain of remembering the past. This investigation show how the healing of these painful memories, refigured as evil spirits, constitutes an embodied experience of "release". I argue that this experience refigure the meaning attached to and the experiences of being a Coloured into a spiritual device for forming and reforming a sense of self as a born-again Christian.

At last I discuss the key symbolic theme of breaking with the past, prevalent in all ritual practices mentioned above. The discussion is both empirical and analytical. As for the first I argue that an important device for the cultural production of a born-again subjectivity, is the repeated rupture with ones personal past. Analytically I draw on other studies to discuss the potential of time as a comparative category for comparing religious movements in contemporary Southern Africa.

Musikkens kraft. Om kulturmøtets harmoni og disharmoni i et flerkulturelt musikkprosjekt.
Av: Dammen, Cathrine
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

Hovedoppgaven følger tre instruktører fra henholdsvis India, Botswana og Somalia i deres arbeid som musikklærere på et flerkulturelt musikkprosjekt i regi av Akershus fylkeskommune. Troen på musikkens evne til å skape kontakt og derigjennom integrere forskjelligheter er et av temaene som drøftes inngående i oppgaven. Jeg benytter Lila Abu-Lughods (1991) måte å skrive "mot kulturen på" ved å fokusere på mikroprosesser, det som skjer lokalt. Ved en inngående presentasjon av informantenes forklaringer og tolkninger av hva de selv gjør og hva andre gjør, i tillegg til beskrivelser av hendelsesforløp, ønsker jeg å problematisere og konkretisere "kulturmøter". Fokuset er på informantenes selvpresentasjon og deres strategier for å forvalte annerledeshet i møtet. I hovedoppgaven presenteres en modell for forvaltning av annerledeshet hvor fire strategier beskrives: Den bipolare tilnærmingen (dikotomi), den klassisk dannede tilnærmingen (dikotomi), den refleksive tilnærmingen (komplementaritet) og den kompromissorienterte tilnærmingen (komplementaritet). Modellen viser hvordan individer kan benytte ulike måter å kommunisere fremmedhet på. Noen ønsker å opprettholde en avstand ved å vektlegge forskjellighet, mens andre vil vektlegge likhet. Studien viser at møteplasser for kulturutveksling både kan være en arena for samhandling og en arena for å skape avstand, og at musikk er en viktig inngang til å forstå disse prosessene.

Fra det hellige - til det urene Rus og misbruk i et norsk samtidsmiljø
Av: Grødal, Unni
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Norge

Oppgavens første del tar for seg rus generelt, og i et tverrkulturelt og historisk perspektiv, samt belyser metoden (deltagende observasjon) og noen teoretiske hovedbegreper. I oppgavens andre del integreres og analyseres gradvis empiriske data innhentet under et halvt års feltarbeid blant rusmisbrukere. Noen former for rusbruk i norsk samtid, tolkes blant annet ved å ta utgangspunkt i teori om "renhet" og "urenhet" og om hvordan det skapes "strukturell orden" i det kulturelle meningsunivers.

Med utgangspunkt i hvilke tvetydige betydninger rus generelt kan ha, setter oppgaven søkelys på de typer avvik rusmisbrukere, og da særlig de narkomane, representerer i norsk samtid. Forholdet mellom "kultur" og "ruskultur" utgjør en vesentlig del av oppgavens perspektiv, og her flyttes "problematisk rusbruk" fra å være et mer eller mindre perifert fenomen i samfunnet, til en sentral og velkjent form for avvik. Ved å se "avvik" og "normalitet" i sammenheng, brukes den stigmatiserte rollen som narkoman som en "indikator" til å analysere noen spesifikke kulturelle trekk.

Oppgaven er basert på feltarbeid utført i et rusmiljø, på og i tilknytning til en "kafé" for rusmisbrukere. Kaféen er et privat initiert tiltak, som i dag er drevet av "Arbeidernes Edruskapsforbund". Ved å hente empiri fra dette stedet og deler av rusmiljøet rundt kaféen, har det vært mulig å kontekstualisere deler av disse rusmisbrukernes liv som aktive misbrukere. De fleste av dem har lange ruskarrierer bak seg, og karakteriseres (både av seg selv og andre) som "tunge misbrukere". Ved hjelp av overveiende kvalitativ metode og vektlegging av samhandlingsdata, beskriver teksten rusmisbrukere og deres innbyrdes relasjoner, og deres relasjoner til noen andre grupper i samfunnet, deriblant ansatte i helse- og sosialsektoren og de frivillige ved denne kaféen.

Kaféen for rusmisbrukere som jeg beskriver har lange tradisjoner, og er drevet på frivillig basis, dvs. de betaler ikke lønn til sine medarbeiderne. Tiltaket faller innenfor det som kalles "skadereduksjon" og har primært som målsetning å bedre rusmisbrukernes helse og livskvalitet. Utover dette fungerer stedet som sosial arena både for rusmisbrukerne og de frivillige medarbeiderne. Selv om stedet får noe kommunal støtte til mat og lokaler, står de relativt selvstendig i spørsmål som angår driften av stedet og ideologier knyttet til rusmisbruk.

Gud, Ære og Fedreland - en avhandling om nasjonalisme og katolisisme blant polske nasjonalister
Av: Staum, Tone
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Polen

"Gud, Ære og Fedreland" ble til på bakgrunn av mitt feltarbeid blant en gruppe katolske nasjonalister i Polen. Innledningsvis stiller jeg spørsmål ved hvordan katolisisme og nasjonalisme kan kombineres. Et naivt spørsmål, skal det vise seg, og stilt på gal måte; av historiske årsaker kan man vanskelig være polsk nasjonalist i dag uten å samtidig være katolikk (eller i alle fall å ha et inderlig og bevisst forhold til katolisismen). Det sentrale er heller hva slags katolisisme det dreier seg om. Mine informanter er polske katolikker, de bekjenner seg til en katolisisme hvor det spesielle står over det universelle. Jomfru Maria er først og fremst Polens Dronning, først deretter er Hun Himmeldronning. Pave Johannes Paul II er først og fremst en "Stor Landsmann", deretter hele Kirkens overhode.

Polsk nasjonalmytologi er gjennomsyret av henvisninger til kristendommen. Men det er ikke nødvendigvis slik at det er denne religiøse symbolikken som gjør nasjonalismen hellig; som Bruce Kapferer skriver, oppfatter nasjonalister gjerne den "nasjonaliserte" religion som "renset" og mer "ortodoks" enn før (Kapferer 88:5). Nasjonalismen og katolisismen går opp i en høyere enhet hvor andre verdier, andre helligdommer oppstår.

Gjennom arbeidet med oppgaven min har jeg også blitt stadig mer opptatt av hvordan mine informanter tror det de ønsker og tro, og fortolker/velger ut historiske fakta slik at historien skal stemme med deres virkelighetsforståelse. De polske nasjonalistene velger seg sin sannhet, og bruker denne som en måte å presentere seg selv på. De tror det de tror om polsk historie, og foretar sine politiske valg, for å demonstrere hvem de er, og hvem de ikke er. De er katolske polakker, ergo bør de hedre og minnes døde polakker, ikke døde jøder. Altså er Holocaust uviktig, og bør glemmes/benektes.

Coping with disrupted lives - a study of afghan girls and their family networks.
Av: Damsleth, Bente
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Afganistan

The thesis "Coping with disrupted lives, - a study of Afghan girls and their family networks" explores the practical and emotional ways of coping of the generation who has grown up with the war in Afghanistan, and in exile in Peshawar, Pakistan. Based on nine months of fieldwork in 1998/99, the study describes the life histories and the everyday lives of a number of young girls and their families during the various phases of war in Kabul, and in exile across the border. The study is concerned with the "new" refugees; the urban middle class of educated professionals who left Kabul at the outbreak of the civil war. By focusing on a section of the Afghan refugees that has received little attention, I highlight Liisa Malkki's point that refugees are not a homogeneous group. In order to address their concerns and understand their coping strategies, they must be seen in the context of their specific political histories. Peshawar is described as a key place in the Afghan diaspora, and the refugees maintain strong links with Kabul as well as with their extended trans-national family networks. Another objective has been to challenge the tendency in international refugee discourse to view people affected by war and displacement as mere victims. I focus on the young girls as social actors without disregarding the difficult circumstances of their lives, attempting to bring out the coping, creative aspects of their life experiences. The girls live within the context of their families, and I have explored the changes in roles and relations within the households. Many of the girls live in female-headed households, and some are income earners. I explore how the girls adapt their new roles to the ideal of the khub dakhtar, the respectful daughter. The girls have all had their educations disrupted by the war, and dream of a future where they can attend schools and universities. Lack of education and livelihood opportunities in a war stricken Kabul, and increasingly difficult living conditions in Peshawar motivate more and more families to attempt migration. The successful ones are those who are able to mobilize resources in their extended family networks abroad. These networks are crucial to the coping of the girls and their families, and the study concludes that despite drastic changes and geographical dispersal, the role of the family has not diminished; the reciprocity norm in family relations still stands strong. The study also explores the various religious and cultural practices the girls and women draw on in order to cope emotionally with grief and loss, practices rooted in a cosmology that emphasize resilience, dignity and the ethos of hiding ones troubled heart with a smile.

Social Organisation, Identity & Belonging in a Malian Village. Aspects of social organisation and identity in Blendio, a village situated in the Southern part of Mali.
Av: Dreyer, Trine
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Mali

In this thesis, I study aspects of social organisation and identity in Blendio, a village situated in the Southern part of Mali. I am concerned with questions of difference, sameness, exchange, and issues of belonging. I explore how people produce and reproduce social relationships and identities in selected ethnographic contexts. Villagers spend most of their time and effort in the domestic- and in the wider economic sphere. I study the organisation of labour and the transfers of resources between individuals and units. Identities and relationships are produced through work and exchange. Kinship, descent, gender, and age are main organising principles in the village. The household is the basic unit in everyday production and consumption. The recruitement to the customary political units follow rules of primogeniture and patrilineal descent. Clan-, caste-, and ethnic identities are also transmitted through lines of descent. The village’s social landscape is complex. People create sameness and difference in many ways. Villagers identify themselves and others in terms of clan-, caste-, and ethnic affiliation. Simultaneously, matrimonial alliances, joking relationships, religious- and regional identities create integration between members of different categories.

ONE FOREST, MANY LOCALS. Different Ways of Managing Natural Resources in Tanzania.
Av: Bildsten, Hilde Camilla
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Tanzania

The thesis 'One Forest, Many Locals: different ways of managing natural resources in Tanzania' is an analysis of how the actors involved in a specific development project have different perceptions of forest. Hence how these varying perceptions can affect the outcome of a development project. The theoretical base for this analysis is the recognition of forest as a place, which can be analysed as a culturally constructed entity. The Mpanga project will analytically be seen as the interface situation, where the actors meet and interact. The research is based on one year fieldwork in Tanzania, in the village of Vuga, in the East Usambara Mountains.

In the last few decades there has been an increasing recognition that the old way of managing forest reserves as closed entities, protected by government guards, is not a sustainable way of protecting these areas. The need to include the local population in the protection and management of important natural resources has been recognised. This thesis, addresses the difficulties in recognising the local population. Furthermore the questions as to how a forest management project, based on local participation, can know who to cooperate with, without actually defining 'who the locals are', will be discussed through the empirical example, the Mpanga project. The thesis will describe how the village is a heterogeneous entity, and how the different fractions and groups need to be revealed before deciding on who needs to be represented in the new management regime. The thesis compares the philosophy behind the project and the different groups of villagers, by recognising that a forest is both a physical place and a more abstract culturally constructed entity. Thus, even if the actors use the forest in similar ways, this does not imply that the forest has the same denotation for actors involved in a project. In this thesis I conclude, to identify the locals we need to recognise the differences between the actors involved with a project, the heterogeneity within the village group, and the inconsistencies in the villagers' description of the forest, as a result of the situation the person finds himself/herself in. Only then will the project worker and the population in question become closer to identifying the 'real locals', - the villagers who need to be represented in a local participation project, in order for the new management regime to be sustainable.

Kvinne til leie. Denne oppgaven handler om turistbasert prostitusjon på Koh Samui, en øy i den thailandske gulfen.
Av: Colbensen, Sissel
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Thailand/Koh Samui

Denne oppgaven handler om turistbasert prostitusjon på Koh Samui, en øy i den thailandske gulfen. Jeg var på feltarbeid i 10 måneder på et sted som heter Chaweng. Koh Samui er en øy hvor mennesker fra hele Thailand kommer for å arbeide og hvor turister fra hele verden kommer for å feriere. Jeg ser på hvordan lokalmiljøet forholder seg til at thailandske kvinner selger sex til mannlige turister. Videre fokuserer jeg på hvordan turistmenn opplever prostitusjonen på Chaweng. Mitt prostitusjonsfokus er rettet mot jenter som hovedsakelig jobber i barer, som har turister som kunder og som er relativt selvstendige. Lokalmiljøet kaller jentene for mia chao (kvinne til leie). Prostitusjonen i Thailand er fortsatt hovedsakelig et nasjonalt fenomen, men under Vietnam krigen ble soldater en ny kundegruppe. De forholdt seg annerledes til de prostituerte enn thailenderne hadde gjort. Mens thailenderne var diskre viste soldatene seg offentlig med de prostituerte. Relasjonen kunne minne om et parforhold. Slik er det også på Chaweng mellom turistmenn og mia chao. Med utgangspunkt i ideer om kropp og seksualitet vil jeg vise hvordan mia chaoene skiller seg fra de som oppfattes som "gode" jenter. Lokalmiljøet mener at jentene er sammen med vestlige menn på grunn av materielle goder. Mia chaoene bryter seksuelle normer og de går utfordrende kledd. Mange både røyker og drikker. Jentene klemmer og kysser på turistmenn og utøver det som vurderes som private aktiviteter på offentlige arenaer. Siden begreper er sosiale konstruksjoner vil hva som oppfattes som prostitusjon avhenge av hvem som definerer. Vestlig forståelse av prostitusjon og en prostituert sammenfaller ikke nødvendigvis med mia chaoene turistmenn møter på Koh Samui. Menn tilbringer ofte tid med jentene og gir dem oftere gaver enn kontant betaling. Dette fører til at enkelte vestlige menn ikke oppfatter relasjonen som prostitusjon.

Reform eller revolusjon? En kognitiv undersøkelse av strategikonflikten i Partiet For Demokratisk Sosialisme (PDS) i Dresden.
Av: Brinchmann, Arne
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Tyskland

Oppgavens tema er strategikonflikten i det postkommunistiske partiet PDS i dresden. Partiet SED ble omdøpt til PDS på et ekstrordinært landsmøte i 1989, og har siden den gang vært den tredje største politiske grupperingen i de fem øst-tyske delstatene. Helt siden gjenforeningen har diskusjonen om politisk strategi vært et helt sentralt tema, og til tider har striden mellom reformister og revolusjonære overskygget all annen politisk debatt i partiet.

Min analytiske innfallsvinkel til denne interne strategidiskusjonen i PDS er semantisk-kognitiv: Oppgavens hovedfokus er de forståelsene av den politiske virkeligheten som ligger under uenigheten i strategidebatten, og sammenhengen mellom disse forståelsene og ulike tilnærminger til det politiske feltet.

Jeg avgrenser to tematiske deler av PDS-diskursen som jeg bruker som innfallsvinkel i dette studiet.

I del II er temaet diskusjonen om makropolitiske, makrososiale spørsmål. Ved hjelp av Lakoff og Johnsons eksperimentelle realisme beskriver jeg tre sentrale kognitive skjema som ligger under mine informanters forståelse av sosialismen og kapitalismen som samfunnstyper. Ved å vise til disse skjemaenes struktur og virkemåte søker jeg å forklare uenigheten i den parti-interne strategidebatten.

I del III er temaet folk og lidelse i det kapitalistiske samfunnet. Ved å undersøke mine informanters forståelser av folks lidelse i kapitalismen, søker jeg å forklare deres ulike tilnærminger til politisk strategi. Jeg tar utgangspunkt i måten mine informanter bruker kategorien folk på, og jeg støtter meg til kognitive teorier inspirert av kognitiv lingvistikk.

Avslutningsvis knytter jeg uenigheten mellom de revolusjonære og de reformvennlige til to ulike grunnleggende skjema: et analogt retnings-skjema og et digitalt side-skjema. Disse to skjemaene forstår jeg som uttrykk for svært ulike innfallsvinkler til handling i det kapitalistiske samfunnet. Deres struktur og virkemåte kan kaste lys over uenigheten i strategidebatten i PDS.

ATTAC Norway - An Anthropological Study of the Norwegian Branch of a Transnational Social Movement.
Av: Berntsen, Monica Sydgård
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

ATTAC (Association for the Taxation of financial Transactions for the Aid of Citizens) is a fast growing transnational movement that mainly aims towards democratic control over the financial markets. ATTAC was founded in France in 1998 and has now spread to more than 35 countries in Europe, Latin- America, Asia and Africa. ATTAC Norway (ATTAC Norge/Noreg) was formally established in of May 2001. The main purpose of this thesis is to investigate the identification processes that legitimate and motivate collective action during the establihment phase of ATTAC Norway. I explore to what extent the identification processes are influenced by the fact that ATTAC is a transnational social movement. I also scrutinise to what extent the identification processes are influenced by Norwegian political practices and cultural meanings. Towards the end of the thesis I lift the focus out of ATTAC Norway and explore the identification processes ATTAC is involved in when operating on transnational political arenas On the basis of fieldwork conducted at several levels of the organisation during 2001 I argue that the identification processes during the establishment of ATTAC Norway were influenced by a Norwegian political culture where the 'ideology of equality' has a strong position. At the same time the establishment was hugely inspired by the transnational ATTAC movement with its political platform, slogans, symbols etc. ATTAC, in fact, becomes a transnational imagined community for many members of ATTAC Norway. I conclude my study that ATTAC Norway has emerged in the crossroads between the transnational and the local. The transnational ATTAC movement has played a vital part in shaping collective identities within ATTAC Norway. And when members of ATTAC Norway operate on transnational arenas, they become part of a wider transnational 'community' of social movements united in their opposition to neo-liberal globalisation. At the same time the forming of ATTAC Norway is rooted in the how's and why's of Norwegian political context and cultural meanings.

"Hvem har egentlig sagt at vi er så like?" Ti aktive, synlige og samfunnsengasjerte kvinner med pakistansk bakgrunn. Hvorfor og hvordan har de klart å komme seg opp og fram i det norske samfunnet?
Av: Berge, Hilde
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

Min nysgjerrighet på kvinner med innvandrerbakgrunn ble vekket da jeg jobbet i helsevesenet, og det var for meg en selvfølge å velge dette feltet da jeg noen år senere tok fatt på sosialantropologi hovedfag. Selve avgrensingen til temaet for oppgaven føltes likevel vrien, for i utgangspunktet var det mye jeg kunne ha tenkt meg å forske på. Universet ble imidlertid begrenset til å omfatte kvinner med pakistansk bakgrunn, der halvparten er født i Pakistan og halvparten er født i Norge.

Mine informanter kan sies å være en minoritet i minoriteten. Alle har mer eller mindre høyere utdannelse, alle har en urban oppvekst og alle er tilsynelatende godt integrert i det norske samfunnet. I mine øyne er de ti flerkulturelle kvinner som langt på vei har klart å nå de mål de har satt seg. I løpet av et knapt år har jeg hatt gjentatte samtaler med samtlige, og de har gitt meg et innblikk i sin hverdag. Vi har snakket om hva det vil si å være flerkulturell i Norge, hvilke forventninger de blir stilt overfor og hvor tilfeldige eller strategiske deres valg har vært opp gjennom årene. De ønsker alle - riktignok mer og mindre - å ta vare på en del av foreldrenes tradisjoner, og i så henseende skildrer de fordeler og ulemper ved det å tilhøre en minoritet. Synspunkter rundt hvorvidt de føler seg mest som pakistaner, som muslim eller som en vanlig norsk borger er belyst, og også deres ønske om å bli sett på som et individ framfor representant for en homogen gruppe.

Intervjuene har gitt et mer nyansert bilde på hva det vil si å være pakistansk og norskpakistansk kvinne i dagens Norge, enn det mediene og en del forskningsrapporter har vist. Det å være flerkulturell fører ikke nødvendigvis til noen identitetskrise, og som det kommer fram i oppgaven, ser de fleste av mine informanter på sin pakistanske 'arv' som et pluss. Med hensyn til religiøs tro, så er nesten alle muslimer. I motsetning til hva mange later til å tro, er ikke dèt en overskyggende faktor, i forhold til hva de kan og ikke kan foreta seg her i livet. Naturligvis er det store variasjoner, men det er mye som tyder på at de tolker islam på sin egen måte.

Alle intervjuene ble tatt opp på bånd, og sitatene er derfor i stor grad gjengitt ordrett.

Gibraltarians and the Gibraltar Question "Deep play" at the border between nation-states.
Av: Baklien, Børge
År: 2002
Universitet: UiO
Region:

This study deal with the qualitative difference between governing nation-states and peoples' lived experiences. Borderlands are places on the edge of states and thus provide a starting point to view state powers' influences on people living in places. Gibraltar then is a border town and a British dependency territory at the tip of the Iberian Peninsula and has been a source of tensions for nearly 300 years. The tensions are rooted in the Treaty of Utrecht (1713) where Gibraltar where ceded to Britain. However, the treaty gave Spain right of "first refusal" should Britain ever decide to relinquish sovereignty over Gibraltar. Although it seems that Britain wants to conceal the Gibraltar question to not sour the relation with Spain, according to the Gibraltar's constitution (1969), Britain is committed to continue her presence in Gibraltar as long as the Gibraltarians wish it. In other words, Britain can neither give Gibraltar to Spain nor to the Gibraltarians. Spain, on the other hand, has tried to regain Gibraltar since Britain's capture of it. But Gibraltarians do not wish to become Spanish citizens, which is their worst nightmare, as we will see in this thesis.

Når jeg synger kan tøyler ikke holde meg. Folkemusikk og nasjonal identitetsdannelse i Estland.
Av: Bach, Torstein
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Estland

Når jeg synger kan tøyler ikke holde meg tar utgangspunkt i Viljandi Kulturcollege, en institusjon for utdanning og utvikling av estisk folkekultur i Estland. Collegets mål og virke kan betraktes som en del av en nasjonal kulturell gjenoppbyggingsprosess etter at landet i nærmere 50 år har ligget under sovjetisk styre. Oppgaven belyser hvordan dyrking av folkemusikk skjer i lys av den dramatiske politiske reorienteringen som har skjedd etter "Den Syngende Revolusjonen" og den nye selvstendigheten i 1991, hvor man søker å fjerne seg fra den sovjetiske fortiden og søke tettere integrasjon med Vest-Europa. Sentrale spørsmål er hvorfor sang- og folkloristiske praksiser har blitt så betydningfulle i landet, og hvilken betydning disse praksisene har for danningen av estisk nasjonal identitet. I første del av oppgaven blir flere betydningfulle uttrykksformer presentert, så som Kalevipoegeposet, sangfestivalene, estisk folkloristikk og folkemusikk, og sammenhengen mellom disse uttrykksformene, samt deres historiske forløp, blir belyst. Etter dette går oppgaven over i en diskursanalyse på to nivåer, og på det første nivået belyses hva det er man kjemper for, d.v.s. hvordan folkemusikk skal dyrkes, utvikles og utbres. I denne diskursen er autentisitet et viktig ideal, og bakgrunnen for og ulike tolkinger av dette begrepet blir drøftet. Hvordan dette begrepet blir tolket og omdefinert kan bl.a. knyttes til skiftet i politisk orientering og generelle moderniseringsprosesser hvor det individuelle uttrykket blir vektlagt. På det andre nivået blir spørsmålet om hvem og hva som er antagonistene til det estiske dannelsesprosjektet som colleget er en del av tatt opp. Sovjet og Vesten peker seg her ut som de diskursive hovedmotstanderne. Forestillinger og erfaringer av "de andre" får avgjørende betydning for hvordan tradisjonsdyrking og oppbygging av egne institusjoner kommer til uttrykk i den estiske konteksten, og "de andre" kan bli sett på både som en trussel og en inspirasjonskilde til egen utvikling. Oppgaven avluttes med en diskusjon omkring tradisjoners rolle i det moderne. Det argumenteres for at tradisjoner er en integrert del av det moderne samfunnet, både ved at de er viktige elementer innenfor moderne markedsøkonomi, og ved at de inngår i strategier for framtiden. For enkelte har den nasjonale folkloren allikevel først og fremst egenverdi og kan bli betraktet som noe hellig som bør bli utøvd uten tanke på framtidige inntekter.

It`s our tradition - and my future. Sang og dans, identitet og tilhørighet blant undom i en landsby i Namibia.
Av: Augland, Kjersti
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Namibia

Denne oppgaven handler om ei gruppe ungdommers bruk av sang og dans i en lansby i Namibia og hvordan de etablerer identitet og tilhørighet gjennom denne aktiviteteten. Forholdet mellom sang og dans som et kunstnerisk uttrykk og landsbyens sosiale relasjoner og sosiale organisasjon er sentrale elementer i analysen. Feltarbeidet som oppgaven bygger på ble utført i landsbyen Metsweding i det østlige Namibia. Metsweding er en liten lansby hvor flesteparten av innbyggerne tilhører den etniske gruppa tswana. Sang og dans har alltid vært en sentral del av livet og landsbyen er kjent for sine dyktige sangere og dansere. Sang og dans er både en individuell og en kollektiv praksis. Utøvelsen skjer ved deltagelse i grupper samtidig som et indiviuelt mangold er et grunnleggende aspekt ved gruppene. Gjennom ulike former for deltakelse og sang- ogdansegrupene som institusjoner i landsbyen, får identitet og tilhørighet både individuelle og kollektive aspekt. Et skille mellom gospel- sanger og tradisjonelle sanger og danser etablerer en kategorisering som kan relateres til sosial organisasjon. Opplevelser av skiller mellom kristen - tswana og moderne - tradisjonell er her sentrale. Skillene kan opleves dikotomiske men er i praksis integrerte deler i utøveens liv. Sangen og dansenes fleksibitlitet og kreativitet muliggjør denne sameksistensen. I oppgaven viser jeg hvordan en praksis kategorisert som trasisjonell blir et viktig verktøy for en større deltagelse i samfunnslivet.Sang og dans er en erfaring av livet og en form for sisial handling. Som en praksis fundert i kroppen kan den sees som et stagbilt element for identitet og tilhørighet i et samfunn e endring. Sang og dans er en kilde til orientering og identifisering.

Meanings of locality and notions of development in a nepali village.
Av: Alsvik, Kristine Østrem
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Nepal

This thesis examines how notions of development are ascribed with meanings of locality in a village in Nepal. The fieldwork was carried out in a village in Parbat district in the Western Hills of the country, among an ethnic group called the Gurungs. I discuss how the village is constructed as a place through certain practices and narratives in which it is placed in opposition to some external referents. One of these referents is the Nepali nation state and its employment of ideas of development in its effort to achieve national integration. Another set of referents is the networks of kin living in the towns or abroad and the flow of goods and images which reaches the village through these networks. The Nepali word for development, bikaas, has multiple and contextual meanings and sums up much of what is being dealt with in the text. Bikaas connects the village with national and international realities and discourses, it is an important key for understanding the Nepali link between national integration and progress, and is also conceptualised and used by the villagers in their understanding of the outside world as well as in local practices and relationships. Making use of the theoretical framework of Appadurai, I argue for an analysis of the village as a "multiplex interpretive site". This implies for an analysis of the village as constituted in a set of various but interlinked contexts. The village is constituted as a place in the intersection between several systems of communication. The chapters in the thesis deal with these different systems and the various ways in which they are related to the notions of development and the meaning of the village as a place. The flow of goods and images that reach the village through relatives in the towns as well as through labour migrants home on leave, are seen to serve a double purpose. On the one hand they reproduce local notions of the prosperity of life outside the village, on the other hand the migrants and their goods are incorporated in local systems of reciprocity and distribution and prove important in the maintenance of locality. The production and maintenance of locality is further analysed through the activities of a local institution called mothers' groups. These groups work with local development projects, but do also prove to be important in the production and reproduction of local knowledge and community. The work of these groups exemplifies how global flows, of images as well as goods, are received and interpreted locally.

Transforming Ethnic Nationalism. The politics of etno-nationalistic sentiments among the elite in Kosovo.
Av: Andersen, Åsmund
År: 2002
Universitet: UiO
Region: Kosovo

The Kosovo-Albanian elite and high culture is primarily concerned with enacting representation of ethno-nationalistic politics based upon a Grand Story of oppression and resistance. Among what I call the ‘older high culture’, political leadership is often a continuation of social organisation and kinship relations. As international actors became increasingly involved in Kosovo, a new high culture has emerged, consisting of returning emigrants and ‘trans-nationals’; they play an important role as mediators between the older high culture and the international elite in the process of introducing democracy and governance according to international European standards. There is a widespread conception of a ‘hierarchy of nations’, referring to the symbolic and often economical capital of the world’s nation. The international elite, and in particular its military forces, contribute to enhancing this hierarchy, through the usage of national symbols. It also rests upon a common regional perception of nations. Because ethnic groups are increasingly incorporated through the establishment of political parties and interest organisations under the UN protectorate, ethnicity has become a major denominator in political life. While the international elite are pushing for ‘multiculturalism’, the current situation is more that of ‘ethnocracy’ and ‘plural society’; each group has power according to its size and capacity to defend its interests. There are indications of a strengthened territorial identity, as a result of the creation of democratic self-governance institutions in Kosovo. This is because ethnic minorities are incorporated into society and perceived as a legitimate part of the population and because the government institutions are increasingly perceived as servicing the whole population and operating according to international standards of ‘good governance’. This identity is supra-ethnic and based upon a civic perception of human rights and citizenship; it enhances a civic nationalism that can counter-balance the dominant ethno-nationalistic politics of today.

Jotake, irabasi arte. On the maintenance of Basque radical nationalist identity and sentiment.
Av: Sund, Tormod
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Symfoni og kakofoni. Om ungdom og individualitet, identitet og kjønn
Av: Talleraas, Gro
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Between Bars and Butterflies. The making and exclusive love between Western men and Thai women.
Av: Ervik, Kristianne Victoria Landstad
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

En underverden. Unge rusmisbrukere i rehabilitering.
Av: Beverfjord, Alexandra
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Beyond the horns Representing Viking Culture in North America.
Av: Gudbrandsen, Johanne Wold
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Riding Masculinity waves Maskulinitetsforståelse blant surferne på Hawaii.
Av: Thorstensen, Jannecke
År: 2002
Universitet: NTNU
Region: Hawaii

"Framtidens kontor" - en antropologisk studie av en avdeling i endring.
Av: Johnsen, Ann Katrine
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Ryõsai kenbo. God kone klok mor. - Et studium av kvinners makt I Japan.
Av: Iversen, Lill Marit
År: 2002
Universitet: NTNU
Region: Japan

Once we were all dancers…. - bevegelse, erfaring og mening i en flerkulturell kontekst.
Av: Juul, Camilla
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Mot en teori om tid - Basert på Gaston Bachelard, Pierre Bourdieu og et feltarbeid blant fjellturister i Nord-Sverige.
Av: Millerjord, Terje
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Sverige

Vi er bønder, vi er indianere og vi er fattige - Sosiale identiteter blant ch`olindianere i Lacandonskogen, Chiapas, Mexico.
Av: Unneberg, Vibeke
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Mexico/Chiapas

Autonomi, samarbeid og konflikt blant nenets og komi reinnomader på Kanin, Nenets Autonome Okrug, Arkhangelsk fylke, Nord-Russland.
Av: Tverfjell, Hans-Ole
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Russland

Moving Selves - Life and Experience of Participants in Body/Self-exploring Practices.
Av: Elverland, Marit
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

"Vi har gått i en retning, og nå skal vi tilbake, men videre på et vis..." Samiske identitetsdannelser i en markebygd.
Av: Marton, Valeria
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

Striden om skriften - Fra misjonær og proselytt, til antropologi og informant.
Av: Djesa, Rachel Issa
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Missionaries & Power - the history of an intellectual Dii. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/12

Tout ce que je veux, cèst m`asseoir quelque part - Une etude Anthropologque des Discours et Pratiques du Champ Universitaire au Nord-Cameroun.
Av: Munkejord, Mai Camilla
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Kamerun

Tittel: ”Tout ce que je veux, c’est m’asseoir quelque part. Une Etude Anthropologique des Discours et Pratiques du Champ Universitaire du Nord-Cameroun”. / ”Alt jeg bare ønsker er å skaffe meg en posisjon i samfunnet.” En antropologisk studie av diskurs og praksis i universitetsfeltet i Nord-Kamerun.

 Denne avhandlingen handler om universitetskultur i Nord-Kamerun, og er en antropologisk studie av et universitet med fokus på de tre kategoriene aktører innefor universitetsfeltet (studenter, lærere og administratorer) og hvordan disse fungerer sammen. Mitt empiriske kjennskap til feltet er basert på at jeg selv studerte afrikansk historie ved dette Universitetet i Ngaoundéré, Kamerun i 97/98 i tillegg til et grundig feltarbeid våren 2001.

Situering av oppgaven og hypotese:
Det første universitetet i Kamerun ble grunnlagt etter fransk modell i hovedstaten Yaoundé i 1962. Ti år senere ble det etablert 4 universitetssentre, hvorav Jordbrukssenteret i Ngaoundéré. I 1993 ble disse sentrene omgjort til uavhengige universiteter som en del av en desentraliseringsprosess. Universitetet i Ngaoundéré er således et ungt og nyetablert universitet hvor halvparten av studentmassen på 5000 studenter (2000/2001) er ”nordlendinger”, og resten kommer Sør-Kamerun samt fra naboland som Tchad. Universitetet er dermed blitt en arena hvor det møtes kristne og muslimske unge mennesker fra et stort antall etniske grupper slik at nye relasjoner inngås og nye måter å uttrykke identitet skapes. Mange kunne kanskje være tilbøyelige til å tro at innføringen av universitetsfeltet i Kamerun ville føre til et akademisk miljø hvor universitetskunnskapen blir oppfattet på samme måte og har samme relevans som i Vesten, både for aktørene i universitetsfeltet og i lokalsamfunnet omkring.
Denne oppgaven går imot disse antagelsene, og fremmer hypotesen om at gjennom innføringen av universiteter i Kamerun, blir det etablert diskurser og praksiser innenfor universitetsfeltet som er annerledes de praksiser vi finner innenfor universitetsfeltet i Vesten, samt forskjellig fra ’tradisjonell’ praksis i Afrika. Dette er fordi blant annet følgende elementer aktivt blir inkorporert i etableringen av diskurser og praksiser innenfor universitetsfeltet i Kamerun;
• ’kulturelle tradisjoner’
• landets historie 
• nasjonal politikk 
• samt konsekvensene av restriksjoner satt av aktører i det globale feltet som Verdensbanken, Det internasjonale Pengefondet, donorer og samarbeidsuniversiteter.

Hovedfunn: 
I avhandlingen fokuserer jeg blant annet på forskjellige læreres pedagogikk; hvordan de overfører sin kunnskap til studentene. Jeg undersøker videre hvilket kunnskapsideal som hersker; hvordan man definerer universitetskunnskap, og hvordan studentene best skal vise at de behersker hva de har tilegnet seg av kunnskap på eksamen. Avhandlingen avdekker blant annet asymmetriske relasjoner mellom lærere og studenter samt et utpreget reproduksjonsideal der studentene helst skal gjengi nærmest ordrett det læreren dikterer i klasserommet. På et mer overordnet plan avdekker avhandlingen manglende kommunikasjon og manglende tillitt mellom studenter, lærere og administratorer samt uklare regler innen universitetsfeltet hvilket fører til at akademia lett blir en arena hvor alle kjemper mot alle gitt at det finnes langt flere interessenter enn stillinger. Avhandlingen avdekker at alle gruppene av aktører føler avmakt; Studentene føler seg prisgitt lærerne, som føler seg prisgitt administratorene, som føler seg prisgitt rektoren som føler seg prisgitt Utdanningsministeren, (som trolig føler seg prisgitt Presidenten). Avhandlingen avdekker videre at diskurser og praksiser innenfor universitetsfeltet er med på å utvide kløften mellom de tre aktørgruppene, i tillegg til at kløften mellom universitetet og lokalsamfunnet er voksende.

Den etiske hovedfaktoren (som jeg som analytiker har kommet fram til) som forklarer de sosiale formene som avdekkes i denne avhandlingen i universitetsfeltet i Kamerun, er at dette feltet befinner seg i periferien av det globale universitetsfeltet hvis sentrum og dermed hvis makt til å definere hva som er relevant universitetskunnskap og hvordan denne skal overføres, ligger i Vesten. Dette fører til at aktørene i universitetsfeltet i Kamerun, og da særlig administratorene, har følelsen av å være redusert til marionetter. Den emiske hovedforklaringsfaktoren (som informantene selv henviser til) finner vi i aktørenes opplevelse av pengemangel, i deres følelse av ikke å ha det de fortjener. Resultatet kommer tydelig fram i oppgaven: hovedambisjonen til aktørene i universitetsfeltet i Kamerun er å utarbeide og gjennomføre strategier for på alle mulige slags måter kjempe for å skaffe seg en aktet posisjon i samfunnet, noe som nødvendigvis må på skje på bekostning av andre.

Childhood socialisation and gender relations in Taleng - A mountain village in Northwest Vietnam.
Av: Stenvold, Heidi
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Vietnam

Design nedenfra - Om politikk og motstand ved rehabilitering av talehemmede.
Av: Foss, Espen Marius
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Connecting People. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/16
Hjemmeside: http://uit.no/religion/1918/10

Avhandlingen undersøker hvordan et ”smalt” norsk normalitetsbegrep utspiller seg i teknologiske rehabiliteringstiltak for talehemmede. Moderne teknologi blir gjerne forstått som en velsignelse for menneskets og samfunnets utvikling. Det er en utbredt oppfatning at ny teknologi har gitt talehemmede og andre funksjonshemmede nye og utvida muligheter til å leve mest mulig normalt og verdig.

Derimot viser historien at teknologi også kan brukes som et kontrollmiddel som ivaretar etablerte maktforskjeller i samfunnet. Teknologi er i stor grad med på å definere normalitet, ressurser og hvem som faller utafor etablerte grenseoppganger. Samtidig viser det seg at normalisering som strategi for å inkludere funksjonshemmede og andre marginaliserte samfunnsgrupper kan føre til det motsatte av intensjonen, altså eksklusjon. Gjennom et studium av design og bruk av et moderne talehjelpemiddel spør oppgava hvorvidt teknisk design for normalisering kan forstås som en måte samfunnet beskytter seg selv mot upassende og fremmede elementer som i siste instans truer den bestående orden. Oppfinnsomme brukere har imidlertid demonstrert at teknologi kan ”temmes” og omformes på uante måter. Dermed kan også eksklusjonsmekanismene som følger av ensidige normaliseringsstrategier utfordres.

Avhandlingen utdyper hvordan brukere på ”sidelinja” kan utvikle særskilte kunnskaper som setter dem i stand til å yte motstand mot marginalisering gjennom å forholde seg ’taktisk’ til teknologi. Videre diskuterer oppgava mer generelt hvordan innovative brukerfortolkninger, og framveksten av ulike møteplasser mellom designere og brukere, ekspertkunnskap og lekfolk, kan bidra til å utfordre etablerte dominansforhold med røtter i moderne teknologi.

Fortellinger og minner - Identitetshåndtering blant én gruppe pieds noirs i Frankrike.
Av: Rudi, Kathrine Harnang
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Frankrike

Helsearbeid på Maori vis - Utvikling av helsetjenester på urfolks premisser.
Av: Hermansen, Nina
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

Stemmer fra et sted - Om sted og identitet i Havøysund, et fiskevær i Finnmark.
Av: Nesheim, Beate Lill Mortensen
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Norge/Finnmark

FILM: "Longing for Belonging. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/38

I oppgaven forsøker jeg å gi et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Dette stedsbildet er basert på at oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Noen er mer ’hjemme’ her enn andre, på tross av at det er alles hjemsted.

Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet, både fordi det har betydning for næringsutøvelsen gjennom å være en god fisker, men også fordi forholdet til omgivelsene gir andre viktige dimensjoner i livene deres. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Nå som ansvarsbevisste sjarkfiskere i motsetning til andre som driver næringsutøvelse i havet. Dette gjelder for eksempel andre fiskere på større båter og det gjelder oppdrettsnæringen. Sjarkfiskerne blir det færre av i Havøysund og dette får betydning for stedet. Stedet vil endres, når mennenes identitet endres.

Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus. Som moderne kvinner er de imidlertid ikke fornøyd med å være, og forventes kanskje heller ikke å være, hjemmeværende husmødre. De søker mer mening i livene sine og prøver å oppnå dette gjennom å ta en utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning.

Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt.

Stedet kan tilby ulikt til de som bebor det, og avslutningsvis handler det om hvordan folk responderer ulikt på stedets ’tilbud’.

Hele oppgaven finner du  her (pdf-fil): http://uit.no/getfile.php?SiteId=127&PageId=4258&FileId=51

Bevegelse som kulturelt uttrykk - Analyse av Bevegelsespraksis i en landsby i Nepal.
Av: Barlindhaug, Grete
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Nepal/Mirmi

Jeg har gjort feltarbeid ett år i Mirmi, en landsby i Nepals bakkete landskap. Jeg ser på menneskenes kroppsbruk og bevegelse i aktivitet i forskjellige fysiske/geografiske og sosiale rom. Jeg vil finne ut noe om innbyggernes kroppslige erfaringer og hvilke kunnskaper som er internalisert i kroppene og kommer til uttrykk i bevegelsen og kroppsbruken. Som bakgrunn for forståelsen av kroppslig internalisering og dens innvirkning på praktisk handling bruker jeg Bourdieus teori om habitus og Connertons teori om kroppslig minne og kroppsautomatisme. Begge disse betrakter bevegelsespraksis som et kollektivt fenomen. Scheper-Hughes og Csordas utvider denne forståelsen til å se på kropp som sete for den individuelle, eksistensielle erfaring.

I min beskrivelse og analyse av bevegelsespraksis skiller jeg mellom tre forskjellige arenaer: hjemme/ved huset, på åkeren/i marken og i basaren. Jeg beskriver arenaene og hva slags aktiviteter kvinner, menn og barn utfører. Jeg beskriver kroppsholdning og bevegelser ved aktivitetene og finner generelle trekk ved kvinners, menns og barns kroppsbevegelser. Jeg ser på kroppsbruken i forhold til de fysiske utfordringer terrenget presenterer. Så gjør jeg noen vurderinger av bevegelsens og kroppsuttrykkets mening ut fra menneskenes kunnskapssystem og verdensbilde (kastesystemet og hinduismen). Jeg begrunner mine vurderinger ut fra forståelsen av kroppen som et symbolsk univers og at konkret billeddannelse er kroppens primære uttrykksform. Kroppsuttrykkene fremfører et budskap (Solheim 1998). Ut i fra den konkrete bevegelse og kroppsform ser jeg tydelige tegn som uttrykker de kulturelle mønstre og meningssammenhenger som fins innenfor kastesystemet og hinduismen.

Videre ser jeg på bevegelse og kroppsbruk i et relasjonelt perspektiv. Her ser jeg  hvordan de forskjellige meningsuttrykk blir brukt i sosiale rom, altså i forhold til sosial posisjonering. Jeg legger til grunn at menneskenes livserfaringer er kroppsliggjort som disposisjoner som gir visshet om ens posisjonering i forskjellige kontekster. I tillegg til de tre arenaene analyserer jeg kroppsbruk ved festivaler og seremonier og ser på relasjoner mellom samme og forskjellig kjønn og mellom lik og forskjellig alder. De generelle tegn jeg finner innen en analysekategori sier meg noe om den kollektive kroppsliggjøringen, og gir meg en forståelse for menneskenes kunnskap om posisjonering, om hvilke forskjeller som er viktig å markere. De individuelle analysene sier meg i tillegg noe om hvordan individuelle persepsjoner av erfaringer og individets spesielle livserfaringer kan påvirke personens kroppsliggjorte disposisjoner. I analysene av bevegelses”valgene” i de forskjellige situasjonene prøver jeg å gjøre et skille mellom de kroppsliggjorte ”fra dypet” motiverte ”valgene” og de tankemessig relasjonelle valgene, selv om disse i min forståelse av kropp og handling ikke lar seg skille, de fungerer som integrerte i hverandre.

Jeg finner en betydelig konformitet i kroppsbevegelse innenfor analysekategoriene. Størst er den hos kvinnene. Ut i fra det tolker jeg at kastestrukturen og de hinduistiske atferdsnormene er sterke og den sosiale kontrollen meget effektiv. Jeg finner også kroppsbruk og bevegelser som med forholdsvis små tegn bryter det konforme mønsteret og altså gir en noe annen mening enn den forventede. Dette knytter jeg til  konkrete individuelle livserfaringer og mener på den måten å gi et bidrag til forståelsen av den individuelle kropps  og aktørs umiddelbare engasjement i enhver kontekst.

Between Bars and Butterflies. The making og exclusive love between Western men and Thai women.
Av: Ervik, Kristianne Victoria Landstad
År: 2002
Universitet: NTNU
Region:

Female Entrepreneurship - A Case Study of a Malian Woman Trading in and out of Mali.
Av: Camara, Cheickna
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Only Quality Matters, Om filmen: http://uit.no/vcs/201/36

Mutural Envies - Marriage or Studies: the Dilemma of highly Educated Muslim Women in Ngaoundéré, Northern Cameroon.
Av: Habi
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Kamerun

FILM: Marriage is a Partnership. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/26

Basarwa and The Print Press - Challenges and constraints in representing them in Botswana.
Av: Malebane, Amilia Monanki B. M.
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Botswana

FILM: A spiral of Silence. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/54

Women empowerment in the Igbo Land Nigeria - A Case Study of the Ihechiowa Women in Eastern Nigeria.
Av: Okorie, Michael Okwara
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region: Nigeria

FILM: Men and Women in Ihechiowa. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/27

The Task of Becoming Visible: Mbum Sacralia and Regalia in a New Context.
Av: Tegomoh, Evelyne Ngwaelung
År: 2002
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: The Destiny of Belaka Saliou Saoumboum. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/25

Roots and Wings. Giving orphaned and abandoned children a family and a future. A study with emphasis on the lives of mothers and "their" children in the SOS children's village of Nairobi, Kenya.
Av: Brovold, Susanne Værnes
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Kenya/Nairobi

Hvor menn er som Løver. Kvinners identitetshåndtering på Ilha de Mocambique.
Av: Silva, Helle de
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Mocambique

Troverdighetens knappe vilkår. En analyse av kvinners opplevelse av og vilkår ved anmeldelse av seksuelle overgrep.
Av: Fadnes, Gerd
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

Selv, skalpell & skjønnhet. En studie av estetisk kirurgi som kroppspraksis i Paris.
Av: Samuelsen, Ida
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Frankrike/Paris

"Skjulte grenser" - om nasjonalisme i en Sør-fransk småby
Av: Nygård, Mona
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Frankrike

Dreaming Diaspora, A study of the Tibetan refugee community in Kathmandu, Nepal.
Av: Rafner, Cathrine
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Nepal

Surfing the on-and offline sosial life of the ’Bay area net professional’. An ethnographic study of the Internet industry in San Francisco.
Av: Greve, Ingvild
År: 2001
Universitet: UiB
Region: USA/San Francisco

Ved Grensesonen. Berettelse(r) om smertens brudd, og om samtale og samvær som overskridelse.
Av: Vigeland, Sunniva R.
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

thetens Semiosis. Et antropologisk studie av hvithet som medium.
Av: Fredriksen, Margrete
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

"We are neither Africans nor Europeans". Cape Verdean students in Porto and their quest for social recognition.
Av: Handing, Nina Corinne
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

Levende Vann og Tapte Penger. Diskurs rundt naturforvaltning på lokalplan.
Av: Bakke, Tord
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

Hovedoppgave i fulltekst: http://www.ub.uib.no/elpub/2001/h/708003/

People, Forest & Food. Coping with the hazards of anikal in Num, a Rai Village in the upper Arun-Basin, East Nepal.
Av: Krebs, Heidi Marie
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Nepal

En pilgrim er en hospitalero. Rollekonstruksjon og bytte i møte mellom pilgrimer og deres vertskap på Camino de Santiago, Spania.
Av: Selvik, Veslemøy
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Spania

"På Korsika fungerer alt via pistoner". Pistonrelasjoner og klientelisme på Korsika.
Av: Børresen, Unni
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Korsika

Indigenous Resistance and the Construction of Autonomy
Av: Palma, Lene Lothe Gomez
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Mexico

The investigation was realized in order to analyze central aspects in the ongoing discussion on Indigenous Autonomy. The material presented is from the indigenous regions of Altamirano and Huixtan in Chiapas, Mexico. By examining the formation and strategies of two regional organizations that work towards autonomy, I discuss issues of social participation, power, authority, culture and territory, elements that are crucial in this debate. I argue that the struggle for autonomy, as it is concretized in these two regions, has contributed to an empowerment of the population. Through the establishment of a range of locally operated social services, the population is regaining control over their own situation and possibilities to affect decisions regarding the future of their families and their regions.

My hypothesis is that the Regional Organization for Autonomy (analytical abstraction for various organizations with regional extension that work towards autonomy) has, more than the Ejército Zapatista de Liberación Nacional (EZLN) and the polemic Autonomous Municipalities Zapatistas, formed the backbone of the actual construction of autonomy in the indigenous regions. In the course of my argument I will try to give answers to the following questions: Firstly, who are, and what are the motivations of the indigenous population that are working towards autonomy in the specific regions? Secondly, what strategies, general and specific, do these actors implement? Then thirdly, how do this population conceive of the issues of land and territory? And ultimately, what are the consequences or effects of the strategies, and hence the relation between people's resistance and social transformation in the regions?

Transnasjonale migranter. En studie blant asiater i Kampala.
Av: Patel, Anita
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

Med utgangspunkt i teorier om migrasjon og transnasjonalisme, tar jeg for meg den asiatiske befolkningen i Ugandas hovedstad, Kampala. Blant disse er det mange som har en variert migrasjonsbakgrunn. Familier utvandret fra India til Øst-Afrika på slutten av 1800-tallet. Migrasjonen fortsatte på 1900-tallet, og i 1960-årene levde det omtrent 80 000 asiater i Uganda. I 1972 beordret imidlertid daværende president Idi Amin de ugandiske asiatene ut av land. En del dro tilbake til Sør-Asia. Andre endte opp i Canada og USA. En betydelig del dro til Storbritannia og andre europeiske land. I de senere år har asiater returnert til Uganda.

Etter å ha migrert opptil flere ganger, har uganda-asiatene skaffet seg fotfester i flere deler av verden. Med familie, venner og forretningspartnere spredt i den asiatiske diasporaen, deltar asiatene i Uganda i sosiale felt som krysser nasjonale grenser. I oppgaven beskriver jeg familieliv og økonomiske aktiviteter som slike transnasjonale felt. Asiatene kan således beskrives som "transmigranter".

Samtidig som feltet av relasjoner som uganda-asiatene er involvert i, krysser landegrenser, er uganda-asiatene opptatt med å bygge opp sine liv i Kampala. Jeg viser til arenaer i byen som understreker dette. Det finnes en rekke asiatiske møteplasser som er viktige, slik som hindutemplene og kastefellesskap. Kampalas befolkning er svært heterogen og "multietnisk". Mange asiater beveger seg på arenaer der også afrikanere og europèere deltar. I forhold til den afrikanske kontekst asiatene lever i, argumenterer jeg for klassebegrepet sin relevans. Aspekter ved klasse synes også å fange opp noen av de moderne og kosmopolitiske sider ved asiatenes liv.

Dignity and Agency: Palestinian Women in Israeli Border Industries
Av: Bertinussen, Gudrun
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Israel/Palestina

Myter og mangfold. Et studie av turgåing og turgåere på selvbetjente hytter i norske fjell.
Av: Bostad, Runa Rannov
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Norge

Her - et bortkastet sted. Erfaring av marginalitet blant unge voksne i Tirana, Albania.
Av: Bratli, Siw Anita
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Albania

Her - et bortkastet sted tar utgangspunkt i levd, erfart hverdagsliv blant unge voksne i Tirana, Albania, og handler om deres forventninger til og forståelser av sin tilværelse og sin plass i verden. Tematikken utforskes i lys av de historiske implikasjonene relatert til kommunismens fall og påfølgende transformasjonsprosesser i form av demokratisering og markedsøkonomi. Oppgaveteksten avdekker hvordan unge voksne konseptualiserer sin hverdag, og tilværelsen forøvrig, vesentlig i termer av et "her" - av stedet Tirana, Albania, hvis kvaliteter oppfattes kvalitativt forskjellig fra andre steder. Tilværelsens stedlighet gjør den unik, men da overveiende med negativt fortegn. "Her" er et sted uten frihet og uten fremtid, utgjør i så måte et sted de i liten grad ønsker å tilhøre. Unge flest lengter annet steds hen og orienterer seg i retning det forespeilede Europa og Amerika.

Forbindelseslinjer mellom individuelt og kollektivt erfart hverdag, forståelser av verden, og konseptualiseringer relatert til sted og rom er hva oppgaveteksten primært tar sikte på å belyse. Samspillet mellom disse utforsker jeg gjennom en vektlegging av sentrale dimensjoner ved de unges sosiale og kulturelle liv; deres økonomiske og materielle livs-verdener, deres familiære relasjoner og kulturelle forankringer, samt bevegelse, bruk og mening tilknyttet sted og steder i Tirana. Ved å forene innsikter fra de ulike innfallsvinklene, fremholder jeg et mer samlet perspektiv på erfarings- og forståelseshorisonter, samt sosial dynamikk blant unge voksne i hovedstaden. Mitt hovedpoeng er sentrert omkring Albanias marginale posisjon og status innenfor en transnasjonal romlig orden. Unges erfarte hverdag handler, i korrelasjon, betydelig om erfaringer av marginalitet.

Oppgavetekstens beskrivelser av hverdagsliv i det post-kommunistiske Tirana, avdekker og illustrerer samtidig transformasjonens uforutsigbare irrganger og tvetydigheter. Derigjennom blottlegges også ett av modernitetens mange ansikt og dens lokale signifikans i det sør-østlige hjørne av Europa.

Klub Alterna. Kultur og klasse blant stamgjester på en pub i Brno, Tsjekkia.
Av: Francke, Henrik Wilhelm
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Tsjekkia

Denne oppgaven tar for seg fenomenet klasse fra et kulturelt perspektiv i det "post-kommunistiske" Tsjekkia. Det empiriske materialet er først og fremst hentet fra informanter i Brno. Informantene tilhører alle et "stamgjestfellesskap" bestående av unge, relativt velutdannede mennesker i en pub ved navn Klub Alterna. Stamgjestfellesskapet er bygget på to elementer. For det første er det et "stilfellesskap", en felles orientering mot "alternative" kulturelle uttrykk. For det andre er det et moralsk fellesskap: stamgjestene oppsøker puben flere ganger i uken, og omtaler stedet spøkefullt som "et hjem," og hverandre som "familie". Dette danner grunnlaget for et helt forbruksetos. I forhold til Campbells teori om den moderne hedonistiske forbruksånds opprinnelse i og forbindelse med den romantiske etikk, kan stamgjestene sies å representere en ultraromantisk, "bohemsk" versjon av denne. Dette kan også sees i sammenheng med de forbruksetos som ble utviklet under kommunistene, preget av bl.a. en mistillit til overflatens evne til å reflektere virkeligheten.

Dette forbruksetoset er også en del av hva Bourdieu kaller en habitusform, i den grad det innebærer en "strategi" for akkumulering av kulturell kapital. Særtrekk under kommunistene ga imidlertid dette en spesiell form: I Tsjekkoslovakia måtte denne kulturell kapitalen festes i en "folkelighet" for å kunne fungere, her eksemplifisert ved den tsjekkiske institusjonen og det nasjonale symbolet ølkneipa - hospodaen. Som del av en habitusbetinget "strategi" synes hospodaens symbolske verdi å være under et visst press i dag, idet den forsøkes omdefinert til et symbol på tsjekkisk "litenhet". Dette motarbeides av endel intellektuelle eksplisitt i visse faglige arbeider og også av stamgjestene i Klub Alterna mer implisitt gjennom deres praksis. En viktig form for symbolsk kapital under kommunistene, den utdanningsmessige kapitalen, forsøkes fortsatt videreført gjennom tung offisiell symbolikk som avslutningsseremonien etter endt høyere utdanning og en utstrakt bruk av akademiske titler. Disse offisielle symbolene avvises som sådan av stamgjestene, i tråd med deres bohemske forbruksetos.

Stamgjestene i Klub Alterna er på linje med den politiske elitens retorikk rundt endringene i 1989 som et fullstendig brudd med en umoralsk fortid. Dette virker som en hegemonisk representasjon. Dette hegemoniet har imidlertid en bred basis i befolkningen, noe den sterke misnøyen med politikernes manglende evne eller vilje til å oppfylle de politiske målene som ligger i dette hegemoniet viser.

Kjønnsbilledlighet og endringsprosesser i Palestina - et okkupert land
Av: Gilen, Signe Guro
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Israel/Palestina

The aim of the study was to examine how gender imagery and gender relations affect and are affected by national projects and processes among Palestinians. The women of Palestine have participated in the struggle against the Israeli occupation on several levels and in different ways. During this struggle, narratives and images involving gender and land have been shaped and reshaped. The study set out to contribute with a deeper understanding of the processes and mechanisms by which the interplay between gender relations and narratives and the national struggle is being evolved and transformed.

One central focus concerns the way Palestinian identity is partly constructed upon the metaphors of ird and ard, which connotes to women and land. Ird is one of the local concepts for family honour, and connotes to women and their conduct, in particular sexual conduct. Sharaf is another local concept of honour referring to independence, hospitality, fearlessness, wisdom and it is accumulative. Ird claims segregation, while sharaf is achieved through interaction. Ard is the local concept for land. Other studies reported that the Palestinian refugees from 1948, said as a proverb "honour before land". They had left their farms, but their womenfolk was intact. PLO reversed the proverb into a new slogan: "land before honour".

My argument is that women serve as a key symbol for both the secular and religious national movement (PLO and HAMAS). Moreover I investigate how these movements provide possible new meanings of honour, in the current situation of resistance against the Israeli occupation. I also focus on how men and women use and produce different discourses when they negotiate their own gender relations and try to find meaning in their everyday life. The analysis is organised around themes depicted in Palestinian political posters. The meaning of these posters are interpreted by rural women and serve as gateways to central identity discourses, such as the women as the land, the women as mother of the nation, the women and the house, the women and the struggle.

The study is based on several field-works conducted between 1988 and 1995 in the West-Bank. The methods applied are ranging from participant observation, narratives and use of posters.

Konsum. Et antropologisk case-studie av forholdet mellom forbruk og sosiale relasjoner i middelklasse USA
Av: Hammarstrøm, Jørn
År: 2001
Universitet: UiO
Region: USA

Med utgangspunkt i hva vi nordmenn ofte mener om en "amerikanisering", og masse forbruk som et aspekt ved dette, har jeg undersøkt en del forhold som angår forbruk i USA. Avhandlingen er et case -studie av en amerikansk middelklasse familie, og deres forhold til forbruk. Jeg fokuserer på forholdet mellom forbruk og sosiale relasjoner. Det vil si at de aspektene jeg tar for meg er forholdet mellom forbruk og sosiale relasjoner. For eksempel var forbruk et viktig middel for å ivareta sin status som middelklasse. I tillegg belyste deres forbruk viktigheten av enkelte sosiale relasjoner, sosiale relasjoner som gjennom blant annet forbruk ble ivaretatt og utviklet.

Husholdsorganisasjonen har jeg fremstilt grundig. Da dette er et case -studie har jeg brukt mye plass på å argumentere for husholdets representativitet. Husholdorganisasjonen og inntektene til husholdet påvirker hvordan en kan forbruke.

Mat har jeg brukt som eksempel på forbruksprosessen, da den var gunstig å identifisere helt fra planleggingen, til delingen av maten, og til sosiale begivenheter etter maten. Ulike typer shopping som fyller ulike sosiale funksjoner blir også analysert grundig. Noen ganger er innkjøpene av en slik art at de er gaver, mens andre ganger er de kjøpt inn fordi noen varer er billigere enn andre.

Ulike sosiale begivenheter er avgjørende for hvilke type innkjøp en kan identifisere. "Gode kjøp" er en god betegnelse for et vellykket kjøp, men det er den sosiale settingen som avgjør hva et godt kjøp er.

I endringens tegn. Diskurser i døvebevegelsen.
Av: Haualand, Hilde Maria
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

"I endringens tegn" er en studie av diskurser i den interessepolitiske døvebevegelsen. Prosjektet "Døves tilgang til og bruk av informasjon" utgjør den empiriske basis for oppgaven. Prosjektet hadde som grunnantakelse at døves manglende tilgang til auditiv informasjon medfører at døves demokratiske rettigheter blir krenket, og at det var behov for å dokumentere forholdene.

Oppgaven ser på hvordan døvebevegelsen i kampen for å bedre døves tilgang til informasjon tar i bruk og deltar i de diskurser den som aktør i norsk politisk offentlighet har til rådighet og er konstituert innenfor. Disse diskursene er identifisert ved tre dikotomier, normalitet/avvik, likhet/ulikhet og oss/de andre. De tre dikotomiene utgjør tre binære hierarkier, der de privilegerte polene konstitueres av sin relasjon til de underordnede polene. Diskursene forstås samtidig som intertekstuelle, ved at de forholder seg til hverandre både synkront og diakront.

Gjennom en normativ normalitets- og avviksdiskurs, er døve blitt definert som funksjonshemmede eller avvikere. Selv om døve barn tidlig blir møtt som avvikere både av sine egne foreldre og av leger, gjør de ikke nødvendigvis denne forståelsen til sin. De transformerer både forståelser av lyd og ideer om avvik og utfordrer etablerte forståelser av 'normalitet' og 'avvik'. Samtidig skjer det gjennom normalitets- og avviksdiskursen en eksklusjon av døve fra 'normaliteten' som danner grunnlag for døvebevegelsens deltakelse i en materiell likhets- og ulikhetsdiskurs. Konsekvensene av døves manglende tilgang til informasjon gjøres her til et kollektivt samfunnsproblem. Det argumenteres for at staten og andre offentlige aktører må løse disse problemene gjennom materielle og politiske tiltak som for eksempel økt teksting av TV-programmer. I begge disse diskursene brukes begrepet 'hørende' jevnlig for å benevne de andre, og døveforbundet kan også forstås som en type etnisk korporasjon for en medlemsmasse som i stor grad definerer seg selv som medlemmer av en språklig minoritet. I en identitetsbasert oss og de andre-diskurs understrekes forskjellene mellom oss døve og de andre hørende, men tilstedeværelsen av de andre er essensiell for den retorikk som føres. Ved å delta i en slik diskurs, etablerer døvebevegelsen i tillegg et dikotomisk og komplementarisk forhold mellom døve og hørende.

Døvebevegelsen forstås som et diskursivt spille-rom, der aktørene spiller med disponible diskurser og figurerte verdener i sin argumentasjon for bedre tilgang til informasjon for døve. Ved å etablere politiske og ideologiske visjoner for fremtiden, trekker den veksler på etablerte diskurser og aktiviteter, men lar også aktørene se seg selv et annet sted enn i den umiddelbare nåtid. På denne måten kan døvebevegelsen også bidra til medlemmenes identitetskonstruksjon.

Teorier om figurerte verdener (Holland, Skinner Lachicotte & Cain), språklige metaforer (Kronenfeld og Lakoff & Johnson) og kritisk diskursanalyse (Wodak og Fairclough) står sentralt i analysen.

The Quest for Healing. A study of some chronically ill people in Norway.
Av: Heidem, Katarina Øi
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Norway

"The Quest for Healing" focuses on the intersection between some chronically ill people in Norway and biomedical and alternative practitioners.

The scope of this thesis is to look closer at what happens in a person's life when he or she gets diagnosed with a chronic disease. One quality my informants have developed as a means to handle their lives, and regain some sense of control with an unpredictable sickness is an ability to act flexibly in various aspects of life. The argument proposes that flexibility as a more and more recognised societal value, also can be traced in the way sicknesses manifest themselves. The question this study raises however, is if the hegemonic healing alternative in Norway, biomedicine, is equipped to treat diseases that are manifested and experienced in such diverse ways. The main discussion evolves around how personal and individual illness experiences meet with, and are met by, a standardised biomedical approach to treatment.

Key concepts in much medical anthropological work are the distinctions between illness and disease and healing and curing. I lean on these concepts when I follow patients in their meetings mainly with biomedical doctors, but also alternative practitioners. The ability to treat on an individual base as opposed to a standardised approach is highly valued amongst the patients. Many patients experience that this ability is more profound amongst alternative practitioners. As such, a comparison between a biomedical approach to treatment and a homeopathic approach is crucial. It is crucial both because it highlights what patients I have spoken to find important in the therapeutic process as well as pinpointing some differences in the methodological foundations these two treatment alternatives rest on. I argue that these differences have important consequences for the treatment of chronically ill people. Where the total removal, curing, of the disease in question more or less is impossible, the empirical findings in this thesis suggest that a lot can still be done by professional health practitioners in order to meet the patients` worries and concerns about matters connected to their disease, but not directly related to it.

Kvinnestillinger - en studie av seksualitet og økonomi blant kvinner i Arkhangelsk, Nordvest Russland.
Av: Hellum, Nina
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Russland

Etter Sovjetunionens fall har den økonomiske situasjonen blitt forverret for store deler av befolkningen. Den økonomiske krisen i Russland i august 1998 forsterket dette. I januar 1999 hadde situasjonen stabilisert seg noe, men fremdeles var det mange som ikke fikk utbetalt hele den lønnen de hadde krav på. Arbeidere kunne motta en del av lønnen, men da gjerne flere måneder forsinket.

For kvinner i Arkhangelsk, Nordvest Russland, er det vanskeligere å få arbeid enn for menn, og de får i tillegg generelt sett dårligere betalt for samme jobb. Dette har ført til at det blant kvinner hersker en ide om at man trenger en mann for å forsørge et hushold. På grunn av mangel på menn finnes det mange hushold som er kvinnestyrte. Noen ugifte kvinner løser sin vanskelige økonomiske situasjon ved å være elskerinne, ljubovnica, for på den måten å tilegne seg materielle goder eller økonomisk 'hjelp'. Jeg har kalt denne seksualpraksisen for elskerinnevirksomhet.

Den sterke polariseringen mellom kjønnene jeg finner i Arkhangelsk fører med seg ulike krav og forventninger til hvordan kvinner og menn skal være og hva de kan og ikke kan gjøre. De bedratte konene oppgir mannens sterke og sine egne manglende seksuelle behov som årsak for sin toleranse overfor hans handlinger.

Vi ser at en del kvinner tøyer rammen for hushold ved å godta eller ønske en overlapping fra eller med andre husholdsenheter. Materialet viser at disse enhetene ikke er adskilte og isolerte, men har mye med hverandre å gjøre, og bidrar til overlevelse og i noen tilfeller, undergang. Overlappingen består gjerne av gaver, økonomisk hjelp, varer eller, i sjeldne tilfeller, penger.

Trimming av en bedrift er bra!" En studie av endringsprosesser i en norsk bedrift.
Av: Klingen, Margit Brekke
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Norge

Basert på feltarbeid har jeg studert planlagt endring i en norsk organisasjon. Mine spørsmål dreier seg først og fremst om hva slags forhold det er mellom ledelse og medarbeider, og hvordan man best kan beskrive og forstå de konflikter som oppstår i dette samspillet. Jeg fokuserer på én bestemt endringsprosess, hvor målet var definert som effektivitet, og midlet for å oppnå målet var omorganisering. Jeg tar også for meg forskjellige organisasjonsmodeller som ble innført i bedriften, samt det begrepsapparatet de ansatte måtte forholde seg til. Sentrale analytiske begreper er makt, tillit og ansvar. Disse diskuteres opp mot andre antropologiske teorier.

Det viste seg at ledelsen og medarbeiderne levde i to motstridende moralske systemer. De hadde forskjellige forutsetninger for handling, og tolket hendelser på en ulik måte. Effektivitet og endring for konsernledelsen var et nødvendig gode. For medarbeiderne hadde det blitt et negativt ladet symbol som stod for vanskelige tider. Ved å fokusere på individuelle handlingsaspekt ved organisasjonsliv, har jeg undersøkt om de ytre betingelser for handling virker tilbake på og legger grunnlag for nye handlingsmønstre. Jeg kom frem til at det foregikk en gjensidig påvirkning i form av det jeg kaller "feedbacksekvenser". Disse peker i retning av at systemets handlinger ble intensivert med det resultat at det forandret seg. Dette fikk konsekvenser i form av motstand på noen områder, og tilpasning på andre. De organisasjonsmessige handlingene som ble iverksatt fikk med andre ord en dobbeltkonsekvens. Sekvensene bestod av både positiv og negativ feedback. Den positive sekvensen er karakterisert ved økonomisk innsparing, og kan betegnes som endring. Den negative sekvensen handler om motstand mot endringer, og den førte til at ledelsens planer om effektivisering ikke fikk det utfallet som planlagt. Omorganiseringsprosessen som hadde effektivitet som mål fikk med andre ord uønskede konsekvenser, som ledelsen ikke kalkulerte med.

Kroppen i forestillingen og forestillinger om kroppen. En studie av likheter og forskjeller i en flerkulturell teateroppsetning.
Av: Krane, Linn May
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

I en kultur som i stadig økende grad kan kalles global har jeg gått inn i en flerkulturell teateroppsetning på Torshovteateret i Oslo, og sett på hvordan skuespillerne konstruerer mening i prosessen fram mot en ferdig teaterforestilling. Tradisjonelt assosieres teateret med nasjonal kulturproduksjon og reproduksjon, men i denne sammenhengen blir teateret også en arena for forhandling av kulturell identitet og tilhørighet. Jeg har valgt teateroppsettningens to måneder lange prøveperiode som en inngang til å utforske hvordan skuespillerne skaper mening; (i) mellom likheter og forskjeller. Skuespillerne konstruerer en kulturell identitet blant annet gjennom å definere seg selv med utgangspunkt i likheter og ulikheter med den andre. Gjennom å betrakte relasjonene mellom skuespillerne i forhold til begrepsparene subjekt og objekt eller oss og de andre, har jeg utforsket likheter og forskjeller blant skuespillerne, slik de kommer til syne i ønsket om å kommunisere på tvers av kulturelle og geografiske grenser.

(ii) mellom kropp og språk. Jeg beskriver forhandlingen av en kulturell identitet slik den er knyttet til en kropp i bevegelse. Gjennom et forsøk på å begrepsfeste den usynlige oversettelsen mellom den dramatiske teksten og skuespillerens utførelse av denne, vil jeg vise hvordan mening er kroppsliggjort (embodied).

og (iii) mellom det daglidagse og fiksjonen. Under prøveperioden formes identiteter også i relasjonen mellom en individuell og en felles fantasi. Skuespillernes arbeid med å utforme en estetisk praksis setter spørsmålstegn ved forholdet mellom det dagligdagse og fiksjonen.

Med et fokus på forholdet mellom likheter og forskjeller, kropp og språk og det dagligdagse og fiksjonen, plasserer jeg meg innenfor klassiske antropologiske dikotomier. Ved å vise til meningskonstruksjonens tvetydighet, en form for både-og tenkning hvor delene aldri kan reduseres til hverandre, håper jeg likevel å overskride disse. Dynamikken i mellomrommet åpner for det som er nyskapende, som ikke er stillestående, men alltid i bevegelse.

Crear una Ilusión Barça - The logics of a Real Illusion.
Av: Lien, Jørn Henning
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

This thesis is an examination of Catalan nationalism and the use of F.C. Barcelona - Barça - in the expression of national sentiments.

My way of examining and analysing Football Club Barcelona in this thesis is as a 'dominant symbol' in Turner's terms (1964). By doing this I choose to understand Barça as a thing which generates models and narratives of ones own identity as well other identities 'by association in fact or thought' (Turner: 1964: 20).

I believe that my thesis provides the reader with some settings where national sentiments are articulated and pinpointed through the football-field. The analogous character between the discourses of football and national discourses and the way they both mirror the main Catalan narrative of the suppressed, stigmatised, yet surviving, modern and successful nation is partially the focus of this thesis. The natural use of the division between Catalan values and those belonging to Spaniards, though too general a category, and the way these ideas pervade the football field, show us how old antagonisms on which national images rest are reproduced as aspects of modern life. The repetitive character of football provides the national narrative with an emotional setting for the articulation of belonging, identity, and opposition towards ideas regarded un-Catalan, which all are located in history and not present day facts.

As mentioned above, the strength of Barça as a symbol rests on its performativity, the staging of repetitive emotional rituals that become national moments. Whether the different rituals of football are staged in Camp Nou, down town or when visiting the 'Black Madonna' at Mont Serrat, they are all 'designed' to awake national emotions.

In short this thesis has demonstrated how Barça functions as a ritual for the expression of values believed to be essentially Catalan. The way this works is by creating emotional Communitas through the ritual enactment of footballers, where they create bounds of familiarity between them, their organization and the mass-movement surrounding the club. The international football-sphere is however defined by what we can call principles of 'vulgar capitalism', and certainly not close relationships. By creating images of Gemeinschaft through the illusion of masculine imagery in the football sphere, Barça works as a vague, but yet precise enough symbol for identification for the Catalan citizens.

Diplomati som historisk og sosial praksis.
Av: Neumann, Iver B.
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven bygger først og fremst på antropologisk faglitteratur, historisk litteratur om diplomat samt deltagende observasjon som rådgiver i Plan- og Evalueringsenheten, Utenriksdepartementet (UD), september 1997-desember 1998. Målsetningen er å forstå diplomati som historisk tilsynekommende og som kroppsliggjort sosial praksis. Kapitel en er en faghistorisk gjennomgang. Det argumenteres for at staten i weberiansk betydning har hatt en perifer plass i antropologien. Kapitel to forsøker på genealogisk vis å vise hvorledes stater har utviklet et samhandlingsmodus annet enn krig - et sett av sosiale praksiser av en slik kompleksitet og med en slik regularitet at de til sammen kan kalles en diplomatisk kultur. Kapitel tre viste hvorledes en ny agens - en suveren norsk stat - i 1905 kom frem i skjæringspunktet mellom det man kan kalle samfunnet av stater på den ene siden, og det norske sivile samfunn på den annen. Som potensiell bærer av en diplomatisk kultur, måtte norsk UD gjennom en diplomatisk sosialiseringsprosess. Som innleiret i det norske sivile samfunn, måtte det skape anerkjennelse fra samfunnet for at det skulle tjene som en viktig del av samfunnets egen grenseflate mot omverdenen. De dilemmaene som dermed oppstår, vil i prinsippet være uløselige, nettopp fordi det per definisjon er oppgaven til en agens som bærer en tredjekultur å forholde seg til og mediere mellom to andre kulturer.

Hvorledes trekker en organisasjon hvis oppgave det er å ha så mange grenseflater mot omverdenen som mulig opp de grensene den trenger for å opprettholde seg selv som organisasjon? Kapitel to gir et makro-svar: ved å privilegere kontakter med institusjoner av samme type - andre staters utenrikstjenester - og relegere relasjoner med andre sosiale loki til å bli støttefunksjoner for disse primærkontaktene. Kapitel fire gir et mikro-svar, ved å vise hvorledes dette tar seg ut på personplan, hvorledes UD-tjenestemenn og -kvinner definerer seg som et kollektiv, i forhold til hvilke andre kollektiver dette skjer, ved hjelp av hvilke diakritika. Kapitel fem drøftet én av de sosiale praksisene som opprettholder den identitet som fremkommer på denne måten. Taleskrivningspraksisen ble betraktet som et svar på hvorledes en organisasjon som skal mediere mellom samfunnet av stater og det norske samfunn forsøker å få alle de innbyrdes motstridende virkelighetene som er i spill til å fremstå som deler av et hele ved å hegne om sin egen representasjon av virkeligheten, heri inkludert organisasjonen selv.

Konklusjonen ser drøftingene av diplomati som historisk og sosial praksis i sammenheng. Den diplomatiske måten å være i verden på kan emisk karakteriseres som "aktivt avventende", etisk som reaktiv, instrumentell og medierende.

Managing Hearts, Bodies and Beauty. Young Dakar women´s construction of selves.
Av: Smette, Ingrid
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

This thesis examines strategies for self-construction employed by young, unmarried Dakar women. These strategies to various degrees combine the desire to profit from city life - entertainment and consumer goods - still ensuring a good reputation according to traditional values.

I have identified three types of female strategies and linked them with corresponding prototypical models of women. These models all have management of sexuality as their main defining feature. The 'interior girl' is the chaste and calm girl who stays principally in her family dwellings until she is married. The 'prostitute' is the woman who publicly exchanges sexual intercourse for money. The 'mbaranekat' is the girl who engages in relationships with several men simultaneously. She manages to take advantage of these men's interest in her by drawing from them gifts that enhance her respect in her community. Her strategy is successful on the condition that she can convince others that she does not involve sexually with her suitors. In order to achieve this, she manipulates with traditional norms of courtship exchanges, where a woman delays her sexual reciprocation until the appropriate stage in the marriage process.

Questions that are raised concern how 'traditional' and 'modern' ideas about issues such as sexuality and marriage relate to each other. Another question concerns how the diversity and to some extent the unpredictability of rapidly transforming city life influence young women in their process of constructing selves. My argument is that this setting requires a more active self-construction than one characterised by more stability.

The underlying contention will be that 'modernisation' entails coexistence of different and sometimes contradicting norms and values (Helle-Valle 1999), but that a sense of disorder is prevented by relating these norms and values to different social contexts.

I utlandet, men ikke abroad. Eastleigh - tradisjon og mobilitet i en somalisk bydel i Nairobi.
Av: Gundersen, Tore
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Nairobi

I denne hovedoppgava beskriver jeg deler av det somaliske eksilmiljøet i Eastleigh i Nairobi, med vekt på å få fram hvordan Eastleigh på ulike måter konstrueres som et somalisk sted, og hvilken betydning det har som somalisk sted, slik det inngår i ringer av ulike kontekster, fra det lokale til det transnasjonale/ globale.

1) Jeg prøver å vise hvordan stedet og somalierne der er prega av historia på bestemte måter.
a) Ved å beskrive samspillet mellom de som har kommet dit i ulike historiske perioder, kjennetegna av sine bestemte historiske hendelser, og
b) hvordan den nære historia spesielt preger den gruppa jeg fokuserer mest på, de som kom til Eastleigh etter sammenbruddet i Somalia i 1991.

2) Oppgava fokuserer videre på det somaliske fellesskapet som finnes og som produseres i Eastleigh; hvordan det institusjonaliseres, hvordan disse institusjonene formes og nyskapes av det hverdagsliv og de ulike livsprosjekt som realiseres der, og hvordan de slites mellom tradisjon og endring.

3) Jeg legger særlig vekt på den flyt av penger, varer, tjenester og informasjon/beslutninger som foregår mellom Eastleigh og verden utenfor, både til og fra ulike deler av Somalia, og til og fra det store utland, "abroad".

4) Siste del av oppgava forsøker å fange opp noe av den aktivitet og energi som er knytta til det å komme seg "abroad" - til utlandet, nesten samme hvilket land det skulle være. Jeg ser på hvordan forventninger om utreise kan gi bestemte sjukdomstegn, og på sammenhengen mellom utreise og de moralske dilemmaer som kan oppstå, når utreise innebærer å fortelle sine livshistorier på en bestemt måte, eller at en må manipulere med både identitet og alder.

Fortellinger om annerledeshet. En studie av barn med funksjonshemninger i Sør-Afrika.
Av: Hansen, Camilla
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

I denne oppgaven undersøkes forskjellige lokale oppfatninger, forestillinger og forståelser av "funksjonshemninger". Utgangspunktet er hvordan kvinner og menn konstruerer forestillinger om annerledeshet i lys av oppfatninger om sykdom og lidelser. De sentrale aktørene i fortellingene er familier som har barn med funksjonshemninger i "semi-rurale" landsbyer utenfor byen Pietersburg i den Nordlige Provinsen i Sør-Afrika. Gjennom å følge personene i hverdagsaktiviteter belyses ulike intersubjektive møter og tolkninger av hendelser som tydeliggjør hvordan sosiale og politiske prosesser manifesteres og nedfelles som lokale forskjeller. Omsorgspersoners møter med sykehus, klinikker, skoler og deltagelse på ulike helbredelsesritualer blir gjenstand for undersøkelse i den hensikt å illustrere hvordan integrasjon av annerledeshet håndteres og gir mulighet for sosial deltagelse.

Metodisk og teoretisk har oppgaven sin forankring i en aktør-nettverksmodell. Modellen gjør det mulig å ta utgangspunkt i sykdomshendelser og situasjoner som forårsaker lidelser, for så å undersøke de ulike relasjoner som utkrystalliseres og som blir sentrale i prosessen som handler om å identifisere årsaken. Denne prosessen er viktig når det gjelder å finne behandling, samt til å søke styrke og kraft til beskyttelse i helbredelsesprosessen. Ved å se relasjoner og hendelser som knutepunkter i nettverket er det mulig å forstå sykdom og lidelser innenfor en sosial kontekst som inkorporerer faktorer forut for og i etterkant av sykdomshendelsen. Gjennom ulike intersubjektive møter belyses maktfaktorer, kjønnsrelasjoner og moralske oppfatninger som virker inn på hvordan sykdomsforståelse og annerledeshet blir håndtert. For å utdype hvordan nettverk brytes og hvordan forskjeller fremstår som signifikante, benyttes den klassiske pragmatismeteoretikeren George Herbert Mead og det tas hensyn til Marilyn Stratherns korreks av nettverksteorien. I kjølvannet av de teoretiske debattene er det mulig å sette spørsmålstegn ved hvordan normalitet blir konstruert, for slik å tydeliggjøre at annerledeshet inkluderes i normalen.

Nasjonal identitet i Sør-Afrika innebærer mosaikkbilder med mer eller mindre selvstendige og uensartede elementer. Som politisk system danner dette utgangspunktet for hvordan folk håndterer forskjeller lokalt. Oppgaven viser hvordan annerledeshet konstrueres i lys av oppfatninger om privathet/offentlighet og hvordan nødvendigheten av å beskytte seg mot sårbarhet inngår som en konsekvens av politiske og sosiale systemer. Apartheidsystemet har historisk håndtert sykdom gjennom institusjonalisering. Sykdom forstås derfor som å bli plassert i periferien. En slik praksis divergerer med folks opptatthet av å være en del av sentrum hvor deltagelse og samhandling finner sted, der personen får mulighet til å utvikle sitt sosiale selv.

Videre er oppfatninger av "funksjonshemninger" gjenstand for sammenligning med den tilnærmingsmåten som rommer betydningen av less capable - en konkret konstruksjon av personen gjennom deltagelse i aktiviteter, med et fokus på hva personen klarer og ikke klarer å gjøre, samtidig som det er en fleksibel tilnærming til annerledeshet. Det sentrale fokus er at personen i noen situasjoner blir betegnet som løs, det vil si i noen situasjoner ikke mestrer spesifikke oppgaver. Helbredelse handler derfor om å etablere fasthet. Folks konkrete fokus på aktiviteter er et sentralt aspekt som gir dem mulighet til deltagelse - å ivareta ubuntu som et ideal. En slik tilnærmingsmåte er signifikant forskjellig fra det å tildele personer med funksjonshemninger en gruppeidentitet. Oppgaven blir derfor et bidrag til internasjonale debatter som er blitt ført i kjølvannet av etableringen av universelle rammeverk (The Standard Rules, ICIDH-1 og ICIDH-2) - debatter som ofte bare tas opp og diskuteres innenfor den sosiale og den medisinske modellen. Oppgaven gir derfor innblikk i ulike passasjepunkter mellom det lokale og det globale når det gjelder oppfatninger og forestillinger om "funksjonshemninger".

Worn and Adorn. A Study of Amsterdammers Relation to Bicycles.
Av: Olsen, Trine
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Nederland/Amsterdam

This dissertation is concerned with the intimate relation between bicycles and persons in Amsterdam. To understand its significance I focus on ownership practices, daily use and social discourse, as well as the effects and constrain of acts of commerce and the state. The study illustrates how the coming of the bicycle corresponded with the establishment of the burger as citizen of a national democratic state. As such, both interconnect with the values and ideas of the modern constitution, which are signalled by an ideological primacy given to the individual. This ideological primacy is also characterises the anthropology of Europe, where methodological individualism dominates the field. This study illustrates how caretaking, possession and use of bicycles interlock with larger networks of social organisation and structure. In addition I show how these phenomena have a moral grounding. As such the study illustrates how collective constitutions have bearing on relations between persons and artefacts.

In this study I use the term burger as analytical construct. It refers to the communally adhered to cultural conceptions of the individual as these are expressed in relation to bicycles. I argue that the relation between the bicycle and the burger is inseparable and that the localised bicycle expresses its relation to the social group who perceive themselves as burgers. In addition this study suggests that the contradictions and experiences of dilemma understood to be inherent to modernity, in Amsterdam manifests as a conflict between individual and communal aspirations.

Open places - hidden rooms Civiltà, performativity and resistance among gay men in contemporary Rome
Av: Hamran, Trine
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Italia/Roma

This thesis is based on my fieldwork among gay men in Rome. I have chosen to focus on their identity work both at a group level, and at an individual level.

Starting from the assumption that power is productive, as well as oppressive, it is asked how one can understand resistance. Power is coded in terms of morality, which can be understood as a ‘natural’ knowledge on the world which, it will be demonstrated, they have only partially penetrated.

Although most gay men in Rome seem to prefer the benefit the big city gives for moving between spheres, living segregate lives which respect the Catholic public moral, I have chosen to focus on those who challenge the border between the ‘us’ of ‘hegemonic masculinity’, and the ‘other’ of gay subculture.

The gay organization Il Circolo, having developed as an independant social movement through the eighties, explains their struggle as a struggle for equal right based on diversity. This is their version of civiltà. To achieve these goals, they have two different strategies: public demonstrations, and the gay public, an arena which defines their own version of how the world should be, favoring marginality and diversity. The tool working to their advantage is ‘trendyness’, and they also draw on global discourses on gayness, on Human Rights, and ‘democracy’ in their political discourses. Struggling over representations, partly embracing cultural stereotypes, do they also reproduce the social system which opresses them in the moment of their embracement of a gay identity?

The concept of Gay Pride can, at different levels, be understood a a way to break with the moral imperative of not going public as gay. Through the concept of performativity, it is scrutinized how they not only struggle over representations, but how, in terms of embodiment, they can be understood to constitute subjectivities which defies a hegemonic norm for masculinity.

By signifying ‘gayness’ in public, they challenge the limits of decency, and thereby expose how power works.

Opplevelsesnær tro. En analyse av religionsutøvelse og modernitet i Seattle Vineyard, USA.
Av: Dehlin, Per
År: 2001
Universitet: UiO
Region: USA

Religion i det moderne kan sees som dynamisk og flytende. Ut i fra et feltarbeid i den protestantiske kirken Seattle Vineyard i USA analyseres tro og religion i det moderne. I avhandlingen introduseres begrepet "opplevelsesnær tro", et begrep som tar utgangspunkt i menneskers søken etter tillit til en guddom med basis i opplevelser, erfaring, relasjon og manifestasjoner. Manifestasjonene kan sees som "personlige symboler" (Obeyesekere) eller som "tegn", og i avhandlingen utledes forholdet mellom personlig og offentlig religion (private and public religion - Wuthnow) og personlige og offentlige symboler (Obeyesekere).

I avhandlingen argumenterer jeg for at evangeliske kristne (ihvertfall i dette fellesskapet) ikke blir stående på utsiden av det moderne (som bl.a. historikeren George Marsden hevder), men er dypt involvert i refleksjon, tvil, ambivalens og andre kjennetegn ved det moderne. Postmodernisme bringes inn som et emisk begrep, som sier en del om aktørenes holdninger og selvbilde, og gir aktørenes beskrivelse av verden utenfor kirken. Deres tolkninger og strategier i forhold til det de begrepsfester som postmodernisme legger føringer på deres holdninger og handlinger. Empirien er hentet fra Seattle, mens analysen henter inspirasjon fra Anthony Giddens, Zygmunt Bauman og Peter Berger.

Åpenhet og vilje til å integrere nye former og erfaringer preger medlemmene i Seattle Vineyard. Denne viljen til å inkludere og nytolke kan sees som improvisasjon (Bateson, Mary Catherine), og de fleste medlemmer i kirken kan sees som teologer som "setter sammen" en tro de kan være komfortable med. I det en aktør påvirker sine omgivelser med sin nye forståelse eller handlemåte kan hun eller han sees som en innovatør.

Religion kan sees som troens institusjonalisering, og med en slik tolkning som utgangspunkt ønsker jeg å se på religionsbygging. Individers tro kan utfordres eller oppmuntres av medaktørenes tro. I avhandlingen vil jeg presentere en situasjon der trosuttalelser kan virke truende på den andre part. Dette må møtes, og problemløsningen har jeg begrepsfestet som trosforhandlinger.

Aktørene kommer ikke alltid til enighet gjennom trosforhandlinger eller ved å tilpasse seg hverandre. I avhandlingen vil jeg bringe inn et eksempel på en konflikt der aktørenes opplevelsesnære tro hadde betydning i forhold til at konflikten ble fastlåst. Jeg ser konflikten i lys av konklusjoner trukket av antropologen I. M. Lewis. Konflikten ble forsøkt løst ved terapi og rådgivning, og jeg forsøker å vise hvordan pastorene på denne måten bekrefter en tankegang som i følge Giddens og Bauman er rådende i det moderne, nemlig tilliten til at eksperter og terapi kan løse konflikter. Avslutningsvis diskuterer jeg hvordan aktørene forholder seg til religion. Jeg argumenterer for at aktørene opererer med en monistisk holisme (Berkaak) i forhold til felleskapsdannelse, mens de opererer med en dualistisk holisme i det trosmessige. Villigheten til å leve i spenning diskuteres ut i fra Peter Berger, mens jeg henter inn empiri fra markedsføring (Marianne Lien) for å hentyde hvordan kirken må forholde seg til det sosiologer kaller "en åndelig markedsplass" (Spiritual Marketplace - Wade Clark Roof).

Metodisk diskuterer jeg nærhet til feltet. Ut i fra artikler av Kirin Narayan og Jone Salomonsen argumenterer jeg for en veksling mellom nærhet og avstand i feltarbeidet. Jeg diskuterer også bruk av begreper som "tro" og "religion" i en antropologisk analyse.

Problemstillingen kan sies å være: Hvordan arter tro og religion seg i et fellesskap der de fleste av aktørene er dypt involvert i det moderne samfunn de er omgitt av?

Å bære eller ikke bære. Forhold til hijab, tro og tradisjon blant unge muslimske kvinner i Frankrike.
Av: Benjnouh, Lára Samira
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Frankrike

Feltarbeidet som ligger i grunn for denne oppgaven ble gjennomført i Paris blant unge muslimske kvinner av nordafrikansk opprinnelse, som var født og/eller oppvokst i Frankrike, det vil si den såkalte andregenerasjonen. Hovedproblemstillingen i denne avhandlingen er å søke å forstå hvordan unge muslimske kvinner, opplever, oppfatter og fortolker religionen. For å kunne få innsikt i dette, vil jeg ta opp noen sentrale temaer.

Hvordan mine informanter skiller mellom religion og tradisjon. Alle mine informanter trekker et markant skille mellom de to, skjønt hva som inngår i den ene eller den andre kategorien kan variere. Mine informanter preges av den konkrete daglige virkeligheten som de inngår i, der de prøver å realisere sine mål og ønsker. Som vi skal se, resulterer dette i en en serie kompromisser og løsninger, som de griper til i sine forsøk på å være, på en og samme tid moderne og tradisjonelle. For dem er ikke "tradisjon" hva den var for deres foreldre.

I oktober 1989 startet en heftig debatt om det islamske skautet i Frankrike. Debatten ble utløst da tre jenter ved en ungdomsskole i Creil nektet å ta av seg skautet i klasserommet og av den grunn ble utvist. Jentene som utfordret staten ved å kreve sin rett til å bære hijab på skolen, som et uttrykk for religiøs identifikasjon, ble av flere oppfattet som islamske fundamentalister. I vesten er hijab etter manges vurdering ensbetydende med religiøs ekstremisme. Men hva betyr det å gå med skaut for jentene selv? Hvilken betydning legger mine informanter i det? Hva motiverer dem? Og hva er forholdet mellom hijab som offentlig uttrykk og den personlige, individuelle opplevelsen?

Til slutt vil jeg se på hvordan mine informanter gir uttrykk for sin identitet. Identitet er både personlig og sosialt, et sterkt anliggende for dem, og heri inngår mange elementer av både religiøs og ikke-religiøs karakter. Det handler om å forme en egen identitet som ivaretar mine informanters egne behov, som er forskjellige fra deres foreldre. I denne prosessen får religionen en annen betydning, og min studie viser hvordan islam er i støpeskjeen blant andregenerasjons jenter i Frankrike i dag. Dette har jeg valgt å se både på et kollektivt nivå og et individuelt nivå, gjennom samspill mellom individ og samfunn.

Aberdeen Angus. The Construction and Maintenance of a Beef Cattle Breed in Scotland.
Av: Treimo, Hans Henrik
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Skotland

Breeds cannot be taken for granted. They simply do not exist, at least not from a biological point of view. Still breeds of livestock of various kinds exists perfectly well as cultural facts in the world. The Aberdeen-Angus beef breed exists, even as "simply the best".

Breeds are made by artificial selection for human purposes; economical, cultural, aesthetical or for distinguishing purposes that be. By diving into the universe of the Aberdeen-Angus breed in Scotland for a six month fieldwork, treating different constituents of the breed such as; genetics, blood, phenotype, aesthetics, origin myths, ideology, landscape, nationality, commercial interest, markets, individual breeders and a breed community as interfering and intermixed parts of a network establishing the breed, the final thesis unfolds the hybrid character of such an enterprise.

This methodology opens for an understanding of what the breed and breeding practice are about and what it means to the people involved. The strength of this approach, where material and ideational aspects are brought in as active ingredients in the analysis, is that paradoxes are exposed. Paradoxes which might not be explicit or conceptualised by those involved, but which might give clues to an interpretation of the cultural ethos in which they are carrying out their daily way of life.

To construct a homogenous breed from diverse nature is a purification project, which by necessity involves impurity and transgression of borders. A central discussion in the thesis pivots around essentialism or belief in an eidos. An apparent paradox between at the one hand believing in evolution and improvement and at the other hand believing in an unchanged essence, is reflected in the unvoiced acceptance of the hegemonic representation of the breed as carrying a natural essence, when this is seen in the light of a breeding culture connoting conquest, altering and control with nature. The thesis invokes tentative understandings of such paradoxes, by showing how the hybrid character of the breed involves not just a rational production ethos, but also cultural continuity, identity and emotional embeddedness in the Aberdeen-Angus breed.

Samhold i grenseland
Av: Storaas, Kari
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven handler om bygda Bugøynes i Øst-Finnmark. Tema for studien er samhold. Et spesielt samhold, ifølge bygdas folk og andre i kommunen. Meget av det fellesskap som kjennetegnet stedet, ble rasert da kjernebedriften, fiskebruket, gikk konkurs i 1986 og ble etterfulgt av fiskeri-krisen. En av konsekvensene var stor utflytting. Nå først begynner folk å øyne et håp om en bedre fremtid. I håpet ligger et inderlig ønske om at utflyttede skal komme hjæm.

Analysen har relasjonelle grenser som fokus. Den sentrale grensemarkering i bygda bygger på slektskap. Med få unntak er alle i slekt/familie på en eller flere måter, nært eller fjernt. De grunn-leggende dikotomier er slekt versus ikke-slekt og innfødt versus innflyttet. Disse emiske skiller danner grunnlag for en tredelt bygde-modell fremkommet gjennom operasjonalisering av tre "definisjoner" av lokalsamfunn. Modellen utgjør en referanseramme for både slektsbaserte og andre grensemarkeringer i analysen.

I bygda er mange grenser "usynlige". Dermed skjules også det dikotomiske forhold av likhet/ ulikhet som danner grenser. Dette muliggjør utforskning og unnvikelse på et underliggende nivå. Ulikhet oppheves samtidig som den opprettholdes. Ulikhet markerer autonomi men denne må balanseres mot en uttalt likhetsideologi. På et dypere plan løses motsigelsen ved et "som om" lik i motsetning til "samme som" lik. Det vil si at likeverd mellom mennesker er et spørsmål om gjensidig aksept og respekt for anderledeshet og uavhengig av makenhet.

Erfaring av egen annerledeshet og sosial stigmatisering av denne sitter dypt hos de tospråklige av den innfødte befolkning som er etterkommere av finske innvandrere på 1800-tallet. Stigma oppleves knyttet til språk og det harde, politiske fornorskningspresset. Ved å bruke "hjertespråket", bugøynesfinsk, opprettholdes også opplevelsen av at en selv og bygda er finsk selv om begge er norsk. Språk fremstår som etnisk identitet i bygda. De unge (under ca 30-40 år) som ikke snakker finsk, kaller seg norsk. Her er ingen tradisjon for eller ønske om å benevne seg kven.

Kikokushijo: The Category of Japanese Returnee Children
Av: Hansen, Birgit Pihl
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Japan

All Japanese children and youth who have lived abroad in connection to their parents' job transfers, are, upon their return to Japan, categorised as kikokushijo (returnee children).

The Japanese educational system is rigid, with much focus on entrance examinations to universities and other educational institutions, and for a person who has been socialised into a non-Japanese society and school system it is difficult to adjust to a Japanese classroom situation. Also, because an entrance examination candidate is expected to be able to reproduce memorised facts, a person who has studied a similar curriculum, but with a different focus, will be at disadvantage in the competition for entrance to an educational institution.

Beginning in the1960's, the kikokushijo's situation has gradually become a topic of discussion in Japanese educational and political circles, and they can now take special adapted entrance exams to most educational institutions, and many schools have specially designed programmes to make the kikokushijo's adjustment to Japan easier.

Accompanying the category 'kikokushijo' there are certain notions concerning what a person belonging to the category should be like. A kikokushijo is, among other things, perceived as someone who is fluent in English, not afraid of saying his or her opinion, and has certain problems with the Japanese language and customs. These expectations are almost ubiquitous, both in school and in society in general, therefore the kikokushijo cannot avoid being confronted with and relating to them. The kikokushijo thus create their self-images in relation to the image of kikokushijo that they meet in dialogues with others.

The category kikokushijo is first and foremost important within the school system. I therefore look at the Japanese school system and three special schools for kikokushijo in Part I of this thesis. The special schools are balancing between being 'international' alternatives to mainstream Japanese education, and integrated parts of the Japanese educational system.

In Part II I present individual kikokushijo and examine similarities and differences in their experiences. Further, I look more closely at the image of the typical kikokushijo as it is represented in media, and show that the kikokushijo's own images of 'typical kikokushijo' strongly correlate with this. Because many of the persons categorised as kikokushijo do not have the skills or problems which they, according to the popular image, are expected to have, they have problems identifying with that image. Some feel that they do not 'qualify' as kikokushijo, because they cannot live up to others' expectations concerning for instance English knowledge.

Longing for Belonging in narratives of place. Images of Jerusalem presented by Two Generations of Israeli Jews.
Av: Jensen, Kristin Ellen
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Israel/Jerusalem

The main purpose of my thesis is to analyse how narratives of two generations of Israeli Jews present and represent a sense of connection to place, and of how they entail a longing for belonging. My centre of attention is the personal stories of secular Israeli Jews and their perspectives regarding different images of place, as well as their experiences of living in place. I compare images manifested of Jerusalem as the Capital of Israel by a generation of 'Diaspora Jews' who immigrated to Israel, with perspectives expressed by a generation born in Israel after the State was established in 1948.

I study the different ways these two generations of Israeli Jews express a sense of belonging to a place they identify as homeland. Additionally, I illuminate how their narratives have the power to influence the way they remember and identify with place as culturally meaningful. In this respect I examine how they present a sense of belonging through place, and in what sense this particular place is perceived as being representative for their Israeli identity. Thus, I concentrate on the individual voices of Israeli Jews who present their versions of how they experience the meaning of Jerusalem as the Capital of Israel.

Avdeling stjernen: en studie av barn med ulik kulturell bakgrunn i en norsk kommunal barnehage.
Av: Østby, Ingvild
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Norge

Hovedoppgaven tar for seg hvordan små barn, med hovedfokus på barn med annen enn norsk kulturell bakgrunn, sosialiseres i en norsk kommunal barnehage.

Empirien springer ut av et fire måneder langt feltarbeid i en kommunal barnehage i Oslo. Bydelen den ligger i, er en av Norges største mottaksteder for mennesker med annen enn norsk kulturell bakgrunn.

Avhandlingen tar for seg hvordan barn, som har foreldre med annen enn norsk kulturell bakgrunn fungerer i den norske barnehagevirkeligheten. Disse barna må stadig koble over fra et språk til et annet, og fra hjemmets sosiale -og kulturelle koder til den norske barnehagens sosiale -og kulturelle koder. Alle barnehagebarn må til en viss grad mestre denne "omkoblingen", men barn med annen enn norsk kulturell bakgrunn måtte imidlertid gjøre dette i større grad. Det var for eksempel ingen av foreldrene som snakket noe annet enn sitt "morsmål" i direkte samhandling med barna sine. Ungene på sin side byttet språk direkte, når de snakket med henholdsvis sine foreldre, eller med barn og personalet i barnehagen.

Fordi mange av barnehageforeldrene med annen enn norsk kulturell bakgrunn ikke snakket norsk, eller ikke hadde noen særlig lang erfaring i norske kulturelle, eller sosiale koder, ble kommunikasjonen med barnehagepersonalet ofte tung. Personalet brukte mye tid til å informere, og "sosialisere" foreldre med annen enn norsk kulturell bakgrunn.

Foreldre med annen enn norsk kulturell bakgrunn la få synlige kulturelle-føringer på sine barn. Noen hadde mattabuer, som barnehagen fulgte opp. Dersom foreldrene ikke likte, eller følte seg utrygge på det som skulle arrangeres i barnehagen, holdt de ungene sine hjemme, eller de leverte dem etter at arrangementet var over.

I all den sosiale trafikken jeg opplevde mellom barna, observerte jeg aldri at noen ble utelukket på grunn av herkomst. Det syntes ikke som om ungene hadde noen interesse av om lekekameraten hadde en annen hudfarge, eller om moren var kledd i brun frakk og sjal, i sari eller joggedress.

Barna med annen enn norsk kulturell bakgrunn hadde større problemer med å delta i lekeaktiviteter som krevde en del språkferdigheter, (unntakene her var svenske Göran og polske Camila).

Selv om personalet klart så hvert barn som enkeltindivider, la de som regel vekt på likhet når de sosialiserte barna. I barnehagen ble ungene også målt opp mot et vestlig syn på barns utvikling -som består av en stadieteori.

Alle leker, inventar og temaer i barnehagen er vestlige. I 1996 kom Rammeplanen for barnehager. Den fastslår hvilke basiskunnskaper et barnehagebarn bør få, og på hvilken måte de skal lære disse.

Planen viser til: at barn med annen enn norsk kulturell bakgrunn skal lære seg å bli stolte over sin herkomst og tro, men måten man forelslår å gjøre dette på, er ved å vise til festdager og spesielle tradisjoner - ikke å integrere det i barnehagens hverdagsliv.

I "min" barnehage var man stort sett opptatt av "de tusen praktiske gjøremål", som en barnehagedag inneholder. Barnehagen fokuserer sjelden på at noen av ungene har andre faringer, eller utseende enn andre. Ulikheter blir tonet ned, mens man fokuserer på likhet.

Noen barn med annen enn norsk kulturell bakgrunn hadde til dels store problemer med å tilpasse seg den norske barnehagehverdagen. I kapittel 8 og 9 beskriver jeg to av disse barna I detalj.

Små barn er ikke uavhengige av de større sosiale prosesser, (der de vanligvis ikke tas med i betraktningen) som politikk, økonomi, globalisering, eller andre samfunnsmessige prosesser. Jeg setter derfor det empiriske materialet mitt inn i et perspektiv, der jeg diskuterer ideer om barn i tid og rom, sosialiseringsbegrepet, og barnehagen som institusjon -både historisk og komparativt.

Oppgaven er en dokumentasjon, og en analyse av små barns liv i en norsk kommunal barnehage, på et sted der svært mange ulike tradisjoner, væremåter, religioner og skikker rystes sammen raskt og tett. Barnehagen kan også benyttes som et vindu ut mot det norske samfunnet, for å få et innblikk i de rådende ideer om barn og barndom, samt det synet man har på barn med annen enn norsk kulturell bakgrunn.

Morality and Modernity. Changing morals in Martinique.
Av: Weltzien, Åsmund
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

Martinique is a French island in the Caribbean. During the 17th and 18th centuries it provided the French colonial empire with great riches. Its wealth was based on the production of sugar, which rested on an enormous importation of slaves. This society was and still is differentiated along the lines of class and colour. Since 1946, when Martinique became a fully fledged French department, Martinique has undergone a rapid process of material change orchestrated by the French State. This island is now far wealthier than its Caribbean neighbours, and Martiniquans see themselves as thoroughly modernised. They are not however accepted as fully French in practice. Therefore, modern Martiniquan identity is vigourously debated on the island. In this discourse Martinique's intellectual elite, the créolistes, promotes a representation of modernity that seeks to align Martiniquan culture with French. Their representation underscores a hegemonic French neo-colonial ideology that secures the elite's social position of power and privilege. The créolistes' main argument rests on the idea of Créolité, their label for Creole culture. The idea of Créolité promotes an unmitigated revisioning of Martinique's history, and this is the principal undertaking of the créolistes. By silencing uncomfortable historical facts, like the nature of slavery, and aspects of Martiniquan culture that are incompatible with their view of modernity, they propagate their own agenda. This modernity discourse seriously challenges and transforms Martiniquan morality.

Central to the Martiniquan moral world is the moral scheme of jalousi, which draws on values from popular cosmology and prescribes morally correct practices. As a system of knowledge, this moral world is embodied, and this aspect of morality is evident in folk medical practices. These practices show how ideas about the body in sickness and health are inherently moral. When faced by the créolistes' modernity Martiniquans experience that many practices connected to this moral world is dubbed traditional, awkward, and lost in the past. They are encouraged to conform to a different type of morality in which the moral scheme of consumption is central. This morality has become widely accepted, and as a result the Martiniquan moral world is changing. The changes happen due to individual agency and improvisation in the face of social positioning and structure. The moral changes and their context of power relations are the object of study of this thesis.

Laukpauk og burgere: Matvaner i et bysamfunn på Java
Av: Øde, Jostein
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Java

Denne oppgaven handler om matvaner og menneskene i et bysamfunn i Yogyakarta på Sentral-Java. Mat, mathandel, tilberedning av mat og spisevaner, er faktorer som utgjør en analytisk og metodologisk innfallsport for å begripe ulike sosiale og kulturelle aspekter i samfunnet. Med dette som utgangspunkt vil avhandlingen bl.a. ta for seg valg av mat og innkjøpsarenaer (lokale markeder, matboder, moderne supermarkeder) for å belyse sider ved sosialt og økonomisk liv, verdier og praksiser, samt livsførsel generelt.

Når det gjelder spisemønstre vil oppgaven vise at måltidene i hjemmet og i det offentlige rom (matboder, restauranter) ikke kan betraktes som to uavhengige områder, men snarere som tett integrerte. Hvordan dette kan ha seg avhenger av flere sammenfallende faktorer som det vil bli gjort rede for. Matbodene og små lokale restauranter (warunger) er viktig for å begripe helheten ved folks spisevaner. De finnes i stort antall og er lett tilgjengelige. Bruksområdene for disse er flere og de har ulike roller for ulike grupper av mennesker. De kan være et supplement til markedshandelen. De kan fungere som "moralske frisoner" for folk som ønsker å innta "forbudt" mat og drikke. Samtidig er bruken av matboder forskjellig med hensyn til kjønn. Endelig kan matbodene være en mekanisme for endring i matveien. Matbodene genererer med andre ord en rekke spørsmål som jeg vil analysere i denne avhandlingen. Måltidenes form og struktur vil også gjøres rede for. Hvorfor f.eks. noen antropologer har beskrevet måltidene i hjemmene på Java som usosiale begivenheter, skal oppgave forsøke å bidra med noen svar på.

Et annet tema, som etter hvert har blitt grundig debattert i antropologisk litteratur om Java, er kjønn og makt. I teksten vil det bli utforsket hvordan det å skaffe mat, og alt hva dette bringer med seg av aktiviteter, kan belyse slike dimensjoner.

I tillegg vil oppgaven gi eksempel på hvordan nye matprodukter som hadde kommet til Yogyakarta "utenfra", ble forvandlet til komfortable lokale produkter.

En la tierra de uno - returnerte flyktninger og identitet i La Quetzal, Guatemala.
Av: Wilson, Anne Karine P
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Guatemala/La Quetzal

Hovedoppgaven "En la tierra de uno - returnerte flyktninger og identitet i La Quetzal, Guatemala", handeler om et samfunn i regnskogen i Petén i Guatemala som ble startet opp av returnerte flyktninger i 1995. Flyktningene returnerte til Guatemala etter 10 til femten år i flyktningleire i Mexico. Grunnen til at de flyktet tidelig på 1980-tallet til Mexico var borgerkrigen i Guatemala mellom gerilja og regjering. Da forhandlinger om fred og en fredsavtale ble underskrevet i 1996 ble det for mange av flyktningene interessant å vende tilbake.

Tema i oppgaven er hvordan returen til La Quetzal og organiseringen av samfunnet oppleves ulikt i forhold til alder, kjønn og etnisk tilhørighet. Menneskene i La Quetzal er mayaindianere og tradisjonelt er de bønder som hovedsakelig dyrker mais. Deres levegrunnlag, tradisjoner og identitet har i all tid vært basert på det å eie jord og dyrke mais. Under borgerkrigen mistet eller flyktet mange fra den jorda de eide i fjellene i Guatemala. Grunnen til at mange valgte å returnere etter så mange år i Mexico var fordi de igjen kunne få tilgang til å eie jord, og mer jord enn det de en gang hadde eid før flukten. Det som problematiseres i oppgaven er hvordan den generasjonen med unge som er født og oppvokst i Mexico ikke i samme grad som sine foreldre ønsker å være bønder i Guatemala. Flere hadde i Mexico jobbet i de større byene og blitt vandt til det livet som unge mennesker lever der. For dem var det å flytte til Guatemala overgangen til et annet liv og en annen måte å leve på, noe flere ikke trivdes med.

Også forskjellen mellom kvinner og menn diskuteres, både i forhold til deres ulike opplevelse av returen, men også hvordan flukt og år i kontakt med hjelpeorganisasjoner i Mexico bidro til å forandre kjønnsroller og forholdet mellom kvinner og menn. Mange kvinner forteller hvordan de som menneske og kvinne har lært å organisere seg og sloss for sine rettigheter. Opplæring gjelder også mennene og dette har vært viktig for at samfunnet la ble startet og at de fungerer. Samfunnet har av den guatemalanske stat og av ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner blitt beskrevet som det mest vellykkete retursamfunnet i Guatemala.

Oppgaven ble til over tre feltarbeid og er en del av prosjektet "Forced Migration and Social Reconstruction in Petén, Guatemala." Et prosjekt i regi av SUM, UiO og Universitetet San Carlos i Guatemala.

Opprinnelsens relevans i byens rom.
Av: Syversen, Kari Lothe
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

"Opprinnelsens relevans i byens rom" handler om community-dannelse i en etnisk minoritetsgruppe. Det primære fokus er et diasporisk kulturhus, sekundært settes dette rommet opp mot andre diskursive felt som påvirker minoritetsgruppen. Studien tar for seg ulike deler av deres liv i byen, og i deres to referanseland: Opprinnelseslandet der de er i etnisk majoritet - og bostedslandet der de er i etnisk minoritet. Studien tar for seg en del av de faktorer som påvirker deres valg for hvilke kulturelle, eller diskursive felt de oppsøker og er opptatt av i byen. Oppgaven tar sikte på å avklare et emisk uttrykk, og sette dette uttrykket inn i en antropologisk ramme. Dette begrepet, valoriseringen, refererer til motivet veldig mange mennesker handler ut fra når de oppsøker gruppedannelser, og mange andre realiteter livet byr på. Feltarbeidet denne studien bygger på er gjort i Marseille over en 10-måneders-periode.

Berbias døtre Det kvinnelige identitetsprosjektet i den berbiske diaspora i Paris.
Av: Moen, Ingrid Weider
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Frankrike/Paris

Oppgaven drøfter forholdet mellom diasporanasjonalisme og identitetsutforming blant unge berbiske kvinner i Frankrike. Feltarbeidet som ligger til grunn for studien ble gjort i Paris over en periode på åtte måneder, blant kvinner som var studenter ved et berbisk universitetsinstitutt og engasjerte i en berbisk diasporabevegelse. Kvinnene kom opprinnelig fra Kabylia, et berbisk fjellområde i Algerie. Noen hadde nettopp emigrert fra Kabylia, andre hadde vokst opp i Frankrike. Til tross for ulik bakgrunn, uttrykte de et felles engasjement i kampen for institusjonell anerkjennelse av berbisk språk og kultur i et arabiskdefinert Algerie, og for å oppnå en opplevelse av tilhørighet og verdighet som berbere i Frankrike.

Kvinnenes engasjement blir i oppgaven drøftet som en protest mot den stereotypisering, kategorisering og marginalisering berbere som gruppe har vært gjenstand for som kulturell minoritet i Algerie og som innvandrere i Frankrike. Deres engasjement blir videre drøftet som et prosjekt for å utforme en moderne, berbisk kvinneidentitet. De femten kvinnene som ble mine informanter var høyt utdannede og moderne, kritiske til det de oppfattet som patriarkalske berbiske kulturtrekk, men samtidig engasjerte i å opprettholde og videreføre en kollektiv berbisk identitet. Kvinnene forholdt seg imidlertid til ulike forståelser av hva som var kjernen i en berbisk identitet: I familien stod æresbegrepet sentralt, mens modernitet, autonomi og motstand ble fremhevet i diasporamiljøet. Kryssende forventninger og krav ble stilt til dem på ulike arenaer. Oppgaven drøfter hvordan kvinnene selektivt forholdt seg til ulike deler av det de oppfattet som berbisk kultur. Gjennom en refleksiv og intellektuell tilnærming til sin kulturelle bakgrunn forsøkte de å utforme en berbisk kvinneidentitet på en ny, selvbevisst måte.

Oppgaven viser at diaspora gir betydelig rom for fleksibel identitetstilknytning. Kvinnene som innenfor en nasjonalistisk retorikk var forventet å representere nasjonens kontinuitet, fortolket og tok i bruk kollektive narrativer og tradisjoner på kreative måter for å forene ulike tilhørigheter og oppnå frihet til å gå egne veier.

Her finnes ingenting, men alt kan skaffes likevel. Nettverk og erverv i en kubansk landkommune.
Av: Opjordsmoen, Line
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Cuba

Denne avhandlingen handler om overlevelse på Cuba, innenfor det som kan sies å være en knapphetsøkonomi. Fokus er på hva folk gjør for å klare seg økonomisk i det som omtales som Den spesielle periode i fredstid, en økonomisk unntakstilstand som ble erklært etter sosialismens sammenbrudd i Øst- og Mellom-Europa i 1989, da Cuba ble overlatt til seg selv. Avhandlingen tar opp forholdet mellom erverv og sosiale nettverk i en landkommune i Santiago de Cuba fylke og hvordan folk privatiserer goder gjennom personlige relasjoner. Jeg undersøker hvordan folk skaffer seg tilgang til materielle goder og tjenester gjennom nettverk basert på slektskap, vennskap, parforhold, husholdsrelasjoner, bekjentskap, kollegiale fellesskap og patron-klientrelasjoner. Det er nettverkene av personer som gjør vareflyt mulig, og disse nettverkene er på samme tid både en ressurs og en strategi for overlevelse. Dynamikken i nettverkene er basert på forpliktelser og resiprositet. Cubas sammenfiltrede økonomiske og politiske system, som også har sterke sosiale og moralske føringer, legger strenge begrensninger på hva folk på lovlig vis kan gjøre for å bedre sin økonomiske situasjon. Folks strategier og håndteringer av egen livssituasjon innebærer imidlertid praksiser som skyver grenser og tøyer systemet. Det er den uformelle økonomien som blir utslagsgivende for folks overlevelse. På Cuba er sosiale nettverk og uformell økonomi to sider av samme sak, og fenomenet forstås ikke som korrupsjon.

Den analytiske innfallsvinkelen er basert på Appadurais (1997 [1986]) perspektiv om å følge gjenstandene, framfor personene. Enhver transaksjon er en relasjon, og gjennom å følge gjenstanden eller tjenesten per se, tydeliggjør jeg også relasjonene som forårsaker og motiverer flyten av gjenstander og tjenester. Gjenstanden gjenkjennes således i bytte. Jeg fokuserer på hvordan folk gjennom posisjoner skaffer seg tilgang til materielle goder. Dette er strategier som er knyttet til den kubanske økonomiens restriksjoner på vareflyt. Posisjonering er forbundet med forvaltning av ressurser, som her forstås som stillinger i arbeidslivet som gir rom for å avlede varer, den sosiale omgangsformen, kjønn og seksualitet, samt informasjon som knytter seg til hvordan man skal få tak i gjenstander. Selv om det er maktasymmetriske ulikheter mellom folk, er maktkonstellasjonene på samme tid flytende, fordi sirkulasjonen av varer, tjenester og informasjon foreløpig ikke har sementert noen sosiale relasjoner på bekostning av andre. Dersom flyten av varer befestes på sikt, vil dette imidlertid bidra til å befeste noen posisjoner, som igjen vil medføre sosial differensiering i det kubanske samfunnet.

"Et moderne Arktis". Et studie av kvinner og kjønnsutforming i Longyearbyen, Svalbard.
Av: Kampe, Line
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Svalbard

Denne oppgaven er en studie av kvinner og kjønnsutforming i Longyearbyen på Svalbard. Gjennom gjenfortellinger av sju kvinneliv analyserer jeg, ved hjelp av et kjønnsteoretisk perspektiv, hvordan kjønnsrelasjoner og kjønnsidentitet kommer til uttrykk i hverdagslivet; i husholdsorganisasjon, yrkesliv, vennskap og gjennom fritidssysler. Tradisjonene rundt gruve og fangst, det at Longyearsamfunnet er grunnlagt på rene mannsarbeidsplasser, men nå lokalt og nasjonalt omtales som "et moderne familiesamfunn", gir opphav til forståelsen av at samfunnet har gjennomgått en rekke endringer.

De sju kvinnene representerer videre ulike generasjoner, alder og livsløpsfaser som preger kjønnsutformingen, og sånn sett blir disse faktorene en del av analyseområdet. Videre knytter jeg de ulike sosiale kategoriene opp mot en klassediskurs, der de ulike tilpasningene kan relateres til hvor i 'klassehierarkiet' den enkelte kvinne befinner seg. I den forbindelse skisserer jeg grovt sett to varienter; 'time out'-kvinnene som har stor glede av et temporært 'avbrekk' i Arktis, og de kvinnene som ser Svalbardtilværelsen som en mulighet. For de sistnevnte kvinnene blir boendet i Longyearbyen gjerne mere langvarig. Med dette avtegner det seg ulike typer av migrasjonsmønstre som jeg også kobler opp mot klassedimensjonen.

Til slutt er Svalbards beliggenhet og de arktiske forholdene forøvrig, elementer som gjør stedet svært attraktivt for det jeg i denne oppgaven har valgt å omtale som "rugged individualists".

Historien om et kvinnekooperativ Nicaragua.
Av: Mugaas, Anne
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Nicaragua

I landsbyen El Ostional i Nicaragua anses kvinner som først og fremst tilhørende husholdet mens menn anses for å høre til ute på gata. Kvinner og menn evalueres videre moralsk ut fra adskilte, men komplementære verdier.

Ut fra denne virkeligheten ser jeg i oppgaven på kjønnsrelasjoner generelt i landsbyen, i videre tilknytning til andre prosesser i og utenfor landsbyen. Dette gjør jeg ved å fokusere på en del livshistorier til kvinner og menn i forskjellige posisjoner i landsbyen. Jeg knytter denne analysen til en forståelse av hvordan kjønnsrelasjoner var en medvirkende årsak til at et kvinnekooperativ i El Ostional ikke lykkes som økonomisk foretak.

I oppgaven viser jeg hvordan verdier tilknyttet moral og politikk reproduseres både i hushold og organisering, med andre ord både i private og offentlige sfærer. Hvilke verdier som anerkjennes som riktige og gale i et samfunn styres til en viss grad av alle mennesker i et samfunn. Men noen har mer makt enn andre til å avgjøre hvilke nettopp disse verdiene skal være. Å ha mulighet til å definere hvilke verdier som skal være de viktigste, og dermed styre hele handlingsfeltet til andre personer, er det som blant annet i antropologien omtales som definisjonsmakt.

Hvilke verdier som skal gjelde som riktige og gale i et samfunn (definisjonsmakt) defineres gjennom dialog. Dialog forekommer i åpen form, som diskusjoner, eller mer indirekte, som kommentarer om andre folks oppførsel, det vil si gjennom diskurs. Dialoger om kjønnsrelasjoner viser seg også gjennom praksis, det vil si hvilke aktiviteter kvinner og menn utfører og hvilken atferd de fremviser generelt.

Med disse perspektivene på kjønnsrelasjoner, ønsker jeg å vise hvilke føringer kjønnsrelaterte verdier legger på kvinners og menns muligheter i El Ostional, også innenfor organisert arbeid. Jeg prøver å få frem hvordan endring og kontinuitet i kjønnsrelasjoner skapes, og knytter dette opp til andre sentrale områder av samfunnet, som historie, økonomi, politikk, religion, utdannelse, samt personers individuelle erfaringer og selvtillit.

"Det tok vi oss bare til..." - et lokalsamfunnsstudie av ei gruppeinnbyggeres persepsjon og mening knytta til Glomma
Av: Gallavara, Gunn
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Norge/Glomma

Avhandlinga belyser forholdet mellom mennesker og natur med utgangspunkt i elva Glomma. Feltarbeid er gjort i den Øst-norske bygda Sørumsand hvor viser jeg hvordan en gruppe innbyggere med sterke relasjoner til elva persiperer, konstruerer, rekonstruerer og vedlikeholder aktiviteter, identitet og tilhørighet knytta til elva og elvelandskapet.

Jeg deler brukernes meninger, holdninger og verdier i to kategorier avhengig av kjønn, alder, deltakelse og erfaring. Brukergruppene gjenkjennes gjennom levebrød og aktivitetene de identifiserer seg med, som er: 1) de som har hatt elva og elvelandskapet som arbeidsplass gjennom tømmerfløting og annen erverv og 2) de som bruker området til fritidsaktiviteter. For de tidligere fløterne er ikke elva et "naturlig" og urørt område, men en del av samfunnsstrukturen - en arbeidsplass og et kjent landskap der hverdagslige praktiske aktiviteter foregikk. For fritidsbrukerne er elva derimot et "naturlig" opplevelsessted i kontrast til den urbane hverdagen. Fritidsbrukerne fremstiller muntlig aktiviteter i elvelandskapet som atskilt fra hverdagspraksiser og skiller skarpt mellom aktiviteter i "naturen" og i "samfunns"-sfæren. Deres praksis viser derimot ikke samme skille. Min tolkning bygger på at alle aktiviteter i naturen er bundet sammen i et gjensidig spill mellom mennesker og deres omgivelser. Det som blir oppfatta som "naturlig" natur og det menneskeskapte og "kulturlige" representerer derfor ikke motsetninger eller rene kategorier, men interavhengige prosesser som påvirker hverandre i forskjellige feedbacksløyfer. Identiteten som "ekte" sørumsanding er prosessuell. Brukerne konstruerer identitet og tilhørighet gjennom historisk tilknytning, aktiviteter individuelt, gjennom dugnader og arbeid i lag og foreninger. Tid brukt i elvelandskapet, muntlige fortellinger, og tegn og symboler er andre markører som viser om en er "ekte" eller innflytter. Hva det vil si å være sørumsanding er blant anna en kontinuerlig forhandling om rom og grenser i elverommet.

Beyond Ethnic Boundaries? British Asian Cosmopolitans.
Av: Fagerlid, Cicilie
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

For a culturally/religiously/ethnically heterogeneous society to remain a society, two factors must be balanced. The various groups must have a sense of belonging in society, and they must not feel that their distinctions are under threat. Only when there is respect for diversity (within a broadly defined framework of shared values), can individuals feel free to make unrestrained choices.

This simple logic stems from the philosopher and political theorist Bhikhu Parekh. An anthropologist will immediately ask herself, what are the cultural/religious/ethnic groups in question? To reframe Parekh's logic in anthropological terms, it should rather concern categories. 'Asian' is such a category in Britain today. It was created - ethnicised - after the increase in South Asian immigration to London and other industrial cities in the late 1950s. It was a stigmatising category, and it did not include membership in the national imagined community. Therefore, society cannot remain a society if people feel excluded on basis of what characterises them as a category. The imagined category Britishness must not exclude the imagined category Asianness. For me, the enticement in Parekh's rationale has been; how can we achieve it practically? How is the interface between recognition for difference, societal belonging and individual freedom played out? This thesis is based on 11 months fieldwork among, roughly, 30 British Asians, aged 20 to 30, in London in 1999. With the anthropological focus on the micro level, on the experiences of socially and culturally embedded individuals, I hope to show how Britain, step by step, is moving in the direction of a cosmopolitan society.

In the first part of the thesis, I make out four major discourses that position British Asians, and a fifth that opens a space for negotiation of a middle ground. In the second half, I show how this negotiation is carried out in individual lives. In this middle ground, new ways of being British and Asian are created. By focusing on the individual negotiation, the diversity that appears indicates that their British Asianness can be contained by neither an old idea of Britishness nor essential traits of Asianness.

Completely Different But Exactly The Same En studie av selvet med utgangspunkt i en gruppe kristne kinesere i en luthersk menighet i Taipei, Taiwan.
Av: Borg, Eva
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Taiwan/Taipei

I denne avhandlingen søker jeg å problematisere gjeldende teoretiske og folkelige forestillinger om det kinesiske selvet. Mye tyder på at kineserne har fått den noe tvilsomme gleden å representere våre "alter ego" og dermed alt vi ikke er og vice versa. Både deres og våre ("vestlige") selv har på dette grunnlag ofte blitt beskrevet ved hjelp av essensialiserende dikotomier. Det vestlige individet blir sagt å være individualistisk/egosentrisk og dermed orientert mot det indre, mens det kinesiske blir sagt å være relasjonelt/sosiosentrisk og som en logisk konsekvens bortimot utelukkende orientert mot det ytre. Mange andre ikke-vestlige folk har blitt beskrevet i liknende termer. Mens teoretikere i høy grad har problematisert disse i nyere tid, har de essensialiserende forestillingene om kinesere som svært konforme og kollektivistiske blitt stående.

Jeg ønsker å gripe fatt i orientaliseringen (Said 1994) slik den gir seg uttrykk i disse portvaktbegrepene (essensialiseringene). Ved å gå imot de sterke føringene portvaktbegrepene legger på oss, vil jeg gjennom mitt empiriske materiale søke å vise at det også blant kinesere finnes rom for individualisme. Dette gjør det til tross for at den ofte må uttrykkes innenfor det kollektive domene, og selv om den til tider gir seg andre uttrykk enn den gjør i Vesten (og dermed lett blir "usynlig" for oss). De stadige brytningene mellom individet og det kollektive gir alle steder en rekke ulike konkrete utslag noe jeg i avhandlingen viser at de gjør på Taiwan, og som vi også daglig ser i vårt eget samfunn.

Jeg har gitt empirien mye plass i avhandlingen. Det å ha relativt mye bakgrunnsmateriale om livet som kristen på Taiwan har jeg anset som nødvendig for å få en grundig forståelse av disse personenes livssituasjon og deres ulike strategier. Individuelle strategier vil gjerne bli særlig nødvendige og tydelige når individet befinner seg i et dilemma som resultat av delte lojaliteter. Gjennom en rekke konfliktbeskrivelser har jeg prøvd å tydeliggjøre mine informanters ulike, individuelle og ofte kreative løsninger på forskjellige problemer.

Som teoretisk utgangspunkt har jeg funnet teoriene til Ewing (1990), Boehm (1989) og Shore (1996) svært gode for å fortolke mitt empiriske materiale. I følge dem er alles liv og dermed selvet preget av ambivalens og inkonsistens. Jeg mener å kunne se at nettopp spenningen mellom individet og det kollektive underbygges av store deler av disse teoretikernes analytiske modeller. Jeg anvender også Goffmans (1992) modeller for sosial samhandling. Disse hovedmodellene er alle personsentrerte, og jeg har brukt dem for å bedre min forståelse for informantene som personer, i hovedsak ved hjelp av deres observerte handlinger (inkludert tale). I tillegg har jeg også benyttet meg av mer komparative modeller, utarbeidet av Arthur Kleinman og Francis L.K. Hsu blant andre. Jeg har tatt for meg teori om kinesere som kan sies å gå imot de ovenfornevnte stereotypene selv om det meste av denne ut fra det jeg vet ikke har blitt brukt til dette tidligere. Blant annet har jeg vist til at de fleste kinesiske samfunn er svært konkurranse- og markeds-orienterte, at kinesere flest kan sies å ha en pragmatisk tilnærming til tilværelsen, og at deres konformitet ofte er av svært overfladisk karakter. Den utbredte forestillingen om at kinesere flest har levd, og fortsatt lever, i storfamilier blir også problematisert, samtidig som det åpnes for at kristendommen fungerer som en motstandsform for mange kristne taiwanesere.

Jeg har fortalt. En studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i rusmiddelomsorgen.
Av: Berg, Elin
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om samhandling mellom to eller flere mennesker der jeg har fokus på prosesser og mønstre i samhandlingssituasjonene. Menneskene som møtes er ansatte i rusmiddelomsorgen og klienter med innvandrerbakgrunn. Det empiriske grunnlaget har utgangspunkt i mitt feltarbeid fra juli 1998 til januar 1999 på to avrusnings- og utredningsinstitusjoner for voksne stoffmisbrukere.

Samhandlingen bærer preg av at de ansatte og klientene tar for gitt at de har en felles forståelse av hva behandling innebærer. For ansattes del kommer aktuell behandlingsform til uttrykk gjennom et rikt utviklet vokabular for aktiviteten samtale. Disse samtalene presenteres av meg som en snakkekur som klientene er forventet å praktisere for å arbeide med seg selv. For flere av klientene fremstår snakkekuren som en fremmed og til dels truende behandlingsform. Samtidig legger flere av klientene til grunn et annet perspektiv på problemløsning. Det oppstår et spenningsforhold som fører interaksjonen ut i en tilstand som kan forstås som en skismogenese. Den videre analysen utdyper hva som gjør samhandlingen problematisk. Jeg ser først på hvilke selvforståelser ansatte og klientene møter hverandre med. Selvforståelsene er preget av en ulik vekt på individuell og kollektiv tenkning. For det andre ser jeg på hvilke problemforståelser ansatte og klientene legger til grunn for behandlingen. Ansatte og klientene plasser problemet i ulik grad i og utenfor individet. Jeg fokuserer også på hvilken betydning autoritet og makt har for den spente hjelperrelasjonen og klientenes forandringsmuligheter. En konklusjon i denne oppgaven er at ansatte og klientene formidler en dyp uenighet om hva behandling innebærer.

Hovedoppgaven avluttes med en diskusjon om hva som skal til for at ansatte og klienter med forskjellige perspektiver på problemløsning kan etablere kimer til dialoger slik at de kan klare å nå hverandre i samhandlingen.

The Quest for Community A Study of Kentlands.
Av: Andersen, Bengt
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

This thesis discusses the relationship between spatial structures and social practices and relationships in the Washington DC metropolitan area. I have looked into an architectural movement called New Urbanism and their master-planned community of Kentlands in Gaithersburg, Maryland. The New Urbanism is analyzed as an ideology and its epistemic concept is argued to be "community."

With Kentlands the planners have attempted to create a self-contained town in the midst of suburbia. That is, a socially and materially self-reproductive "community." The New Urbanist community is localized and organized around the human body. In a "true" community, residents should be able to walk to school, shops, and their place of work. Furthermore, a community is a charming place like the old American small towns where neighbors really knew each other. Kentlands is an emulation of such places.

My thesis scrutinizes the Kentlands residents' conception of the ideology and the residents' construction of Kentlands the place, as well as their relations to other Kentlanders. It is then argued that Kentlanders have a varying degree of attachment to the ideology and to Kentlands. Some residents are very active in the local social life whereas others are not. As regards the ideology, I aver that Kentlanders can be divided into ideology holders and pragmatists - or following Geertz: "deep" and "shallow" players (1993 [1973]). The former are committed to the tenets of the New Urbanism while the latter are more concerned about property values or other pragmatic issues. In other words, some residents are emotionally attached to Kentlands and are very concerned about making Kentlands "work," whereas others have a more expedient conception of Kentlands and see it as a good investment or just as a convenient, nice, and safe place to live.

I conclude that Kentlands as a geographical locality does not correlate to an emic community, but is rather a setting for different groups and networks based on common interests. The two things Kentlanders have in common, namely a Kentlands address and an interest in property values have not been enough to produce an encompassing social community as defined by the New Urbanists. However, a preoccupation with property values has indeed contributed to the economic and ethnic residential segregation so typical for the USA. But although Kentlands is not accessible to everybody, the spatial practices of the residents themselves are not confined to this particular locality. As other (sub-) urbanities occupying the modern/postmodern/postindustrial space, the residents of Kentlands see their whole region as their arena.

Etnopolitiske strategier blant bribri i Costa Rica.
Av: Kjeldstadli, Elin
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Costa Rica

Denne oppgaven har analysert etnisk revitalisering blant bribri i Costa Rica. Jeg har fokusert spesielt på rollen til det etnopolitiske lederskapet, og hvilke strategier de har tatt i bruk for å legitimere sin posisjon. Oppgaven har et historisk perspektiv, fordi jeg mener at etnisk revitalisering er en reaksjon på en historisk prosess. I bribris tilfellet hevder jeg at forholdet mellom provinsen Talamanca og landets myndigheter er av avgjørende betydning. Fra 1940-tallet begynte staten et storstilt assimilieringsprogram for å homogenisere landets befolkning. Infrastrukturen ble kraftig forbedret, og det kom skoler i de fleste lokalsamfunn, også i Talamanca. Det ble også opprettet reservater for den indianske befolkningen, men med den hensikt å knytte dem nærmere opp mot nasjonale institusjoner. I 1980 ble Costa Rica rammet av en økonomisk krise på grunn av høye oljepriser, og det statlige oljeselskapet fikk konsesjon til å lete etter olje i Talamanca reservatet. De trakk seg ut fem år senere på grunn av manglende funn, men deres nærvær hadde store konsekvenser for lokalbefolkningen. En gruppe intellektuelle i allianse med de eldre, hadde hele tiden vært i mot Recopes arbeid, og de dannet en politisk motpol og utviklet seg etter hvert til å bli den etnopolitiske eliten. De satset på å ta del i storsamfunnets goder samtidig som de ønsket å bevare sin kulturelle egenart. De ønsket å utvikle samfunnet i tråd med bribri kulturen, og de fikk økonomisk bistand fra Holland til et prosjekt kalt Namasöl. På grunn av sin status som urfolk, har bribri visse rettigheter som er nedfelt i blant annet ILO konvensjon 169. Det store diskusjonstema er imidlertid retten til selvstyre eller autonomi. Det har etter hvert utviklet seg en konflikt innad i den etnopolitiske eliten mellom de som "lever for" politikken og de som "lever av" den sagt med Webers uttrykk. Dette kan få følger for både utviklingsprosjektenes bærekraft og dessuten lederskapets legitimitet.

Endelig hjemme? Et studie av tilbakevending til Sarajevo.
Av: Korbi, Hilde
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Sarajevo

Feltarbeidet ble utført i Bosnia-Hercegovinas hovedstad, Sarajevo, og tar utgangspunkt i bosniske flyktningers fortellinger om hvordan det for de har vært å vende tilbake til hjemlandet. De tilbakevendte har alle vært i eksil i et av de skandinaviske landene.

Frivillig tilbakevending anses av det internasjonale flyktningregime som den beste måten å løse flyktningproblemene på. Tilbakevendingen har tradisjonelt blitt oppfattet som en naturlig og problemfri prosess, og underliggende for det internasjonale regimes antagelse om at tilbakevending er den beste løsning, ligger det en ide om et nært og naturlig forhold mellom mennesker og sted. Denne oppfatningen preger i stor grad regimets forståelse for hva det vil si å være flyktning og hva det innebærer å tilbakevende. I oppgaven gjør jeg rede for de implisitte forestillinger om kultur, identitet og sted som er bakenforliggende for det internasjonale regimes aktive tilbakevendingspolitikk. Dette nære forholdet blir dekonstruert, bl.a. ved å bruke nyere teorier om forståelsen av sted, identitet og kultur.

Mitt teoretiske og analytiske utgangspunkt for oppgaven er ulike aspekter ved begrepet "sted". Hvordan man forstår menneskers tilknytning og identitet til steder er essensielt for vår forståelse av flyktningsituasjoner og tilbakevending. Mitt utgangspunkt er bl.a. at tilknytningen mennesker har til steder ikke er der naturlig, men er noe som må produseres og reproduseres. Den sedentaristiske forståelsen blant nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner som arbeider med flyktningrelaterte spørsmål, blir analysert og sammenholdt med hvordan flyktningene selv opplever tilbakevendingen. Deres fortellinger om repatriering som komplekst og vanskelig, står i kontrast til bildet av tilbakevending som en uproblematisk hjemkomst til deres hjemland.

De tilbakevendte beskriver tilbakevendingen som vanskelig, usikker og sjokkartet. I den empiriske og analytiske delen av oppgaven forklarer jeg hvorfor tilbakevendingen i første rekke oppleves slik.

Kvinner i Betlehem En analyse av identitet, kropp og grenser i det okkuperte Palestina
Av: Nørholm, Ann-Margot
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Israel/Palestina

I Palestina er en palestinsk nasjonal identitet eksplisitt av stor betydning. Det "nasjonale" er gjenstand for diskurs, samtidig som det "nasjonale" legitimerer atferd og kleskode. I denne avhandlingen har jeg tatt utgangspunkt i at kommunikasjon av identitet gjennom atferd og klesdrakt er deler av den historie vi alle forteller om oss selv, samtidig som denne form for kommunikasjon er ledd i en verdidiskurs i og om samfunnet. På bakgrunn av at normer og verdier i et samfunn uttrykkes kroppslig har jeg sett nærmere på ulike klesdrakter, hva de symboliserer og hvordan de brukes. Både med hensyn til klesdrakt og atferd har målet vært å avdekke hvilke faktorer som virker bestemmende på en persons anerkjennelse eller ære.

Mitt fokus har vært rettet mot kvinner, mange av dem arbeidende eller under utdanning. Jeg fant at kvinner i arbeidslivet kan oppnå personlig anerkjennelse basert på hennes egen utdanning, kompetanse og hvordan hun representerer seg selv i forhold til andre.

Feltarbeidet foregikk i 1993, senere erklært siste år av Intifadaen, det palestinske opprøret. Motstandsarbeidet er kjønnet på samme måte som følgene av ulike Intifada-aktiviteter er kjønnet. Atferd som gir anerkjennelse i forhold til motstandskampen avhenger til en viss grad av kjønn. Martyrmødre har en spesiell status i samfunnet akkurat som martyrene selv.

Det absolutte motsatte av martyrer, mennesker som beriket seg selv ved å gi informasjon til israelske myndigheter var gjenstand for frykt, forakt og represalier. Mistanken og frykten for kollaboratører ble etter hvert så omfattende at nesten ingen kunne føle seg trygg. Jeg har sett på hva som kunne kaste slik mistanke over kvinner og hvilke forholdsregler de tok for å unngå slik mistanke. I analysen av materialet har jeg tatt utgangspunkt i M. Douglas' teori som ser kroppen som symbol på avgrensede systemer og J. Solheims teori som har utviklet dette videre med sin analyse av kvinnekroppen som metafor for det åpne, altså et uavgrenset system. Kvinne- og mannskroppens åpen- og lukkethet kan dermed symbolisere ulike former for åpen og lukkethet i samfunnet.

Bruk eller vern? Natursyn som innfallsvinkel til å forstå konflikter over forvaltningen av fornybare ressurser.
Av: Magnussøn, Anne
År: 2001
Universitet: UiO
Region:

I oppgaven brukes natursyn som innfallsvinkel til å forstå konflikter over bruk og vern av fornybare ressurser som oppstår mellom lokalbefolkninger på den ene siden, og offentlig naturforvaltning på den andre. Med utgangspunkt i et syv måneders langt feltarbeid på Røst i Nord-Norge, spør jeg i hvilken grad natursynet på Røst skiller seg fra det natursyn som kommer til uttrykk gjennom den offentlige naturforvaltningen og miljøvernorganisasjonene i uformell sektor. Gjennom empiriske eksempler fra myndighetenes ønske om å innføre en kystverneplan for Nordland fylke, røstværingenes ønske om fangst av lundefugl og innføringen av ulike reguleringer i fisket, ser jeg på hvordan eventuelle forskjeller i natursyn kommer til uttrykk i konflikter mellom partene.

Natursyn som kategori blir forstått som en forestilling om og en holdning til natur, som bygger på forståelse i form av kunnskap, interesser og verdier. Denne forståelsen er konstituert i en kontekst av historiske, sosiale og kulturelle forhold, samt de fysiske betingelsene et natursyn skapes eller formes innenfor. I oppgavens første del tar jeg for meg deler av denne konteksten gjennom en beskrivelse av landskapets geografi og samfunnets sosiale organisering. I tilegg beskrives den praksis i form av høsting, hvor røstværingene forholder seg til naturressursene. Med dette som bakgrunn beskrives og analyseres røstværingenes natursyn.

I oppgavens siste del sammenlignes former for natursyn en finner på Røst med former for natursyn en finner i forvaltningen og innen miljøorganisasjonene med henblikk på forskjeller. Kunnskap, interesser og verdier blir brukt som opprasjonaliserte variabler i denne sammenligningen. Formene avspeiler observerbare empiriske prosesser som kan identifiseres i en virkelighet oppfattet av forskeren eller røstværingene. I oppgavens konkluderende kapittel analyseres tre forvaltnings- konflikter på Røst, der perspektivet brukes til å oppsummere og belyse oppgavens funn i en kontekst hvor ulike natursyn møtes i praksis.

Forpliktelser og følelser. Om betydninger av slekt og familie i gamle norske familiebedrifter.
Av: Norbye, Anne-Katrine Brun
År: 2001
Universitet: UiO
Region: Norge

Denne avhandlingen føyer seg inn i nyere antropologisk etnografi om familie og slektskap. Formålet med prosjektet er å bruke familiebedrifter som kontekst for å kunne si noe om betydninger av familie og slektskap i en del av norsk dagligliv. Problemstillingen er hvordan slektskap og familie kommer til uttrykk i familiebedriftene, og hvilken betydning det har for og i disse bedriftene. Samtlige bedrifter som er representert i materialet har gjennomgått minst to generasjonsskifter og eierne er også daglig ledere.

Jeg forvalter bedriften, jeg eier den ikke, er et ikke uvanlig utsagn fra eiere av gamle familiebedrifter. Det er det emosjonelle aspektet som er det særegne ved bedriftene jeg skriver om. Jeg argumenterer for at de aktive eierne oppfatter familiebedriften som en uavhendelig besittelse. Det innebærer bedriften som et forfedrested og en forpliktelse til å forvalte og overføre bedriften til neste generasjon. Eierskapet og lederrollen i bedriftene er knyttet til agnatisk arverekkefølge som organiserende prinsipp. Dette står i kontrast til norsk lov om arv og kvinnenes deltagelse i arbeidslivet. Konene til eierne opptrer som politiske aktører med mulighet til å påvirke eier- og maktforholdene i familiebedriftene som deres ektemenn eier.

Avhandlingen handler også om tilhørighet. Tilhørighet til familiebedriften er til et fellesskap i idiomet av familie. Min tilnærming til temaet er å forklare hvordan eiere og ansatte erfarer tilhørighet til familiebedriften gjennom å observere symbolske uttrykksformer og hverdagslige handlinger og hendelser i bedriften. Jeg har benyttet Lévi-Strauss` teori om Hus for å kunne drøfte ulike sider tilknyttet bedriftene. Avhandlingen tar for seg relasjoner mellom bedriften, forfedrene (tidligere eiere), ansatte og eierens kjernefamilie. Det er betydningen av bedriften som sted og erfaringer til de som føler tilhørighet til stedet som gjør at familiebedriften kan betraktes som Hus. Eiere og ansatte som tilhører en slik bedrift, fremviser en betydelig lojalitet til Huset og bekrefter fellesskapet i idiomet av familie.

Women in a Palestinian Refugee Camp in Jordan.
Av: Svingen, Sigrid
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Jordan

Et forsvar i endring - En ny tid og nye utfordringer for militære ledere.
Av: Syversen, Are
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Norge

Pasienter i psykiatriens samfunn. Kulturelle takseringer av mentale lidelser.
Av: Rustand, Berit
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Norge

Kroppen som potensial og begrensning. En kroppslig konkretisering. Symbolske dimensjoner ved spiseforstyrrelser.
Av: Sørensen, Hilde
År: 2001
Universitet: NTNU
Region:

The Architecture of Asian Modernity. Memetic Meditations on Modernity and Butterfly Effects.
Av: Sørenssen, Kim
År: 2001
Universitet: NTNU
Region:

The heritage of a Liberation. Contesting Symbolic Capital
Av: Torvik, Christen
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Zimbabwe

"Aktiv væren og passiv tilstedeværen". Sosialt liv blant pasienter på revmatologisk avdeling og ortopedisk avdeling - sengepost A6 ved Regionsykehuset i Trondheim.
Av: Ulset, Gro
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Norge/Trondheim

Dirty Needles and Magic Medicine. An anthropological inquiry into the journey from junky to methadone client.
Av: Åslid, Flore
År: 2001
Universitet: NTNU
Region:

This Land is your Land. Intergroup relations in Australia.
Av: Roland, Marte Hoff
År: 2001
Universitet: NTNU
Region: Australia

Islams eksistensielle betydning. Religiøs praksis og sosiale identitetsprosesser i en moderne tid. Belyst via sunni-muslimer i København.
Av: Rannestad, Gerd Solveig
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Danmark/København

Avhandlingen belyser hvilken betydning religiøs tro og praksis innen islam,  kan ha på individnivå i en moderne tid. Med utgangspunkt i feltarbeid i København, blant sunni-muslimer opprinnelig fra Irak, Syria og Danmark, synliggjøres praksisens eksistensielle betydning. Oppgaven belyser hvordan informanter erfarer Koranresitering og bønn som en eksistensiell, åndelig erfaring, samt hvordan denne praksisen erfares som personlig betydningsfull i deres ulike typer sorgprosesser. Flere av informantene har vært politisk opposisjonelle, og har derfor erfaringer fra  tortur og fengselsopphold.

Avhandlingens andre del belyser hvordan informanter gjennom den religiøse praksisen får konstituert en religiøs identitet, som både har en indre og en ytre dimensjon. Praksisen bidrar til å gi informantene kulturelle holdninger i forhold til deres personlig adferd, samt at den også kan sies å bidra til å etablere kulturelle holdninger i forhold til generelle normer i et sosialt fellesskap. Avhandlingen belyser hvordan informanter i møte med et moderne, liberalt dansk samfunn, blir bevisstgjort egne kulturelle holdninger i forhold til et sosialt fellesskap generelt, samt i forhold til det ”danske” fellesskapet spesielt. Gjennom dette blir den religiøse identitetens avhengighet av en ytre sosial bekreftelse synliggjort.

Avhandlingens siste kapitler belyser i et makroperspektiv, hvordan islam og ”muslimske” borgere på et holdningsplan, i det danske samfunnet spesielt og i Skandinavia generelt, i stor grad gjennom media, blir relatert til ”politisk slam”. Dette perspektivet, som kan sies å inneholde en betydelig holdningsmessig maktfaktor, blir videre drøftet i et identitets og etnisitetsperspektiv.

Between Two Chairs - An anthropological approach to the designing of chairs.
Av: Lavia, Kristiina
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Vi som har sett lyset. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/21

Nærvær og likhet - Om gavebytte, fellesskap og tilhørighet i Loppa kommune, Finnmark
Av: Johansen, Eva D.
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Norge/Finnmark

Mye latter og et slags samhold - en mødregruppe som sosial arena.
Av: Krohne, Kariann
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region:

OPpgaven i fulltekst: http://www.anthrobase.com/Browse/Aut/index.html

Det hellige - livets fundament. Forsøkt belyst via Kiko, et lite folk i Perus høyfjell.
Av: Annamo, Eirin
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Peru

Todo Tiene Su Lugar - Alt har sin plass - Kjønn, klasse og seksualitet blant overklassekvinner i Riberalta, Bolivia. Film
Av: Solvang, Ingeborg
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Bolivia

FILM: "I går-jente, i morgen-kvinne. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/15

Living in fear - Transsexuals facing violence in New York City.
Av: Pettersen, Camilla
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: USA/New York

Vivere La Contrada - Et studium av bykvartersidentitet i Siena, Toscana.
Av: Mortensen, Kristine Halle
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Italia/Toscana

Deres historier. Vårt blikk. Om museers representasjoner av urfolk.
Av: Iversen, Toril
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region:

Inside and outside marketing - A multi levelled analysis of commercial images of messages in them and of the consumers who choose to ignore and respond them.
Av: Andersen, Søren Hyldeborg
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region:

Nærvær i fraværet - Arbeidsmigrasjon og kjønnsrelasjoner i en mayakommune i Guatemala.
Av: Mæhlum, Bente
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Guatemala

Midlertidig beskyttelse for flyktinger i Norge
Av: Goplen, Anne Kristin
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Norge

Comorene - et liv å leve. En studie av struktur, individ og posisjonering på Ngazidja.
Av: Tveita, Jorid
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

"Skal jeg leke med deg, eller?" Om samhandling i en barnehage, med fokus på barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
Av: Kontni, Anne C.
År: 2001
Universitet: UiB
Region:

Hovedoppgave i fulltekst: http://www.ub.uib.no/elpub/2001/h/708001/

Det vi har til felles er vår ulikhet - en studie av tilhørighet i det franske oversjøiske departementet Guadeloupe.
Av: Thorshaug, Inger
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Vest-India/Guadeloupe

"Eg vil vere, alltid vere sånn som er er" - Etnisk minoritetsungdom i norsk skulekvardag.
Av: Grønfur, Brite
År: 2001
Universitet: UiB
Region: Norge

Minority Identity and Ethnic Politics in Ethiopia: the Case of the Weyto in Lake Tana area - National Discource and Local Reality.
Av: Woldeselassie, Zerihun Abebe
År: 2001
Universitet: UiTØ
Region: Etiopia

FILM: Conversation with the Weyto. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/37

Er blod tjukkere enn vann? Den totale institusjon – en sosialantropologisk studie av et barnehjem i Ecuador
Av: Lande, Kari Marie
År: 2000
Universitet: NTNU
Region: Ecuador

Masai og sånt. Ungdom i møte med antropologisk film.
Av: Douglas, Marcela
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Masai og sånt. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/60

"Litt min kultur også,…kanskje…" Etnisk identitet blant andregenerasjons migranter i Arequipa, Peru.
Av: Kosberg, Grete
År: 2000
Universitet: NTNU
Region: Peru

Ansvar for eget liv. En studie av kommunikasjon, samhandling og læring på et Bo og behandlingssenter for psykiatriske pasienter.
Av: Orskaug, Ingvild Oline
År: 2000
Universitet: NTNU
Region:

Å kjenne det på kroppen. En studie av operatørers hverdag i en fabrikk.
Av: Waaler, Solveig
År: 2000
Universitet: NTNU
Region:

Jeg gjør som jeg selv vil, i stillhet. En studie av makt, identitet og familierelasjoner blant unge vietnamesere i Saigon.
Av: Gauperaa, M
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Saigon

Funksjonshemmede og mestring. Et sosialantropologisk studium fra en ghanesisk småby.
Av: Buggeland, Jorun
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Ghana

Taking Control & Creating a Future. A study of women as social and economic entrepreneurs in Toronto, Canada.
Av: Hjelmervik, J.
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Canada/Toronto

Between Land and Sea. Belonging, household and gender in South Chile.
Av: Crabtree, Paula
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Chile

Retur til framtida. Ein studie av returnerte flyktningar og deira landsbysamfunn i Ixcàn, Guatemala.
Av: Knotten, Hilde
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Guatemala/Ixcán

Like barn leker best. Et studie av barns identitetsforvaltning i en inter-etnisk kontekst.
Av: Hellevik, Linda
År: 2000
Universitet: UiB
Region:

The last paradise: Man-animal relationships on Galapagos.
Av: Guribye, Eugene
År: 2000
Universitet: UiB
Region:

Comunidad Nueva Esperanza. Somos pueblo construendo Historia. Konstruksjonen av et fellesskap blant returnerte flyktninger i El Salvador.
Av: Husby, Trond
År: 2000
Universitet: UiB
Region: El Salvador

Elles n'ont pas la volonté. Respektabilitet blant kristne kvinner i Ngaoundere, Kamerun.
Av: Mestad, Ragnhild
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Kamerun

Hovedoppgave i fulltekst: http://www.ub.uib.no/elpub/2000/h/708002/

Til barnets beste? Eit sosialantropologisk studie av "blodsbandførestellingar" og
Av: Jørgensen, Tone
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Norge

Et kreativt mangfold. En studie av Oslo Røde Kors Internasjonale Senter.
Av: Moholt, Ingunn
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Norge

Annerledes, men ekte. Kultivert og posisjonert forvaltning av det costarikanske.
Av: Brekklund, Kjersti
År: 2000
Universitet: UiB
Region:

Unge menn med tastatur i sliren og kalde mus i hånden. En studie av internkontroll og fortolkning av arbeidsmiljø
Av: Lootz, Elisabeth
År: 2000
Universitet: UiB
Region:

Entramos juntos, pero salimos solos. Stat, individ og endring på Cuba.
Av: Olsen, Siren S
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Cuba

Once we were fishermen. Transformation of male sociality on Boracay, Philippines.
Av: Hansen, Roar
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Filippinene

Managing difference. Kinship, exchange and urban boundaries.
Av: Berg, Arne Cato
År: 2000
Universitet: UiB
Region:

Vi er i verden, men ikke av verden. Unge kvinner i en indremisjonsforsamling i
Av: Strømsnes, Gry
År: 2000
Universitet: NTNU
Region:

Kalven trives best der han er født. En studie av familie, slekt og tilhørighet i et fiskerisamfunn.
Av: Bekken, Wenche
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge

Som en del av prosjektet Kinship- quo vadis? Meanings of Kinship in Norway and beyond, bidrar denne hovedoppgaven med ulike måter slektskap kommer til uttrykk på i fiskerisamfunnet "Vestnes" i Lofoten. Oppgaven diskuterer hvorfor slektskap kan sies å være en viktig del av det sosiale liv i bygda, og hvordan slektskap bidrar med muligheter for sosial tilhørighet og individuell identifikasjon. Materialet er basert på et åtte måneders langt feltarbeid.

Ved å skille analytisk mellom familie og slekt, viser materialet at man kun er en slektning hvis man er biogenetisk forbundet. Som slektning er man også en del av en familie. Hvem som inkluderes i en familie kommer an på hvor nær man står hverandre slektsmessig og hvor god kontakt man har med hverandre. Skillet mellom familie og slekt legger grunn for å diskutere mekanismer i slektskap. Ved å diskutere tanterelasjonen og besteforeldrerelasjonen, belyses de faktorer som forbindes med trygghet blant befolkningen. At kvinner vektlegger det familiemessige ved slektskap i større grad enn menn, diskuteres i lys av lokale former for arbeidsdeling. Det kommer frem at å være en del av et familienettverk er en viktig del av det sosiale liv for Vestnesingene. Gjennom å være en del av et familienettverk, skapes en følelse av tilhørighet. Dette bidrar til ulike former for identifikasjon, spesielt med henblikk på skillet mellom "innflyttere" og "ikkeinnflyttere". Forskjellige former for identifikasjon drøftes i lys av ulike arenaer for samhandling. Det er i denne diskusjonen andre aspekter enn det familiemessige ved slektskap blir fremtredende. Ideer heftet til forholdet mellom sted og slekt bidrar også til å gjøre skillet mellom innflytter og ikkeinnflytter meningsfullt. Hvordan man er relatert til stedet spores etter hvilke slektsforbindelser man har, og er en viktig del av det å være en "bygdning". Sentralt i avhandlingen er å formidle slektskaps sosiale og kulturelle betydninger.

Karneval i Xoxocotla - bøddelens festdag.
Av: Borge, Lars Ivar Owesen-Lein
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Tema for denne avhandlingen er karnevalsfeiringen i Xoxocotla, et lite landsbyfellesskap i Sentral Mexico som omgivelsene definerer som "indiansk". Karneval i Xoxocotla er et farverikt og støyende ritual som er blitt feiret siden tidlig i kolonitiden da det oppnådde en stor popularitet i byen. I min fremstilling av feiringen fremstår hele byen som en stor scene og alle innbyggerne klassifiseres som deltagere i et eller annet nivå av feiringen. Videre fokuseres på de enkelte deltagernes opplevelse av "indianskhet" og tilhørighet til landsbyfellesskapet med utgangspunkt i lokale konstruksjoner av sted.

Karnevalsfeiringen i Xoxocotla er i utgangspunktet et katolsk ritual og bærer i seg elementer med bakgrunn både i europeisk middelalder og i antikken. Ritualet slik det feires av nahuaene her minner i mangt og meget om karnevalsfeiringen i Europa, spesielt er parallellene til det allemanniske karneval i syd Tyskland og i visse regioner av Sveits slående.

Middelalderske beskrivelser av ritualer som narrenes fest gir inntrykk av at karnevalsfeiringen i Xoxocotla er dypt forankret i en europeisk kristen tradisjon. Samtidig er en rekke elementer med røtter i en innfødt tradisjon inkorporert i ritualet. Dette gjelder både bruk av symboler og kulturelle meninger som knytter seg til feiringen. Disse elementene er ikke relikter av førspansk kultur som har overlevd inn i våre dager under en hispanisert fasade. Disse elementene har smeltet sammen med spanske middelalderske tradisjoner til en hel ny konfigurasjon som er kvalitativt forskjellig fra både spanske og førspanske modeller. Den innfødte tradisjon er åpen for både tillegg og endringer i kulten som har tatt nye former flere ganger gjennom de siste århundrene.

Det er særlig tre elementer ved feiringen jeg ønsker å fokusere på i tillegg til en analyse av selve ritualet i en etnografisk og historisk kontekst: fellesskapsritualer og opprettholdelsen av indiansk identitet, karneval som uttrykk for en protestkultur, Xoxocotla under karnevalsfeiringen som et kjempeteater, der hele befolkningen deltar som skuespillere. Karneval i Xoxocotla er derfor et opprivende ritual som tvinger den enkelte til å plassere seg selv enten innenfor eller utenfor fellesskapet. Ingen slipper unna og deltagelsen er total, selv for dem som velger å tilbringe dagen bak stengte dører. Selv dette er aktiv deltagelse i ritualet. Karnevalet tvinger den enkelte ut på en åpen scene og fremtvinger en aktiv posisjonering i forhold til stedet og dets ideologiske basis.

Hvem er vi? Hvor kommer vi fra, og hvor går vi? Identitetskonstruksjon i enklaven Kaliningrad - Russland
Av: Byrløkken, Snøfrid
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Russland/Kaliningrad

Kaliningradregionen er en enklave som tilhører den russiske føderasjonen. Regionen var tidligere en del av Øst-Prøyssen, men ble gitt til Sovjetunionen ved krigsoppgjøret i 1945.

Avhandlingen søker å belyse sider av en gruppe informanters selvforståelse i Kaliningrad-regionen. Med fokus på historie, landskap, materiell kultur og territoriell beliggenhet, stilles det spørsmål om hvilken rolle stedet har for identitetsformasjon. I kjølevannet av perestrojka og Sovjetunionens kollaps, har man i Russland opplevd et økende fokus på å finne en ny identitet. Et eksempel er å trekke tråder tilbake til før-sovjetisk tid gjennom bl.a. navneendring og nedbryting av sovjetiske symboler. Her har Kaliningradinnbyggerne opplevd et problem, siden man ikke har noen før-kommunistisk slavisk eller russisk fortid å vende tilbake til. På grunn av regionens prøyssiske fortid, finnes det derfor få eller ingen spor etter en russisk fortid i Kaliningrad. Derimot finnes det rester av prøyssisk historie. Dette fører til at enkelte beskriver en lokal distinktivitet i sammenligningen med innbyggere i andre deler av Russland. Som avhandlingen betoner, blir et viktig mål i den lokale identitetsprosessen å skape fellesskap ut av en smeltedigel, gjennom delte symboler. Den sovjetiske tilstedeværelsen gjennom sine monumenter og arkitektur gjør dette, men den gir ingen lokal identitet. Det som i stedet blir stående som et symbol for den lokale egenarten er selve stedet og dets historiske arv.

I det empiriske materialet finnes det ingen entydig konsensus der alle vektlegger eller ønsker en sterkere lokalt fundert identitet. Noen mennesker etterlyser derimot en russisk identitet med forsterkede bånd mellom regionen og moderlandet. Siden man finner motstridende posisjoner og strømninger, settes ulike identitetssyn opp mot hverandre i avhandlingen.

Felles for de ulike presentasjonene er likevel at de viser til søken etter legitimitet. Med legitimitet menes det ikke kun offentlige rettmessigheter, men heller menneskers personlige søken etter en "ekte" tilhørighet mellom seg selv og hjemstedet. Det betyr at man ønsker å etablere kontinuerlige, stabile og naturlige bånd mellom seg selv og stedet en bor på. Som tittelen på avhandlingen uttrykker - Hvem er vi, hvor kommer vi fra og hvor går vi? - handler det om menneskers behov for å etablere en identitet for seg selv, og for å skape bånd mellom seg selv og stedet de bor på.

Tirsdager er for Mariyamma - om utfordring og betydning av kvinnelighet blant brahminer i Bangalore.
Av: Egden, Sissel
År: 2000
Universitet: UiO
Region: India/Bangalore

India er i dag et land i rask endring. Etter at landet åpnet opp og liberaliserte sin økonomi overfor vesten mot slutten av 1980-og begynnelsen av -90-tallet, har det skjedd store forandringer på både økonomiske, sosiale og kulturelle områder. Denne avhandlingen fokuserer på en gruppe høykaste hinduer som lever i skjæringspunktet mellom kontinuitet og endring, og ser nærmere på utformingen og betydningen av kjønn og kjønnsrelasjoner, i denne gruppen.

Oppgaven bygger på empiri samlet inn gjennom et antropologisk feltarbeid med deltakende observasjon som hovedmetode, blant en gruppe urbane, brahminer (høykaste hinduer), i storbyen Bangalore i sør India. Feltarbeidets første innfallsport var en yogagruppe for kvinner. Empirien for øvrig er samlet inn ved å bo i et utvidet hushold, og gjennom daglig samhandling med kvinner i andre hushold. Det å leve i en moderne storby i India i dag, utfordrer gamle kastestrukturer. Segregering mellom kastene er både vanskelig å opprettholde og fremstår som en lite ønskelig faktor i den offentlige diskurs. Allikevel er betydningen av kaste høyst tilstedeværende i det urbane India i dag, og kaste spilles ut og opprettholdes på subtile og mangefasetterte måter. Informantene i denne oppgaven kjennetegnes av at de følger relativt ortodokse leveregler. Samtidig er de en del av det moderne India, ikke minst gjennom deres deltakelse på utdannings- og arbeidsmarkedet. For å opprettholde sentrale, tradisjonelle verdier rundt kaste, samtidig med deltakelse i Indias moderne sosiale og økonomiske utvikling, skilte denne gruppen sterkt mellom det man i samfunnsvitenskapen har kalt de offentlige og private sfærer. Kvinnenes domener var først og fremt husholdet og familien, og deres oppgaver og roller var av både praktisk-økonomisk og religiøs-rituell art. Gjennom disse oppgavene og rollene hadde kvinnene en sentral betydning for å opprettholde og viderebringe viktige verdier knyttet til kaste, på vegne av familien, husholdet og hele slektslinjen.

Flere av kvinnene i informantgruppen hadde utdannelse på collegenivå, men det var forventet at de var hjemmeværende etter ekteskapsinngåelsen. Noen bodde i kjernefamilier, og mange i utvidede, flergenerasjons familier. Oppgaven beskriver kvinnenes hverdag og liv ved å se på sentrale hendelser som arrangering og inngåelse av ekteskap, betydningen av det å få barn, og deretter hvordan en kvinnes status endres i takt med ulike stadier i livsløpet. Den beskriver også de samme kvinnenes dagligliv, og viser hvordan både konkrete, praktiske og religiøst-rituelle oppgaver og roller må forstås i relasjon til deres kosmologiske virkelighetsoppfatning.

Oppgavetittelen spiller på det som ofte omtales som det ambivalente kvinnebildet i hinduismen. Gudinnen Mariyamma fremstilles tradisjonelt sett ikke som en gudinne for høykastene i hinduismen, men snarere som en gudinne for lavkaste- og landsbyfolk. Allikevel gikk noen av brahminkvinnene i informantgruppen til denne gudinnens tempel regelmessig. Andre av kvinnene kunne derimot ikke tenke seg å gå dit. Måten kvinnene snakket om denne gudinnen seg i mellom, viser blant annet hvordan deres oppfatning av kvinnelighet også må forstås i relasjon til kaste, og at det innenfor ulike forståelser av kvinnelighet finnes handlingsrom for den enkelte kvinne. Deler av oppgaven viser også hvordan de materielle og fysiske omgivelsene sier noe om restriksjoner rundt kaste og kjønn, og hvordan kvinnelighet kan leses ut av disse omgivelsene. Dette er også bakgrunnen for videre diskusjoner av de oppgavene kvinner og menn fyller innefor disse omgivelsene, og hvordan tradisjonelle forventinger utfordres i dag.

Alle disse innfallsvinklene bidrar til å belyse hva informantene mente når de sa at en kvinne, og spesielt en nygift kvinne var en sumangali, eller: "the most auspicious being". Dette er en som bringer familien, husholdet og slektslinjen fertilitet, vekst og velstand. Samtidig viser ulike livshistorier hvordan disse forventningene om å fylle de tradisjonelle kvinnerollene også kunne innebære forsakelser og begrensninger for den enkelte kvinne. Denne kompleksiteten i disse kvinnenes hverdag og liv kommer til uttrykk gjennom kvinnenes egne stemmer gjennom hele oppgaven.

Oppgaven drøfter også hvordan det å bli "pålagt" å gå inn i tradisjonelle høykaste kvinneroller kan representere strukturelle rammebetingelser som begrenser de mulighetene for deltakelse på de offentlige arenaene kvinner i en moderne, urban kontekst ellers ville hatt. Samtidig belyser denne delen av oppgaven at en økt vektlegging av kvinners betydning innenfor familien og husholdet, også representerer former for endring innenfor de samme tradisjonelle rollene. Det som ved første øyekast derfor ser ut til å reprodusere tradisjonelle verdier, viser ved grundigere ettersyn å utforme nye betydninger av de samme rollene. I det bilde hvor kvinners roller og kvinnelighet representerer kontinuitet, opptrer også endringer i nye og uventede former.

Kvinner i tiden - Om sosial konstruksjon av tid på Mafia, Tanzania
Av: Eide, Rachel Elisabeth
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Tanzania

Denne studien omhandler sosial konstruksjon av tid. Den bygger på et feltarbeid på øya Mafia som ligger på kysten av Tanzania i Øst-Afrika. Kysten av Tanzania og Kenya kalles gjerne swahilikysten og folkene der er knyttet til hverandre blant annet gjennom felles språk, swahili, og felles religion, islam. Kjønnssegregering er et annet markert trekk ved samfunnene på kysten og er en viktig grunn til at min studie først og fremst bygger på erfaringer fra samvær med kvinner. Jeg tar utgangspunkt i begrepet sosial tid og undersøker på hvilke måter tid kan sies å bli konstruert gjennom ulike sosiale prosesser. Jeg spør både hvordan kvinner former sin tid og hvordan de også blir formet av tid ved å leve og vokse i den, altså hvordan tiden blir meningsfull for menneskene som lever i den.

Oppgaven er delt i tre hoveddeler:
Den første delen er en innledningsdel hvor jeg setter oppgaven i en tematisk, metodisk og regional kontekst. Jeg skisserer først ulike teoretiske innfallsvinkler til tid. Deretter beskriver jeg noe av bakgrunnen for feltarbeidet. Til slutt gir jeg en kort introduksjon til swahilikystens historie.

Oppgavens andre del omhandler tid sett i perspektiv av hvordan dagen oppleves, det jeg kaller 'dagens tid'. Jeg tar tak i kvinnenes dag og forsøker å vise hvordan dagens tid kan forstås som en rytme av stadig gjentatte handlinger. Dagen kan sies å ha et mønster og et forventet innhold på tross av at det ikke finnes en bevisst og uttalt plan for hver dag. En slik rytme er imidlertid ikke absolutt, og jeg studerer også hvordan rytmen kan brytes opp av både uventede og planlagte begivenheter. Også ved at hvert tidsrom har en særpreget kvalitet, blir tiden mer enn faste rytmer. En slik 'handlingens tid' kan også fungere som faste og strukturerende rammer. Ved hjelp av blant annet månen og tidevannet forholdes hendelser til hverandre i tid. Sosiale normer for 'riktig' og 'gal tid' for ulike aktiviteter er en annen side av en slik tidsstruktur, og jeg forsøker å vise hvordan denne strukturen kommer til uttrykk og hvordan folk forholder seg til den.

I den tredje delen undersøker jeg hvordan tiden i livet kan sies å bli opplevd, uttrykt og formet. Igjen er fokuset på kvinners liv. Jeg forsøker å vise hvordan jenter og kvinner gjennom flere overgangsritualer gradvis formes og utvikles som kvinner. Ved at de lever og vokser i tid, endres forståelsen av kvinnen som sosial person. Hennes forhold til menneskene rundt forblir ikke de samme, men er som kvinnen under stadig utforming. Jeg peker også på kontrasten mellom tiden som presenteres gjennom ritualet, som synes konsentrert og plutselig, og kvinnenes erfaringer fra egne liv der de legger vekt på store overganger og prosessuell tilvenning.

Med grunnlag i det jeg har kalt 'dagens tid' og 'livets tid', prøver jeg å beskrive og å tolke en sammensatt helhet av sosial tid. Denne tiden har ulike uttrykk og må beskrives ved hjelp av et vidt begrepsapparat. Lik kvinnene på Chole har jeg likevel forsøkt også å se prosesser og sammenhenger.

Konflikten om Kystverneplanen i Vega: Brysom lokalbefolkning, eller myndighetans problem?
Av: Enge, Jonas
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge/Vega

I kystkommunen Vega på Helgeland i Nord-Norge, ønsker statlige myndigheter å verne fraflyttede utvær og tilliggende havoverflate gjennom en verneplan. Hvorfor oppfattes Kystverneplanen som en negativ inngripen i lokalsamfunnet? Hvordan kan jeg hevde at den skaper motstand, og til og med konflikt? Gjennom "relasjonelle" perspektiver, som diskurs, "betydningsfulle andre" og makt/motstand/konflikt, utdyper jeg saken sett fra lokalbefolkningens synsvinkel.

En politisk ønsket utvikling etter Annen Verdenskrig tvang befolkningen i Nord-Norge til spesialisering av næringene og mer sentralisert bosetting. Utværfolket i Vega, øyværingan, opplevde til og med total avfolking av øyene som forfedrene hadde bosatt seg på. Velstands-økning og sosial trygghet har i det lange løp ikke vært nok: En stadig minkende frihet i forhold til bruk av nære naturressurser, kombinert med stor statsavhengighet, skaper usikkerhet og misnøye allerede før Kystverneplanen introduseres.

Planen oppfattes som misforstått lokalt, og fiskeri-interessene har fått definere kommunens stillingstagen mot Kystverneplanen. Lokalsamfunnet er imidlertid ikke så homogent som de ivrigste motstanderne vil ha det til. Jeg presenterer andre lokale miljø/vernerelaterte saker sammen med Kystverneplanen, fordi inntrykket er at myndighetan på flere områder opptrer kritikkverdig. Jeg gjennomgår videre den ideologiske bakgrunnen for miljøbevegelsen, en tankegang som kommer fra en annen virkelighet. Videre anvender forvaltningen natur-vitenskap som eneste kunnskapsbasis.

Myndighetans praksis og deres kunnskapssyn står i direkte opposisjon til lokalbefolkningens virkelighetsforståelse. De reagerer gjennom en motdiskurs hvor de snakker om forvaltningen gjennom å vri på vernebegrepet. I tillegg innehar lokalsamfunnet en uvurderlig ressurs i en pågående involvering med omgivelsene. Befolkningen i Vega mobiliserer mot Kystverne-planen gjennom å aktivt reappropriere ærfugltradisjonen som en lokal tradisjon. Jeg behandler ærfuglen som et symbol og som en alliert, i tider hvor lokalsamfunnet oppleves å være truet; og der staten tidligere var en alliert, sees den i økende grad nå som en fiende. Jeg oppsummerer ved å diskutere lokal deltagelse, gjennom henvisning til internasjonale erklæringer og forskning på området. Den tydeligste konklusjonen etter avhandlingen er konsentrert: Lokalsamfunnets involvering med omgivelsene er en ressurs.

Vitenskapeliggjøring av morsrollen. Etnopsykologiske betraktninger av hverdagslivet for nybakte mødre i en bydel i Oslo.
Av: Fleisje, Monica
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Eit ordentleg ekteskap. Om ekteskap etter kontaktformidling mellom norske menn og utanlandske kvinner.
Av: Grytting, Astrid
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge

Denne oppgåva handlar om det som på folkemunne ofte blir kalt "postordreekteskap" - ekteskap etter kontaktformidling mellom norske menn og utanlandske kvinner. Utgangspunktet mitt er det eg oppfattar som ein moralistisk og forenklande offentleg diskurs om dette fenomenet som har eksistert sidan slutten av 1970-talet. Denne diskursen tildeler kvinnene nokså eintydige offerroller, medan mennene ofte blir framstilt som sosiale taparar eller potensielle overgriparar.

I Del I bruker eg m.a. historiske kjelder, befolkningsstatistikk og etnografiske tekstar for å trekke opp eit bakteppe for fenomenet. Internasjonal kontaktformidling er ikkje noko nytt - det er m.a. knytt til kolonisering og arbeidsmigrasjon. Endringar i ekteskapsinstitusjonen, familieliv og kjønnsroller er sentrale inntak til å forstå dei sterke reaksjonane på slik formidling i Norge. Fenomenet utfordrar kjærleiksekteskapet og rådande idear om likeverd mellom menn og kvinner. Polen og Filippinane har lenge vore dei viktigaste landa for kontaktformidling til Norge. Dei er dessutan interessante å samanlikne av andre grunnar; i begge land dominerer katolisismen, dei har høg migrasjon og har vore prega av økonomisk og politisk vanstyre.

Del II omhandlar den norske debatten om dette fenomenet som han har arta seg i pressa frå midt på 1980-talet. Ved å analysere m.a. avistekstar og offentlege saksdokument identifiserer eg fire hovudposisjonar i debatten og kva for diskursive ressursar representantar for desse set inn for å få gjennomslag for sine synspunkt. Eg ser deretter på bruken av metaforar. Metaforar om kjøp og sal er dei mest openlyse, men eg finn også svært mange metaforar om reint og ureint, noko eg knyter til at ekteskap etter kontaktformidling utfordrar grensene for kva som er sett på som "normalt".

Del III er basert på intervju med polsk-norske og filippinsk-norske ektepar. Eg finn m.a. at dei polske kvinnene uttrykker ei meir aktiv rolle i høve til formidlingsprosessen enn dei filippinske, som ofte framstiller det som noko som skjedde dei, av og til utan at dei eingong visste om det. Som motivasjon oppgir kvinnene m.a. at dei var skuffa over mennene i heimlandet, redsel for ikkje å bli gift før det var "for seint" og ønske om betre økonomiske kår. Mennene oppgir m.a. problem i forhold til norske kvinner og i forlenginga av dette eit ønske om "andre" kvinner. Både menn og kvinner gir svært positive framstillingar av ekteskapa sine.

Unge kvinner i dagens Malta - et møte mellom tradisjon og modernitet
Av: Hagen, Åse Katrine
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Malta

I de siste 30 årene har det foregått en rekke sosiale endringer på Malta. Store horder av turister hvert år har bidratt til å øke levestandarden og gi mange maltesere kontakt med mennesker fra ulike land. Turismen sammen med den utbredte bruk media og utenlandsreiser har gitt mange maltesere tilgang på og kunnskap om andre kulturelle levesett. Adoptering av ulike ideer og levesett har medført en pluralisering av det maltesiske samfunn. Malta som på 1960-tallet ble beskrevet som et homogent katolsk samfunn preges i dag av globaliseringsprosesser i ulike sfærer. Avhandling omhandler denne pluraliseringen og globaliseringen med utgangspunkt i unge kvinners liv og leven i dagens Malta.

De ulike temaene i avhandlingen, slik som religionens (og kirkens) stilling, den maltesiske familie, kjønnsroller og ideer omkring ære og skam, sammenlignes med antropologisk materiale fra 10, 20 og 30 år tilbake i tid for å vise de endringer som har pågått. Temaene er nært knyttet sammen og en rekke problemstillinger dukker opp i ulike sammenhenger. Noen av disse er forholdet mellom individ og kollektiv, hierarki og egalitet, modernitet og tradisjon. Dikotomiene anvendes som begreper for kontradiktoriske strømninger og illustrerer den pluralisme som eksisterer i dagens Malta.

Med fokus på unge kvinner er avhandlingen rettet mot å vise den yngre generasjon maltesere og deres posisjoneringer i levesett med impulser hentet fra både det "tradisjonelle, katolske Malta" og det "moderne globale samfunnet".

Kall og byråkrati. Omsorgsteori og omsorgspraksiser blant sykepleiere.
Av: Haukelien, Heidi
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

I denne teksten rettes et kritisk søkelys på omsorgsteoriene i sykepleie, og de konsekvenser vektleggingen av denne type teori under utdannelsen får for sykepleiernes syn på seg selv som yrkesutøvere. Teksten bygger på flere type data, som deltagende observasjon og intervjuer ved en sykehusavdeling, sykepleielitteratur og historisk materiale. Sykepleieteorienes omsorgsideal står på mange måter i sterk kontrast til de verdiene som preger moderne sykehusdrift. Ved dagens sykehus er effektivitet og økonomiske hensyn, uttrykt bl.a. gjennom objektive størrelser som DRG - og ISF viktige styringsinstrumenter for virksomheten. Sykepleieteorienes sterke omsorgsfokusering sees som en motreaksjon mot denne type rasjonalitet - en motreaksjon som søker støtte i revitalisering av tradisjonelle "kvinnelige" sykepleieverdier. Sykepleierne sammenliknes med småbønder i Latin-Amerika for å forklare hvorfor denne strategien som i utgangspunktet hadde til hensikt å frigjøre og selvstendiggjøre sykepleiefaget, isteden ser ut til å ha skapt større avstand mellom sykepleierne og de som styrer sykehusene. Teoriene ser også ut til å forsterke opplevelsene av dillemma mellom hensynet til pasienten og krav om effektivitet i organisasjonen. Dette fordi de appellerer til den enkelte sykepleiers moralske personlige ansvarlig og i liten grad fokuserer på kontekstuelle forhold som knapphet på resurser, styringssystemer og maktrelasjoner. I disse dilemmasituasjonene ser det ut til at sykepleierne kompenserer for manglende "varme" og intimitet i systemet ved å intensivere sin egen arbeidsinnsats. Denne "bufferreaksjonen" gjør det mulig for sykehusledelsen å presse effektiviteten maksimalt.

"Alle sier forskjellig". Innhold, overføring og endring av kunnskap og tradisjon i barneomsorgspraksis.
Av: Heilmann, Mari Rysst
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Avhandlingen belyser fra ulike innfallsvinkler norske foreldres barneomsorgspraksis. Fokus er på de minste barna som ikke har språk, slik at signalene deres må tolkes. Tolkning av barns signaler antas å være "kulturelt" betinget, både innen samme land og mellom land. Barns signaler tolkes ut fra hvilke kunnskapssystem "tolkeren" har internalisert og inkorporert. Avhandlingen diskuterer forholdet mellom "kunnskap" og "tradisjon" som antatte forskjellige kunnskapssystem forankret hos henholdsvis "fagfolk" og "folk flest".

Foreldres praksis analyseres som påvirket av mange omkringliggende "felt". Disse "felt", inkludert foreldres praksis, tenkes relatert til hverandre i nettverk. Holdninger og idéer flyter i dette nettverk og påvirker foreldres praksis. Disse påvirkningfelt er "Organisering av arbeid og fritid"; Inter- og Intragenerasjonell kontakt; "Fagfolk i lokalmiljøet"; "Statlig styring" og til slutt "Sentrale, generelle, samfunnsmessige verdier". Disse "felt" utgjør avhandlingens grunnstruktur.

Med utgangspunkt i psykologisk, kognitiv antropologi kombinert med perspektiver på makt, forstås "kultur" som "kulturelle modeller", idéer og forestillinger som deles blant en gruppe mennesker. "Påvirkningsfeltene" inneholder kulturelle idéer og forestillinger som internaliseres og inkorporeres hos aktørene i ulik grad og får ulik motivasjonskraft for handling. Ved å sammenligne norske forhold med etnografi fra Gambia, tydelig-gjøres klarere hvilke mekanismer som er virksomme i å definere aktørers praksis. Disse praksiser diskuteres så i en videre samfunnsmessige kontekst, og det følgende utsagn kan illustrere avhandlingens hovedpoeng: EVERYTHING IS CONNECTED IN LIFE THE POINT IS TO KNOW IT AND TO UNDERSTAND IT

"Tiden går så alt for fort, men timene er så lange." Om å bo på sykehjem. En komparativ studie av to sykehjem - Oslo og Spania.
Av: Hillestad, Adelheid Hummelvoll
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge/Spania

Avhandlingen bygger på en sammenlignende studie av to sykehjem - et norsk sykehjem i Spania og et i Oslo. Utgangspunktet er 34 beboeres opplevelse av å bo på disse stedene. Sykehjem, både som hjem for noen og arbeidsplass for andre, legger forskjellige føringer for hvordan livet på sykehjemmet kan oppleves. Samtidig skaper også beboernes ulike livsløp forskjellige forventninger og forståelse av hjemlighet. Hvilke rom som forståes som private eller offentlige, blir derfor gjenstand for forhandling mellom alle involverte parter.

Det felles utgangspunktet beboerne har, er deres skrøpelige kropper. På grunn av redusert mobilitet har mennesker blitt flyttet inn på sykehjem fordi de er blitt avhengige av andre menneskers hjelp. Å være immobil utfordrer dagens situasjon. Avhengighet må sees i sammenheng med sykehjemmets stilling og synet på alderdom i det norske samfunn.

Sykehjem som både et hjem og en institusjon skaper ambivalens fordi å skulle være begge deler lar seg vanskelig forenes. Ambivalensen tydeliggjøres gjennom begrepene beboer/ pasient. Begrepene legger forskjellige føringer for kategorisering av hjelpetrengende mennesker. Pasient/beboer skaper dermed forskjellige holdninger som igjen får konsekvenser for hva slags form sykehjem får. Hvilken forståelse og ideologi sykehjemmene legger vekt på, skaper ulike muligheter for den enkelte beboer til å påvirke sin situasjon og skape noe kjent rundt seg. Derfor spiller fortiden en rolle for opplevelsen av bostedet, samtidig som dagen i dag påvirker meningen med tilværelsen.

Nåtiden preges av ulike organiseringer og struktureringer av tiden som igjen henger sammen med sykehjem som arbeidssted. For beboerne oppleves tiden på en og samme tid som en knapp ressurs fordi det er lite fremtid igjen, og som en evighet på grunn av at stillstand og venting preger manges hverdag. Hvordan livet og tiden har ført en, og hvilke taklingsstrategier man har tilegnet seg, preger opplevelsen av nåtiden.

Pleiernes forståelse av sitt arbeid og arbeidssted er også viktig for hvor og hvordan hjemlighet kommer til uttrykk på sykehjemmene. Sykehjem som sted preges dermed av menneskene som oppholder seg og ferdes der.

Dette får konsekvenser for hvordan sykehjemmene blir hjemlige på. Hjem og hjemlighet har vært brukt som et grep til å kunne gjøre komparasjon mellom sykehjemmene fordi hjem har en sentral plass i det norske samfunnet. Ved å sette sykehjemmene, deres organisering og struktur opp mot hverandre, har ulike kontraster mellom stedenes hjemlighet blitt tydeliggjort. Noe som igjen kan få konsekvenser for hvordan man ønsker å utvikle nye typer sykehjem. I fremtiden.

Temples & Bars
Av: Holt, Kristin Goul
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Thailand/Bangkok

Denne oppgaven omhandler unge kvinners situasjon i Bangkok, Thailand. Jeg har lagt stor vekt på kvinnenes egne oppfatninger av kjønnsroller, hva de ønsket å forandre i forhold til livssituasjon og kjønnsroller og deres hverdagsstrategier for å oppnå endringer.

Informantene mine tilhørte to ulike grupperinger av kvinner. Den ene gruppen enten var eller hadde vært studenter, mens den andre gruppen hovedsaklig livnærte seg ved uorganisert prostitusjon. Ingen av dem var tilknyttet bordeller eller massasjeinstitutter.

Jeg går inn på ulikheter og likheter mellom disse to gruppene, både i forhold til hvordan de bedømmer egen situasjon og hva slags strategier de benytter for å forbedre den. Hovedkonklusjonen ut fra denne sammenlikningen er at kvinnene fra de to ulike miljøene hovedsaklig har samme oppfatning om egen situajson, kvinners stilling og kjønnsroller, men benytter ulike tiltak for å modifisere dette.

Gjennom oppgaven som helhet bygger jeg mye på Holy & Stucklichs teorier om teori og praksis og hva slags normer som til enhver tid benyttes. Jeg bruker også Foucault og Scotts terorier om makt og diffusering av makt og innflytelse. Også kvinners forhold til menn står sentralt i oppgaven.

Oppgavens tre hovedkapitler omhandler henholdsvis sammenlikningen av prostitusjon og utdannelse som alternative strategier for forbedring av livvsituasjon, normer og handlinger knyttet til ulike situasjoner, og tilnærmingen til prostitsjon, med vekt på normer og regler innenfor dette miljøet. I tillegg har jeg et kapittel som gir et innblikk i det thailandske samfunnet generelt og to empiriske kapitler. Det første av disse tar sikte på å redegjøre for bakgrunn og sosial status til hvoedinformantene, mens det siste er viet fire mannlige informanter.

The quest for authenticity. An analysis of Norwegian Liverpool FC fans
Av: Iost, Roar
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

This work is based on a field study among Norwegian supporters of Liverpool FC - an English football club. Nearly 20000 fans were members of a Supporter's Club that published a magazine, ran a website and, crucially, organised trips to football games in Liverpool. Apart from this context, fan identity was made relevant when the reds watched televised transmissions of the football games, both in private homes and in pubs. I use the case of the reds (so named after the colour of the Liverpool shirts) to discuss some aspects of modernity, especially the dis-embeddment from a link between locality and lifestyle that their fandom represents.

Their identity challenges previous sociological understandings of football fandom, which stress the importance of spatially defined units in fan identities, sometimes even to the extent of seeing football fandom as an embodiment of a local habitus. The long distance fandom of Norwegian reds is mediated and hence more of an invented tradition or imagined community with a potential for creative hybridisation. I argue that the reds exemplify the way modern identity could be constructed, by actors reflexively narrating a story about who they are. But, this reflexivity does not make them into the "shallow players", "hybrid fans" or consumer oriented "post-fans" that they look like within the dominant paradigm of British football sociology. For example, the native term ekte (true, pure, authentic) was crucial in this fan identity - which shows that football indeed was firmly embedded in a Norwegian setting, as a way of reflecting on morality.

Moreover, locality still mattered to the reds. First, Liverpool in general and the football ground in particular meant something to them. Reds travelled there in thousands, in a ritual that can be compared to a Christian pilgrimage. The travellers were looking for stemning in Liverpool, another key concept that is analysed in the thesis. To some of them, locality took on yet another level of significance. These fans transformed to what I call Liverpudlianists, which meant building up extensive local knowledge following a credo of doing things the way they do there. I therefore argue that some Norwegian fans belonged to a truly transnational field of communication. But, their relation to locality was complex and I discuss the limits of their transformation by exploring some notions on a hierarchy of ekte that placed locals on the top. As we have seen, there was not just one way of being a red. I therefore compare various positions among the Norwegian reds to classic analyses of local fandom throughout the thesis. This comparative approach also leads me to bring in studies from various ethnographic settings outside football.

Plikten i gaven. En analyse av giverhandlingen basert på et studie av Strømmestiftelsens givere
Av: Justvik, Anne Christine
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Relasjonene mellom giver og mottaker: Teorien om at gaveutvekslingen binder mennesker i sosiale relasjoner og opprettholder sosiale systemer gir inspirasjon til å problematisere følgende i mitt materialet; mellom hvem skapes de sosiale relasjonene? Ved å kontekstualisere ulike informanters fortellinger og utsagn vil jeg vise hvordan giverhandlingen opprettholder bestemte sosiale fellesskap. Relasjonen mellom giver (informanten) og mottaker (hjertevenn) er imidlertid svak. Denne svake eller symbolske relasjonen peker mot at giverhandlingen bærer i seg elementer av almisse, slik Mauss (1990), definerer begrepet.

Resiprositet: Gaven til Strømmestiftelsen er en frivillig gave, men har den som gir også en opplevelse av plikt? Slik jeg ser det kommer plikt aspektet til uttrykk når informantene, på ulike måter, kommuniserer at det å gi penger til bistandsarbeid er noe de føler de bør gjøre. Pliktaspektet blir imidlertid mer tydelig blant de informantene som opplever at en viss prosent av egen inntekt tilhører "Guds rike". Denne bestemte forståelsen av pengeforvaltning peker mot at pengene resiprositeres, (gis tilbake til Gud), når informanten støtter bestemte organisasjoner økonomisk.

Det transcendentale aspektet ved gaven: Er det transcendentale aspektet ved gaven levende hos mine informanter - om enn i en sekularisert ramme? De tolv informantene uttrykker en felles erfaring med giverhandlingen når de forteller at de får noe positivt tilbake ved å gi. Gavens "velsignende frukter" har jeg valgt å kategorisere i en profan og en sakral forståelse. Begrepet "profan velsignelse" innebærer en erfaring med å få noe godt tilbake uten at dette blir forstått i relasjon til en åndelig dimensjon. Begrepet "sakral velsignelse" innebærer at det gode som informanten opplever å få tilbake, i form av følelser eller konkrete hendelser, blir tilskrevet å komme fra en høyere makt. "Sakral velsignelse" ser jeg i sammenheng med at gaven til Strømmestiftelsen - for bestemte informanter også er en gave til Gud. Ut i fra denne forståelsen diskuterer jeg giverhandlingen som en "offerhandling" og viser at gaven til Strømmestiftelsen for noen av informantene bærer i seg elementer av et "takkoffer". Forestillingen om at det kan straffe seg å ikke gi er også levende blant mine informanter. Jeg vil vise hvordan dette kommer til uttrykk gjennom en profan forståelse av straff. Begrepet "profan straff" innebærer en tro på at det negative som rammer den som holder gaven tilbake, ikke knyttes til en sakral sfære. Hvordan ulike oppfatninger av gavens transcendentale aspekt får betydning for giverhandlingen, vil bli diskutert gjennom en komparativ analyse av et historisk materiale som omhandler pietismen på Agder fra 1900 til 1940.

Hvorfor har disse informantene valgt å gi gaven til nettopp Strømmestiftelsen?
I analysen av denne problemstillingen vil jeg argumentere for at valg av bistandsorganisasjon er en sosial prosess og i mindre grad et valg basert på faktisk kunnskap om organisasjonen. Fokus på korrelasjonen mellom sosial tilhørighet og bestemte holdninger, kaster lys over uttalelser om Strømmestiftelsen som en "seriøs" og "solid" organisasjon. Denne tilliten til Strømmestiftelsen som informantene uttrykker, peker mot at organisasjonen får uttelling i bestemte miljøer på å profilere seg som "kristen bistandsorganisasjon".

Gjennom behandlingen av de ulike tema som er skissert over vil pietismens ideologi, pietismens utbredelse i Norge og pietismen som kulturtradisjon bli sentrale kontekster for å oppnå en økt innsikt av de ulike uttalelsene fra informantene. I min ambisjon om å øke forståelsen av hvordan informantene selv forstår og opplever sin egen giverhandling har jeg brukt ulike teoretiske og analytiske tilnærminger. En presentasjon av teoretiske perspektiver samt hvilke tema som behandles blir gitt innledningsvis i del to og del tre.

Et lite stykke Norge. Om sted og tilhørighet i Valdres
Av: Krogsmyr, Kari
År: 2000
Universitet: UiB
Region: Norge/Valdres

Denne hovedoppgaven handler om sted og tilhørighet i Valdres, og fokuserer på de fenomener som folk trekker fram når de beskriver tilhørighet. Hvorfor de trekker fram disse fenomenene er i fokus ved å se på hvordan folk forstår og erfarer verden.

Et hovedtema er sted og betydningen av persepsjon. Teksten omfatter også et maktaspekt ved å blant annet trekke inn landskapets betydning for nasjonsbyggingen. Oppgaven tar videre for seg viktigheten av å sosialiseres inn i landskapet, og spesielt fjellenes betydning i denne sammenheng, for å ha en tilhørighet i Valdres. Stedets symbolske og kulturelle mening gjennom selvpresentasjon, og et kirkejubileum spesielt, er også framtredene. Oppgaven omhandler dessuten relasjonene mellom navn, narrativer og steder.

Et annet viktig tema er slektskap, og slektskap som et kategorisering- og klassifiseringsprinsipp i Valdres. Oppgaven omhandler forholdet mellom slekt, jord og navn, og viser hvor viktig ideen om blod er for slektskap i Valdres, samtidig som jord er et viktig organiserende prinsipp i landskapet for å holde orden på slektskapet. Dialekta er også et viktig tema i forhold til tilhørighet, og i den sammenhengen er det fruktbart å se på dialekta som tingliggjort, og sammenligne det med deler av den materielle kulturen. Denne teksten inneholder også en redegjørelse av hvordan begreper som identitet og autentisitet blir forstått i Valdres.

Oppgaven har fokus på valdrisers praksiser og meningskonstruksjoner i forhold til sted og tilhørighet. Som eksempler på praksiser og meningskonstruksjon tar teksten for seg blant annet sedvaner og sosial kontroll, som handler blant annet om regler for samvær, samt bygdesnakk. Det blir også gjort en sammenligning med Onotoa i Mikronesia (Roalkvam 1997) ved å vise relasjonenes kontinuitet og fysiske forankring.

Avslutningsvis tar oppgaven opp forholdet mellom lokal og nasjonal identitet, og ser på konstruksjonen av regional identitet i Valdres. En del av dette temaet omhandler også betydningen av turisme, og spesielt kulturturisme, i forhold til blant annet selvpresentasjon av det de opplever som særegent.

Forandre Verden! Identitet, politikk og retorikk i Sosialistisk Ungdom
Av: Kvale, Signe E
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge

Oppgaven tar for seg hvordan SUerne forstår og formidler sitt eget politiske prosjekt innad og utad. Sjøl om både verden utenfor Norge, og det norske samfunn har forandret seg grunnleggende de seinere årene, søker SU fortsatt å integrere ulike verdispørsmål og saker inn i en sosialistisk rammefortelling. Denne rammefortellingen tar utgangspunkt i tradisjonell marxistisk analyse, dvs. en analyse der økonomiske motsetninger i samfunnet er bærebjelken. Samtidig er det slik både i Norge og andre vestlige land at politikere legger økende vekt på verdispørsmål når de skal kommunisere med velgerne. Slike verdispørsmål - kvinnesak og miljø er to eksempler - er viktige i SU. Det er også stor interesse for, og muligheter for å mobilisere på slike saker i den norske ungdomsbefolkningen (Øia 1995).

Som organisasjon håndterer SU dette på forskjellige måter: internt i organisasjonen søker SUerne å integrere disse spørsmålene inn i en tradisjonell sosialistisk virkelighetsforståelse, mens de utad først og fremst vektlegger verdiladete enkeltsaker. Det oppstår en rekke dilemmaer for organisasjonen, både i forhold til å oppnå enighet internt, og i forhold til hvordan politikken formidles når organisasjonen retter seg utover mot resten av samfunnet. Dette løses ved at SUerne benytter ulik retorikk avhengig av den konteksten de opptrer i. Internt i organisasjonen oppnår en høy prestisje ved å beherske "sosialistspråket". Bruk av marxistiske ord og begreper knyttes først og fremst til organisasjonens venstrefløy som i denne oppgaven defineres som egalitarister (Douglas og Wildavsky 1983). Når organisasjonen skal kommunisere med resten av samfunnet, vektlegger retorikken først og fremst verdier og enkeltsaker. Det gir større rom for SUs hierarkister, og ikke minst for de individualistiske trendsetterne, som da får anledning til å fungere som politiske og retoriske entrepenører.

"Nytt og gammelt – rent og blandet". Mat og 'cuisines' i Misiones, Argentina
Av: Langeid, Brita
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Argentina/Misiones

Mitt feltarbeid ble utført i løpet av seks måneder i provinsen Misiones, nordøst i Argentina. Der levde jeg i to byer sammen med to ulike familier, og mitt materiale stammer fra en middelklassekontekst. Landets heterogene sammensetning av mange europeiske immigrantgrupper, som med tiden er blitt blandet og i dag utgjør argentinere, er en viktig forutsetning for å forstå noen av de sosiale prosesser som har pågått og fremdeles pågår der. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å gripe fatt i noen av disse, gjennom mitt fokus på matlaging og konsum. Disse aktivitetene ser jeg på som teknikker for produksjon av lokalitet, der lokalitet, i tråd med Appadurai (1996), må forstås som et aspekt ved sosialt liv. Videre vil det si at lokalitet her innebærer en tanke om noe relasjonelt og dialektisk, ikke avgrensethet og nivåer.

Data samlet jeg inn fra en offentlig og en privat arena, i både hverdagslige og eksepsjonelle sammenhenger, og jeg fant en kompleks sammenveving av ulike dimensjoner utspilt i folks matfat. Kokebøker, folks idéer og aktuell matpraksis viste meg at argentinere deler en felles nasjonal ´cuisine´, slik en kontinuitet mellom en offentlig og en privat matarena også indikerte. Samtidig rommer denne ´cuisine´, på bakgrunn av steders råvarer og lokal kontakt mellom en opprinnelig befolkning (lo criollo) og senere ankomne immigrantgrupper fra Europa, variasjoner av regional og lokal karakter. En felles argentinskhet er blitt skapt ut av en fragmentarisk virkelighet, og denne prosessen for sosial integrasjon av mennesker og deres mat, har jeg, med inspirasjon av Archetti (1999), forklart i kraft av tre hybridmodeller (essens, fusjon og heterogenitet). I folks private hjem fant jeg levende etniske mattradisjoner, bevart gjennom flere generasjoner, og som ikke kom til syne i offentligheten, verken i tekst eller mattilbud. Ett unntak var en årlig arrangert immigrantfestival i Misiones. En diskontinuitet kom dermed til syne, mellom offentlig ideologi og privat praksis.

Conflicting memories: how narratives in the TRC arena challenge relations between past and present in South Africa
Av: Larsen, Jostein
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

Conflicting memories: how narratives in the TRC arena challenge relations between past and present in South Africa

The South African Truth and Reconciliation Commission (SATRC) was operatively established in 1996 and operated in public for about two and a half years. Its aim was to disclose the truth about the past, reconcile the people and prevent the Apartheid past from happening again. When the Commission handed in the preliminary Final Report in October 1999, it had not accomplished the tasks set forth. Still, thousands of South Africans have not been given the support they were promised upon referred to the Commission. This thesis focuses mainly on two cases extracted from the public hearings run by the Amnesty Committee of the SATRC in Cape Town 1997, and on one case from a workshop which I took part in early 1998, in Stellenbosch outside Cape Town. Thematically I have centred on two topics: memory and narratives. In extending this thematic field I further focus on the concepts of truth, intersubjectivity, conflict and transformation.

By revealing the material from the hearings and the workshop I make explicit that the non-arbitrary narratives voiced in these intersubjective arenas aid the negotiation and recreation of memories and challenge the recorded (hi)story of South Africa. The latter necessitates a re-writing of the Master narrative of the country, and the former involves the individual subject to connect to the present and reclaim the narrative voice. Due to the segregating former regime and its constitutional rules of excluding and violating conduct, the people of the country re-experiences the traumatic past as it is compellingly opened on the stage of the SATRC. Hence, traumatic memories saturate the communicative fields and pain returns to the victimized individual. This is more than the Commission can practically manage and it is visible that reconciliation, or forgiveness even, are acts it cannot facilitate. There are moments of truth and reconciliation within the Commissioned sphere, but judged by its goals the SATRC cannot be said to have been successful.

The individual has to turn to other forums in order to heal traumatic memories, and the workshop case exemplifies a socially intimate "healing of memories" project. In this context the Self is acknowledged and the internal "thou" may surface in a secure intersubjective field. The contrast to the public SATRC with all its recording equipment and staged performances is striking. As the Commission cannot enter the private sphere of the workshop, the individual cannot experience her/his uniqueness during the broadcasted public hearing, except very infrequent, I argue. However, the Commission has instigated a commemorative project of paramount importance and for which it will be remembered.

From the "God and Ghost" world to the "Human and Nature" world: A Study of the Changes of Health Care in Yongxing Village in China
Av: Liao, Pingyuan
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Kina

The thesis aims at analyzing and explaining the changes that have occurred in health care in Yongxing village, a village located in Yongxing Xiang, Jingshan County, Hubei province in central China. Since its introduction, Western medicine has been widely used in the later half of the 20th century and has become the main form of medical care. It is now well integrated into the local setting. Traditional Chinese medicine, together with other traditional treatment forms (Buddhism and Taoism, Shaman, Qi-gong, etc.), follows behind, taking a secondary position. Not only have the treatment forms changed, but also the people's beliefs and views about body, health, illness and medicine. More and more villagers, especially the younger generation, have come to follow the perception of Western medicine in taking external factors, such as viruses and bacteria, into account when treating their diseases. Therefore, people begin to pay more attention to hospital care and medicine, while their attention to their daily and family care is decreasing. Meanwhile, villagers have started to mimic the Western life style regarding food, clothing, housing and work.

In many ways Yongxing village is rapidly catching up with the West. At the same time, the locals also want to maintain and further develop some of their own traditions, which are well established historically and may also be suitable for the future. Therefore, a kind of mixed world emerges, where god, ghost, human and nature co-exist. Forces come from nature (god and ghost), and from humans (science and technology). However, these changes seen are from the "god and ghost" world to the "human and nature" world, though they are far from complete. Thus this mixed world appears more like a transitional state. In this mixed and transitional world, it seems that the forces belonging to the "human and nature" world (e.g. Western medicine and Western-style practitioners) are getting stronger, while the forces belonging to the "god and ghost" world (e.g. traditional Chinese medicine, Chinese-style practitioners, future-tellers, shaman healers, Feng-shui masters) are getting weaker.

We are all insects on the back of our motherland. Place, Space and Movement among Halh Nomads of Mongolia
Av: Lindskog, Benedikte Victoria
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Mongolia

"We are all insects on the back of our motherland" is a study of movement in space and the construction of place among the Halh nomads of Arhangai in Mongolia. The main concern is to explore how the manifestation of place and how the Halh nomads' movement in space can be seen as intrinsically tied up with notions of temporality, endurance and hierarchy. Quintessential to this study is the ger, their dwelling, the significant place for Halh nomads. The thesis explore the dialectic relationship between the ger as a bounded place enmeshed with ontological significance and the socially produced relational spaces of this place. It analyses how spatial constructs and ideas about social relations impart an 'order' mediated and manifested by, on the one hand, the structural qualities of place and, on the other hand, the processual qualities of space. Hence, while the ger as a contained place provides the frame-work for contextual negotiation of significant values and the relational aspect of order, space can be seen as the medium.

By way of analysis of the spatio-symbolic divisions of the ger and how people locate themselves and move in relation to these divisions, this study shows how the constructed values of social and spatial order are grounded in a hierarchic social and cosmological universe. Thus, the hierarchical relations of values manifested in the spatial array of the ger emerge as a significant focus for the continuous production, re-production and construction of meaning and social relations. The relational aspect of space and place is explored through a focus on four different aspects which form part of Halh nomad social organisation: spatial and social prescriptions; movement between seasonal pastures; kinship and; the hierarchical ordering of values.

Notable to this study is the fact that Halh nomads have a mobile life-style based on seasonal movement of people, livestock and property from one place in the landscape to another. A study of place and space among Halh nomads must necessarily be pursued with a sensitivity to the fact that the ideas and values of temporality and mobility are essential to their 'being-in-the world'. Yet, as this thesis explore, these values are in a constant dynamic relationship with the values of stability and endurance. As will emerge from the following pages, the ideal value of equilibrium is a matter of an on-going balance - of maintaining order and preventing dis-order. In the following analysis of Halh nomads' use of space, of place and movement, this 'balancing' works as an underlying premise for their social and spatial organisation.

En passende ung kvinne. Idealer og praksis blant middelklassen i Dhaka, Bangladesh
Av: Ness, Ingvild
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Bangladesh

Oppgaven omhandler kvinneidealer og praksis blant muslimske middelklassekvinner bosatt i hovedstaden i Bangladesh, Dhaka og belyser kompleksitet og variasjon i oppfatninger, holdninger og praksis knyttet til kvinneidealer og kvinnens rolle. Gjennom et hverdagslivsperspektiv er utgangspunktet kvinnens liv sett fra et ståsted i hjemmet, der både hverdag og mer høytidelige og formelle anledninger trekkes frem. Fra dette utgangspunktet i hjemmet følges kvinnene ut i andre fora, og oppgaven belyser også trekk ved samfunnet utenfor hjemmet. Som middelklasse i et urbant miljø, er disse menneskene plassert i et skjæringspunkt mellom det man kan kalle "tradisjon" og "modernitet". Globaliseringsprosessen og virkeligheten slik den fortoner seg i et komplekst samfunn, er en bakgrunn som er viktig for forståelsen av disse kvinnenes liv. Det er en bakgrunn som er med på å belyse kvinneidealenes kompleksitet og viser noen av de mulighetene og begrensningene som former deres liv. I denne forbindelse analyseres den modernitet som denne gruppen representerer, og hvordan globale impulser fanges opp og bidrar til en unik modernitet slik den tilpasses lokale forhold.

Som inntak til forståelsen av det kvinnelige, fokuserer oppgaven på en spesiell periode i en kvinnes liv, nemlig perioden som innledes når hun trer inn i rollen som voksen kvinne gjennom ekteskapet. Perioden begynner med prosessene rundt arrangeringen av ekteskapet, bryllupet står som høydepunktet og livsfasen avsluttes med de første årene etterpå da kvinnen som nygift skal tilpasse seg livet i sin manns hushold. Dette er en periode i kvinnenes livssyklus hvor kvinneidealene aktualiseres spesielt tydelig, både i rituelle sammenhenger og i daglig praksis.

The Celebration of the Self in Everyday life. Westerners longing for 'coherence' and 'truth' in Auroville in south India
Av: Olssøn, Eva
År: 2000
Universitet: UiO
Region: India

This work is based on a field study in Auroville, a multinational and intentional community in south India, inaugurated in 1968. The community's intentions are based on 'The Dream', of 1954, by a spiritual master called The Mother. In short, her 'Dream' was to create a place of peace and harmony by taking advantages of all the 'best discoveries from The East and The West'. At the time of my fieldwork there were about 1200 residents of the community from about thirty different nations.

This thesis is mainly about the Western Aurovilians and how they dealt with what I have called a quest for coherence between their individual intentions of life and outer environments. There is a notion among the Aurovilians that the 'self' is the most 'natural' and 'authentic' feature of a human being and that every activity is made with the purpose to connect the 'self', the 'inner nature', to the outer world. The Westerners express a constant reflection on how their lives in the community fit with their individuated dreams, and, as such, they can be viewed within the context of what several writers have interpreted as a phenomena of late modernity (Giddens 1991, Heelas 1996).

The Aurovilians related to The Dream, the overall intentions of Auroville, as a frame of reference of which they could pick and chose certain aspects that fit with their individual 'dreams', or intentions for their lives in the community. Rather than being shaped into one 'correct' way of being an Aurovilian, the Aurovilians could express a great deal of complexity, yet adhering to the same discourses. Discourse, then, both as a process of continuously shaping their autobiographies, but also as a subject matter, in that they base the creation of their narration with reference to The Mother's Dream. The Dream can be interpreted in many ways, and the Mother's words can be used for legitimating one's autobiography regardless of the individuals various projects. As long as the individual creates a sense of living one's 'authentic' life or according to one's 'nature', the personal differences do not create severe conflicts for the Aurovilians personal project. And if the personal expressions differ too much, the Aurovilians chose to seek the company of people with whom their notions of life in the community may coexist, by, for instance, changing settlement or the place one works.

Throughout the text I explore how the community members organize the community based on the notion that there is a 'self' that is 'authentic' and 'natural' and by being connected to this 'nature' inside, automatically the 'good' action s will follow. The 'ego' is considered the 'false', and 'unnatural' state within a person and while being 'in the ego' a person is prevented from doing what is right. The community-members therefore constantly adhere to a discourse of morality that penetrates any social domain among and ' within' them.

Throughout the text I explore the basis for, and expression of, this basis understanding of human nature. How they view the relationship between themselves and the place, between themselves and their activities, between each other, and how these relationships are ways to express that they are in touch with the 'natural self'. The Aurovilians thus provide an expression of what a society might look like when organized in terms of the 'authority of the Self', where any action is considered an opportunity to celebrate the 'self' within them.

Gresset på den andre siden. Tilpasning og identitetskonstruksjon blant norske migranter i Sao Paulo, Brasil
Av: Paust, Malin
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Brasil

Denne oppgaven er basert på et seks måneder langt feltarbeid blant norske migranter i São Paulo, Brasil. Gjennom tre case har jeg vist hvordan de på ulike måter har tilpasset seg sin nye livssituasjon. Enhver tilpasning forutsetter en viss endring i den enkeltes selvoppfatning og verdensanskuelse. 'Nordmenn' i São Paulo er en svært heterogen gruppe, og det er stor variasjon i hvor mye de ulike individene legger vekt på at de er norske. Noen er sterkt knyttet til andre norske migranter. Andre integreres i internasjonale miljøer, eller har etablert nettverk bestående av mennesker i samme sosioøkonomiske posisjon som de selv, uavhengig av nasjonalitet. En tilpasning til det brasilianske samfunnet generelt skjer gradvis over flere generasjoner, og går etterhvert på bekostning av opprettholdelse av kunnskap om norsk kultur, og i norsk språk. Det finnes ikke noen kollektiv institusjon for nordmenn alene i São Paulo hvor overføring av slik kunnskap kan skje, men det eksisterer derimot en skandinavisk forening. Den er ment å virke samlende for alle skandinaver, men fungerer ikke tilstrekkelig godt som fellesskap for å integrere nye medlemmer. Med dagens gode muligheter for kommunikasjon tilfredsstiller mange sine behov for kontakt med andre nordmenn gjennom transnasjonale fellesskap, og føler ikke trang til å omgås andre norske migranter i São Paulo.

I den brasilianske konteksten er rase og klasse to svært viktige faktorer som påvirker de norske migrantenes nye livssituasjon og pågående identitetskonstruksjon. I denne konteksten er etnisitet bare ett blant flere aspekt ved den enkeltes identitet, og vektlegges mer eller mindre i samhandling med forskjellige mennesker og i ulike situasjoner. Identitet som norsk er sterkt forbundet med kunnskap om Norge og i det norske språket. Vedlikehold og overføring av slik kunnskap er avgjørende for ønske om, og mulighet til, å delta i sammenhenger der nordmenn er involvert, og for å kunne holde mulighetene for å reise (tilbake) til Norge åpne. Antallet norske migranter i São Paulo er ikke stort, men heller ikke det viktigste i forhold til overføring av slik kunnskap. I min sammenligning med norske migranter i USA, der antallet er mye større, viste det seg at andre faktorer var av større betydning.

Kjønn og makt i Havana: Gamle idealer i en ny kontekst
Av: Pedersen, Brit Karin
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen tar for seg kubanske kjønnsforestillinger og kjønnsdiskurser og hvordan disse aktualiseres i sosial samhandling i Havanna på 1990-tallet. Hypotesen som ligger til grunn er en ide om at etablerte forestillinger om kjønn fortsetter å være det overordnete prinsippet for organisering av hverdagen og for strukturering av mellommenneskelige relasjoner. Utgangspunktet for å studere denne problemstillingen har vært et samfunn som har vært gjennom en sosial og økonomisk revolusjon. Ut fra dette stiller jeg blant annet spørsmålet om hvorfor et samfunn som har likhet som overordnet mål, fortsetter å reprodusere forskjeller. For å svare på dette spørsmålet hevder jeg at det fins en verdikonsensus som deles av samfunnets aktører. I praksis vil det si at visse idealer har høyere status og at noen grupper har mer makt til å definere innholdet i disse idealene. Makten ligger nettopp i at idealene deles av flertallet av folket og reproduseres på en slik måte at andre grupper er utelukket fra å delta i konkurransen om makt og innflytelse. Et viktig argument er at denne makten er kjønnet. Det kubanske samfunnet preges av det som kan forstås som et maskulint hegemoni. Dette hegemoniet uttrykkes gjennom at det er menn som har makten i de fleste av samfunnets institusjoner og i relasjonen til kvinner. I tillegg vektlegges en bestemt type maskulinitet, den heteroseksuelle. Menn som har sex med menn utelukkes som fullverdige deltakere i det sosiale fellesskapet. Kjønn og seksualitet er helt grunnleggende kategorier for å forstå posisjoneringen av sosiale aktører i det kubanske samfunnet. Det maskuline hegemoniet uttrykkes gjennom en kulturell kjønnsdiskurs, el machismo, som idealiserer de maskuline verdiene på bekostning av de feminine. De maskuline verdiene blir dermed samfunnets overordnete verdier. Kvinner, og menn som feminiseres gjennom å ha sex med menn, underordnes heteroseksuelle menn.

Mitt prosjekt har dermed vært å vise hvordan kjønnsforestillinger i det moderne Havanna reproduseres med utgangspunkt i det som kan forstås som tradisjonelle ideer om hva som er kvinnelig og hva som er mannlig, og at kjønnstilhørighet er helt grunnleggende for identitetsdannelse og identitetstilskrivelse. Selv om det har skjedd store forandringer i det kubanske samfunnet, fortsetter menn og kvinner å tolkes inn i allerede etablerte forståelser om av hva som er feminint og maskulint. Moderniseringsprosesser har ikke endret på de grunnleggende trekkene ved kjønnsrelasjonen, noe som blir spesielt synlig hvis vi ser på hvordan ny praksis omdefineres til å passe inn i allerede etablert praksis. Min intensjon har blant annet vært å vise hvor integrert kjønn er i forståelsen av verden og hvordan kjønnstilhørighet strukturerer og skaper praksis og oppfatninger om praksis. Jeg har gjennom eksempler vist at til tross for store endringer i det kubanske samfunnet som har frigjort kvinner fra den økonomiske avhengigheten av menn, så fortsetter den tradisjonelle arbeidsdelingen å definere menn som forsørgere og kvinner som forsørgde. Kvinner knytter fortsatt sin seksualitet til materiell gjenytelse, mens menn fortsetter å knytte sin identitet til å forsørge og kontrollere kvinner. Dermed endres ikke kjønnsstrukturen fordi praksis og forståelsen av praksis fører til at kjønnskategoriene rammer hverandre inn og underordner hverandre hierarkisk. Historien og maktstrukturene gjenskapes i kropper og ritualer. Selv om innholdet i kategoriene endres, endres ikke relasjonen mellom det kvinnelige og det mannlige.

"Seeing is believing? Or vice versa?" En undersøkelse av forholdet mellom organisering av representasjoner formidlet gjennom fjernsynet og folks meningsfulle konstruksjon av disse
Av: Pettersen, Lene
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Når eplet faller langt fra stammen... En studie av voksne utenlandsadopterte i Norge
Av: Rasmussen, Mariann
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge

Utenlandsadopsjon er et tema som stort sett har blitt drøftet og undersøkt i forhold til foreldre og barn. Ettersom den første generasjonen av adopterte nå har blitt voksne er det verdifull kunnskap å hente ut fra deres egne erfaringer og tanker rundt det å være adoptert. Det viser seg at deres formidling av erfaringer kan være med på å sette utenlandsadopsjon i et nytt perspektiv og rette fokus mot problemstillinger som ikke har blitt gitt så mye oppmerksomhet tidligere.

Jeg har vært i kontakt med voksne utenlandsadopterte som har et aktivt forhold til sin egen adopsjon. Det vil si at de enten er organiserte eller søker etter biologisk og kulturell oppklaring på en eller annen måte. Denne gruppen av utenlandsadopterte kan ikke sies å være representativ for alle utenlandsadopterte i Norge. Avhandlingen er ment å være et talerør for deres egne meninger og erfaringer uten å måtte ta hensyn til adoptivforeldrene. Videre er deres meninger satt i sammenheng med adopsjonshistorie, adoptivforeldre, innvandrere og noen generelle betraktninger av norskhet og samfunnsbetingelser i Norge. Det viser seg at disse betingelsene har innvirkning på hvordan det er å vokse opp som utenlandsadoptert her i landet.

Jeg har spesielt lagt vekt på kommunikasjon om adopsjon i familien, hvordan tilhørighet de tilskriver seg i forhold til opprinnelig opphav og konstruert slektskap, hvilke tanker og erfaringer de har i forbindelse med rasisme og ekstern kategorisering, ulike årsaker som ligger til grunn for at de organiserer seg og hvordan de forholder seg til adopsjon som praksis.

Dop er greit så lenge det ikke styrer livet ditt. En studie av narkotikabruk blant ressurssterk ungdom i Oslo
Av: Sand, Anniken
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Oslo

Denne oppgaven handler om ulike aspekter ved ressurssterk ungdoms bruk av narkotika. Jeg gjorde feltarbeide fra høsten 1997 til høsten 1998 i Oslo. Oppgaven er basert på intervjuer og samtaler, og til en viss grad deltagende observasjon, blant ulike informantgrupper mellom 17 og 30 år.

Problemstillingen min er hvordan tilsynelatende "vellykket" ungdom begynner med, og fortsetter med bruk av narkotika i et samfunn som tar sterkt avstand fra denne bruken. I utgangspunktet hadde de alle vært skeptiske til narkotika, og jeg ønsket å finne ut hvordan man forandrer oppfatning i tilstrekkelig grad til å begynne med det. Jeg tok utgangspunkt i deres fortellinger om de oppfatningene de hadde hatt av narkotika før de kom i kontakt med det, hva de tenkte om det når de kom i kontakt med det, og hva de synes om det i dag. For å belyse prosessen det er å gå fra et negativt syn på narkotika til å begynne med det selv, har jeg blant annet brukt teorier hentet fra kognitiv antropologi. Jeg har forsøkt å formidle hvordan forandring i mentale skjema og modeller oppstår. Betydningen av hva som er narkotika, eller narkomane, forandres ved møter med personer som bruker dette.

De hadde et til dels paradoksalt forhold til dopbruken sin, de var blant annet meget fokusert på kontroll, og ikke så positivt innstilt til f. eks legalisering som jeg hadde forventet. Jeg stiller spørsmål ved om dette kan skyldes påvirkning av ulike verdier i vårt samfunn. Jeg diskuterer om verdier fra den protestantiske etikk og hedonisme er motpoler som kanskje likevel er i et gjensidig avhengighetsforhold, og påvirker disse unge sitt syn på narkotika, og kanskje synet på rus generelt i vårt samfunn. Natur - kultur dimensjonen diskuteres også i forhold til hvordan disse unge ser på narkotika, og for hva narkotika symboliserer i vårt samfunn.

Coping with modernity
Av: Schei, Geir
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

In this thesis on the social organisation of Bequia I have applied a discovery process proposed by Grønhaug (1978, 1983) and Barth (1993). I distinguish between two traditions of knowledge: a local- and a western tradition of knowledge, that are representative of this Creole culture. The local tradition which emphasis the traditional way of living, and the other representing the foreigner's perception of Bequia, a perception rooted in a place-myth of the island. By focusing on different social fields and the Bequia Easter Regatta, I have tried to map out the dynamics of these traditions.

Wilson's (1995) theory of social organisation is an interesting starting point analysing the local tradition of knowledge. With focus on the activities taking place in three different social fields I have argued that the relation between respectability and reputation on Bequia is complex. The concepts do not represent two distinct cultures, reputation and respectability are two different value-orientations of one culture. I have used Anancy and "doctor politics" in the Caribbean (Burton. 1997, 258-261) to exemplify the social person's involvement and manipulation of both value-orientations according to context and arena.

The leisure industry on the island has also contributed to another understanding of Bequia, the western tradition of knowledge. From being a centre for whaling and shipbuilding, Bequia became a Caribbean holiday destination, a tropical retreat for tourists, with a special haven for sailors.

The contested perception of Bequia and growing economic importance of tourism is controversial. With the emphasis on the perspective on Bequia Easter Regatta as "a meta-social commentary", I have in highlighted the argumentative aspects of this ritual, a ritual that does not unite the two traditions of knowledge but rather highlight the difference.

Opplevelse og mening i psykodrama. En antropologisk studie av ritualer og symbolbruk i gruppeterapi
Av: Tefre, Ellen Marie
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

I avhandlingen studeres psykodramagrupper der deltakerne arbeider med følelsesmessige konflikter og problemer gjennom å spille eksperimentelt teater. Feltarbeidet ble gjort våren 1998. I empirien beskrives en psykodramahelg fra fredag til søndag kveld i Oslo sentrum, med elleve deltakere og to ledere. I avhandlingen argumenteres det for at slike terapihelger kan forstås som moderne rite de passage. Gruppeterapien tolkes og analyseres i henhold til Van Genneps tredelte modell, bestående av separasjon, liminalitet og inkorporasjon (1960).

Det blir i avhandlingen gjort rede for hvordan psykodramadeltakerene blir noviser ved å bli initiert inn i en psykodramatisk virkelighet bestående av psykodramatisk teori og teknikker. I tillegg til at ritualene blir analysert som et hva gjennom å benytte Van Gennep og Turners (1967) teorier, blir de også forsøkt forstått som et hvordan, ved at Salomonsens (1999) seks ulike karakteristika for ritualisering anvendes.

Gjennom psykodramaets ritualer opplever novisene at elementer fra deres fortid, nåtid og fremtid fremstår som mer begripelige. Avhandlingen viser hvordan både de rituelle lederne og novisene i det rituelle arbeidet benytter symboler fra en felleskulturell kontekst. Analysen synliggjør en symbolproduksjon hvor symbolene aktivt fylles med innhold preget av enkeltindividenes fortid, den felleskulturelle rammen og den aktuelle konteksten. Gjennom et slikt symbolsk arbeid opplever novisene transformasjoner. I avhandlingen blir slike transformasjoner kalt kroppslige erkjennelsesøyeblikk. Dette for å forsøke å favne bredden i opplevelsesdimensjonen ved transformasjoner innenfor denne terapiformen.

Psykodrama er en terapiform som kan sies å krysse tradisjonelle grenser mellom terapi og religiøsitet, og videre grensene mellom terapi og teater. Avslutningsvis blir avhandlingens empiriske materiale diskutert i forhold til Turners begreper liminal og liminoid. Turner introduserte begrepet liminoid i et forsøk på å favne moderne fenomener som kan ligne liminalitet uten å være det.

Ved hjelp av psykodramatiske teknikker føres deltakerne i kontakt med lengsler etter kjærlighet, fellesskap og mening. De føres gjennom opplevelser av svik, sorg, sinne, og glede. Det konkluderes med at terapideltakernes formidling av egne indre liv speiler eksistensielle, såvel som kulturelle forestillinger, og de synliggjør moderne menneskers søken etter mening.

"Duften av grønn papaya" - Møter mellom etniske minoritetsfamilier og barnevernet
Av: Undersrud, Greta
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Oppgaven handler om hva som skjer i møte og samhandlingen mellom barnevernarbeidere og etniske minoritetsfamilier når kommunikasjonen foregår gjennom tolk - og når jeg selv er tilstede som en del av dette feltet. Med andre ord en kompleks samhandling.

I denne oppgaven åpner jeg opp mange av "de kinesiske eskene" for å få en dypere forståelse og mening fra min empiri som er hentet fire empirikasuistikk som jeg har kalt " Papegøyen i buret", "Geriljaleder", "Ornament" og "Tigeren og leoparden". Her beskriver jeg hva som skjer i møte mellom barnevernet og fire vietnamesiske flyktningefamilier. Empirien viser at de etniske minoritetsfamiliene kan sees på som et prisme med ulike perspektiver hvor diaspora-eksistens, personlige og samfunnsmessige dilemmaer belyses.

Eksemplene fra studiene viser at det lett oppstår misforståelser og "goddag mann økseskaft-kommunikasjon" i dette feltet mellom familiene og barnevernet. De snakker forbi hverandre, tolker og oppfatter forskjellig ut fra den posisjon de befinner seg i .

Tittelen på oppgaven "Duften av grønn papaya" - er hentet fra en fransk/ vietnamesisk film. Filmen gir en visuell opplevelse av hva det vil si å være til stede her og nå, med åpne sanser. Denne filmen formidler en dimensjon av tilstedeværelse som for meg blir en metafor for nødvendigheten, evnen og viljen til å åpne opp og gi rom for ydmykhet og nysgjerrighet for en vietnamesisk verden. Dette ser jeg som en allegori på forholdet mellom etniske minoritetsfamilier og barnevernet i en norsk sammenheng. Et av spørsmålene som jeg stiller meg er hvor mye av kommunikasjonen som er taus?

I møtet med barnevernet og fire utvalgte vietnamesiske familier tar jeg aktivt i bruk min ervervede og skjulte og kunnskap som jeg har fått fra den delte sosiale erfaringen. Dette viser jeg i denne oppgaven gjennom eksempler og den innledende vignetten, "Yin, yang og annen magi - et møte" hvor jeg i møte med "de andre" møter jeg "meg selv", og jeg blir min egen informant . Jeg har blant annet fått assosiasjoner i møtet med disse familiene og barnevernet som har gitt meg mentale bilder. Det var slik bildene "Papegøyen i buret", "Geriljaleder", "Ornament" og "Tigeren og leoparden" oppsto i meg som uttrykk for en taus og skjult kunnskap. Disse nedtegningene om hva som skjer med meg fra feltet er sentrale data i denne oppgaven.

Det å anvende det kreative i assosiasjoner og bruk av metaforer har vært en inspirasjonskilde. I tillegg har det vært en "intervensjonspraksis" hvor mine bilder og erfaringer har spilt en sentral rolle i forhold til å få fram situasjonelle data som ellers ikke ville ha kommet fram. Betegnelsene jeg har gitt de fire familiene antyder noe om disses overlevelses- og motstandsstrategier. Erfaringer, praksis og perspektiver fra sosialantropologi, religionshistorie, gestaltpsykologi, konfliktløsning og mekling samt erfaring fra eget liv som situert aktør.

Målsettingen har i denne oppgaven vært å vise fram en praksis for utforsking og endringsarbeid i møte med etniske minoritetsgrupper. Barnevernet kan få tilgang til denne praksisen gjennom en form for lærertid hvor de er til stede og observerer "mesteren" for selv gradvis å kunne tilegne seg kunnskap.

Den skjulte kunnskapen som jeg bruker overfor diasporafamiliene kan overføres til barnevernet gjennom mesterlæring. Dette vil kunne ivareta rettssikkerheten både til barna og foreldrene.

Noen av spørsmålene jeg stiller i denne oppgaven er :
- Gis det tilstrekkelig rom hos oss til å slippe til ulike former for kunnskap og trossystem hos familiene ?
- Vil barnevernet ha evne og forutsetninger for å forstå de komplekse sammenhenger som familiene lever i ?
- Hva forstår de vietnamesiske familiene av hva barnevernet kommuniserer, prioriterer og vektlegger ?
- Hvordan virker dette inn på måten familiene presenterer seg?
- Evner tolkene å "oversette" slik at partene har mulighet til å forstå hverandre, eller kommuniserer de forbi hverandre uten å få mening, uten å oppnå kontakt ? - Hva legger de ulike partene i ord, begreper og kroppsspråk?
- Hva slags posisjoner og makt får de ulike partene i dette feltet?

Dataene gir ikke noen entydige svar på alle spørsmålene som jeg stiller. De åpner kun opp for beskrivelser som muligens kan gi mer innsikt i dette spenningsfeltet mellom praksis og konstruksjon, samt forholdet mellom minoritet - majoritet.

Narrating difference: Dilemmas of German identity in Transylvania
Av: Vagstein, Ingunn
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Romania/Transylvania

800 years ago they came to Transylvania on the request from a Hungarian king that needed someone to guard the southern borders of his kingdom. They came from the Low lands in northern Germany and Belgium, and were called the Saxons. Some other smaller groups of Germans entered Transylvania around the middle of the 18th century, and together with the Saxons they make out what today is called the German minority in Transylvania.

After centuries of living next to Hungarians and Romanians the Germans in Tranyslvania still hold on to a clear German identity and speak German among themselves. This thesis is about their ways of defining and maintaining their identity in a Transylvanian context. The main focus will be on how narratives are used, by the Germans, but also by the other minority, the Hungarians and by the Romanian majority to shape identity. I will treat the German identity projects as taking place within a Transylvanian context where other groups also struggle with the same. The analysis is based upon a one year fieldwork in Transylvania where I collected both German, Hungarian and Romanian narratives, and also was able to live in families of all three ethnic groups at different times. The Transylvaia narratives will here be defined as identity-shapers. There is, however, a second aspect to the narratives: Their antagonistic way of portraying the other and the way the narratives are expressed and imprinted in a political and public setting is potentially a great source of conflict between holders of different narratives. The narratives cause trouble in Transylvania because the different narratives that exist side by side often appear to be radically incompatible.

The Transylvanian narratives are identity-shapers and troublemakers at the same time. The Transylvanian challenge is how to shape and maintain identities and simultaneously limit the amount of trouble, or, in other words; how to maintain separate narratives and identities and still be able to live peacefully together with neighbors that tell very different stories.

Reiser i tid, rom og tegn: Studie av en gruppe vietnamesiske flyktningers første tre år i Norge med bakgrunn fra flukt og transittopphold
Av: Vollan, Sissel
År: 2000
Universitet: UiO
Region:

Denne avhandlingen er et resultat av flere års kontakt med, og oppfølging av, ei gruppe vietnamesiske flyktninger fra et felles møtepunkt i transittleiren PRPC på Filippinene til ankomsten til Norge, og gjennom deres tre første år her. Fokus settes på hvordan informantene håndterer ulike utfordringer, m.a.o. hvilke mestringsstrategier de tar i bruk, hvordan de fortolker nye erfaringer, og hvorledes de opplever seg selv og sin situasjon i ulike faser.

Med utgangspunkt i deres ulike bakgrunn fra Vietnam utforsker jeg hvorvidt variabler som kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk og religiøs tilhørighet og by-land-dikotomien virker styrende på deres erfaringer fra krigen, tida etter 1975, for fluktbeslutningen, og for håndtering av leiropphold og ulike sider ved eksiltilværelsen. Mine funn viser klart at hvem de var i Vietnam er med på å farge deres ambisjonsnivå, selvopplevelse og prioriteringer både før, under og etter flukten.

Med "reisen" som metafor søker jeg å anskueliggjøre deres bevegelse, ja, sprang, i tid, rom og tegn. Deres reiser er karakterisert ved ulike faser og markerte brudd. Hva må informantene gripe for å erobre det norske språket som system, og i videre forstand? Hvordan skaper de mening i fundamentalt annerledes erfaringer? Jeg utforsker interetniske samhandlingssituasjoner på to arenaer, henholdsvis i klasserommet og på flyktningkontoret. Hva kjennetegner elev-lærer-relasjonen i Vietnam og i Norge m.h.t. rolleatferd og samhandlingsstil? Hva kjennetegner saksbehandler-flyktning-relasjonen på et offentlig kontor i Norge sammenlignet med samhandlingssituasjoner på et offentlig kontor i Vietnam? Eksempler på kommunikasjonssituasjoner viser store kontraster m.h.t de regler som styrer samhandlingen.

Informantene må også forholde seg til en ny kategori, den profesjonelle hjelperen, på flyktningkontoret. De søker å oversette fra egne kategorier i et forsøk på å skape mening. Dersom disse ikke overlapper, vil de lete i sitt kunnskapslager for å finne noe som ligner. Det er en fellesmenneskelig drivkraft å søke å skape mening i de erfaringene en gjør seg. Ofte byr ikke dette på store problemer, da vi eksponeres for erfaringer som er like eller ligner på tidligere erfaringer, slik at vi kan hente fram de relevante skjemaene. Det handler om å fortolke og oversette. Teoretiske innfallsvinkler jeg har sett disse spørsmålene i lys av, spenner fra skjemateori, via Fiskes hypotese om de fire grunnleggende relasjonsmodellene, til lingvistiske tegnmodeller og embodiment. Utgangspunktet er både kognitivt og relasjonelt. Vi bærer med oss skjemaene, modellene, som styrer konvensjonell atferd, og som stort sett tas for gitt innenfor ei gruppe. Men det er i det relasjonelle, sosiale, vi møter og forstår verden. Selv om det er snakk om dypt pregede skjemaer, kan ny erfaring føre til en modifisering av egne modeller. I bunnen ligger en forståelse av sosialiteten som en medfødt kapasitet. Fiske går et skritt videre idet han også betrakter spesifikke relasjonsmodeller som universelle. Uten å ta stilling til modellenes universalitet, finner jeg det svært fruktbart å anvende dette perspektivet på mitt materiale. De fire relasjonsmodellene er "Communal Sharing", "Authority Ranking", "Equality Matching" og "Market Prizing". Ved å identifisere ulike relasjonsmodeller som blandes og brukes på ulike måter i vietnamesiske og norske kontekster kan oversettelsesprosessen anskueliggjøres. Når informantene henter fram sitt vietnamesiske "være-elev-skjema", erfarer de at dette ikke uten videre kan oversettes til norske forhold. Den konfucianske tradisjonen, som er strengt hierarkisk, utgjør en sentral del av vietnamesiske basisforestillinger. Det er både en politisk filosofi og en praktisk morallære som angir atferdsregler for ulike relasjonstyper. De fem sentrale relasjonene i samfunnet er alle hierarkiske med unntak av vennskapsrelasjonen. I kontrast til denne rigide samfunnmodellen forefinnes også et fleksibelt, åpent og likeverdig system. Buddhismen, som også har dype røtter i vietnamesisk tradisjon, representerer slike verdier. Vietnameserne har m.a.o. også kompetanse for egalitet. I det norske samfunnet er store samhandlingsfelt preget av egalitet. Er det slik at mye av vår samhandling ligner på vietnamesiske vennskapsrelasjoner? Lærerens kameratslige tone kan invitere til en slik fortolkning. Likevel ser de fleste etter hvert at det heller ikke forholder seg slik.

Jeg ser videre på den norske mottakskommunen, og stiller spørsmålet om små og store steder appellerer til ulike sider ved informantenes relasjonskompetanse. I Storby kan den vietnamesiske omsettes med hell, mens det kan ligge til rette for "communitas" på små steder. Mine funn viser imidlertid at "smått ikke alltid er godt", men at kombinasjonen tette samfunn og et velfungerende mottaksapparat synes å skape gode betingelser i så måte. Informantenes erfaringer fra ulike kommuner viser imidlertid at tjenestetilbudet er svært ujevnt, også grunnet mangelen på minstestandarder og veiledende rammer i dette arbeidet.

Jeg ser også på aspekter ved kroppsspråket, næremere bestemt "smilet" og "blikket". Slike uttrykk kan fortolkes ulikt. Gjennom mine spørreundersøkelser på flyktningkontorene kom det fram at flere flyktningarbeidere opplevde "smilet" både som det mest tiltalende og det mest problematiske ved vietnamesisk væremåte. Fordi vietnamesernes register er noe annerledes enn det norske i så måte, kunne dette føre til brudd i kommunikasjonen på flyktningkontoret. Vietnameseren kunne f.eks, smile når han ikke forsto, istedenfor å tilkjennegi dette, slik at den norske kommunikasjonspartneren kunne forklare eller gjenta. Smilet og blikket er ladet med mening. I et lingvistisk tegnperspektiv er slike uttrykk eksempler på tegn idet de får mening ut fra de enigheter som er etablert rundt dem. I et bredere perspektiv kan slike uttrykk sees på som kroppslig forankret erfaring, noe en er sosialisert til fra tidlig alder, gjerne på en ordløs måte, ved å imitere. En sosialisering innenfor en strengt hierarkisk modell vil gi føringer for kroppspositur så vel som mimikk, med basis i overordning/underordning knyttet til forhold som alder, rang og kjønn. En sosialisering innenfor en egalitær modell vil også gi føringer for slike kroppspraksiser, men med et annet utfall.

IT & learning in an advertising agency
Av: Voronel, Igal
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Norge

This thesis is based on a fieldwork carried out in a large Norwegian advertising agency. It is a study of technology in an organization, illustrating that technology is not an external phenomenon, but is rather a social construction, continually reinterpreted and redefined by its users in a specific context.

The study of technology is an emerging field in anthropology. So far, anthropologists have often been concerned with explaining how social processes, actions and structures relate to technology. At the same time, organizations have also often been studied from an anthropological perspective. Having both these areas of study in mind, I have become interested in the relationship between the two, i.e. the processes that occur when technology is introduced and used within organizations. I believe that anthropology, with its specific and unique fieldwork methods and its holistic approach, is a field most well suited for such a study. I have therefore chosen to carry out anthropological fieldwork in an organization, in order to study the relationship between IT and the organization.

I have specifically focused on the interaction and interrelatedness between IT and other aspects of the organization, examining such processes as learning, usage and understanding of IT among the members of the organization. The organization I chose to study is an advertising agency, thus an organization not explicitly focused on IT, but rather with a main focus on advertising (traditionally a field not involving IT).

In general, this thesis aims thus to describe the complex relationship between IT and the advertising agency and discuss some of the issues that are related to IT within the organization. In simple terms, the topic may be described as "what happens when IT is introduced and used within an advertising agency"? And "How does that IT interact with the organization"?

In particular, I became very interested in the general relationship between IT and certain organizational aspects, such as power, finance, work routines and social relationships. What is this relationship? Why is it so apparently complex and why do a lot of people talk about it? Why is everyone presumably preoccupied with the fact that IT is so prevalent and is "changing the world", while on the other hand most employees regard it as "the most natural thing to be on their desks"? Also, I realized that IT was introduced within the organization rather recently and that the understanding and use of it has in many senses been a "learning" process within this organization. I became extremely interested in this "learning" phenomenon and decided to consider it as I investigate the above issues.

IT has now become an almost inevitable part of most organizations; I hope therefore that my discussion of IT within the advertising agency may also prove useful when considering other organizations, both in Norway and elsewhere.

Fattig underklasse eller politiske flyktninger? En studie i en palestinsk flyktningeleir på Vestbredden
Av: Vågnes, Hilde Christensen
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Israel/Vestbredden

Denne avhandlingen vil belyse ulike aspekter ved hvordan flyktninger som er bosatt i en flyktningleir i Betlehem, håndterer sin hverdag. I løpet av avhandlingen vil jeg argumentere for at om en vil å forstå leirbeboemes verdier og livsstil, må en ta i betraktning at de definerer seg selv som mennesker i eksil, og ikke som permanente beboere i Betlehem. Leirbeboerne besitter en status som er lavt rangert i det palestinske samfunnet. De er bosatt i en flyktningeleir, et fysisk avgrenset område, og folk som ikke er bosatt i leiren går ditt sjeldent. Det er etablert en rekke sosiale normer og politiske institusjoner som folk som er bosatt i flyktningeleiren på ulike måter forholder seg til. Hvert individ og slektskapsgruppe forvalter en sosial posisjon i leiren, som er relatert til hvordan de forholder seg til forventet atferd og lokale æreskoder. Transformasjonen fra å være jordeiere og bønder til å bli flyktninger, har vært vanskelig å håndtere for leirbeboerne. Leirbeboerne gir ofte uttrykk for at de føler de blir behandlet som fremmede av lokale innbyggere i Betlehem. Den sosiale posisjon leirbeboerne besitter i Betlehem, gjør at de ofte hadde en negativ erfaring av samhandling med folk var bosatt i det omkringliggende samfunnet. Flyktningene vil ha tilbake jorden de flykte fra i 1948 og i 1967. PLO ble etablert på midten av 1960-tallet, og politiske fraksjoner i PLO har utført en rekke væpnede angrep mot israelske mål. Ulike fraksjoner innenfor den palestinske motstandsbevegelsen har hatt en i i relativt stor rekruttering fra flyktninger som er bosatt i flyktningeleirer. Denne deltakelsen, i tillegg til den aktive innsatsen leirbeboerne utøvet under intifada overfor i israelske soldater førte til at leirbeboerne etablerte et rykte som sterke og kompromissløse motstandsfolk. Underskrivelsen av Oslo-avtalen førte til at de fleste palestinske motstandsbevegelser sluttet å utøve væpnet motstand, og til at intifada ble avsluttet. Det blir likevel forsatt utøvet steinkasting mot israelske soldater, og væpnede angrep mot israelske mål. Etableringen av selvstyrte palestinske områder førte likevel med seg en endring, og nok en transformasjon i hvordan leirbeboerne ble kategorisert. I økende grad blir flyktninger som var bosatt i leirer, behandlet som at de er et problem og klassifisert som mennesker som tilhører en fattig underklasse i det palestinske samfunnet.

Multikulturalisme som likhet og ulikhet. En studie fra Australia
Av: Wrede-Holm, Vivien
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Australia

Oppgaven tar for seg multikulturalisme som en statlig administrert politikk i Australia. Jeg undersøker ulike forståelser av multikulturalisme som produseres i byråkratiet og i en gruppe pakistanske innvandrere. I lys av australsk multikulturalisme stiller jeg spørsmål ved: hvordan individ og gruppe/community relaterer seg til kultur og hvordan mine informanter forstår disse fenomenene i relasjon til ideer om likhet og ulikhet, rettigheter muligheter. Dertil ser jeg på hvordan community til forskjell fra society posisjonerer multikulturalisme som trussel eller som integrerende i forhold til nasjonal identitet i mainstream- Australia. Oppgaven inneholder en kortfattet komparasjon av australsk multikulturalisme og norsk integreringspolitikk sett i lys av politiske styringsmodeller som liberalt demokrati og sosialdemokrati.

Mine data stammer fra to informantkategorier: byråkrater og en gruppe pakistanske innvandrere i tillegg til politiske tekster/dokumenter om multikulturalisme. Konteksten for samhandlingsdata er fra et migrantressurssenter i Sydney. Oppgaven avgrenses til personer som selv har innvandret, slik at urbefolkningen således ikke er omfattet.

Jeg benytter meg av to teoretiske innfallsvinkler i analysen, diskursanalyse og en praksisorientert tilnærming. Mine funn viser at et uklart skille mellom individ og gruppe/community i australsk multikulturalisme fører til utkrystallisering av en dominerende og to alternative diskurser i multikulturalismediskursen. Den dominerende diskurs er de føderale myndigheters harmonidiskurs med utgangspunkt i individualiserte rettigheter og der kravet til etnisk harmoni bringer andre diskurser til taushet, som problematisering av klasseforskjeller mellom etniske grupper og kvinners likeverd i samfunnet. Den ene alternative dimensjonen er community-diskursen som føres av grasrotbyråkratiet hvor etnisk partikularitet fokuseres slik at rettighetsaspektet tilknytning til gruppe eller individ blir diffust. Den andre alternative dimensjonen som jeg identifiserer er nasjonalistdiskursen til Pauline Hanson. I denne diskursen dikotomiseres mainstream-Australia og multicultural-Australia, der etnisk pluralisme fremstår som trussel til den "ekte australske identiteten". Samhandlingsdata på grasrotnivå viser at byråkrater og innvandrere konstruerer ulike forståelser i forhold til innvandrernes multiple compelling concerns, der byråkratene fokuserer på innvandrernes community-tilhørighet, mens innvandrerne vil bevege seg mellom community og society.

I komparasjonen mellom australsk multikulturalisme og norsk integreringspolitikk fant jeg at idealer om likeverd knyttes til henholdsvis mulighetslikhet og resultatlikhet.

Min konklusjon munner ut i at multikulturalisme er viktig som instrument til å utvikle større sensitivitet overfor minoriteter i samfunnet, men ikke tilstrekkelig. Jeg anser at likeverd i større grad må forståes i lys av individets mangfoldighet og behov for ulike situasjonelle og kontekstuelle tilhørigheter, der mennesker blir frivillige kosmopolitter.

Imagening the Nation. An Anthropological Approach to the Lisbon World Exposition, Expo'98
Av: Øien, Cecilie
År: 2000
Universitet: UiO
Region: Portugal

In 1998 Portugal was host to the last World Exposition in the twentieth century, and its theme was "The Oceans: A Heritage for the Future". The exposition was officially opened on 21 May, which is believed to be the date the first Portuguese from the crew of Vasco da Gama went ashore in India, in 1498. The voyage of Vasco da Gama and other Portuguese navigators during the Age of Discovery, play a central role in Portuguese nationalism. As a public event, Expo'98 had its own internal logic, but nevertheless, I propose to see the exposition in a larger perspective. I argue that the internal logic manifested in the objectives and intentions behind Expo'98, were based on a conception of the Portuguese nation that was not confined to the context of the exposition.

The city of Lisbon, the host city of Expo'98, also has a central place in the imagery of the Age of Discovery. One of the intentions behind the exposition was to contribute to the entering of Lisbon into the twentieth century. The Expo site was situated by the River Tagus, and was built there to open the city to the waterfront.

As a technology of nationhood, the Lisbon exposition also served political purposes, and one of the objectives was that the Expo was a means to reposition Portugal in Europe, and the world. Choosing to host an International Exposition was an occasion for promoting the public (or state) image of Portugal abroad, as much as reproducing a view of the nation at home. The Expo, was the material and practical expression of how the Portuguese state of today, imagine Portugal.

However, besides from being formed by the intentions of the Portuguese organisers, the Lisbon exposition was also strongly influenced by the institutionalised form of the International Exposition. In the view of the world that emerges from these expositions, the nation state is a key category. The title of the thesis - Imagining the Nation - also point to the way the nation state, as a category, is reproduced by the International Exposition as an institution. Technologies of enchantment are used to attract visitors to the pavilions, who themselves become enchanted by the technologies. To demonstrate this side to the Lisbon exposition, I use examples of other national participants besides Portugal, to broaden the analysis.

Kvinner i Soweto. Identitet og selvopplevelse etter Apartheid.
Av: Bærvahr, Anniken
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region:

De icke renskötande samernas situation i Nord-Sverige. En livsstil i ändring? med fokus på ressursförvaltning, samhandling och identitetsförvaltning.
Av: Gaup, Karin Mannela
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Nord-Sverige

Contradicciones. Historier og generasjoner i brytning på Cuba.
Av: Grini, Anne Ragnhild
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Cuba

Tradisjonelle kunnskaper i bevegelse. Om kontinuiteten i reindriftas praksiser.
Av: Joks, Solveig
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region:

FILM: Frihet til å velge. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/95

Avhandlingen bygger på et feltarbeid fra Guovdageaidnu høsten 1997 og våren 1998 blant reindriftssamer og byråkrater som er tilknyttet omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Omstillingsprogrammet i reindrifta var et tiltak som var iverksatt av regjeringen for å få ned reintallet, ved at reindriftssamer fikk tilbud om å slakte sine dyr. Det var totalt 159 reindriftssamer som deltok i et 5-årig program. Målet med programmet var å styrke kompetansen og næringslivet i hele Indre Finnmark. Likevel var det spesielt omstillernes problemer som var dagsorden på møtene til styret for omstillingsprogrammet. De fleste omstillere over 30 år hadde ønske om å etablere egen næringsvirksomhet.

Myndighetenes forståelse av reindriftskunnskap er forskjellig fra reindriftsutøvernes egen forståelse av sin kunnskap. Reindriftssamer har gjennom erfaringer i det daglige arbeidet tilegnet seg kunnskap, og dette er en kunnskap som også er blitt akkumulert over tid. Myndighetenes reindriftskunnskap er tilegnet fra et mer teoretisk plan. På dette planet er mangfoldet som reindriftskunnskapen består av gjerne begrenset. Myndighetene stiller ikke spørsmål om hva personene har gjort i reindrifta, og hvor lenge de har vært innenfor næringen. Kunnskap om disse forholdene anser myndighetene som uten betydning i og med at de ikke begrepsfester underkategorier av reindriftskunnskap.

Reindrifta omfatter ikke bare det direkte arbeidet med reinen, men omfatter hele husholdet. Kunnskaper i reindrifta blir derfor også mangesidige. Det blir et nettverk av kunnskaper, som er gjensidig avhengig av hverandre. Hvert familiemedlem blir en viktig part i reindriftshusholdet. Myndighetene definerer reindriftsarbeid ensbetydende med å gjelde det direkte arbeidet med reinen.

De fire kommunene som er med i omstillingsprogrammet tilhører alle forvaltningsområdet for samisk språk. Imidlertid svekkes det samiske preget når kompetansen fra den spesifikke samiske næringen ikke ansees for å være betydningsfull nok i andre sammenhenger. De offentlige organene i samiske kommuner etterspør først og fremst kompetanse som er tilegnet fra det norske utdanningsvesen. Kompetanse fra reindrifta blir sjelden ansett som viktig kunnskap. Samiske samfunn er med andre ord ikke godt nok tilrettelagt for å ta i mot kunnskap fra reindrifta. Det offentlige systemet i Indre Finnmark blir med få unntak, som for eksempel kompetanse i samisk språk, styrt etter samme lover og regler som resten av landet. Lønnsomhetskriteret er for eksempel hentet fra bedriftsøkonomiske modeller. En akseptabel lønnsomhet er oppnådd når nettogevinsten av en næringsvirksomhet er på samme nivå som en gjennomsnittlig industrilønn. I reindrifta er det imidlertid ikke uvanlig å ha inntekter fra flere enn en næring.

Byråkratene er blitt trent opp til å vurdere skolebasert kunnskap som den mest betydningsfulle, mens den erfaringsbaserte kunnskapen sjelden tematiseres. Flere av de som arbeider for omstillingsprogrammet har kjennskap til reindrifta. Likevel skapes det problemer når reindriftskunnskapen skal konverteres til en annen virksomhet. En beherskelse eller kjennskap til reindriftskunnskapen, betyr derfor ikke det samme som at det gis aksept for den. Når reindriftas kunnskap ikke ansees for å ha et mangfold, vil også forståelsen av reindrifta være mangelfull.

I likhet med reindriftssamer har også byråkrater en livsprosess som ikke bare består av en byråkratisk karriere, men også erfaringer knyttet til det å ha gått på en skole hvor de samiske livsformene ikke var på dagsorden. De er bærere av erfaringer hvor det samiske har vært underkommunisert, og som nå kan gi seg utslag i praktiseringen av byråkratrollen.

Mye av den offentlige reindriftspolitikken bygger på modeller som ikke er grunnlagt på reindriftas praksiser. Bruken av allmeningstragedie-modellen vil for eksempel ikke favorisere reindriftas egne kunnskaper, fordi den anser mennesker for å søke egen vinning, og dermed ser bort i fra å beskytte fellesskapets ressurser. Når den offisielle politikken bygger på slike modeller, kan dette ha konsekvenser blant annet for myndighetenes vilje til å forstå reindrifta innenfra. Den manglende viljen til en innenfra forståelse får virkning for reindriftas omstilling. I omstillingsprogrammet blir utdanning kjernen i byråkratenes kunnskapsbegrep, og reindriftas kunnskaper holdes utenfor. Utdanning som utelukker reindriftas kunnskaper utgjør imidlertid et brudd i omstillernes livsform.

Den erfaringsbaserte kunnskapen og den tradisjonelle kunnskapen, er ofte blitt betegnet som spesialkunnskap. Denne betegnelsen kan være en av årsakene til at reindriftskunnskapen har vanskeligheter for å nå fram i andre sammenhenger enn i reindrifta. Den erfaringsbaserte kunnskapen som har kroppen som medium, kan improviseres og er dermed fleksibel. Det paradoksale er at en omstilling som gir assosiasjoner til fleksibilitet, ikke utløste større fleksibilitet fra myndighetenes side da omstillingsprogrammet ble igangsatt.

Kjærlighet er ikke alt. En sosialantropologisk studie om kvinner og moral i Ecuador.
Av: Laukli, Anne
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Ecuador

Insisting on difference. Insights to Aboriginal political struggles among Portland Kooris, south-western Victoria, Australia.
Av: Moen, Inger-Lise
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Australia

Kontinuitet og endring i en postkommunistisk virkelighet ?med fokus på den postkommunistiske samfunnsutviklingen i Bulgaria.
Av: Rebni, Einar
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Bulgaria

Utdanningsmobilitet mellom sør og nord. En studie av relasjonelle aspekter ved et norsk bistandsarrangement for studier i Norge for studenter fra utviklingsland.
Av: Sundsvold, Bente
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region:

Et djevelsk valg? Vodou og åndekjøp innenfor haitiansk kosmologi.
Av: Wessel-Hansen, Monica
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Haiti

Being a Stroller. Being a Survivor. Being a Khoekhoe. Ambiguous Meetings with Street People in Cape Town, South Africa.
Av: Øvernes, Siv
År: 2000
Universitet: UiTØ
Region: Sør-Afrika

FILM: Time can do so much. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/14

Reisen. Perspektiver til forståelse av backpacker-reiser og identitet i moderne samfunn,
Av: Almklov, Petter
År: 1999
Universitet: NTNU
Region:

SELVES FALLING APART. An anthropological account of experiences of HIV/AIDS in Uganda.
Av: Damman, Sigrid
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Uganda

A study of ethnicity in Curacao, the Netherlands Antilles.
Av: Eikrem, Øyvind
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: The Netherlands Antilles/Curacao

Et sosialantropologisk studium av reklamens feltarbeid og dens konvertering av verdier.
Av: Freng, Espen Jodnes
År: 1999
Universitet: NTNU
Region:

En kulturopplevelse blir til - om mening, modernitet og tradisjon.
Av: Gystad, Liv
År: 1999
Universitet: NTNU
Region:

Mortuary ritual performed by the Jädopatiäs in the Santal villages of Bengal and Bihar, India.
Av: Hadders, Hans
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: India

ETNISITET SOM FORSVAR FOR DET KONTINUERLIGE SELVET. En antropologisk studie av identitet blant babaer & nyonyaer i Malakka, Malaysia.
Av: Hestflått, Kristin
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Malaysia/Malakka

A social anthropological exploration of identity in the flemish nationalist discourse.
Av: Holmen, Arve Hjalmar
År: 1999
Universitet: NTNU
Region:

The People Without Ancestors. The Notion of the Person Among the Southeastern Mandaks of Papua New Guinea.
Av: Jensen, Øyvind
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Papua New Guinea

Dealing with the Stranger. Igbo life in transition.
Av: Karlsen, Magne
År: 1999
Universitet: NTNU
Region:

Tilhørighet. En studie av etnisitet og religion i Chichicastenango, Guatemala.
Av: Qvenild, Kathrine
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Guatemala

Bodies in Balance. Insights into the dynamics of medical pluralism in a Mexican village.
Av: Sarheim, Kirsti
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Mexico

Kvinners nettverk som basis for bistand. En analyse av kvinners valg og vurderinger i forbindelse med deltakelse i bistandsaktiviteter i Nord-Mali.
Av: Strand, Britt Stine
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Mali

"I begynnelsen var DDR". Om selvfremstillingen i det moderne Berlin.
Av: Vik, Sidsel
År: 1999
Universitet: NTNU
Region: Tyskland

"Udvendig syg, men indvendig frisk." Et perspektiv på en gruppe kvindelige gigtpatienters måde, at mestre sin kroniske sygdom på i forhold til identitet og egenværd.
Av: Væren, Gritt
År: 1999
Universitet: NTNU
Region:

Dette er ikke vår kultur. En analyse av religiøse og kulturelle endringsprosesser blant muslimer på Sri Lanka.
Av: Rødseth, Eirin
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Sri Lanka

Pura Vida. An Ethnography of Everyday life in rural Costa Rica.
Av: Espelid, Merete
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Costa Rica

Jeg er musoga og ungander. Aspekter ved nasjonal integrasjon i det flerkulturelle Uganda.
Av: Lilletvedt, Ida B
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Uganda

En av oss. Tilhørighet, relasjoner og nettverk blant kasakisk intelligentsia i Almaty, Kasakstan.
Av: Van Veen, Esther
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Kasakstan/Almaty

I opposisjon til eige minne. Ein studie av kjønnsidentitet hos eit utval kvinner i Praha.
Av: Tungesvik, B
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Praha

We don't exist. Negotiations of history and identity in a Turkish Cypriot town.
Av: Fosshagen,Kjetil
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Grenseløse relasjoner. En studie av sosiale relasjoner på landsbygda i Bangladesh.
Av: Sissener, Tone K
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Bangladesh

Systemendringer og livssjanser. En studie av et østtysk lokalsamfunn etter den tyske gjenforeningen.
Av: Fagerås, Siri
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Tyskland

Somos trabajadoras. Fra høyland til by. Kvinnelige migranter i Peru.
Av: Ødegaard, Cecilie
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Peru

Utdanning er et våpen for fremtiden. En sosialantropologisk analyse av kvinnelige studenter på Vestbredden.
Av: Solheim, Benedicte
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Israel/Vestbredden

Jeg er den jeg er. En studie av kvinners livsprosjekter i middelklassens Bangkok.
Av: Gjelsvik, Gro
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Bangkok

Fra elite til minoritet. Hvite afrikaanstalendes håndtering av identitet i post-apartheid Sør-Afrika.
Av: Århus, Idun
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Sør-Afrika

Wir sind Südtiroler. En undersøkelse av hva det vil si å være sørtyroler.
Av: Fjeldsbø, Frode
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Unifil er vår regjering. Patronage, fredsbevaring og legitimitet i Sør-Libanon.
Av: Lunden, Henrik
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Sør-Libanon

Trading Tradition. On the re-emergence of dællaly (middlemanship) in post-1979 Iran.
Av: Maghsoudi, F
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Iran

De voksne bestemmer. La de få være barn så lenge som mulig.
Av: Sperstad, Kim
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Kampen etter krigen. Eritreiske fighter-kvinner og den sivile hverdag.
Av: Sparre Pedersen, E
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Eritrea

Imperiet slår tilbake. Pensjonistar i Budapest overlever transisjonen.
Av: Bøe, Bjarte
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Ungarn/Budapest

Todos diferentes - Todos iguais. En sosialantropologisk analyse av immigranter fra Angola og Mosambik i Lisboa.
Av: Caspersen, Anne
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Lisboa

Honning fra Kilimanjaro. Om birøktere, lokal kunnskap og samfunnsendringer hos Chagga i Tanzania.
Av: Drivdal, Ilona
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Tanzania

Vi er som forskjellige fingre på en hånd. En studie av diskursen om etnoreligiøse forskjeller i Beirut, Libanon.
Av: Dia, Mona
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Libanon/Beirut

En kilde - mange elver. En studie av pakistanske muslimske organisasjoner i Oslo.
Av: Irgan, Tom
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Norge/Oslo

Kjærligheten i våre hender. Kjærlighetens rolle for det moderne menneskets selvforståelse.
Av: Bjelland, Line
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Born to be a Butcher? A study of social mobility and symbolic struggle of low castes in the Kathmandu Valley.
Av: Lie, Benedicte
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Kathmandu

Mot en rusfri virkelighet. Om helbredelsens epistemologi. En tilnærming til studiet av nykterisering som selvtransformasjon hos rusmisbrukere.
Av: Abelgaard, Anders
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Til odel og eige? Slektskap, jord og arv på gardsbruk i ei vestnorsk bygd.
Av: Daugstad, Gunnlaug
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Arrows of desire. Innovation and creativity as a factor in politics. A study of a road protest in Newbury, England.
Av: Skre, Ragnar
År: 1999
Universitet: UiB
Region: England/Newbury

I Gambia er de svarte som de skal være. Om turisme og søken etter autentisitet.
Av: Kvaale, Eli
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Gambia

Je suis independent. Sosiale aspekter ved forbruk blant ungdom i Brest, Frankrike.
Av: Ose, Tommy
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Frankrike/Brest

Globale trender & lokale helter. Ungdom som kulturelle aktører i familie, skole og jevnaldergrupper i byen Solo på Java, Indonesia.
Av: Gjelstad, Lars
År: 1999
Universitet: UiB
Region: Indonesia/Java

Arbeid gjør fri.
Av: Kristensen, Egil
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Run With the Tartan Hare, Hunt With the Imperial Hounds: Contemporary Perspectives on Scottish Nationalism, Symbolism and Identity
Av: Abel, Sondre Løvlie
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

This dissertation is based on fieldwork which was carried out in and around Edinburgh over a period of 6 months from January 1998 to July 1998. It investigates some contemporary perspectives on Scottish nationalism, symbolism and identity within a specific time span - the period and process leading up to the establishment of the first Scottish Parliament in almost 300 years. In order to shed some light on the dynamic character of this period, which I see as liminal, I have chosen to concentrate on certain cultural revivals which I believe are important in the construction of Scottish identity. In order to underline Scottish distinctiveness - demonstrated among other things through these cultural revivals - Scots can be said to define England and the English as the "Significant Other". Although Great Britain also consists of Wales and Northern Ireland, I have refrained from making them an integral part of this dissertation.

My thesis also addresses aspects of nationalist ideology, focusing on cultural as well as political nationalism. However, my main argument deals mostly with cultural nationalism as I see this form as being most prevalent in Scotland at the moment. By giving examples from my fieldwork, I argue that cultural autonomy from England, or having a sense of cultural autonomy, is more important for the majority of the Scottish population than total political autonomy. The reasons for this are further analyzed in the dissertation.

The use of key symbols in the construction of Scottish history and identity is also demonstrated in this thesis. By analyzing a Burns Supper as a commemorative ceremony, I attempt to show how certain aspects of Scotland's past are celebrated, creating a link to the present as well as to the future. This ritual setting thereby functions as a social arena - where a Scots´ sense of identity may be demonstrated and negotiated.

"Fordi vi er afrikanere". Tilhørighet og identitet blandt ekskoloni immigranter i Lisboa"
Av: Alstad, Tori
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Portugal/Lisboa

Hovedfagsoppgaven Fordi vi er afrikanere. Tilhørighet og identitet blant ekskoloni immigranter i Lisboa utgjør et studie av en gruppe mannlige immigranter fra de portugisiske ekskoloniene, Angola og Mosambik, i Lisboa, Portugal. Hovedfokuset er på et utvalg unge menns møte med de nye omgivelsene, oppfatninger og erfaringer omkring tilhørighet, fellesskap og identitet, og trekk ved deres interne sosiale organisasjon, og relasjoner til "vertslandet". Fokuset ligger på informantenes hverdagserfaringer, kulturelle forestillinger og sosiale praksiser, betraktet i lys av omkringliggende ideologiske, politiske og sosio-økonomiske prosesser. Materialet bygger på deltakende-observasjon blant 15-20 unge immigranter i alderen 20-35 år, og enkelte innfødte (hvite) portugisere, hovedsakelig i en sentral bydel av Lisboa, som er et samlingssted for folk fra ulike deler og miljøer av byen. Oppgaven belyser både interne aspekter ved deres tilværelse; som fellesskap og solidaritet, og interne differensieringer og lojaliteter, og "eksterne" momenter vedrøredne deres relasjon til "vertskapsbefolkningen"; diskriminering, rasisme og "flerkulturelt" samkvem. Den legger vekt på Portugals kolonihistorie og assimilasjonspolitikk, som har resultert i så mange av immigrantenes "blandede" familiebakgrunn, og som legger føringer for deres oppfatninger om, og tilknytning til deres "nye" land. Den framhever to hovedtendenser som genereres i møte mellom immigrantene og de innfødte. Den ene omfatter en afrikansk/svart stolthet og framheving av det kulturelt egenartede og uoverensstemmende med det portugisiske, hvite, eller europeiske. Den andre er mer kompromiss-orientert, og vektlegger i større grad gjensidig påvirkning, kontakt og samvær, og framhever både likhet og det mangfoldige og flerkulturelle.

"Den meningsskapte organisasjon" - organisasjonskultur, meningsskapning og psykososialt arbeidsmiljø
Av: Andersen, Fred Sigve
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge

Avhandlingen forsøker å utfordre noen av de posisjoner et utvalg prototypiske representanter for "organisasjonsteori" og "management-litteratur" inntar i sine tilnærminger til organisasjonsinterne "kulturer".

Deler av det tankegods disse forfatterne legger til grunn, blant annet forestillingen om at det finnes særegne og enhetlige"organisasjonskulturer" som kan påvirkes etter ledelsens ønsker for å øke effektiviteten i en virksomhet, har indirekte stor innflytelse på mye av det utviklingsarbeid som drives i organisasjoner.

Forestillinger om hva kultur "er", og hvordan kulturer eventuelt kan styres, danner underliggende forståelsesrammer som også preger tilnærminger til hva som utgjør det psykososiale arbeidsmiljø og hvordan dette kan søkes "utviklet". Mye av det utviklingsarbeid som foregår innen dette området i Norge i dag er etter forfatterens erfaring preget av reduksjonistiske, målrettede og nyttemessige tilnærminger, uten å ta tilstrekkelig hensyn til at organisasjonsmedlemmer ikke bare handler pragmatisk men også agerer innenfor et egenkonstruert og kollektivt symbolsk meningsunivers.

Avhandlingen forsøker å vise hvordan psykososialt arbeidsmiljø må søkes forstått innenfor et konstruksjonistisk, subjektivistisk og dialogisk perspektiv. Fordi vi aldri har en ren praktisk tilknytning til den organisasjonelle virkelighet vi inngår i, men også agerer innenfor en estetisk og symbolsk ramme, vil et slikt perspektiv måtte innebære en søken etter nye måter å arbeide med utvikling av arbeidsmiljø på. Spesielt innenfor framtidens løst sammensatte og kompetansestyrte virksomheter må størrelser som organisasjon og arbeidsmiljø gies en ny mening, et nytt "lim" som kan knytte mennesker og prosesser opp mot kollektive mål. Analyse av hvorledes grunnleggende meningskapningsprosesser konstituerer felles virkelighet, og vanskelighetene med å forstå og kontrollere de reifikasjoner som framstår som objektiv virkelighet kan derfor utgjøre både en kilde til ny forståelse og et mulig utgangspunkt for nye metodiske tilnærminger på arbeidsmiljøfeltet.

From the Children's Point of View: Power, Pragmatism and Rights in Children's Lives in Buganda
Av: Baarøy, Jan Olav
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Uganda

I left for Uganda in 1996 with two issues I wanted to consider: One, people's comprehension of children's rights; and two, children's perspective of their daily life. As Redd Barna had been working in this particular area of Uganda since the early 1990's I had heard that almost everybody knew about children's rights - or eddembe ly'abaana in Luganda (a translation which literally could mean, and often understood as children's freedom or liberty, and even children's peace). Now, when sumarizing the thesis, an overall perspective has emerged, namely people's pragmatic approach to life. I see that due to children's constrained situation, their lives are more about "doing" than "being". It is about security more than certainty. This pragmatic approach has an impact on how people perceive the Convention on the Rights of the Child too.

To get an understanding of how people understand children's rights in Uganda I focused on children's participation in daily life at home, at school and in the village life. I soon discovered that the topic of children's duties and responsibility was quite an issue. The constrained societies in this area of Uganda, due to the social consequences of AIDS and changes in family life, are demanding an increase in children's participation in various areas. I met children who were heading their home, as their parents were both dead; I met children who worked for money to pay their own school-fees; I met children who were rejected from going to school due to too much work back home. Hence, child work or labour became one important perspective in searching for people's comprehension of children's rights.

Other theoretical aspects considered about, were perspectives of body according to corporal punishment and bodily practices, and power, discipline and resistance as in the relationship between children and adults. That children and childhood are social and cultural constructions, I do take for granted. Hence, an interesting notion is to see the number of different childhoods experienced in Uganda. Poverty and development, urban and rural settlement, fortune and misfortune in a constrained society, are all elements which make essential differences in children's lives - differences even within the same family.

The voices from the children have been a major impact in the process of understanding their lives with duties and rights. Lubega, a boy in primary 2, said: "I don't understand why my parents are caning me when they are the ones who brought me to the world". This indicates one way of thinking in children's relationship to adults.

The last chaper concludes that peoples's comprehension of children's rights have to be distinguished between the content and the concept of the convention. The former refers to the actual outcome of children's rights. This most of the people are positive to, whereas the latter refers to the idea of empowering children. This most of the people are negative to. However, as they are taking a pragmatic approach to life, strong and empowered children are exactly what many adults rely on, because of poverty and the need for children's participation. This gives strength to the children, but at the same time it challenges aspects of children's rights.

An old man's notion about children's rights indicates the pragmatic approach to the issue: "We don't like these children's rights as they destroy our obedient children; however, because Redd Barna have done so many good things here so we accept it!"

"I've been trying to find out where my place is". Identity and belonging among young men in Harare, Zimbabwe
Av: Bentzen, Tonje
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Zimbabwe/Harare

This thesis looks into manifestations of identity and sense of belonging among young men who constituted a socially, economically and physically mobile stratum of urban Harare, Zimbabwe.

Most of them were returnees to Zimbabwe. They had spent years abroad studying or working, and had returned for various reasons. The event of returning constitutes one major feature of identity common within this group of men. Confronted or reconfronted by new surroundings, these men reflected upon and juxtaposed their newly acquired experiences with their individual past experiences. The thesis examines various arenas wherein searches and reflections occurred. The manners and arenas of search were not coincidental, but arose from interaction within Harare. I believe their searches would have different configurations in other settings. The searches investigated here, came to have a particular Hararean coloring.

The thesis explores different areas wherein such searches were conducted, and relates searches to the constitution and maintenance of gendered identities. Chapter 1 presents contexts of Zimbabwe's political and social developments having relevance in present times, and certain aspects important for men's present conduct. Chapter 2 deals with men's past boarding school days, and their present usage of this experience to acquire a sense of belonging in the present. Chapter 2 also deals with various present places within Harare, men's movements between them, and usage and understandings of them. Chapter 3 concerns the importance of cars, and how movement had a central importance in constitutions and maintenance of identities and belonging. Chapter 4 examines alcohol consumption in the construction of male identities and belonging. Chapter 5 examines men's relationships with and reflections on women. Chapter 6 examines men's work and career developments. Chapter 7 deals with men's understandings of places and movement, and men's comparisons of these places with Harare.

Relevant identities were situationally conditional, but linked with aspects such as economical position, color, their place within the national context, and each man's experiences and background. Identities and senses of belonging were thus sphere-crossing and interlinked.

Searches for identity and sense of belonging were conducted through retrospection, reflection on the present, and contemplation on their future situations and whereabouts. Men of this study were involved in an on-going self-reflexive process, and this was manifested both through actions, interactions with fellow men and women, emotional states and verbalized thoughts. A significant feature of men's construction and maintenance of an individual yet male gendered identity, and a more generalized sense of belonging within a Hararean context, was found in their creation and negotiation of self image through exchanging versions of their past history and reflecting on their current position. Engendering was manifested and maintained both through cognitive and embodying activities, and one central aspect of these activities was movement in various forms. The thesis concerns itself with aspects constituting male gendered identities: what it entailed to be an urban, Zimbabwean man in 1996, and what became important to them.

Cohen has written: "This impulse to reassert oneself … is an expression of the compelling nature of identity: the need to impress oneself on society rather than just passively to receive its imprint. For some, the need is expressed through the medium of a collectivity; for others, it is a highly individualised matter" (Cohen 1993:8). The thesis deals with both aspects. Men's engendering and search for identity and belonging occurred both as they became parts of collectivities, sensing sameness; and, through their respective reflections, their separation as individuals, their sense of differences. Collectivity and individuality were not exclusive means through which men could see and construct themselves as men. The sense of collectivity or individuality could even take place within the same event or situation, and both means were processual and not static.

Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut
Av: Christensen, Tina Wilchen
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Turisme i Syria
Av: Danielsen, Tone
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Syria

"Bruddet: Om kraften og lidelsens betydning for Sri Lanka-tamilske kvinners diasporiske identitet i Norge"
Av: Ecker, Marianne
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge/Sri Lanka

Det komplekse omsorgsarbeidet. Omsorgsprosesser i et sykehjem
Av: Ersdal, Ingeborg Aas
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge

Flertydighet og kompleksitet er noe som kjennetegner sosialt og kulturelt liv generelt. Dette gjenspeiler seg i de fleste trekk ved sykehjemmet. Det er preget av ambivalens og motsetninger som er vanskelig forenlige. Dette medfører at det aldri er helt klart hvilke premisser som ligger til grunn for den samhandlingen som foregår. Empirien er hentet ut fra en avdeling i et større sykehjem i en norsk by. Fokuset er spesielt rettet mot de to dominerende grupper av mennesker i avdelingen; beboere og pleiere. Relasjonene mellom disse preges av flertydighet og ambivalens på en slik måte at det skaper mange dilemmaer i den daglige samhandlingen.

I forskning omkring omsorg i institusjoner, er konflikten mellom en omsorgsideologi og en bedriftsideologi ofte belyst. Denne konflikten preger også sykehjemmet. Pleieren har en rolle som omsorgsgiver og terapeut. Samtidig skal hun / han forvalte et system hvor mange skal ha hjelp på en gang. Effektivitet og fokus på målbare oppgaver blir viktig for at institusjonens mål skal nås. Pleieren har kontroll over rutinene og makten til å foreta prioriteringer. Dette strider i mot en omsorgsideologi hvor verdier som nærhet, varme og omsorg for "hele mennesket" er sentralt. Pleieren er på samme tid "herre", ansvarlig og "morserstatning". Fokus på det målbare og det fysisk synlige arbeidet kan også sees i sammenheng med det som i denne avhandlingen blir kalt for en "husmorrasjonalitet". Beboeren har ofte andre forventninger en pleieren til det som skal skje. Den eldre har i tillegg liten kontroll over de daglige gjøremålene. De eldres ulike reaksjoner på institusjonstilværelsen medfører forestillinger hos pleieren om den eldre beboer, hvor beboeren blir sammenlignet med et barn som er "uansvarlig", og ikke i stand til å vite sitt eget beste. Grensesetting blir et viktig terapeutisk virkemiddel. Dette bildet av den eldre beboer gjenspeiler det ambivalente forhold til den hjelpeløse eldre som eksisterer i samfunnet. Det henger også sammen med forestillinger omkring kropp, selvkontroll, renhet og urenhet. Sykehjemskonseptet innebærer en tvetydighet i seg selv; det skal være både hjem og institusjon. Verdiene er her motsetningsfylte, noe som igjen preger relasjoner og handlingsvalg. Det hele får en annen vending i forbindelse med dødsfall på avdelingen. Flertydigheten blir forsøkt entydiggjort. Dødsfall er også de hendelser det i størst grad er ritualisert omkring.

The Return of the Shaman: Reconstruction of Shamanic traditions in post-Soviet Tyva.
Av: Figueiredo, Kenneth de
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Sovjet

Commoners and Nobles. Persistence of Hereditary Social Division in Lhasa Under Communist Rule
Av: Fjeld, Heidi
År: 1999
Universitet: UiB
Region:

Commoners and Nobles is a study of hereditary social division in Lhasa under Communist rule. The main question I pose in this thesis is: How and why are the social categories of pre-Communist Lhasa persistent and made relevant in the daily life despite five decades of Chinese rule and the comprehensive socio-economic restructuring of Tibetan society? I suggest a focus on family background (rig / kyesa) as an organizing principle of pre-Communist Tibetan societies, and in particular the position of the former lay elite - the noble families.

In daily life in contemporary Lhasa, Tibetans from different family backgrounds socialize extensively. However, family background is made relevant in certain contexts. This thesis analyses how family background is made relevant with regard to marriage practices and choice of marriage partner, to local notions of cultural knowledge, and to norms of respect and humbleness. My analysis is two-folded. On the one hand commoners define nobles as local experts on Tibetan culture and ideals of 'good Tibetan persons'. On the other the act of humble behaviour towards nobles is based not only on religious principles, but is also a strategy for presenting oneself as a good person.

The first main point concerns how kyesa (and particularly nobles) relates to knowledge of Tibet, and what Tibetans define as 'Tibetan culture' (böba rigshung). I will argue that this knowledge, defined locally as knowledge of Tibetan culture (böba rigshung), is desired yet inaccessible within the official educational system of society. Cultural knowledge - knowledge of Tibetan history and religion, and language traditions (festivals) - is identified with noble families and their ancestors. This, I suggest, may be understood in terms of the nobles' ability to control social memory by documenting the past. By analysing both the ambiguous relation between the former Tibetan nobility and the Chinese government, and local perceptions of the transmission of knowledge, I explore how cultural knowledge remains within the noble families.

The second point concerns what motivates commoners to reproduce the social distinctions of kyesa, through respectful behaviour (yarab chözang) towards nobles. I argue that the persistence of hereditary social divisions must be seen not only in relation to the distribution of cultural knowledge, but also in terms of notions of what constitutes a 'good person' and morality in the context of a political conflict. I suggest that respectful behaviour towards nobles is based in religious principles of karma and compassion, but is also a strategy for presenting oneself as a 'good person', that is a person who is 'Tibetan at heart' (sem böba yin), as opposed to 'Red at heart' (sem marpo yin).

Between David and Goliath - The Double Israeli Ethos and the Routinisation of violence in Israel.
Av: Flåten, Trude
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Israel

Through my thesis I wish to bring forward an understanding of the mechanisms allowing the present conflict in Israel and the occupied territories to linger, despite of individuals´yearning for peace. My fieldwork was conducted in Jerusalem September 1995 to November 1996, a total of eight months spent in the field. As a consequence of the complexity of the situation, my focus has been solely the Jewish-Israeli side, which is also the "stronger" side.

I have concentrated on the complexity of violence itself; approaches and definitions, the aspect of agency, and the establishing of legitimacy. I have further dealt with the effects of the protracted conflict and violence on the Israeli society, the implications for individuals, and the difficulty in raising one´s voice against the practices of oppression. Trying to understand how the individuals deal with the contradiction of being socialised into the tradition of universal human rights on the one hand, and being part of an occupying power on the other, I search for the key orienting forces in the process of legitimating their actions, and see the fluctuating between heroism and victimity as an essential part of the Israeli ethos as a means of coping with the paradox.

Innvandrer og selvstendig: om etnisk entreprenørskap og norsk integrasjonspolitikk.
Av: Fossum, Kristin
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

I de siste årene er et nytt utvalg forretninger og serveringssteder dukket opp i Oslo, med et tilbud av varer som tidligere var ukjente på det norske markedet. Temaet ‘innvandrere som selvstendig næringsdrivende’ har likevel hittil fått lite forskningsmessig oppmerksomhet i Norge. Denne hovedoppgaven belyser og diskuterer innvandreres deltakelse i det norske samfunnet gjennom etablering av egen forretningsvirksomhet. Oppgaven er basert på feltarbeid i Oslo høsten 1997, hovedsakelig bestående av intervjuer med næringsdrivende av pakistanske opprinnelse, samt deltakende observasjon ved et offentlig støttet etablererveiledningsprosjekt.

Sentrale spørsmål som stilles er hva slags virksomheter innvandrere velger å etablere, og hvordan de går frem i etableringen og forretningsdriften. Internasjonal forskning på feltet vektlegger den næringsdrivendes etniske gruppe som viktig arena, både som nisje og ressurs-nettverk. Dette sammenliknes i første del av oppgaven med empirisk materiale fra pakistanske næringsdrivende i Oslo. Et tredje spørsmål er ‘hvorfor’, og det fokuseres blant annet på hvorvidt egenetableringen skyldes vanskeligheter med å gjøre karriere på det ordinære arbeidsmarkedet. Norske myndigheter kaller arbeid den viktigste arena for innvandrernes integrering i det norske samfunnet, og ser også selvstendig næringsvirksomhet som en del av denne arena. Gjennom kompetansegivende tiltak, ønsker regjeringen å legge til rette for at ‘kvalifiserte’ innvandrere starter egen virksomhet. Oppgaven behandler et offentlig støttet etablererveiledningsprosjekt, og viser hvordan et særskilt kompetansetilbud rettet mot innvandrere legitimeres, og hvilke premisser som her legges for deltakernes etablerings-strategier. Det drøftes videre i hvilken grad og på hvilken måte offentlige tiltak også forsøker å dekke etablerernes finansieringsbehov. Avslutningsvis drøftes ulike perspektiver på de næringsdrivendes suksess, både som enkeltpersoner og deltakere i storsamfunnet. Et spørsmål som knytter de ulike deler av oppgaven sammen, er hvilken plass næringsdrivende innvandrere har i offentlig diskurs, og hvilken grad av sammenheng det er mellom de strategier entreprenørene på egen hånd velger å følge, og myndighetenes tiltak og målsetninger. Til sist diskuteres derfor innvandrernes virksomheter i et integrasjonsperspektiv.

Kunnskap og tradisjon i lokalsamfunn og skole. Et eksempel fra Moskenes
Av: Frydenberg, Merete
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge/Moskenes

Hvordan etableres, utvikles og vedlikeholdes kunnskap? Hvilke mønstre og strukturer er med å forme barns og unges kunnskapstilegnelse?
Denne hovedfagsoppgaven er en analyse og drøfting hvordan lokalsamfunn og skole gir ulike betingelser for erfaring og kunnskapservervelse. Oppgaven bygger på et feltarbeid blant ungdomsskoleelever i Moskenes, en kommune i Lofoten der kystfiskerier er den desidert viktigste næringsvei. Analysen tar utgangpunkt i sentrum/periferi-dimensjonen, forstått som en dominansrelasjon, og behandler ulike forhold i tid og rom som kan kaste lys over kulturelle aspekter ved dette skillet.
Teoretisk sett er denne hovedoppgaven fundert i Bourdieus kunnskapsteori og den kan leses som en kritisk refleksjon rundt idéen om likhet, som bærende prinsipp i den norske grunnskolen og som en sentral verdi i norsk kultur.

"Og bakom synger skogene" - En sosialantropologisk studie av landskapsforståelse og interessekonflikter knyttet til Barskogvern i Norge
Av: Haugen, Marthe Bay
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge

Ikke av denne verden. Nasjonsoppfatninger i ungdomspolitikken
Av: Henningsen, Erik
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

Entrepenører på oppmerksomhet - Byråprofil og sosial praksis i to reklamebyråer
Av: Hjelde, Baard
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

En studie av motkultur i en mekanikerklasse på yrkesskolen
Av: Johansen, Christine
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

Denne oppgaven handler om dannelsen av en motkultur i en skoleklasse. Den handler også om ulike komponenter som inngår som sentrale fundament i denne motkulturen. Representantene for denne motkulturen er gutter på grunnkurset i en mekanikerklasse på landets største yrkesskole. Over halvparten av guttene i mekanikerklassen på grunnkurset kan i følge Stortingets definisjon (NOU 1995:12) klassifiseres som tospråklige minoritetselever. Over halvparten av guttene i mekanikerklassen velger å gjøre motstand i timene, og bli en del av det jeg har valgt å kalle "antiskolegruppa". Guttene legger opp ulike strategier for handling i klasserommet, og disse får ulike konsekvenser for elevene selv og deres forhold til lærerne. De av elevene som ikke tar del i denne motkulturen, men i større grad velger å innordne seg etter lærernes og skolens påbud, har jeg for enkelhetens skyld kalt "konformistene". Hovedproblemstillingen i det kommende er hvordan guttene i antiskolegruppa sin motstand og motarbeidelse av skolens verdier utvikles og artikuleres. Fokuset rettes mot de verdiene guttene enes om, og hvilke følger dette får i møtet med skolens krav om innordning og faglige prestasjoner.

Ved hjelp av empiriske eksempler prøver jeg å vise hvordan antiskolegruppa og skolens ideologi er på kollisjonskurs, og hvordan guttenes motkultur faktisk er uforenlig med de verdier skolen står for. Hvorfor guttene i antiskolegruppa i det hele tatt velger skolen, når den videregående utdanningen i Norge fortsatt er frivillig, er et spørsmål jeg ønsker å belyse. Det viser seg at videregående skolegang er med på å gi disse elevene visse fordeler som de ikke hadde oppnådd hvis de hadde valgt å slutte etter grunnskolen. Det empiriske materiale som denne oppgaven er basert på, er hentet inn gjennom høstsemesteret i 1996 og begynnelsen av vårsemesteret 1997. Selv om jeg har oppholdt meg i tre ulike klasser på forskjellige faglige yrkeslinjer, er mitt hovedfokus rettet mot mekanikerklassen hvor jeg gjorde deltagende observasjon fra første skoledag. Årsaken til dette er at det var blant disse guttene jeg oppnådde best kontakt og innpass, og at samhandlingen og gruppedannelsen var annerledes enn i de andre klassene. Mitt materiale fra de to andre skoleklassene vil benyttes som sammenligningsgrunnlag i forhold til mekanikerklassen. Sammenligningen vil først og fremst dreie seg om gutters og jenters ulike strategier og organiseringsformer i klasserommet. Deretter vil jeg foreta en kort komparasjon mellom grunnkurs og videregående kurs, når det gjelder undervisningsopplegg og faglig engasjement.

"Religiøse praksiser i vezo dagligliv, Madagaskar"
Av: Johansen, Linn
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Madagaskar

Feltarbeidet er gjort i perioden november 1996 til mai 1997, blant vezofolkene på sydvestkysten av Madagaskar. Oppgaven omhandler variasjoner innen religiøse praksiser, og hvordan disse tilpasses sosiale endringer som følge av vestlig innflytelse.

Til tross for at over halvparten av den gassiske befolkning tilkjenner seg kristendommen, har fortsatt tradisjonell tro sterkt fotfeste hos de fleste. Hekser og trollmenn virker side om side med kristne prester, og åndebesettelser under gudstjenester er ikke uvanlig. Enkelte kommer til kirken for å bli kvitt forfedreånder som plager dem fordi de har konvertert til kristendommen,mens andre ikke har noen problemer med å kombinere kristendom med forfedreåndenes besettelser. Jeg diskuterer i oppgaven forholdet mellom disse trossystemene, og hvordan tradisjonelle trollmenn og hekser fortsatt har stor innflytelse blant velutdannede personer.

Sosial og økonomisk endring er viktige temaer gjennom hele oppgaven, og jeg har lagt stor vekt på kvinners sfærer, ettersom det er dem jeg hadde mest kontakt med. Den økende turismen i området har åpnet for nye måter å tjene penger på. Salg av skjell, kjeder og andre suvernirer til turistene, har gjort det mulig for kvinnene å klare seg selv økonomisk. Fortjenesten ved salg av seksuelle tjenester til hvite menn har også gjort det mer attraktivt for mange kvinner å prostituere seg. Dette igjen har ført til en økende vestliggjøring av matrielle verdier, ikke minst i klesveien. Jeg diskuterer i oppgaven forholdet mellom denne sosiale og matrielle endringen, og de variasjoner som eksisterer innen religiøse praksiser i blant vezoene i området.

Rett, religion og byråkrati - en studie av skilsmisse blant muslimer i Norge
Av: Kayed, Camilla Sønnichsen
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge

Oppgaven er en studie av 14 muslimske kvinners skilsmisseinitiativ i Norge. Etter norsk lov har menn og kvinner samme adgang til skilsmisse, og dette utgjør en kontrast til muslimske land, der kvinnen har en snevrere skilsmisseadgang enn menn. Oppgaven viser at selv om kvinnene formelt sett har fått en økt rett til skilsmisse i Norge, vil ulike forhold gjøre at de formelle rettigheter ikke oppfattes som en reelle muligheter. Jeg bruker i oppgaven en rettsantropologisk innfallsvinkel, og knytter informantene opp til eksistensen av plurale normative ordener i Norge.

Oppgaven viser hvordan muslimsk familierett i praksis i Norge kan være med på å begrense kvinnens formelle mulighet til å skille seg. Oppfatningene om at menn kan være polygame, kombinert med synet på mannens ensidige rett til skilsmisse er viktige begrensninger for mine informanter. En del kvinner kommer også under dobbelt press, ved at den norske skilsmissen må kombineres med en muslimsk skilsmisse, en prosess som innebærer vanskeligheter i migrantsituasjonen.

Migrantsituasjonen innebar for mange av mine informanter en svekkelse av mulighetene for å få støtte av sin egen familie i ekteskapskonflikten. Når foreldre bor i en annen verdensdel, og svigerfamilien støttet mannen, hadde kvinnen få forhandlingskort i konflikten. Vissheten om sosial utestenging etter skilsmissen gjør også at mange kvinner synes en skilsmisse vil innebære for store negative konsekvenser. For de av kvinnene som gjennomførte skilsmisse, ble deres tilværelse alene preget av isolasjon og sladder, og jeg tolker utestengingen av skilte kvinner som et tegn på at deres handlinger blir betraktet som skamfulle. Kvinnene blir også ofre for et krav om kulturell lojalitet innad i de respektive migrantgruppene.

Purism, Syncretism, Symbiosis: cohabiting traditions on Mota, Banks Islands, Vanuatu
Av: Kolshus, Thorgeir Storesund
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Vanuatu/Banks Islands

The thesis addresses the field of syncretism studies, with an intention of deconstructing the concept in order to unify the comparative analytical tools for anthropologists' approach to the interface between, and co-dwelling of, different structures of ritual and knowledge. It describes how the Motese's principle of classification, which is based on organising the world in situationally decided spheres of spatial, legal, metaphysical, ritual and bodily relevance expressed in the opposition ta løløi/ta vareag, lit. inside/outside, enables the Motese to live with two seemingly contradicting world-views: that of the 150 year old Anglican Church of Mota, and the one founded on old Melanesian religious structures visible in the secret male Tamate associations.

Although these ritual complexes are zealously kept apart, they sometimes provide each other with ritual motifs for the pedagogic explication of difficult aspects, such as when the baptism explains the structures of the initiation rituals of the Tamate liwoa. This metaphorical practice facilitates the unintended osmotic exchange of ideas, which on Mota has lead to the clergy being ascribed powers that resemble the Melanesian notion of mana, which is an extra-moral capacity, whereas the Tamate associations and their dwellings are approached with an amount of respect and fear that far exceeds what Codrington describes in his The Melanesians, written more than a hundred years ago, something which probably is due to the associations' appropriation of the notion of sacredness. The thesis postulates that not only demystification but also remystification is a possible outcome of the encounter between systems of ritual and knowledge, and it is argued that the introduction of new religious ideas actually might help to revitalise the already prevailing ideology by the processes of exchange of themes, doctrines and practices which are outlined.

Relational Destiny: a Transmigration Ritual among the Gurungs of Nepal
Av: Kullsveen, Per Erik
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Nepal

The thesis concerns the religious practices of the ethnic Gurung group of Nepal. I conducted fieldwork in the Annapurna area in a Gurung mountain-village, as well as in the town of Pokhara. The Gurungs' religion is a blend of Buddhism, Hinduism and a remainder from pre-Buddhist Tibet, called Bon. The Gurungs have a shaman priesthood that is believed to practice a form of Bon religion. The Bon religion is the predominant and most traditional Gurung-religious form, while Buddhism has become increasingly popular the last years. Hinduism is the major religion in Nepal, and the Gurungs regarded themselves as Hindus until a decade or two ago. Now however, many Gurungs identify themselves less with the majority lowland Hindu castes, and, increasingly, with other mountain-dwelling ethnic groups under the influence of Buddhist-Tibet. One reason why Buddhism is becoming more popular at the expense of Hinduism is that people are reacting to the previous Hindu-assimilation policy in Nepal. Nepal has had a democratic constitution since 1991. The new constitution equalises all religions (Hinduism, Buddhism and Bon) and regards all castes and ethnic groups as equal.

The new democratic constitution awoke an ethnic revival process in Nepal. Two "competing" priesthoods among the Gurungs - the shamans and the Buddhist lamas - reinforce the ethnic revival process among the Gurungs, because both the lamas and the shamans are concerned with Gurung identity.

Among the many rituals, festivals and celebrations of Hindu, Buddhist and Bon character which the Gurungs perform, the funeral and secondary burial rituals are the most important. My thesis explores these mortuary rituals among the Gurungs. The mortuary rituals are originally a Bon practice, but the Gurung Buddhists increasingly perform funerals similar to those the shamans perform. One important current issue in the Annapurna area is a controversy between the shamans and the lamas. The shamans perform animal sacrifice in their rituals. The Buddhists, on the other hand, regard animal sacrifice as a sin. The Gurungs are divided over the issue of animal sacrifice.

My thesis applies the theories of "secondary burial" to the Gurung burial ritual. Robert Hertz is a leading theorist on secondary burials.¹ Hertz focuses on a presence of a corpse in a secondary burial. In the Gurungs' secondary burial, on the contrary, a constructed effigy symbolises the deceased. Whereas Hertz focuses on how the deceased causes fear and anxiety, such as ritual contamination, I principally direct the focus the other way - on how the people influence the deceased. The deceased's maternal and affinal kin members are responsible for constructing the effigy and providing it with necessary gifts (prestations) so that the deceased's soul can transmigrate successfully to the land of the dead. If the necessary prestations (gifts and labour) by the maternal and affinal kin are not presented, the deceased's soul cannot progress, and becomes a lost spirit. Therefore, I can conclude that the Gurungs believe in a relational destiny in the mortuary rituals.

Man's destiny seems to repeat at the time of death. I think the Gurungs' life-cycle transitions reveal a continuous relationship. The direction the gifts circulate reveals a continuation of exchange in all forms of life transitions, including the after-life transition to join the forefathers. The marriage-exchange cycle is repeated through the medium of gifts and prestations at the time of the death-transition. Necessary life-transition-relations resurface at the time of death when the person again changes status. The thesis applies to life-cycle ritual- and kinship theories.

"Gitanos" - en identitet i endring
Av: Leon, Belinda de
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Spania/sigøynere

Denne oppgaven omhandler ulike aspekter ved de spanske sigøynernes (gitanos) etniske identitet. Hovedfokus i oppgaven er endringer av den etniske identiteten manifestert gjennom ulike uttrykk av denne i den lokale kontekst (Jaén). Ut fra et slikt perspektiv belyses den intra-etniske variasjonen som er karakteristisk for gruppen. Endringsprosessene problematiseres og konkretiseres gjennom studiet av to ulike bevegelser: gitanos´ pinsebevegelse og den etno-politiske bevegelsen. Disse presenteres som viktige arenaer for identitetsmodifiseringer og som sentrale kanaler for en henholdsvis religiøs og moderne kunnskapsformidling. Konstruksjonen av den etniske identiteten gjennom den religiøse og den etno-politiske deltagelsen blir dermed et sentralt tema i oppgaven. Fokuset blir rettet mot individuelle forståelser og konseptualiseringer, og hvordan individer selv reflekterer over egen identitet. Gjennom en slik tilnærming vises det til variasjonen i definisjonen av hva det vil si å være gitano, noe som igjen ser bort fra en statisk og/eller gitt forståelse av den etniske identiteten. Avslutningsvis problematiseres de identifikasjonselementer som kan sies å være felles for den etniske gruppen. I denne sammenheng rettes det bl.a. fokus mot avstammingsprinsippet og forestillinger om en særegen kulturell tradisjon.

I denne oppgaven forsøker jeg å gi et alternativt bilde av de spanske sigøynerne, et bilde som fjerner seg fra generaliserte forestillinger og stereotypier. Jeg forsøker å fremheve det dynamiske og variasjonsrike ved å vektlegge endring som et iboende trekk ved den etniske gruppen.

"Never ride a Turtle" - Ecoturism in Costa Rica: a study of its organisation and meaning
Av: Lerfald, Trude
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Costa Rica

Ecotourism in Costa Rica: A Case Study from a National Park

Tourism is often presented as a panacea to less developed countries. Costa Rica, with its well-developed tourist infrastructure and impressive natural wildlife and nature reserves, has become a ‘hot spot’ for so-called ecotourism.

The main attraction in the national park Parque Nacional Marino Las Baulas in Playa Grande, is The Turtle Tour. These tours are marketed as an ecotourist’s dream of ‘an encounter with nature’. There is a great deal of controversy about the national park, related to the financing problems and the high number of visitors believed to cause problems for the turtles. There are a number of interests involved in the Las Baulas National Park and heated debates about the rules and activities are frequent.

This thesis presents ecotourism in a social and cultural context, and I consider the various groups, interests, views and conflicts involved in ecotourism. I show how the abstract ideals of ecotourism are realised in practice in a national park project. It explores the organisation and meaning of this particular representation of ecotourism in Costa Rica, where the turtle tour and the national park is the main focus. Aspects of tourism and the meetings involved will be central in my thesis as I try to explain the disputes and the encounters between different life worlds and meaning universes. Some of the questions discussed are; what is ecotourism and how is it organised? What are the characteristics of the relations and meetings between the parties involved, and the experiences of residents and tourists? I show how different values and views of nature, and the power to define who is right and who is wrong, colour the interpretations of ecotourism.

Never ride a Turtle refers to one of the rules for turtle viewing in Playa Grande. The reader should keep in mind when reading this thesis: when a turtle crawls up on the beach everyone wants to ride the turtle. This picture should serve as an analogy to the fact that everyone seems to want to join the ecotourism bandwagon. At the same time, everyone wants to side with the idealists and the environmentalists, to communicate their identity as the ones that are “really” devoted to saving the turtles and the environment.

The following conclusions are presented:

• The idea of ecotourism represents a paradox.
• In practice, interactions on the arena of ecotourism trigger conflicts between various parties.
• In encounters between ‘insiders’ and ‘outsiders’, locals and foreigners; identity management becomes central; differences are communicated, and stereotypes are enforced.
• Ecotourism as consumption of nature becomes a result of fluctuating trends in contemporary, modern Western societies. Hence, nature becomes commercialised.
• When analysing consequences, it seems reasonable to conclude that ecotourism is no different than general tourism. Such a conclusion indicates that local communities are likely to end up in ‘the tourist trap’.

My intentions in this thesis are to explore ecotourism and uncover the ‘local voices’ in the tourism process. My hopes with this thesis are to contribute to ecotourism research and to reveal that local participation and implementation is important if projects like the turtle tours should be successful. Referring to the cover [turtle tracks in the sand], I hope to have clarified where the tracks lead, who left these marks, and most of all; ecotourism as an international tourism-trend might be as transient as turtle tracks in the sand…

Realistiske idealister. Bistandsarbeidere - virkelighetsforståelse og hverdagsutforming
Av: Linde, Ellen
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge/Etiopia

Avhandlingen tar for seg bistandsarbeidere og deres hverdag og virkelighet innenfor et større bistandssystem. Dette større systemet behandles gjennom en gjenomgang av den norske bistandshistorien og to bistandsorganisasjoners forberedelseskurs for kommende bistandsarbeidere. Empiri er hentet fra feltarbeid i Norge og Etiopia, blant bistandsarbeidere i Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. Feltarbeidet er gjennomført på forbredelseskurs før bistandsarbeiderne reiste ut, og mens de arbeidet i Etiopia.

Ved å presentere det norske bistandsprosjektets historie dannes en ramme innenfor hvilke bistandsarbeiderene jobber i dag. Gjennom en forståelse av organisasjonenes forberedelseskurs som overgangsritualer, gis et bilde av hva og hvordan organisasjonene presenterer kunnskap som viktig, og på hvilken måte dette kan sies å stemme overens med bistandsarbeidernes forventninger og motivasjoner.

Rollen bistandsarbeiderne skal fylle "ute" blir definert som å være i spenningsfeltet mellom "hvit mann i Afrika" og en "barmhjertig samaritan". Bistandsarbeiderollen legger premisser for bistandsarbeidernes identitet, samtidig som det vises hvordan bistandsarbeiderne fyller rollen utfra egen selvforståelse. I møte med roller, hverdags- og arbeidsliv i Etiopia hevdes det at bistandsarbeiderne står ovenfor dilemma. I slike ambivalente situasjoner søkes de moralske dilemmaene løst ved å foreta reklassifiseringer og refortolkninger i henhold til egne moralske standarder. Slik blir et delvis nytt verdensbilde konstruert, på en slik måte at det ikke gjør for stor vold på eget verdisyn. I en slik prosess utvikles gjerne et behov for legitimering, og dette behandles gjennom Berger og Luckmans (1996) fire nivås legitimeringsmodell. Her diskuteres det om bistanden som system kan fungere som et overordnet symbolsk univers for bistandsarbeiderne.

Avhandlingen konkluderer med at det både på organisasjonsnivå og på individnivå er lettest å få øye på en individtilnærming til bistanden. Både av organisasjonene og bistandsarbeiderne presenteres motivasjoner og løsningsstrategier som individuelle. Dette knyttes an til en modernitetsforståelse som hevder at en stor del av sannhetsskapningen og dilemmahåndteringen må løses av det enkelte individ.

The Urban Habitat Program. A study of soscial justice and resource management in an American environmental organization
Av: Lødemehl, Einar
År: 1999
Universitet: UiO
Region: USA

Suicidal Masculinity. Hungarian Men's Lives
Av: Mathiesen, Trond
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Ungarn/Budapest

"Hungarian women are killing men". This is how Hungarian neo-populists explain the low life expectancy of Hungarian men. The title of my thesis, Suicidal masculinity: Hungarian Men's Lives, points in an alternative direction. The low life expectancy of Hungarian men is primarily explained by the practices of men and not those of women. I argue that in a figurative sense the masculinity of a large share of Hungarian men is suicidal.

My fieldwork was carried out in Budapest. In the thesis masculinity is analysed with reference to the following four domains: family life, work, leisure and consumption. These domains are of importance for male identity and how masculinity is practised. To exemplify, the position as the family's breadwinner is essential to Hungarian men and their male identity. Being the breadwinner legitimises a man's position of authority. A man unable to support his family is not entitled to exercise the same level of authority as the man capable of fulfilling this expectation.

The competitive aspects of masculinity are essential in my analysis. Men in Budapest compete through engaging in different activities, drinking being one example. The male preserve of the kocsma (bar) stands out as perhaps the most important place for male sociability. Competitive drinking in the kocsma is basically all about measuring male strength. The man who can hold his drink well is perceived as being a strong man. My study shows that Herzfeld's notion of 'performative excellence' is applicable to the Budapestian context. What men do are not as important as how they do it. Put differently, the competition between men is more about 'being good at being a man' than 'being a good man'. Basically, the competition between men is about being perceived as a real man, which implies the successful way of being a man. I use the concept hegemonic masculinity about the successful way to be a man. Of course, not all men are real men or successful as men. Thus, I found it necessary to reveal substructures or subordinate masculinities. In my study I identified homosexuality as a key form of subordinate masculinity in Budapest.

Kvener og finsætta: En undersøkelse av betegnelsene "kvener" og "etterkommere etter finske innvandrere" i politisk diskurs og i utforming av identitets-tilknytning.
Av: Megard, Bjørn Olav
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

Weighty Concerns: An anthropological analysis of dieting and its social consequences
Av: Moss, Emily Fletcher
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

Kulturell identitet på en "kulturløs" øy. En analyse av samhandling på Koh Tao, en øy i den Thailandske Gulf
Av: Naustdal, Arild
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Thailand/Koh Tao

Denne avhandlingen viser hvordan vestlige turister og thailendere kategoriserer og samhandler på bakgrunn av en teori om kulturell identitet som noe som er, noe som blir og som en symbolsk kategori. Feltarbeidet ble utført over ti måneder på Koh Tao, en øy i den thailandske Gulf. Gjennom å bli kategorisert og samhandlet med som en farang (lokal kategori for vestlig) av thailenderne på øya, ble jeg selv en del av den ene av gruppene jeg skulle studere. Det var en god innfallsvinkel for å få en forståelse av samhandlingen mellom gruppene.

Gjennom å utvikle Stuart Halls begrepspar; kulturell identitet som noe som er og noe som blir, fant jeg det analyseverktøyet jeg mente jeg trengte for å kunne få en forståelse av samhandlingen og kategoriseringen innad og mellom de forskjellige gruppene på Koh Tao. Stuart Hall argumenterer for at kulturell identitet på den ene siden kan forstås i termer av en felles kultur. På den andre siden er det er en relatert, men ulik måte å forstå kulturell identitet på: Kulturell identitet er her like mye det som blir, som det som er. Med et utgangspunkt i syv temaer; henholdsvis religion, hudfarge, språk, miljø, arbeid, penger og mat viser jeg hvordan kategoriene thailendere og faranger har mening for gruppene på øya, og hvordan denne meningen hele tiden er i prosess.

Selv om det er store forskjeller innad blant thailenderne, presenterer de i stor grad et homogent bilde av hva det er å være thailender ovenfor de vestlige som kommer til øya. For eksempel uttrykkes det at for å være thailender må en være buddhist. Jeg viser at det ikke er mulig for vestlige som kommer til Koh Tao å bli en thailender, men ved å være på øya over tid, kan en bli kjent med det kulturelle meningsinnholdet i kategoriene, og samhandle med thailenderne på en annen bakgrunn en den stereotype forståelsen av ens kulturelle identitet. I hovedoppgaven blir det vist hvordan en på den ene siden samhandler med de andre på bakgrunn av en statisk forståelse av hvordan virkeligheten er, men at denne forståelsen hele tiden reforhandles eller bekreftes i møtet mellom gruppene. Eksempelvis viser jeg hvordan det er et forstått skille mellom gruppene i forhold til hvem som klarer å spise sterk mat og hvem som ikke klarer det. Gjennom å spise samme mat som de en i utgangspunktet er i opposisjon til, overskrider en grensene mellom gruppene, og en kan samhandle som innenfor den gruppene en i utgangspunktet er i opposisjon til. Det er også gjennom denne formen for overskridelser av grenser at nye kategorier blir generert. Avhandlingen tilnærmer seg dermed kulturell identitet som noe som kan bli forstått som statisk, men som er under konstant produksjon.

Re-Defining The Path - A Journey Of Modern Explorers. An Anthropological Analysis Of Self Development Among Western Individuals In Dharamsala, India.
Av: Nilsen, Yael
År: 1999
Universitet: UiO
Region: India/Dharamsala

In its most concrete level, this study aims to explore, understand and conceptualise the praxis of a group of Western individuals in Dharamsala who, in the course of their journey, learn to regard their travel as a process of self-development. While travelling, they encounter new ideas about life and living, and try to acquire new life-improving techniques (which are popularly regarded as 'exotic'), such as meditation, Yoga and alternative medicine.

One of my objectives is to place this journey in a broader cultural context. Departing from the hermeneutic-phenomenological assumption that no learning may start 'at scratch', I consider the Dharamsala journey a contingent development of modern Western culture. My argument is that the travellers' active search for life-improving techniques cannot be fully grasped in abstraction from Western ideas of individuality and of self-realisation. I maintain that the travellers are 'initiated' into this project from within their own (Western) culture. Thus, rather than regarding their praxis as a simple adoption, I regard it as a complex process of adaptation. In other words, the analysis emphasises continuity and change, socio-cultural preconditions and individual creativity alike.

Thus, on a more theoretical level, this study is an attempt to inquire into the issues of cultural innovation, meaning creation and the internalisation of culture.

My analysis of the internalisation of culture, as well as of the dynamic aspect of culture, draws on the contemporary embodiment perspective in anthropology that places an analytical focus on the body as an irreducible meaningful mode of Being-in-the-world. I attempt to examine the analytical possibilities encompassed in the embodiment perspective, and in this respect, the thesis has a somewhat 'experimental' sense to it.

The actual journey - the travellers' experiences, actions and interactions in Dharamsala, is approached as a complex interplay between the experiential and conceptual dimensions of learning, between private experiences and the social discourse. The fragments of processes of meaning creation 'along the journey' are analysed in terms of a threefold model that depicts learning as an interplay between three ideal 'modes' in which meaning is created: interaction, introspection and practice. This model is developed and employed throughout this thesis, as a conceptual framework for the analysis of the journey.

By the end of the thesis, I advocate a fractal view of culture, and try to suggest how the threefold model of meaning creation, viewed as a fractal, may illuminate the broader context of the journey, and how it may be employed in the analysis of other complex cultural phenomena modern anthropology faces in our times.

Kristus, kreditt og konvertering - norsk misjon i Andes.
Av: Nilsson, Lise Marie
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

http://www.sai.uio.no/studier/hoyere_grad/hfg/sammendrag/1999/Nilsson.html

Dealing with conflicts. An anthropological study of joking relationships among women in a Zanzibari village
Av: Olsen, Elisabeth Fosseli
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

In this study I analyze a playful relationship which Zanzibaris label as 'utani'. Utani has among anthropologists been refered to as 'joking relationships'. In this study I analyze my particular ethnographic observation of utani into a sociocultural context.

There are few contemporary reports on utani. Joking relationships has mainly been studied within a structural functionalistic percpective, and these studies mostly took place in the post-colonial period. Consequently, when I wish to resume a classical anthropological debate, I have found it important to positionate my findings in relation to previous percpectives on the phenomena.

My approach to utani differs from previously approaches to joking relationships on especially two matters.

First and foremost, I focus on utani performed by women. Women were not parts of ethnographic reports until the seventies, and thus there are few reports on joking relationships as occuring among women. This study shows that joking relationships occurs in cross-sex relationships, between women, but also in women's encountering with tourists in the village.

Second, my focus differs from previously approaches, since I seek to explore the dynamics and the processual aspects of utani, and hence not only the functions of the phenomena. Previous theories on joking relationships have in general emphasized on the phenomena's ability to avoid ambiguous situations in people's everyday life. I show in this study that joking relationships among women in Nungwi deals with situations where significant norms and values collide with practice. Further on, I show that joking relationships deals with people's actual behavior either among villagers or between villagers and others, such as tourists. Finally, by approaching joking relationships as social processes, I explore the dynamics and the social changes that utani entail. Through the events of joking, women continuously reject and adjust notions of how people should behave.

This study also shows that utani not always is sucessfull, especially when utani is performed towards tourits. I therefore close this chapter by examining wheter the power of utani will change.

Thus, by anlaysing utani in relation to the concept of joking relationship, I wish in this study to resume a classical anthroplogical debate and give new

Organizing Modern Longings - Paradoxes in the construction of a health promotive community in Norway
Av: Pausewang, Elin A
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge

This is a study of the social processes inherent in constructing a community, placed within a context of modernity and of Norwegian ethnography. It is based on a fieldwork at the "National Center for Nature-Culture-Health" (NaKuHel) in Asker, Norway during its initial year. I present the different phases and aspects of this construction seen as a symbolic and communicative process. The participants' discourse on the health concept is a central focal point of the study.

The initiator's formulation of the NaKuHel vision and its objectives was that it should be "an arena of cooperation" between organizations, public institutions business and local enthusiasts in order to "improve health, quality of life and environment" by means of "creativity and wholeness thinking". The vision's all-encompassing concepts acted as summarizing symbols with a strong motivational force in gathering a group of participants. During the initial phase, the challenging process was kept open-ended and enthusiastic through language-intensive reflection; especially using metaphors drawn from nature to legitimize and understand social processes. As the size and complexity of the community increased, however, a demand for order and predictability appeared. Gradually there emerged a set of shared meaningful symbols, an experience of a common "NaKuHel way of thinking" and of boundaries in relation to conceived others. The relationship to and influence from a complexity of outside fields and institutions was also an important part of the construction process.

The parallel theme of health was approached by looking at the discourse on health as a metaphorical way of relating to a desired state of self and society. The "health promotive activities" initiated in NaKuHel are similarly interpreted as expressions of important cultural values and social and existential longings. These modern longings come into conflict with an instrumental way of thinking inherent in organizational planning and systematization, in the need to document results and effects and in the emphasis on conceptualizing and consciously understanding causal connections. The inherent paradoxes are illustrated through the central debate on who was to be NaKuHel's target group, and is placed within a context of the Norwegian welfare state, the medical system and a Norwegian value system.

This is thus a study of how individual motivation and informal social processes are brought into an organized, public arena and of the challenges, paradoxes and potentials inherent in this encounter.

"It's Malawi that's Without Dignity" - Contextualising Local Manifestations of Human rights
Av: Ribohn, Sofie Ulrika L
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Malawi

In May 1994 Malawi held its first democratic election. Human rights standards were introduced in Malawi simultaneously with other political and financial changes. This was the basis for my anthropological research. 1 wanted to use the recent democratisation process and the history of Dr. Banda's regime to focus on how human rights instruments are manifested in local discourses and how these manifestations influence human dignity.

Human rights western connotations made it important to start with information existing around my informants. The data was collected during a fieldwork between July 1995 to June 1996. 1 worked in two villagers in Zomba district as well as with people coming from Zomba town. Newspapers and books, reports and minutes, as well as district courts and villager trials were all?important sources of data in the beginning. Existing written and oral material was used in an attempt to correct, moderate and contextualise my own concept and categories prior to engaging in personal interviews. The incident mentioned in newspapers, books as well as court?cases were then used as point of references in conversations.

Data collected demonstrates that human rights standards are manifested as opposite of 'culture'. This opposition was created by the terminology and logic utilised by official agencies during the democratisation process. 'Traditions' were identified as obstacles to human rights in official discourses, creating contra?arguments stating that human rights 'have swallowed out culture'. In the eyes of people the mass of simultaneous changes gave an experience of reality were increased criminality, higher prices, individual oriented valuesystems and democratisation became synonymous. Change became an opposition to 4culture' which according to many have worsened their situation and increased the risk of assaults on their dignity.

According to the International Bill of Rights, rights are ascribed to autonomous individuals. This ideology is often contrasted with African value?systems that are described as socio?centric ascribing rights to persons depending on their social relations. Changing the focus from personhood to human dignity, the differences are however less significant. The local concept of human dignity (ulemerero wa umunthu) includes both individualistic and socio?centric aspects. People in Malawi have rights to dignity depending on who they are within social settings. At the same time, people also have rights to dignity due to their humanness as opposed to animals.

To fully understand why some of my informants said "It's Malawi that's without dignity" it is essential to focus on supra?local influence. The conditionality that 'forced' the former government to introduce human rights included restrictions on governments spenditure and 'forced' the government to liberalise and privatise the market and abolish subsidies on maize and fertiliser. People experience that Malawi as a nation lacks self?determination. The government's decisions are to a large extent restricted by supra?local organisations. A feeling is created of the country of the country as violated. Malawians are left experiencing that individual acts are meaningless because the country itself lacks dignity. The same technocratic terminology is utilised when introducing human rights as restricting the government's actions. Hence 1 would argue that it is not the content in human rights standards that are alien. Distance is created by the terminology and logic utilised in the process of introducing human rights.

Shares & Sharing: Dynamics of Exchange, Identity, Rank and Power in a Gambian Town
Av: Sommerfelt, Tone
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Gambia

Shares & Sharing is a study of the Gambian town of Farafeñe, a rural centre inhabited by agriculturalists and merchants. The main concern is to explore local notions of identity and relatedness, and, to show how relationships of material and immaterial exchange provide arenas for negotiating identity, power and prestige. The thesis focuses on social organization with particular emphasis on a set of social categories which are ordinarily known as "castes" or "occupational groups/categories" in West African ethnography. By way of an analysis of exchange, it shows how power, rank, and identity are negotiated in inter-"caste" relations. In order to make explicit some points about social organization and belonging in Farafeñe more generally, it also analyses exchange and identity in social arenas defined in terms of kinship, descent, co-residence, and ethnicity.

The thesis questions some general assumptions in anthropological literature about forms of social organization, concerning rank and ranking and the ways in which social relationships are formed and reproduced, of West African societies. Most of the literature on West African "caste" societies has been preoccupied with formal aspects of social structures, and relatively less attention is paid to the dynamic processes in which meaning, identity, and relationships are negotiated. A view frequently stated is that West African "castes" form a rigid, or fixed hierarchy, in which not only the social positions but also relationships between them are determined by birth or "blood". This study shows, in contrast to this view, that cross-"caste" relationships are dynamic, constantly negotiated, and that outcomes of these negotiations cannot be predicted from formal structures of birth given statuses alone. The same is the case of relationships defined in terms of kinship, co-residence, and ethnicity.

Throughout the chapters, a general pattern of how people attach themselves to others, build and perpetuate relationships, is deduced. This pattern may be summed up in the concepts of sharing and exchange. People build and maintain relationships through sharing and exchange: in the form of "support" and acts of "caring for" someone or in the form of money, food, agricultural produce, labour, praise (griots), acts which ensure fertility (by smiths), and knowledge in various forms. Significantly, people also justify and explain their affiliation to others, and assert claims, with reference to prestations and exchange in the past. In turn, exchange and sharing provide arenas for negotiating identity and power.

Fra hamulamedlem til statsborger. Endring i sosial organisasjon og politisk orientering blandt palestinere. Et studie med utgangspunkt i Jalazon flyktnigeleir.
Av: Storholt, Toril
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Israel/Vestbredden

Fra hamulamedlem til statsborger handler om endringer i sosial organisering og politisk orientering blant palestinere. Utgangspunktet for å undersøke dette var et studie av flyktningeleiren Jalazon på Vestbredden. Hypotesen er at det har skjedd endringer både i sosial organisering - fra å organisere seg etter de tradisjonelle hamulaene (klanene) har palestinerne nå i større grad begynt å bruke offentlige institusjoner i sin organisering av samfunnet, og i politisk orientering - palestinerne danner politisk partier og støtter disse uavhengig av hamulaen.

Oppgaven tar utgangspunkt i tradisjoner og normer blant palestinerne i flyktningeleiren, dette sammenlignes så med dagens sosiale liv. En diskrepans mellom disse sier noe om endringene som foregår. Endrede fysiske omstendigheter og en moderniseringsprosess er noe av grunnlaget for endringene. Moderniseringsprosessen endrer individets kognisjon som igjen påvirker de valg det gjør, blant annet foregår det en individualiseringsprosess. Dette fører til at hamulaen etter hvert mister sin sentrale rolle. Politiske partier og offentlige institusjoner tar over mange av hamulaens oppgaver. Også de endrede fysiske omstendigheter fører til endringer i sosial organisering. Båndene til hamulaen forsterkes ikke lenger gjennom samhandling, dette fører til en svekket hamula. Overgangen fra hamulaorganisering til institusjonalisering preges av konflikter. Disse er et resultat av bruddene mellom tradisjoner og normer på den ene side og det sosiale liv på den andre. Endringene går i retning av en moderne statsdannelse.

Det er ikke vakkert, men det er sunt! Håndteringer av privatiseringsprosessen i en rumensk landkommune. En antropologisk studie
Av: Ulfsnes, Kari-Anne
År: 1999
Universitet: UiO
Region:

Etter omveltningen av Ceausescus nasjonal-kommunistiske regime i desember 1989 ble det startet en politisk demokratiseringsprosess og omlegging til markedsøkonomi i Romania. Det ble utformet og igangsatt programmer for privatisering, det ble åpnet opp for etablering av private foretak og folk kunne få tilbake jord de hadde måttet overgi til kollektivbrukene. Denne prosessen har imidlertid vist seg å bli svært komplisert. På bakgrunn av et et-års feltarbeid i 1993-94 blir det i denne hovedfagsoppgaven undersøkt hvordan dette kommer til uttrykk i en lokal kontekst, i kommunesentret Vidra, en landsby i den østlige delen av Romania. Gjennom dette lokale fokuset problematiseres det at endringsprosessene i øst-Europa i mange politiske sammenhenger omtales som en entydig "overgang" fra kommunisme til en vest-europeisk form for markedskapitalisme og politisk demokrati. I denne oppgaven argumenteres det for at denne prosessen heller må forstås som en "transformasjon." I dette ligger det at all endring og alt nytt bygger på og bærer med seg elementer av noe som allerede eksisterte fra før.

I Romania er bruk av uformelle strategier og relasjoner uungåelige i folks organisering av dagliglivet. Dette gjelder også for aktiviteter knyttet til offentlige institusjoner, byråkratiet og den formelle økonomiske sektoren. I Romania har mange nødvendigheter og goder alltid vært tilgjengelig først og fremst gjennom produksjon i regi av husholdene og familiene, gjennom partikulære lojalitetsbånd basert på slektskap, vennskap og resiprositet, og gjennom ulike former for personifisering av formelle relasjoner; gavegiving, smøring, korrupsjon og krav om ekstrabetalinger. Dette "inn-viklede" forholdet mellom en omfattende uformell, eller personlig organisert, økonomi og den formelle økonomien og de offentlige institusjonene, får betydning for hvordan Romania transformeres etter omveltningen, slik det også bidro til å forme den faktiske sosiale organiseringen i kommunisttiden.

I denne oppgaven fokuseres det på hvordan folk forsøker å modifisere og tilpasse markedsøkonomien i forhold til husholdenes behov og i forhold til sine partikulære moralske forpliktelser. Samtidig har også privatiseringsprosessen, introduksjonen av markedsøkonomi og det uforutsigbare og vanskelige økonomiske klimaet som preger Romania på 90-tallet innvirkning på folks lojaliteter til og avhengighet av hushold-, familie- og slektskapsbånd og andre partikulære resiprositetsrelasjoner. I følge innbyggerne i Vidra har de partikulære resiprositetsrelasjonene blitt mindre pålitelige og det har blitt vanskeligere å etablere langvarige resiprositetsrelasjoner enn tidligere. Det er mulig at dette reflekterer en reel endring i og med at folks sosiøkonomiske posisjoner er langt mere ustabile nå enn før, på grunn av privatiseringen av velferden og den kaotiske økonomien.

Dette bidrar til at mange innbyggere i Vidra opplever den nye tiden som preget av moralsk oppløsning. Vidrenserne operer med flere moralske fellesskap; partikulære fellesskap hvor hushold, familie og slekt er de fremste sosiale enhetene og et mer "universelt" felleskap basert på individuelle medlemsskap i lokalsamfunnet, i staten og nasjonen. Tittelen på oppgaven, "Det er ikke vakkert, men det er sunt!" (Nu e frumos, dar e sanatos!), er et rumensk uttrykk, som oppsummerer ambivalensen som innbyggerne i Vidra uttrykker i forhold til det å håndtere tilværelsen ved å bruke uformelle strategier, prioritere partikulære relasjoner og personifisere formelle relasjoner innen og i møter med byråkratiet, den formelle økonomien og de offentlige institusjonene. Selv om det å bruke uformelle strategier og relasjoner innen og i møter med byråkratiet, den formelle økonomien og de offentlige institusjonene har stor legitimitet, er også folk ambivalente til det at partikulære relasjoner prioriteres på bekostning av de mer "universelle" fellesskapene. Uformell økonomi og bruk av personlige relasjoner i den formelle sektoren knyttes både til skam, og til moralsk overlegenhet; til verdier som lojalitet, tillit og sosialitet.

I denne oppgaven viser jeg hvordan denne ambivalensen i omfattende grad kommer til uttrykk i form av et motsetningsfylt rumensk selvbilde, og gjennom henvisninger til den rumenske nasjonens lidelseshistorie og spørsmål om den rumenske "nasjonale egenart." Å bearbeide og filtrere sine forståelser av egne erfaringer og generelle omstendigheter i nåtiden gjennom denne nasjonssentrerte forståelsesrammen har stor appel og har spilt en hegemonisk diskursiv rolle i rumensk politikk og samfunnsliv gjennom alle regimer siden forrige århundre.

I denne oppgaven ser jeg med andre ord på hvordan flere ulike tematiske aspekter (økonomi, solidaritet og fellesskap, moral, nasjonalisme) samspiller, influerer og forskyver hverandre i en lokal kontekst. På denne måten ønsker jeg å gi et bilde av hvordan folk i en landsby i Romania håndterer tilværelsen under den post-kommunistiske transformasjonsprosessen gjennom å koble sammen den tradisjonelle øst-europaantropologiens fokus på lokale landsbyfellesskap, sosio-økonomiske forhold og "hverdagsliv" med den nyere interessen for nasjonalisme og identitetsspørsmål.

Hotell Bolewonco. En studie av sosialiseringsprosesser blant gatebarn i Maputo, Mosambik
Av: Ulland, Tone Granborg
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Mosambik

"Så god som en mann kan bli!" Maskuline idealer og mannlig praksis i Lahore, Pakistan.
Av: Walle, Thomas
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Pakistan/Lahore

Feltarbeidet ble gjennomført i millionbyen Lahore, blant en gruppe velstående og velutdannede menn som jeg fulgte på en rekke sosiale arenaer. Ved å beskrive og analysere individuell mannlig praksis redegjør jeg for idealiserte forestillinger om menn i Lahore og de maskuline verdiene som støtter opp om disse forestillingene. Altså forener denne oppgaven mikro- og makronivå i samfunnet gjennom en praksisteoretisk tilnærmingsmåte. Et underliggende premiss for oppgaven er at mannen søker å bekrefte sin mannlige kjønnsidentitet gjennom å fremvise maskuline egenskaper. Menn vurderer hverandre langs et kontinuum som mer eller mindre maskulin, basert på de maskuline verdiene de uttrykker.

Mine funn viser at de maskuline verdiene i Lahore er motstridende og uforenelige, noe også mine informanter er bevisste på. Disse maskuline verdiene kan grovt kategoriseres som henholdsvis 'moralske' og 'umoralske'. Det er ikke først og fremst en diskurs mellom idealiserte forestillinger om menn; mannlige aktører vil uttrykke de ulike og motstridende maskuline verdiene på forskjellige og adskilte sosiale arenaer. Jeg vil argumentere for at evnen og makten til å definere de relevante maskuline verdiene i en gitt kontekst står sentralt i konkurransen mellom menn. Mitt materiale viser at homoseksualitet fremstår som antitesen til det å være mann, og gjennom verbal feminisering av andre menn brukes forestillinger om homoseksualitet som et ledd i prestisjekampen mellom menn. Videre diskuterer jeg mannlig kjønnsidentitet i Lahore i forhold til teorier om hegemonisk maskulinitet og undersøke hvorvidt dette er et fruktbart perspektiv.

Mannens relasjon til kvinner og mannens vurdering av kvinner er et sentralt aspekt ved oppgaven. I motsetning til menn, vurderes kvinner dikotomt som enten anstendig eller uanstendig på bakgrunn av oppfatninger om deres moralske karakter. Jeg viser at mannens kategorisering av kvinner, som er avgjørende for hvorvidt hun oppfattes som anstendig eller uanstendig, må forstås utfra mannens seksuelle intensjoner. Det er en ambivalens i kategoriseringen av kvinner som fører til at kvinner lett ender opp som 'uanstendige', selv om både kvinnen og mannens utgangspunkt er at hun er anstendig. I dette ligger det klare signaler om mannens dominans i kjønnssystemet.

Jeg foretar en sammenligning mellom to ulike institusjoner: ekteskapet, som den sentrale samfunnsenheten på den ene siden, og det illegitime kjærlighetsforholdet på den andre siden. Her viser jeg hvordan forestillinger om romantisk kjærlighet blir sett på som negativt og problematisk, samtidig som det eksisterer en kulturell tradisjon som fremstiller slik kjærlighet som noe positivt og vakkert. På bakgrunn av dette plasserer jeg det såkalte 'kjærlighetsekteskapet' i forhold til henholdsvis hegemonisk maskulinitet og kvinneidealet i Lahore.

Dagligliv og kvinnelig identitet i en bydel i Tirana 1995
Av: Wiik, Susanne Hjertø
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Albania/Tirana

Jeg har i denne studien undersøkt konstruksjon av kvinnelig kjønnsidentitet i Ali Demi, en bydel i Tirana, Albanias hovedstad. Jeg la vekt på å vise hvilken betydning slektskapsrelasjoner og ideer om beslektethet har i å produsere og å reprodusere kjønnsidentitet, samtidig som jeg fokuserte på den betydningen kvinnefellesskapene i bydelen har i prosessene rundt konstruksjonen av kvinnelig kjønnsidentitet.

I Ali Demi regnes beslektethet på to måter; fisen og familjen. Fisen er en måte å regne beslektethet på der felles blod står sentralt, mens familjen er en gruppe mennesker som i første rekke er beslektet gjennom ekteskap. Man kan si at fis er mens familjen skapes. Kunnskap om hvem som er i slekt kan sees som sosiale kart som informantene mine plasserer seg selv og andre inn i. Et sett av plikter og rettigheter aktiviseres når slektskapsrelasjonen er etablert. Rettighetene og pliktene er ikke aspekter ved individene, men relasjonene og de posisjonene personene har i forhold til hverandre i kraft av at de er bundet sammen av slektskapsrelasjoner. På denne måten kan vi si at slektskap er med på å produsere og reprodusere forskjeller mellom medlemmene av en slektskapsgruppe, og mellom mennesker som er medlem av ulike slektskapsgrupper.

Sentralt i forståelsen av hvordan forskjeller innad i fisen og familjen produseres og reproduseres står det emiske begrepet respekt. Respekten et individ må vise andre i samme familje eller fis, setter grenser for enkeltindividets handlingsrom. På denne måten reproduseres maktrelasjoner. Respekt kan i denne forstand forstås som en kulturell mekanisme som produserer og reproduserer ulikheter mellom slektninger basert på kjønn og alder, og er derfor sentralt i konstruksjon av kjønnsidentitet. Slektskapsgruppene eksisterer ikke i et sosialt vakuum; ved siden av relasjoner skapt gjennom tilhørighet gjennom slektskapsbånd, vil ethvert individ ha relasjoner til mennesker det ikke er beslektet med. Dette dreier seg for eksempel om venner, naboer og arbeidskolleger, og slike relasjoner har stor betydning i produksjon og reproduksjon av identitet. Kvinnefellesskapene i bydelen er sentrale i produksjon og reproduksjon av kvinnelig kjønnsidentitet, hvor vurderingen av kvinnenes evner til å leve opp til kvinneidealene i bydelen er viktig. Kvinneidealet er nært knyttet til kvinnenes rolle i familjen.

Material Objects in a Pacific Society: The Case of the Fiji Museum and Fijians
Av: Znotins, Ralfs
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Fiji

Det eksisterer forskjeller i måter fidjianere og Fidji museum forholder seg til materielle objekter. Begge representerer to forskjellige livsverdener, den ene Stillehavisk, den andre Vestlig.

Oppgaven viser til den historiske utviklingen som har påvirket Fidji og fidjianere gjennom tid, og da særlig fra første kontakter med Vestlig sivilisasjon. Ved å se på samfunnet, dets oppbygging og interesseområder sammenlignet med museum og dets historie oppgaven fremmer tanken om at forskjeller som ligger til grunn for håndtering av materiell kultur i museet og i det fidjianske samfunn har med de to aktørenes forskjellige utgangspunkt å gjøre.

Oppgaven presenterer fidjiansk materiell kultur og demonstrerer at det er ikke kun varige gjenstander som er av betydning for fidjianere. Tvert imot det er "myke" ting og da særlig matvarer som virker til å tjene som de viktigste materielle bekreftelser av fidjiansk identitet. Oppgaven viser at slike materielle objekters "mykhet" er grunnleggende for at disse vedvarer over tid i kontrast til mer varige ting som for eksempel museumsgjenstander som er underlagt press fra personlige identiteter. Underliggende for solidaritets dannende prosesser i det fidjianske samfunn er flyt av materielle objekter som forekommer under seremonielle anledninger og dagligdagse liv. Dette står i sterk kontrast til Fidji museum og de ideene som ligger til grunn for Vestlige museer og vanskeliggjør Fidji museums oppgave i formidling av fidjianske verdier.

Dog, oppgaven antyder at det finnes lokal spesifikk relasjon mellom Fidji museum og det fidjianske samfunn som likevel kan danne grunnlag for mer meningsfylt interaksjon mellom museum og samfunn.

"Det norske hus" - en antropologisk studie av norsk bokultur i et tid og rom perspektiv
Av: Øye, Gunn Helen
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Norge

Via et feltarbeid i 14 enebolig-husstander fokuserer denne oppgaven på norsk bokultur i et tid og rom perspektiv. Feltmaterialet omfatter alle faser i husstandenes hverdagsliv gjennom husjakt, det å bo, forhold til naboer, smak og naturens ramme. Oppgaven viser hvordan praksiser relatert til hus og hjem skaper meninger og legitimitet. Husenes materialitet brukes som et kommunikasjonsmedium for "det gode livet". Hjemmet er livsprosjektet som ordner tiden og livet, og griper langt ut over den praktiske hverdagen. Husene statuerer familienes relasjonelle plass i en slektskaps-kontekst og impliserer samtidig det nære forholdet mellom hus og natur. Oppgaven posisjonerer seg hovedsaklig i forhold til Bourdieu og Gullestad. Bourdieu brukes både i et metodisk og innholdsmessig perspektiv. Gullestads forskning har vist at hjemmet er en arena hvor det relasjonelle er grunnleggende for familie, slekt og vennskapskultur. Mens Gullestad fokuserer på hjemmet per se, er min vinkling selve huset som ramme om hjemmet i et tidlig og romlig perspektiv. De norske husene er kulturelle enheter i det norske landskapet, ikke som kontrasteringer, men mer som en symbiose. Husene viser klart i sin materielle estetikk og stedstilhørighet at ulikhet er synlig, men med naturen som en viktig konstant.

Oppgavens del 1 fokuserer på de foranliggende og inngripende elementer i forhold til hus og hjem. Husjakten viser samspillet mellom det forestilte, tanker, drømmer, følelser og hva som reelt skjer når man finner sine drømmehus. Slektskapstilhørigheten er en drivkraft i husjakten og setter premisser for huslivet som er en sammenflettting av fortid, nåtid og fremtid. Oppgavens del 2 fokuserer på hverdagslivet og husets betydning som hjem i et tid og rom perspektiv. Praksis som et meningsuttrykk er statuert både i en tidlig og romlig kodeks. Avslutningsvis i denne delen forlater jeg husets indre romlighet og kobler inn landskapet rundt, natur blir kultur. Del 3 er viet smakens dimensjoner. Bourdieu står her sentralt i min tilnærming til smakens metamorfose via oppussingsprosjekter, "huset er meg"-persepsjonen og husets immaterielle dialektikk. I del 4 drøftes samspillet mellom tanker og ideer som påvirkere for huseiernes hverdagsliv. Fortidens sentrale plass for husforståelser og praktisk husliv settes inn i en romlig og tidlig dimensjon. Det norske hus er tilsynelatende lett gjenkjennelig i et generelt perspektiv, men svært vanskelig å generalisere på et hjem/husstands-nivå.

"we are uniquely gay" An exploratory study of the lives and experiences of black gays and lesbians in Harare, Zimbabwe
Av: Aarmo, Margrete
År: 1999
Universitet: UiO
Region: Zimbabwe/Harare

Om relasjonen mellom barnmorska og mor ved sykehusfødsler og planlagte hjemmefødsler i Sverige.
Av: Eide, Liv Bodil
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Sverige

Creating images. Interplay between life and body in chronic pain: A study of women with fibromyalgia.
Av: Ekeli, Britt Vigdis
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region:

THWASA! Aspects of the Recruitment and Training of Sangoma Traditional Diviner - Healers in Mpondoland,
Av: Fossbakk, Ole-Bjørn
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Sør-Afrika

'Bikerne'. Livet i en tysk MC-klubb sett fra et antropologisk perspektiv.
Av: Gamst, Torkjel
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Tyskland

Islanders on a tribal quest. Reflections around a community destinity in Longyearbyen and Barentsburg, Svalbard.
Av: Høgda, Lone Alien
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Svalbard

Det maritime landskapet under lofotfisket. En kulturøkologisk studie av relasjonene mellom kystfiskere ved Røst og deres omgivelser.
Av: Johansen, Mayvi B.
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Norge/Røst

Skogens sønner - et kjønnet perspektiv på elgjakta i Indre Troms.
Av: Myrstad, Anne
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Norge/Indre Troms

FILM: Enslig svale blant skogens konger. Om filmen: http://uit.no/vcs/201/62

Who's Knowledge? What power? A cultural study of black youth´s experience and perception of the educational transformation in a new South Africa.
Av: Pettersen, Ulf Arne
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Sør-Afrika

Lojalitet og konflikt: hverdagsliv på en filippinsk sukkerrørplantasje.
Av: Pope, Emily Siopan
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Filippinene

Kampen for en verdig bolig. Politisk praksis blant fattige i Santiago de Chile. Eksempler fra tomteokkupasjonen La Esperanza.
Av: Sandersen, Elisabeth
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Chile/Santiago

I did it alone - in prayer. A study of rituals and conversion accounts among Evangelical Christians in the Gambia, West-Africa.
Av: Sæther, Maria
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region: Gambia

Nous sommes plus endurcies que les autres! Hverdagsliv og husholdsorganisasjon blant fiskerkoner i Normandie.
Av: Vråberg, Line
År: 1999
Universitet: UiTØ
Region:

En fortolkende analyse av barns hverdag i skolesystemet.
Av: Arntsen, Vibeke Myrholt
År: 1998
Universitet: NTNU
Region:

Jakten på autentiske opplevelser. En sosialantropologisk studie av backpackere i Latin-Amerika.
Av: Evjen, Hedda
År: 1998
Universitet: NTNU
Region: Latin-Amerika

Tradisjon, globalisering og etnisk identitet blant arabere i Andalucia.
Av: Garte, Gunn Hilde
År: 1998
Universitet: NTNU
Region: Spania/Andalucia

Hvilken Madonna ? Ære og skam i en moderne, Sør-Spansk kontekst.
Av: Molberg, Merete
År: 1998
Universitet: NTNU
Region: Spania

Towards a political ecology of mind. On Stereotypes and Gypsies in Bulgaria.
Av: Røyrvik, Emil
År: 1998
Universitet: NTNU
Region: Bulgaria

Tilværelsens uutholdelige tetthet - erfaringer fra livet i en total institusjon.
Av: Welde, Tone
År: 1998
Universitet: NTNU
Region:

Representing the Grassroots? Negotiating a Local NGO's Position in a Donor Funded Development Programme.
Av: Dahle, Irene
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Sigøyner og pinsevenn. Et studie av alternative livsverdener i en marginal bydel.
Av: Lone, Tone
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Øyo, vår. Lokal tilhørighet og global orientering blant unge mennesker.
Av: Mikalsen, Espen
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Choosing stories to live by.
Av: Kambestad, Kjersti
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Irland

Superhelter og ambivalente menn. En sosialantropologisk analyse av bedriftskultur og organisasjonsendring.
Av: Utskot, Eva
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Friends and Infidels. An ethnography of children's identity management in a conflict ridden society.
Av: Kvalvaag, Hilde K.
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Organiserte venner og uformelle samarbeidspartnere. Studiet av en miljøorganisasjon for sivilsamfunn i den tsjekkiske republikk.
Av: Tysdal, Birgitte
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Syklus. En studie av turistbygden Geiranger.
Av: Rohde, Anne K.
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Norge/Geiranger

Morgendagens voksne. Ungdommers forhold til seg selv og sine betydningsfulle andre.
Av: Brekke, Åshild A.
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Inuitene på veien mot selvstyre. Et studie av transformasjon av lederskap, identitet og krav om rettigheter fra et urfolk i arktiske Canada.
Av: Solvang, Egil
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Canada

Fjellsportsturisme. Spenning og utfordring som attraksjon.
Av: Aasen, Jan O.
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Sakura. Business and Pleasure in a Tokyo Hostess Bar.
Av: Ottersland, Gunhild
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Japan/Tokyo

Flerkulturelt arbeidsmiljø "Kem e det som ska' telpasse sæ, vi eller dæm?" En sosialantropologisk studie.
Av: Bersvenden, Hilde
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Eyeball to Eyeball with the Bongo Bongo. Et møte med saksbehandlere på sosialkontor og arbeidskontor, og deres konstruksjoner av kategorien "yrkeshemmet".
Av: Myking, Thonette
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Meget er forskjellig, men inni er vi like? Om barn og voksne på internasjonal barneleir.
Av: Paulsrud, Mona
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Maskuline Mysterier. Kubanske homoseksuelles forvaltninger av mannlig kjønnsidentitet.
Av: Kibsgaard, Gry
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Cuba

Spiseforstyrrelser. En studie av sykdomsforståelse og forklaringsmodeller.
Av: Nesje, Anne
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Å vende tilbake til islam. Islamisering, kjønn og identitet i en fransk kontekst.
Av: Jacobsen, Christine
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

At home we are Uzbek. Family, Marriage and Community in the old City of Tashkent, Uzbekistan.
Av: Vestbø, Kristina
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Uzbekistan

Mellom barken og veden. Om identitetshåndtering og tilhørighet blant innvandrerungdom i citéen.
Av: Roux, Helene
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Konkurrerande kvinnebilete. Konstruksjon av kvinnelege identitetar i møte med ulike kjønnsdiskursar i byen Yogyakarta, Indonesia.
Av: Fagertun, Anette
År: 1998
Universitet: NTNU
Region: Indonesia/Yogyakarta

Women on the move. Women and the process of modernity in post-colonial Vanuatu.
Av: Eriksen, Annelin
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Jeg må ta godt vare på mitt hjerte. En studie av shona kvinner i Harare, Zimbabwe.
Av: Jakhelln, Runa
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Zimbabwe/Harare

Med blikk for det rene og vakre. Om feminitet blant dominikanske middelklassekvinner.
Av: Teig, Inger Lise
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Kollektiv identitet i Vest-Belfast. Etniske symbolsystemer i en segregert by.
Av: Vadseth, Jan
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Don't call med kaffir! Konstruksjon av sosial identitet på en blandet skole i Cape Town.
Av: Kalstad, Trine
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Cape Town

Women should be humble and obedient. En sosialantropologisk studie av nonner, legkvinner og kjønnsrelasjoner i det tibetanske miljøet i Nord India.
Av: Ånestad, Karin
År: 1998
Universitet: UiB
Region: India

Yak Tovil; between health and entertainment. Notes on a Sinhalese Buddhist ritual healing-practice.
Av: Larsen, Hege M.
År: 1998
Universitet: UiB
Region:

Defending Truths Personal versions of a national discourse Young Dubliners nationalistic expressions in relation to the conflict in Northern Ireland.
Av: Askholt, Janne
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Irland/Dublin

Den Handlende skolen - En studie av arbeidet for integrasjon av flerspråklige elever på en norsk skole
Av: Aspelund, Grete
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge

Essence on motion approaching the hybrid traditions of island malays on Pulau Jemaja, Indonesia
Av: Asplund, Knut
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Indonesia

Touching the heart Reklame og personforståelse i Madras
Av: Bach, Erik
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Jeg tenker norske tanker - En studie av ungdom med migrasjonsbakgrunn i Oslo
Av: Blom, Celine Haffner
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

That´s the story, Rory. En studie av unge menneskers strategier for å takle et irsk bygdesamfunn i endring
Av: Brenne, Trine
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Irland

The problem of the last longhouse - Approaching tourist discourses in Borneo.
Av: Eide, Kjartan
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Borneo

Drømmen om "Dream II". Ungdom og konsum i 1990-årenes Vietnam.
Av: Hørstad, Mari
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Vietnam

Utgangspunktet for mitt feltarbeid i Vietnam, nærmere bestemt Ho Chi Minh, var å se på unge vietnameseres konsumvaner, etter at USA i 1994 hevet handelsblokaden, og store mengder vestlige varer ble tilgjengelig på markedet. Jeg var interessert i hvordan unge mennesker forholdt seg til de nye varene, samt hvilken verdi, status og mening de ble tillagt.

Jeg fant at det er flere faktorer som styrer den enkeltes konsum. De varene man kjøper er ikke bare objekter som skal dekke et primærbehov, men de fungerer også som kommunikasjonsmiddel mennesker imellom. Dette medfører at konsum også fungerer som identitetsskaper. Gjennom de varer man kjøper signaliserer man til omverdenen hvem man er/vil være. Konsum må derfor ses som en dimensjon ved det sosiale liv, og ikke studeres isolert fra resten av samfunnet.

Mine informanter forholdt seg forskjellig til de ulike varegruppene. Av de varegruppene jeg tok for meg, var det i første rekke klær og motorsykler som ble brukt som kommunikasjonsmiddel og identitetsskaper, og som det knyttet seg status til. De nye matvarene derimot, hadde hatt liten innvirkning på mine informanters konsumvaner, og de ble ikke vurdert som statusobjekter påsamme måte som klær og motorsykler. Gull fungerte i hovedsak som "special-purpose money" og investeringsvare.

Slik jeg ser det, kan de nye varene man knytter status og identitet til, føre til valgsituasjoner som tidligere ikke var aktuelle, og dermed skape moralske dilemmaer for enkeltindividet.

"The Goa Thing" .Turisme, antistruktur og identitet i Goa.
Av: Iveland, Kristin
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Våre guder hjelper gud
Av: Jøsseng, Asle
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Kjellerbesøk i det norske hus. En studie av frivillig deltakelse i omsorgsarbeid blandt gateprostituerte og eldre.
Av: Kloster, Elisabeth
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Mrs Jones goes public. Public Access Television in New York, Manhattan Creating Social Spaces in an Urban Environment
Av: Knutstad, Taran
År: 1998
Universitet: UiO
Region: USA/New York

"Fremmed i skolen?" En studie av minoritetsspråklige elevers faglige og sosiale situasjon i norsk skole.
Av: Lund, Marianne
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge

Lagspill og andre samspill - en studie av idrett som verktøy for integrasjon blandt ungdommer med ulik sosial og kulturell bakgrunn.
Av: Mikaelsen, Gro
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Falker og mennesker. Klassifikasjon og hierarkier i Forente Arabiske Emirater
Av: Mortensen, Øystein
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Forente Arabiske Emirater

Sigarer, marihuana eller kona mi? - Et studium av menn med $-tegn i øynene.
Av: Dalen, Tone
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Ut i verden eller inn i hytter og kneiper? Transformasjon og historie i tsjekkisk selvforståelse.
Av: Hasvoll, Balder C
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Tsjekkia

Fra Kirgizia til Kyrgyzstan: Om ritualiserte handlinger, symbolbruk og historiekonstruksjon i den nye kirgisiske nasjon.
Av: Hvoslef, Erlend
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Kyrgyzstan

Jerusalem - Contested constructions of the Jewish homeland. A study of history, place and meaning.
Av: Langeland, Nina
År: 1998
Universitet: UiB
Region: Israel/Jerusalem

'No es facil'. Om veien bort fra hverdagens ingenting blant unge i Havana
Av: Lundberg, Maria
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Cuba/Havana

Alle er vi barn av sykdommene: Helse og identitet i lys av den kubanske revolusjon.
Av: Midttun, Knut
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Cuba

"Ned med kjøkkenets diktatur": En studie av hverdagsliv og personkonstituering blant kvinner i Moskva.
Av: Mørck, Anna Birgitte
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Sin transas no avanzas; Hverdag i krisetider - en studie fra Cuernavaca, Mexico
Av: Njøten, Mette Ono
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Mexico/Cuernavaca

Grenser - Nærhet og distanse mellom nordmenn og russere i Sør-Varanger
Av: Olafsbye, Guri
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge/Sør-Varanger

"De leker så merkelig". Mangfold og samspill i et flerkulturelt skolemiljø
Av: Pastoor, Lutine de Wal
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Høsten 1990 ble det ved flere skoler i Oslo satt i gang forsøk med skolefritidsordninger, alternative tilsynstilbud for de yngste skolebarna før og etter skoletid. Et av forsøksprosjektene var "Skolefri" ved Beverenga skole, en bydelsskole i Oslos indre by nord, der nesten halvparten av elevene er fremmedspråklige. Bare få innvandrerbarn ble innmeldt til "Skolefri". Foreldrene deres ble oppfordret til å sende barna til skolefritidsordningen for å kunne lære seg norsk gjennom samvær med jevnaldrende: barna skulle leke seg til større norskferdigheter.

Mine observasjoner fra Beverenga skole og skolefritidsordning viser at selv om norske og innvandrerbarn oppholder seg på samme arena, så er det ikke noen selvfølge at de leker med hverandre. Innvandrerbarn blir ofte utestengt fra leken på grunn av manglende kompetanse i både språk og lek: "de kan ikke lekene", "de leker så merkelig". Språket er ikke bare et resultat av, men også en betingelse for at leken med andre barn kan bli vellykket.

Lek og språk er sammensatte fenomener, som påvirkes av miljøet omkring. De kan betraktes som en tekst som må tolkes utfra en omringende kontekst. Det er derfor nødvendig å ta innvandrerbarns totale oppvekstmiljø i betraktning for å se hvilke begrensninger og muligheter som finnes der for å utvikle det norske språket. I oppgaven belyses det sosiale samspillet barn imellom, forholdet mellom barn og voksne, og samspillet mellom de voksne på arenaene barn ferdes på i sin hverdag.

Barn opptrer i dag på mange flere arenaer enn tidligere. Der treffer de ulikt posisjonerte voksne som formidler forskjellige kunnskaper, ferdigheter og verdier. Det er avgjørende, særlig for innvandrerbarn, at de voksne i oppvekstmiljøet har et godt samarbeid. På den måten bindes livsarenaer sammen og barna vil oppleve en større sammenheng i sine læringsomgivelser.

Undersøkelsen av "Skolefri" avdekket at en skolefritidsordning ikke kan fungere som et isolert tiltak for utviklingen av innvandrerbarns sosiale og språklige kompetanse, uten at flest mulig sider ved deres oppvekstmiljø tas med i betraktning.

Better together and starving than lonely and full. Meanings of Poverty, Social Networks and gender in a Javanese City.
Av: Ragnhildstveit, Hege
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Java

Aktører mot forvaltningen: Klienters strategier i møtet med egyptisk byråkrati
Av: Rosell, Marianne F
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

Sin mors datter. En studie av tyrkiske og pakistanske jenter og kvinner i en norsk drabantby.
Av: Sandrup, Terese
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge

Channelling flows of blood and water - A study of gender, fertility and seclusion practices among Iraqw people in Tanzania.
Av: Selvik, Ellen
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Tanzania

Att leve som rom i Slovakien - Identitet och identitethandtering i ett samhälle i ändring
Av: Sigfridsson, Inger Solveig
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Slovakia

Norsk barndom mellom idé og praksis. Skolefritidsordningen som arenaer for "gode barndommer"?
Av: Swensson, Anne Britt
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Norge

'Lookin' for trouble?' Kunnskapsgenerering blant utenrikskorrespondenter i Midtøsten
Av: Sølvberg, Gro
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Midtøsten

Drømmere og drankere - En studie av voksne, seksualitet og kjønnsroller i Dublin.
Av: Træen, Bjarne
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Irland/Dublin

"Sunggud is our business". Tboli marriage prestations and social organisation in light of historical and social dynamics in Mindanao.
Av: Aanonsen, Karl
År: 1998
Universitet: UiO
Region:

De que equipo sos? - Om fotball i Argentina
Av: Bjerkeset, Sverre
År: 1998
Universitet: UiO
Region: Argentina

Troens Bekjennere. Kontinuitet og endring i en læstadiansk menighet.
Av: Eggen, Øyvind
År: 1998
Universitet: UiTØ
Region:

Living with an Uncertan Loss.
Av: Fingscheidt, Annette
År: 1998
Universitet: UiTØ
Region:

Europeerne på Aspronisi. Sammenhenger mellom sted og selvopplevelse sett fra en gresk øy.
Av: Iversen, Jørgen
År: 1998
Universitet: UiTØ
Region: Hellas

Jalan jalan! En sosialantropologisk analyse av backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia.
Av: Johnsen, Siri
År: 1998
Universitet: UiTØ
Region: Indonesia/Nusa Tenggara

Stedløse samfunn. Sosial organisasjon og kommunikasjon på Internet Relay Chat.
Av: Kummervold, Per Egil
År: 1998
Universitet: UiTØ
Region: Internett

A Place of Globalization. Cross-Cultural Cooperation between Estonian and Norwegian Business People in Tallinn.
Av: Partapuoli, Kari Helene
År: 1998
Universitet: UiTØ
Region:

Subjektets risikokonstruksjon. Elementer til forståelse av risikofenomenets konstitusjon.
Av: Follo, Gro
År: 1997
Universitet: NTNU
Region:

The question of "Tibetanness". Identity formation among young Tibetans in Darjeeling, India.
Av: Fremstad, Bodil
År: 1997
Universitet: NTNU
Region: India

Turist og vert. Ulike meningsunivers i et lokalt fellesskap.
Av: Johansen, Ann Mari
År: 1997
Universitet: NTNU
Region:

Den svarte oasen på La`mon - sted, identitet, livskvalitet. Et antropologisk blikk på en rivningstruet bydel i Trondheim.
Av: Rendum, Turid
År: 1997
Universitet: NTNU
Region: Norge/Trondheim

Moun-gwadloup. En europeisk afrikaner i fransk Vest- India? - om svart identitetsdiskurs på Guadeloupe, på bakgrunn av kulturell flyt mellom senter og periferi.
Av: Skarheim, Ann Christin Prytz
År: 1997
Universitet: NTNU
Region: Vest-India/Guadeloupe

She is a rebel! Kvinner, kjønn og rock i et sosialantropologisk perspektiv.
Av: Skjerdal, Mariann
År: 1997
Universitet: NTNU
Region:

Mens vi venter. En studie av pasienttilværelsen sett i lys av liminalitetsbegrepet.
Av: Sæther, Wigdis Helen
År: 1997
Universitet: NTNU
Region:

Ville katter og vakre kvinner. En analyse av livet som prostituert servitrise på hotellbar i Nord-Etiopia.
Av: Thoresen, Inger C
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Etiopia

Å velge Islam. Samtaler og samvær med ti nordafrikanske muslimske kvinner i Norge.
Av: Krossøy, Bente
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Norge/nordafrikansk

Vamp, Wife or Worker? Strategies for living in urban Vietnam.
Av: Nguyen T.T. Uyen
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Vietnam

"Nous, Peuple d'ici...". Quebec 1995: Konstruksjoner av og forestillinger om tilhørighet i folkeavstemningsåret.
Av: Vestby, Riche
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Canada/Quebec

Sikhs through discourse. Discussion and debates among young second and third generation Sikhs in England.
Av: Jacobsen, Marianne
År: 1997
Universitet: UiB
Region: England

Motstand for å leve, Motstand for å nå videre. Fortelling(er) om en gruppe interne flyktninger i Guatemala.
Av: Mannsåker, Mette L.
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Guatemala

The Sherpa Commons. When ethnic identity is a social source.
Av: Løland, Leif R.
År: 1997
Universitet: UiB
Region:

På grensen. En antropologisk studie av medisin og motstand hos mon-folket.
Av: Grieg, Kai
År: 1997
Universitet: UiB
Region:

Standing Drums in Vanuatu. The cultural biography of a national symbol.
Av: Rio, Knut Mikjel
År: 1997
Universitet: UiB
Region:

Making ends meet. Aspects of Gender Relations in a Cape Verdean Community.
Av: Gullesen, Mette
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Cap Verde

Omsorg og utstøting. Aspekter ved hverdagslivet til fattige i bashisamfunnet.
Av: Solholm, Massi
År: 1997
Universitet: UiB
Region:

Små gutter - sinte menn. En narrativ tilnærming til beretninger fra klienter ved Alternativ til Vold.
Av: Arne, Astrid S.
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Norge

Wha' s like us? On how to handle discourses on scottishness in local politics and in school.
Av: Alendal, Siri K.
År: 1997
Universitet: UiB
Region:

Å være lik og ulik samtidig. Identitetshåndtering hos unge, voksne tyrkisk-fødte mennesker i Tyskland.
Av: Kvist, Undine
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Tyskland

Nonnelatter og munkekapper. En antropologisk studie av latter/humor og buddhister i Nepal.
Av: Lama, Gry O.
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Nepal

Kvinneliv i Kairo. En antropologisk analyse av middelklassekvinners dagligliv.
Av: Barka, Jorunn
År: 1997
Universitet: UiB
Region: Egypt/Kairo

I medisinmannens skygge. Refleksjoner omkring samtaler med mennesker som har opplevd seg sviktet av helsevesenet.
Av: Eide, Ann Kristin
År: 1997
Universitet: UiB
Region:

"We are Quebecois": Dimensions of national identity in Quebec in the 1990ïs.
Av: Bergheim, Kjersti
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Canada/Quebec

Når de døde dreper - Håndtering av død som forutsetning for liv på Bijagos i Guinea-Bissau
Av: Christie, Vibeke
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Guinea-Bissau

Selective ideology: Two cases in the treatment of drug abuse in Norway
Av: Cortese, Carol-Ann
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Norge

Female Mexican American entrepreneurs in private business in San Antonio
Av: Dæhlie, Elisabeth
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Det naturlige, kulturelle fellesskapet - En studie av norske nasjonalisters retoriske legitimering av ideologi
Av: Fosland, Marianne
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Norge

A divided community: The political economy of tourism, fishing and immigration in the Galapagos Islands.
Av: Guerrero Cuesta, Jairon
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Galapagos

An anthropological analysis of biogas in Apollonia, Ghana
Av: Hagen, Olivia Nana Esi
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Ghana

Langt liv, rikdom og ære: Den erfarte reformen - Økonomiske endringer i det urbane sørvest Kina
Av: Hansteen, Ida Loge
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Kina

Telling Truths: Experience, practice and religious diversity in a South Ghanian community
Av: Hilden, Per Kristian
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Ghana

The last great race and its contestants: an anthropological account
Av: Kardel, Iben
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Aspects of marriage and change among the Rana Tharus of Western Nepal
Av: Kittelsen, Tove Cecilie
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Nepal

Kunsten å opprettholde det fremmede: Marshallesisk forståelse av amerikanske innvandrere
Av: Kosmo, Joakim Herman
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Living the Legend - the Australian Bush Ethos Revisited
Av: Lidsheim, Kirsti Christie
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Kaos og orden på Usenet - en antropologisk analyse av elektronisk gruppekommunikasjon
Av: Munch, Espen
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Modernitet, sosial posisjon og "Etnisk organisering": Historiske og samtidige årsaker i Beni-regionen, Bolivia
Av: Nordanger, Knut
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Bolivia

Artificial Life: A Technoscience Leaving Modernity? An Anthropology of Subjects and Objects.
Av: Risan, Lars Christian
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

http://folk.uio.no/lrisan/Thesis/thesis.html

From kaffir to equals: Transition and liberation for South African youth
Av: Risnes, Siri
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

Communication in Intercultural Encounters: The shaping of school-home cooperation.
Av: Roald, Hilde
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Managing Grace: How to be white in small town America
Av: Rolfheim, Christina
År: 1997
Universitet: UiO
Region: USA

Sacrifice and Success. The Meaning of Migration in a Filippino Local Setting
Av: Rugkåsa, Jorun
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Gudene kan ikke klandres: Fortolkninger av et afrikansk drama
Av: Ruud, Kjersti
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

"Det er et ensomt liv". En analyse av to skip med filippinsk og norsk mannskap
Av: Serck-Hanssen, Christopher
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Looc'ale krefter: Rituell lek i en før-olympisk by
Av: Simensen, Tone Cecilie
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Liten by, stort helvete - Mangfoldige overlevelsesstrategier i 90-årenes Cuba
Av: Solberg, Majken
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Cuba

Hjemmet som kvinnens Hijab. Et antropologisk perspektiv på kontrollerte roms estetikk
Av: Thorsen, Kari Marie Trædal
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

The effects of stigmatization on the life of mental patients in Pakistan
Av: Uddin, Zia
År: 1997
Universitet: UiO
Region: Pakistan

From Castes to Ethnic Group? Modenisation and forms of social identification among the Tharus of the Nepalese Tarai"
Av: Ødegaard, Sigrun Eide
År: 1997
Universitet: UiO
Region:

Fortid og Samtid. Diskurser rundt kulturminneværn, kultur og modernisering på Zanzibar.
Av: Aasbø, Hege
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region:

Ressurskamp og møter med offentlige instanser - noen utfordringer i en norsk og samisk utkant.
Av: Andersen, Svanhild
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region: Norge

Kampen om naturen, miljødiskurs på Svalbard, Europas siste villmark.
Av: Borch, Trude Kristin
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region: Svalbard

Forskjellige forskjelle. Et antropologisk studie af mbororoers forsøg på tilpasning i det urbane Cameroun.
Av: Bro, Rasmus Zier
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region: Cameroun

Kvenunger - det hellige og det profane samspillet
Av: Henriksen, Anni Margaret
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region:

En natur - flere verdener?
Av: Ludvigsen, Jonny-Leo
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region:

Facts and power. Reflections around a community history museum in Shetland.
Av: Markussen, Turid
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region: Shetland

Å gjøre det mobile permanent. Campingplassen som landsted.
Av: Thomassen, Ellinor
År: 1997
Universitet: UiTØ
Region:

Den homoerotiske aktør i Amsterdam. "Neonlysets" blikkfang i den konnotative urbane "jungel". En reise til de kulturelle "klisjeers" by.
Av: Hegle, Joost
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: Nederland/Amsterdam

Our ways are not the same. The female Mandinka Person and young Women's Managements of Respectability and Reputation in Urban Bakau in Gambia.
Av: Jallow, Merete Føinum
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: Gambia

Magistergrad

Nattens barn. En studie av den britiske gothkulturen.
Av: Larsen, Monica
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: England

Kinas store mur: -"Privacy" som kulturell konstruksjon i Beijing.
Av: Laugtug, Kari
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: Kina/Beijing

Det paradoksale mennesket. Analyse av sosialantropologiske grunnlagsproblemer knyttet til mennesket i virkelige og virtuelle rom.
Av: Leirfall, Anita
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Kreativitet i kjønnsspesifikke rammer.
Av: Mauseth, Kristin
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Du må ikke komme her og komme her. Om hierarki, makt og lederskap i to organisasjoner.
Av: Mølbach-Thellefsen, Cathrine
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Sons of the Rice - Brothers of the Buffalo - Cultivaters of Intimacy. Reflections on social interaction of boys from Isan in the Northeast of Thailand.
Av: Nastad, Ola Brage
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: Thailand

Alder og kjønn uttrykt og erfart i dans.
Av: Noem, Malin
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Magistergrad

"It`s the only thing i haven`t been able to do." Den amerikanske opplevelsen av infertilitet som kulturell konstruksjon.
Av: Oddstøl, Kristin
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Utroskap i en Chilensk kontekst. Kvinnelige håndteringsstrategier i møte med menns utroskap.
Av: Saltnes, Gro Kristin
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Turkeys struggle with kurds and democracy - a role, information and pollution perspective.
Av: Sauar, Erik
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

Distant closeness. Israeli and Palestinian youth in Jerusalem.
Av: Solberg, Guri
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: Israel/Palestina

Remaking the Mona Lisa. Role Play, Technology Use and Social Magic amongst Visual Artists.
Av: Woods, Ruth
År: 1996
Universitet: NTNU
Region:

"Det viktigaste är att du är människa." Identitet och generationsrelationer bland bosnier i norsk eksil.
Av: Åberg- Eik, Marianne
År: 1996
Universitet: NTNU
Region: Norge/bosnisk

Krysningspunkt. En sosialantropologisk analyse av unge menn i middelklassen i Kairo.
Av: Hjelle, Andreas
År: 1996
Universitet: UiB
Region: Egypt/Kairo

Trosbevegelsen. Religiøs revitialisering og tilpasning i det moderne samfunn.
Av: Haaland, Ann-M.
År: 1996
Universitet: UiB
Region:

Brukarmedvirkning i eit psykiatriprosjekt. Lettare sagt enn gjort?
Av: Huus, Sigrid B.
År: 1996
Universitet: UiB
Region:

Kvinner midt i mellom. Diskursstrategier blant studentkvinner i Kairo.
Av: Kvalsvik, Gunn A
År: 1996
Universitet: UiB
Region: Egypt/Kairo

Lite mat og mye penger. En antropologisk analyse av tilpasningsformer i en magar bosetning i Nepal.
Av: Rystad, Einar
År: 1996
Universitet: UiB
Region: Nepal

The Calcutta Experience. Frivillige hjelpearbeidere på jakt etter mening i Calcuttas slum.
Av: Lavik, Hanne
År: 1996
Universitet: UiB
Region: Calcutta

Herre i sin kones hus. En sosialantropologisk analyse av byggeskikk, bruksskikk og dominansforhold i Mali.
Av: Tveitnes, Åse
År: 1996
Universitet: UiB
Region: Mali

Utstøtt av samfunnet: En etnografisk dokumentasjon fra en av Romanias institusjoner for mentalt handikappede (handicapat mintal) gutter.
Av: Andersen, Torhild M
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Romania

Men Play Flutes, Women Bear Children - Sharing places and sharing blood: concepts of belonging, growth, and fertility in Wogeo Island, Papua New Guinea
Av: Anderson, Astrid
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Papua New Guinea

Negotiating the Nation in Local Terms: Ethnosity and Nationalism in eastern Caprivi, Namibia
Av: Fosse, Leif John
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Namibia

For at maniok skal drikke vårt blod - En studie av arbeid, kjønn og slektskap blant quichua-indianerne i Amazonas, Ecuador
Av: Guzman, Maria A
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Ecuador/Amazonas

El carrete me llama - Utelivet kaller: Om alkohol og narkotika i sosialt liv i Santiago de Chile
Av: Hagen, Ida Oleanna
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Chile/Santiago

"Her er mitt hjem" Russere i Latvia
Av: Hasler, Torunn
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Latvia

Aktivisme eller medvirkning - Motsetninger uttrykt gjennom demonstrasjoner i Baskerland
Av: Holmboe, Olaf
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Baskerland

Work as Cultural Value: A middle-class dilemma
Av: Johansen, Grethe Moen
År: 1996
Universitet: UiO
Region:

Jakten på identitet gjennom tid og sted - Identitetspolitikk blant aymara i La Paz i 1992
Av: Johansen, Turid
År: 1996
Universitet: UiO
Region:

Sacred Truths in an Atmosphere of Peace: A study of rationality, morality and indigenous psychology among a group of Christian fundamentalists in the U.S
Av: Karlsen, Jon-Magnus
År: 1996
Universitet: UiO
Region: USA

Mannlig homoseksuell identitet i Chile
Av: Kristiansen, Hans W
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Chile

Når grensene faller - Identitet og endring blant afrikaanstalende hvite i Sør-Afrika
Av: Kårstad, Haldis
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

En vev av uavhengighet - En studie av arbeid blant quichua-indianerne i Otavalo, Ecuador
Av: Leifsen, Esben
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Ecuador/Otavalo

The Kerala flavour - Film og regional identitet i Kerala
Av: Lyngstad, Heidi
År: 1996
Universitet: UiO
Region:

Dagligliv blant Bangologa. Kvinner og menns organisering og mestring av hverdagen i en Kgalagarilandsby, Botswana
Av: Norby, Ingrid Charlotte
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Botswana

Trøste og bære - En studie av sykehuset som arbeidsplass sett fra hjelpepleiernes og sykepleiernes ståsted
Av: Rafdal, Hildegunn
År: 1996
Universitet: UiO
Region:

Overgang eller undergang - Nasjon og person i endring; Litauen etter Sovjetunionens fall
Av: Rande, Kristin
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Sovjet/Litauen

"Leve Kurdistan!" Kurdisk frigjøringskamp i eksil
Av: Rugkåsa, Marianne
År: 1996
Universitet: UiO
Region:

East, west,"home" is best? Vietnamese refugees and their relations to home and homeland
Av: Seeberg, Marie Louise
År: 1996
Universitet: UiO
Region:

En kirke i Paris - Identitet og tilpasning i en koptisk-ortodoks diaspora
Av: Thorbjørnsrud, Trude
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Frankrike/Paris

Mai Weini - A village in Highland Eritrea - A study of the people, their livehood, and land tenure during times of turbulence
Av: Tronvoll, Kjetil
År: 1996
Universitet: UiO
Region: Eritrea

"Trabajo para comer, como para trabajar." "Jeg arbeider for å kunne spise, jeg spiser for å kunne arbeide." Kjønn, arbeid og identitet - en studie av en galicisk landsby.
Av: Anvik, Cecilie Høj
År: 1995
Universitet: NTNU
Region:

In Their Own Words - Encounters with Upper Class Women in Calcutta: Employment, Religion and Everyday Life.
Av: Børsting, Tale
År: 1995
Universitet: NTNU
Region: India/Calcutta

Tarikat. An arena for women's expression and religious fulfilment, in Konya.
Av: Eide, Trude Hella
År: 1995
Universitet: NTNU
Region:

Kvinner i den fruktbare alder - en søken etter sikkerhet. Et møte med denkyriakvinners opptatthet av reproduktiv helse i Ghana.
Av: Elden, Liv
År: 1995
Universitet: NTNU
Region: Ghana

Magistergrad

Håndtverk og det onde øye - Eksempler på tradisjonell grensesetting blandt bønder i Mafud, Nord-Shawa, Etiopia.
Av: Elvrum, Odd Christian
År: 1995
Universitet: NTNU
Region: Etiopia/Nord-Shawa

Magistergrad

Calling Mari - Motives and Strategies for Promoting or Opposing Change in Ritual Practice.
Av: Kallset, Tor
År: 1995
Universitet: NTNU
Region:

Magistergrad

Ekteskapet som arena for endring. Forhandlingar og strategiar i iranske flyktningefamiliar i Norge.
Av: Lauritsen, Kirsten
År: 1995
Universitet: NTNU
Region: Norge/iransk

- Jeg er grønlender! Om identitetsforvaltning i Nuuk.
Av: Olsen, Terje
År: 1995
Universitet: NTNU
Region: Grønland

På den tredje siden av elven - Identitetsforvaltning i et atomistisk samfunn. Pelourino - Salvador da Bahaia, Brasil.
Av: Vik, Marianne Lyngstad
År: 1995
Universitet: NTNU
Region: Brasil

Magistergrad

Fra en ring av steiner. En etnografisk studie av mat, praksis, og mening i Marovo.
Av: Leivestad, Karen
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Solomon Islands/New Georgia

Tid, sted, situasjon. Balineseres håndtering av en mangeartet verden.
Av: Innbjør, Linda
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Bali

Veier til et "verdigere liv". Etnisitet og evangelisme blant høylandsindianere i Ecuador.
Av: Nyborg-Chr., Elise
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Ecuador

Antropologi og smerte. Smertens antropologi og den antropologiske smerte. Noen refleksjoner.
Av: Kvalheim, Anne
År: 1995
Universitet: UiB
Region:

Manao tromba. En studie av Åndekulten tromba blant betsim-isaraka på Øst-Madagaskar.
Av: Nielssen, Hilde
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Madagaskar

"Landsbygd forblir landsbygd". Økonomisk og sosial endring i en albansk landsby.
Av: Svenningsen,Tobias
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Albania

Kalibonga i "Cheating-country". Religiøs billedbruk og sosial marginalisering blant santalene i Nepal.
Av: Buggeland, Anne
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Nepal

Differences and Sameness. A socio-cultural approach to disability in Western Tanzania.
Av: Bergh, G. van den
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Tanzania

Anonyme medmennesker. En antropologisk analyse av Kirkens SOS i Bergen.
Av: Aunevik, Anne
År: 1995
Universitet: UiB
Region:

'Værsågod kan jeg hjelpe?' Kjøp og salg; en samhandlingsstudie i en bedrift.
Av: Andreassen, Marit
År: 1995
Universitet: UiB
Region:

Spirit Possession and Ritual Performance. Creating space for conversation: A study cults of affliction in Western Zambia.
Av: Skudal, Tor
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Zambia

Helsesøstre i "Et farverikt fellesskap". En studie av helsesøstre og innvandrerfamilier på helsestasjonen.
Av: Viken, Berit
År: 1995
Universitet: UiB
Region:

You can't control nature. Seksualitetsutforming i en urban multietnisk setting i Kenya.
Av: Øye, Christine
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Kenya

Innvandrere? Mener du sånne mørke? Et utvalg norske eldres fortolkninger av innvandring og innvandrere.
Av: Berg, Ingun
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Norge

White Birds among the Cattle. En beskrivelse av hvordan Old Order Amish i Lancaster County bevarer sitt selvbilde i et samfunn i endring.
Av: Strai, Torveig
År: 1995
Universitet: UiB
Region:

Bare Vann og Stein. Jordbrukstilpasninger i en Javanesisk landsby.
Av: Melting, Jacob
År: 1995
Universitet: UiB
Region: Java

Resistance, Gender and Experience: Arabesk music and state boycott in Turkey
Av: Ellingsen, Anne
År: 1995
Universitet: UiO
Region: Tyrkia

The Jambo Experience. Identity, meaning and social practice among supporters of Heart of Midlothian Football Club.
Av: Hognestad, Hans Kristian
År: 1995
Universitet: UiO
Region:

Natursyn og rovdyrdebatt i Trysil
Av: Hundeide, Michael
År: 1995
Universitet: UiO
Region: Trysil

Bevegelseskultur. Et antropologisk perspektiv på kroppslig bevegelse i Dar-es-Salaam, Tanzania
Av: Leseth, Anne Birgitte
År: 1995
Universitet: UiO
Region: Tanzania/Dar-es-Salaam

Identitet i endring hos arabisktalende alevi i sør-Tyrkia
Av: Myhr, Ingebjørg
År: 1995
Universitet: UiO
Region: Tyrkia

The Folk, the State the Prophets: Poetry, music and politics in a Turkish Province
Av: Papuga, Daniel Winfree
År: 1995
Universitet: UiO
Region: Tyrkia

The dissertation investigates the impact of expressive media on group interaction and identity in Eastern Turkey. The introductory chapter gives background information on the province of Erzurum, where research was conducted in 1988-89, and discusses qualitative methods used in obtaining data.

Chapter two gives an historical overview of the tradition of the ashik in Erzurum province. These are poet/musicians who perform widely in the area. It is argued that improvisation among ashiks serves both as a symbol of regional identity, and as a way of expressing social values in performances. Through impression management, ashiks consciously re-create atmospheres that enhance their images as inspired performers.

Chapter three looks at processes of group solidarity and differentiation prevalent in the ashik milieu. Several cases analyse the relationship of identities to value standards, and how people apply these standards in boundary maintenance.

The fourth chapter, «Media and Markets«, describes the changes and innovations that have occurred in performance contexts over the last generation, and the extent that ashiks have adapted to and become integrated into various aspects of a growing music industry. The discussion goes into various strategies for capitalising on the possibilities that better communication and transport networks have brought. This is compared to how power structures function to control an ashiks access to different media, as well at how ashiks discuss these problems among themselves.

Political action is the theme of chapter five. Specifically, we look at nationalist discourse on the level of interaction - in cafes where people express and defend their loyalties. «Turkishness« in various forms is discussed. In both differentiating ones own group from others and in legitimating actions, the emblem of «tradition« is claimed, challenged and fought over.

The concluding chapter, «Rules and interpretations«, questions social scientific dichotomies of tradition/modernity, suggesting that anthropology is best served by focusing on generative aspects of tradition; on the ways that actors use the past to influence and understand the present.

Nyamatikiti - Et sted hvor ingen ville være
Av: Pedersen, Anne
År: 1995
Universitet: UiO
Region:

Political Brokerage. Rural Activists and Peasant Mobilisation in Northeast Thailand
Av: Tjelland, Rune
År: 1995
Universitet: UiO
Region: Thailand

Tider skal komme... - En studie av kontemplative nonners tidsforståelse
Av: Treu, Monica
År: 1995
Universitet: UiO
Region:

Fra retribalisering til byråkratisering. En ungarsk bedriftsorganisasjon i forandring.
Av: Bye, Rolf
År: 1994
Universitet: NTNU
Region: Ungarn

Magistergrad

Moksha in the City of Shiva - Thoughts and Perceptions of Death and Afterlife among Elderly Hindus in Shiva's Sacred City; Varanasi in India.
Av: Bjerkan, Lise
År: 1994
Universitet: NTNU
Region: India

Amigos para siempre? - Venner for alltid? En studie av gatebarn, arbeid og vennskap i Puebla, Mexico
Av: Dyrlid, Linda
År: 1994
Universitet: NTNU
Region: Mexico

Hølaas, Olve
Av: Å prate med sin Atua - En analyse av kosmologisk kunnskap og stabilitet på den polynesiske øy, Rotuma.
År: 1994
Universitet: NTNU
Region: Polynesia/Rotuma

Magistergrad

Invitation to a Life of Choice. An empirical study of an alternative society.
Av: Vandeskog, Bjarne
År: 1994
Universitet: NTNU
Region:

Entre sapos y santos. Indianske veversker i høylandet i Chiapas, Mexico.
Av: Magnum, Inger
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Mexico/Chiapas

Sedvanen er vår lov. En studie av rettspleie i høyland, Chiapas, Mexico.
Av: Gramstad, Sigurd
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Mexico/Chiapas

From Nationalbuilding to Popular Culture. The Modernization of Performance in Tanzania.
Av: Lange, Siri
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Tanzania

Familieliv og aldring. Et studie av tradisjonsbevarende prosesser i dagens Chile.
Av: Carlsen, Benedicte
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Chile

Bridge over Troubled Water. Inter-ethnic dialogue and co-operation in the midst of ethnic conflict. The Israeli-Palestinian case.
Av: Lønning, Dag J.
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Israel/Palestina

"40 år forgjeves". Beretninger om den øst-tyske omveltningen.
Av: Øye, Inger-Elin
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Tyskland

Cordova in the Age of Oil.
Av: Engeseth, Siri
År: 1994
Universitet: UiB
Region:

"Ich bin ein Ossi". Østtyske ungdommer i en omveltningstid.
Av: Mellem, Marit
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Tyskland

"Vi som har dårlige nerver". Personer med alvorlige psykiske lidelser i et lokalsamfunn.
Av: Bang, Trude
År: 1994
Universitet: UiB
Region:

Brahman Academics of Kathmandu. Urban Identities in a Rural Kingdom.
Av: Glenton, Claire
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Kathmandu

Reciprocity and Belonging. Aspects of Death and Bereavement among the Bakwena
Av: Steen, Elisabeth W.
År: 1994
Universitet: UiB
Region:

Har du aldri sett folk på gata før? Dagligliv og identitetshåndtering blant gategutter i Guatemala by.
Av: Berge, Erik
År: 1994
Universitet: UiB
Region: Guatemala

Identifying Dress: Clothes as Instruments of Division and Expressions of Belonging. An investigation into the Dressing Practices of contemporary Norwegians
Av: Alnæs, Anne Hambro
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Norge

Å arve en revolusjon: Håndtering av endring blant tredje generasjons kibbutzniker
Av: Bell, Trude
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Eksiltilværelsens ambivalens. Om identitetsproblemer og moralske dilemmaer i norsk eksil
Av: Breivik, Jan-Kåre
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Brudepris: kontinuitet og endring. En studie blant Nyakyusaene i Tanzania
Av: Bue, Vigdis Enes
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Tanzania

Løvetannen spirer gjennom asfalten. Om Guanxi og byråkrati i Beijing
Av: Christophersen, Mona
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Kina/Beijing

Pardanashanens rike. Kjønnssegregasjon og kvinneideal
Av: Eide, Lillian
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

"Her e vi alle imot". Kulturelle aspekter ved politisk meningsdanning - et nordnorsk eksempel
Av: Eide, Petter
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Norge

The Past in the Present. A semiotic exploration of urban Zulu Zionism in Durban, South Africa
Av: Flikke, Rune
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

På vegne av naturen. Pluralisme, praksis og paradokser i 90-åras økologiske landbruk
Av: Fostvedt, Ingrid
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Murer mot muslimer. Stereotypier blant hinduer i Kanpur i et praksisteoretisk perspektiv
Av: Frøystad, Kathinka
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Historiekonstruksjon og etnisk identitetsdiskurs - et nordkatalansk perspektiv
Av: Grape, Cillie Motzfeldt
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

"Vi må gjøre vår frykt om til opprør". Iscenesettelser av kvinnelighet blant greske feminister
Av: Grødum, Marianne
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Hellas

Like Blood into Gold. Ritual practices among the Bauls of West Bengal
Av: Hanssen, Kristin
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Dubliners - An Anthropologist's Account
Av: Hem, Hanne Sophie
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Irland/Dublin

"Help Ron to Clear the Planet?" Fra Scientolog til avhopper. En studie av identitet, scientologer og avhoppere fra scientologi i Norge
Av: Høstaker, Lillian
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Norge

The struggle for an Independent Tibet
Av: Kolås, Åshild Norun
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Tibet

"What is Gambian Culture?" En studie av kulturell identitet og selv-representasjon blant gambiske migranter i Oslo
Av: Komissar, Mariann
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Oslo/gambisk

Å være sykepleier - identiteter og paradokser, tradisjon og modernitet
Av: Krogstad, Unni Bente
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Med kroppen som prosjekt. En sosialantropologisk studie av kroppsbygging som praksis og ideologi i et moderne samfunn
Av: Lomell, Lars
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

A Session is not a Performance - An Analysis of Traditional Music and Pub Sessions in Belfast
Av: Lundh, Lise
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

"Una communidad combatiente, pero conflictiva!" ("Et kjempende, men kofliktfylt samfunn!") - Om "utvikling", fattigdom, kriminalitet og vold i en slumby i Guatemala
Av: Magelsen, Ragnhild
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Guatemala

Troens vokter. Et adelskap og en Jomfru Maria åpenbaring i Cuenca, Ecuador
Av: Moldstad, Gro
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Ecuador

Det gyldne eksilet". En sosialantropologisk studie av repatrieringen til Chile
Av: Munch, Merethe
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Chile

Deltakere og steder. Om flerkulturelle relasjoner på fritidsklubb
Av: Smedal, Gustav H
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Nakkesleng - Whiplash. Et ugreit sykdomsfenomen. En antropologisk analyse av situasjonen til personer med skade etter nakkesleng
Av: Strand, Lillian
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Virkeligheten som forsvant. En studie av øst-berlinere i overgangen fra sosialisme til kapitalisme
Av: Thorbjørnsrud, Sigrid
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Tyskland/østberlinere

The Face of the Bride. Wedding songs and rituals among low caste Maithils in the Nepal Terai
Av: Torgersen, Anneli
År: 1994
Universitet: UiO
Region: Nepal

When the B£zios Say No! The Cultural Construction of AIDS and its Social Disruptive Meaning: the case of Candombl‚ (Afro-Brazilian) religion
Av: Wiik, Flavio Braune
År: 1994
Universitet: UiO
Region:

Innvandrerkvinner i møte med det norske helsevesenet.
Av: Aasvang, Ragnhild
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Horses & Harmony - Born & Bred. Eit studie av legitimerings-prosessar i ei miljøkonflikt.
Av: Larsen, Trine-Marie
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Når månen går i mørket, føder kvinnene. Ein analyse av fødselens organisasjon og ideologi hos bambaraar i Mali.
Av: Bakke, Solgerd
År: 1993
Universitet: UiB
Region: Mali

Nonners liv - hva slags liv? Om kontemplative nonners klosterliv.
Av: Nygård, Anne-K.
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Machismo, Compadrazgo og vodu. Om konseptualisering av sosiale relasjoner og selvets gjennomtrengbarhet.
Av: Brendbekken, Marit
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Skiftende nisjedimensjoner og nye strategier. Et studium av ressursforvaltning blant Kulung Rai; Øst-Nepal.
Av: Nesheim, Tore
År: 1993
Universitet: UiB
Region: Nepal

Dansende guder i Bhaktapur, Nepal.
Av: Korvald, Tordis
År: 1993
Universitet: UiB
Region: Nepal

Et bilde fra en norsk bondehverdag. Endringsprosesser og bondeidentitet.
Av: Isene, Drude
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Idealisme og identitets-håndtering. Ungdom i en miljøverngruppe.
Av: Riese, Hanne
År: 1993
Universitet: NTNU
Region:

Introducing Anthrotherapy: Towards a theory and practice of experiential ecology.
Av: Hopfenbeck, Mark
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Real Salmon don't eat pellets. Felleskap og konflikt i et lokal
Av: Indrehus, Nils
År: 1993
Universitet: UiB
Region: Irland

Et studie av personlighet hos en student i Bandung, basert på et studie av relasjonen mellom antropolog og informant.
Av: Seivaag, Paal
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Informasjon i forhold til tilpasning - eller omvendt - tilpasning i forhold til informasjon. Ulikhet og endring i flyktningers fortolkningsrammer.
Av: Log, Line M.W
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Jatra Jagat. Teater langs bengalske landeveier.
Av: Ødegaard, Birgitte
År: 1993
Universitet: UiB
Region:

Magendo Economy - A Study of Changes and Continuities in the Position of Women in Buganda (Uganda)
Av: Alao, John David Kisuule
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Uganda

"Gode muslimer" og "moderne tyrkere" - Kontinuitet og endring av kulturelle tradisjoner. En studie blant tyrkiske innvandrere i en norsk by
Av: Astad, Bente
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Norge/tyrkisk

Samspill og sosial form i Lucca - med vekt på familie og vennskapsrelasjoner i middelklassen
Av: Bugge, Kristin M
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Kollega og venn, eller fremmed? Pakistansk betjening i norsk kontekst: En avdeling ved A/S Oslo Sporveier
Av: Carli, Eli Nanna Ferrari de
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Norge/pakistansk

Dimensions of Identification - Intellectuals in Baku 1990-92
Av: Demirdirek, Hülya
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Syden - fritidens land og dets folk
Av: Døving, Runar
År: 1993
Universitet: UiO
Region: syden

Identity Discourses in Israel
Av: Endresen, Lena Cecilie
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Israel

Konstruksjon av et hjem på gata - En studie av gatebarns liv i Sao Paulo, Brasil
Av: Fivelstad, Gro Talsethagen
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Brasil/Sao Paulo

Oslo Børs - mellom profitt og moral
Av: Fjellanger, Inger-Johanne
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

"Todo el Mundo se Analiza" - Modernitet, identitet og psykoanalyse i Buenos Aires, Argentina
Av: Grønseth, Anne Sigfrid
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Argentina/Buenos Aires

With no Strings Attached: Gjestfrihet, respekt og tradisjon. Liberianske flyktninger i Sierra Leone, 1990-91
Av: Indregaard, Tore
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Sierra Leone

Kulturell endring - fremstilling av turkmenske tepper
Av: Johannesen, Trond
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Problemhåndtering og fullendelse av kjønnsidentitet i et serviceyrke
Av: Klose, Marianne
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Drums and Syringes. Shamans, health assistants and patients in their combat against TB bacilli and hungry ghosts in the hills of eastern Nepal
Av: Kristvik, Ellen E
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Nepal

"Danser med ovner" - Om industriarbeidere og deres praktiske kunnskap. Et eksempel fra Norsk Hydros magnesium-fabrikk, Porsgrunn
Av: Larsen, Tor Lunde
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Norge/Porsgrunn

Levende og døde blant Garinagu - En studie av åndebesettelse og kunnskapstradisjon
Av: Lødding, Berit
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Aus der Traum? Identitetsdanning og politiske rituale i ein kyrkjelyd i Aust-Berlin 1990-93
Av: Magerøy, Jorunn
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Tyskland/Øst-Berlin

Den flerkulturelle drømmen. En studie av sosialisering og kulturell reproduksjon ved en tospråklig og flerkulturell barneskole i San Francisco
Av: Mohn, Ingrid Signe
År: 1993
Universitet: UiO
Region: USA/San Francisco

Abertzale as Hero. Tellers and Tales - Interaction with Exotica
Av: Moshuus, Geir Harald
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Global kultur og moderne migranter - en undersøkelse blant helsearbeidere i Oslo-området
Av: Neumayer, Sissel Marie
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Irrganger i det kjønnede rom: Makt, motstand og feminisme i Istanbul
Av: Nikolaisen, Bente
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Tyrkia/Istanbul

Normalisering og integrering - En plutselig frigjørende tanke...En analyse av norske virkelighetsmodeller som kan leses som en kommentar til HVPU-reformen
Av: Petersen, Hege Lerkerød
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Norge

Javanese Transmigrants in the Rainforest of Sumatra: Agricultural collapse and peasant proletarization in a resettlement community in Indonesia
Av: Rye, Simon
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Indonesia

Uwinga: An Exploratory Study of Mambwe Marriage Rituals
Av: Simonsen, Jan Ketil
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Hør hvem vi er! Kommunikasjon om identitet og moral gjennom språkbruk blant kvinner i en maltesisk landsby
Av: Smith-Gahrsen, Rigmor
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Malta

Gender and Cosmology in an Isan Village in Northeast Thailand
Av: Sparkes, Stephen J
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Thailand

Positive liv: Å leve med hiv, sett i individuelt, kulturelt og politisk perspektiv
Av: Sverdrup, Kari
År: 1993
Universitet: UiO
Region:

Parthenopes døtre og sønner - om familieideologi, kontinuitet og endring i Napoli
Av: Tanderø, Suzanne M
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Italia/Napoli

Ære eller ikke være. Slektskap og politisk orientering i en palestinsk landsby i Israel
Av: Tuastad, Dag
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Israel/Palestina

The effects of stigmatization on the life of mental patients in Pakistan
Av: Uddin, Zia
År: 1993
Universitet: UiO
Region: Pakistan

Om det å være kineser - En studie av den kinesiske familie i Taipei.
Av: Sauarlia, Lisbet
År: 1992
Universitet: NTNU
Region: Taiwan/Taipei

Magistergrad

Grumsete holdninger eller grumset debatt? En studie av nordmenns fortolkninger av flyktninger og asylsøkere.
Av: Markussen, Rolf A.
År: 1992
Universitet: UiB
Region: Norge

Valor y al Toro. Tyrefekting, verdier, menn og kvinner i Andalucia.
Av: Johansen, Lars
År: 1992
Universitet: UiB
Region: Spania/Andalucia

Fiskeritilpasninger ved den østlige Svartehavskysten i Tyrkia.
Av: Knudsen, Ståle
År: 1992
Universitet: UiB
Region: Tyrkia

Bilete frå ein tsjekkisk landsby i ei omveltingstid.
Av: Haukanes, Haldis
År: 1992
Universitet: UiB
Region:

Lykksalighetens tapte land? Unge vietnamesere i Norge.
Av: Fladstad, Torunn
År: 1992
Universitet: UiB
Region: Norge/vietnamesisk

The pastoral Barabaig: Fertility, Recycling and the Social Order.
Av: Blystad, Astrid
År: 1992
Universitet: UiB
Region:

Household viability and Adaptability in a North Pakistan Mountain Village in Transition.
Av: Knudsen, Are
År: 1992
Universitet: UiB
Region: Pakistan

Chile, endelig! Repatriering av chilenske flyktninger fra Skandinavia.
Av: Myrvold, Hanne M.
År: 1992
Universitet: UiB
Region: Skandinavia/chilensk

Ducatimania - En smal kultur for menneske og motorsykkel
Av: Biberg, Bernt
År: 1992
Universitet: UiO
Region:

Mestring, kontroll og selvstendighet: Forvaltning av mannlig identitet på borerigger i Nordsjøen
Av: Buytendorp, Hege
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Norge/Nordsjøen

Close Encounters of the Third Kind: On Grenland Free Theatre
Av: Ganapathy, Jaishankar
År: 1992
Universitet: UiO
Region:

Den poetiske middelvei: Fleksibilitet og modernitet blant middelklassen i Praha
Av: Gotaas, Nora
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Tsjekkia/Praha

Singing Traditional Muslim Narratives in Modern Egypt. Art, folklore, and popular culture
Av: Halvorsen, Bjørg
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Egypt

Medisin og helse i et folkelig perspektiv
Av: Hollerud, Ingeborg
År: 1992
Universitet: UiO
Region:

Shared efforts: Community and clevages among urban Fuafras in Ghana
Av: Hovland, Arild
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Ghana

Let God be True and Every Man a Liar: A Study of the Phenomenon of Piety among a Group of Christian Fundamentalists in the U.S.
Av: Karlsen, Jon Magnus
År: 1992
Universitet: UiO
Region: USA

De farlige andre: Om anti-struktur og metaforiserings- og metonymiseringsprosesser i HIV-epidemien
Av: Middelthon, Anne-Lise O
År: 1992
Universitet: UiO
Region:

Fellesskapets beste og personlige interesser: Kjønn, fattigdom og organisert virksomhet i bydelen Villanueva, Tegucigalpa, Honduras
Av: Møystad, Mari
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Honduras

Symbolic dimentions in the analysis of social organization: A case study of food taboos among the May River Iwam, Papua New Guinea
Av: Paulsen, Rune
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Papua New Guinea

Notions of children, fertility, and contraception in yhr domestic domain: An anthropological study in a Bangladesh village
Av: Rahman, Md. Aminur
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Bangladesh

"Knowledge is Light" - Kunnskap og sjølforståing blant studentar i Fourah Bay College, Freetown, Sierra Leone
Av: Skogøy, Elin
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Sierra Leone

Spenningen mellom det selvfølgelige og det diskutable: En norsk skole i endring
Av: Solbraa, Gro-Lise
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Norge

Mwethya - Selvhjelpsgrupper hos Kambafolket i Kenya. Et studie av sosial endring
Av: Thomassen, Hans Martin
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Kenya

"Leopardpinnen": Kreativitet, lek og sosial praksis i en norsk barnehage
Av: Vestel, Jan Viggo
År: 1992
Universitet: UiO
Region: Norge

Et eventyr på hjul. Bilen sett som befordringsmiddel for mening i et amcar-miljø.
Av: Lamvik, Gunnar Martin
År: 1991
Universitet: NTNU
Region:

Magistergrad

Yin/Yang i praksis.
Av: Leirvik, Erling Hoff
År: 1991
Universitet: NTNU
Region:

Magistergrad

Living today on tomorrow's resources. Coping with drought among the Handendowa of Eastern Sudan.
Av: Bonsaksen, S.R.
År: 1991
Universitet: UiB
Region: Sudan

Considering the Trends of Development in Culture Now-a- days...". Anlo-Ewe habobo, urban organization in Accra, Ghana.
Av: Stranger, Petter
År: 1991
Universitet: UiB
Region: Ghana

Jatra. Gnistrer i vinternatta. (Bengalsk landsbyteater.)
Av: Ødegård, Birgitte
År: 1991
Universitet: UiB
Region:

Mor lærte meg å elske landet mitt! Om morsrolle og rollekonflikter i okkupert Palestina.
Av: Løvås, Maren
År: 1991
Universitet: UiB
Region: Israel/Palestina

Zionistenes arbeid. En studie av en Swazi zionistkirke.
Av: Olsen, Kjell K.
År: 1991
Universitet: UiB
Region:

Behind the behaviour. The Experience of South Asian Immigrant Women in Vancouver, Canada.
Av: Blair, Barbara
År: 1991
Universitet: UiB
Region: Canada/Vancouver

Endring og kontinuitet i iraqw samfunn og kultur.
Av: Rekdal, Ole Bjørn
År: 1991
Universitet: UiB
Region:

Kvinnene i byråkratiet. Ei studie i eit offentleg bibliotek.
Av: Mæland, Marion
År: 1991
Universitet: UiB
Region:

Paradise Lost. Om en prest, et teater og en kamp mot det moderne
Av: Aslaksen, Ellen K
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

AGON - De L'‚criture des anthropologues: vers une anthropologie de l'‚crititure
Av: Barth, Truls T
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

Ungdom og fiksjonsunderholdning
Av: Bjerkem, Brynjar
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

Nedbrytingen av galehuset - Symbolske aspekter ved psykiatrireformen i Arezzo, Italia
Av: Brottveit, Ånund
År: 1991
Universitet: UiO
Region: Italia/Arezzo

Female survival strategies in Addis Abeba: The case of prostitution
Av: Baardson, Pernille
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

Sett nordfra. Kulturelle aspekter ved forholdet mellom periferi og sentrum
Av: Eidheim, Frøydis
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

Bilen - tyrann og trivselsskaper. Risiko og retorikk i miljødebatten
Av: Helland-Pedersen, Britt
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

Dilemmas in Development: Forms of Peasant Resistance among the Fipa in Rukwa, Tanzania
Av: Johnson, Hilde
År: 1991
Universitet: UiO
Region: Tanzania

The Onotoan House as Life and Cosmos
Av: Roalkvam, Sidsel
År: 1991
Universitet: UiO
Region:

Contested Signs. Political Discource in a Norwegian Industrial Community
Av: Vike, Halvard
År: 1991
Universitet: UiO
Region: Norge

Livskvalitet i et jegersamfunn. Om utviklingsprosesser i Grønland
Av: Vitterstø, Joar
År: 1991
Universitet: UiO
Region: Grønland

Svarte og hvite kjønn - mannsidentitet i et landsbysamfunn på Svarte og hvite kjønn - mannsidentitet i et landsbysamfunn på Jamaica
Av: Øian, Hogne
År: 1991
Universitet: UiO
Region: Jamaica

Individet, bedriften og fellesskapet. Sosialantropologisk perspektiv på bedriftskultur, et eksempel fra Linjegods.
Av: Hepsø, Vidar
År: 1990
Universitet: NTNU
Region: Norge

Magistergrad

Masseturisme - en ny kultur? Møtet mellom turist og lokalbefolkning.
Av: Hansen, Ellen
År: 1990
Universitet: UiB
Region:

Kinship Nexus and Class Politics: The case of the state in postcolonial Bangladesh society.
Av: Mannan, Manzurul
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Bangladesh

Schizofrenes sosiale integrasjon: Et tekstfenomenologisk perspektiv.
Av: Berg, Johan
År: 1990
Universitet: UiB
Region:

The Herders of Odrus. A study of adaptive strategies and territoriality among the Northern Handendowa in Eastern Sudan.
Av: Bonsaksen, S.R.
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Sudan

Svart Slam. Fra fjord til ord og handling i Titania-saken.
Av: Engelsvold, Jone
År: 1990
Universitet: UiB
Region:

Sykehjem. En studie av sosialt liv.
Av: Jacobsen, Frode
År: 1990
Universitet: UiB
Region:

Vi pynter oss med ord. Om byfornying og en student som prøvde å observere det menneskelige menasjeri i møte mellom området Nedre Nygård og Bergen Kommune.
Av: Solsvik, Tor
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Norge

"SE'ELE'ELE": En vestlig institusjonsmodell møter Tswana- kultur. Psykisk utviklingshemmede mellom institusjon og landsby i Botswana.
Av: Sunde, Marit
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Botswana

Organization of social life in a Norwegian Kindergarten.
Av: Saggurti, Wilbert
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Norge

Conflict between expectations and realities: a study of Pakistani children in Norway.
Av: Islam, Raghib Ul
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Norge/pakistansk

Position of sweepers in Bangladesh.
Av: Asaduzzaman, A.
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Bangladesh

Deutsche wie uns. "Aussiedlere", "Vertriebenen" og "Statslrse" i Forbundsrepublikken Tyskland.
Av: Svensson, Karl-H
År: 1990
Universitet: UiB
Region:

Gift i Tonnevis. Om tilpasningsstrategier og retorikk blant frivillige miljøvernorganisasjoner i Norge.
Av: Mykkeltveit, Arne
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Norge

Production and organization among the Aten people of Ganawu-ri, Nigeria.
Av: Kjenstad, V.
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Nigeria

En studie av sosialiserings-prosesser blant ungdom i Egersund med spesiell vekt på jenters situasjon.
Av: Leidland, Arna
År: 1990
Universitet: UiB
Region: Norge

Heroes and Martyrs: changing identity of the disabled person in Nicaragua
Av: Bruun, Frank Jarle
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Nicaragua

Nor Corps Nus. Le feminisme et l'identit‚ feminine. Analyse d'un groupe feministe en Norvege
Av: Hennum, Nicole
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Norge

Sharing a Language - Sharing a Way of Life? Aspects of the Relations between Language, Culture and Society in Tokelau 1986-88
Av: Hoem, Ingjerd
År: 1990
Universitet: UiO
Region:

From Labour Migration to Cash-Crops: Socio-Economic Processes in a Mambwe Village, Northern Zambia
Av: Jahnsen, Anders
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Zambia

It is one thing to speak the same language, it is one thing to speak the same culture: Fieldwork among foreign students at the University of Oslo
Av: Kiel, Annie Leslie Cohen
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Løvetann i asfalt. Erfaringer fra en industribedrift - i systemisk form
Av: Kringen, Olav Jacob
År: 1990
Universitet: UiO
Region:

Å vokse opp som sigøyner. Sosialisering i en etnisk minoritetsgruppe i Norge
Av: Liden, Hilde
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Norge

Space: Rituals and Social Organization in a Castle-Village in Italy: Libro
Av: Nordgaard, Selma A
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Italia

The Long Way Home: Dilemmas of Learning and Deciding on the Tongan Atoll of Ha'apai
Av: Perminow, Arne A
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Tonga

Fra "inside outside" til "outside outside". En metodisk drøfting av tanker og følelser i møte med byråkrati og landsbyliv i Nepal
Av: Sand, Johannes
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Nepal

Confinement: Rebirth and Liberation: The Effects of Education and Rehabilitation on the Life Situation of Blind People in Uganda
Av: Sentumbwe, Nayinda
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Uganda

Familiar Strangers. Make Believe and Reality in Gender Identity
Av: Stewart, Yvonne
År: 1990
Universitet: UiO
Region:

Kvinne i ledelse. Sonja Thorburn og Hudiksvallmodellen
Av: Wadel, Carl Cato
År: 1990
Universitet: UiO
Region:

The Society of Cement. An Anthropological Analysis of Management and Organization in a Multi-Cultural Cement Factory in Ghana
Av: Waldrop, Anne K
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Ghana

Politisk legitimering: Lokalavisen og nasjonalstaten; nasjonsbygningsteorier belyst ved et kommunikasjonsprosjekt
Av: Wold, Anne
År: 1990
Universitet: UiO
Region:

Kvinnemishandling på norsk
Av: Aasland, Anne Britt
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Norge

El Tigre: Economy, Morality and Revolution in a Nicaraguan Peasant Village
Av: Borchgrevink, Axel
År: 1990
Universitet: UiO
Region: Nicaragua

På jakt etter barneperspektivet.
Av: Åm, Eli
År: 1989
Universitet: NTNU
Region:

Magistergrad

Svart i hvitt: Hvordan hvite nasjonalister i Sør-Afrika påviser "grenser" mellom hvite og svarte
Av: Berge, Trond
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Sør-Afrika

Caf‚liv i Oslo i 1980-årene. Caf‚ som teater i urbant perspektiv
Av: Bleskestad, Bente
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Oslo

Business as Usual: Business, Morality and Adaption among the Chinese in Penang, Malaysia
Av: Brøgger, Elin Benedicte
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Malaysia/Penang

Fra "Roughnecks" til "Softnecks"? En studie av kulturelle, sosiale og tekniske endringer på borerigger i Nordsjøen
Av: Hauklid, Knut
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Norge/Nordsjøen

Banyaruanda in Uganda: Ethnic Identity, Refugee Status, and Social Stigma
Av: Helle-Valle, Jo
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Uganda

Politiskolen - "En støpeskje". En studie i yrkessosialisering og profesjonskultur
Av: Henriksen, Marie og Carl Malde
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Norge

Like barn lærer best? Om norske barns møte med skolen
Av: Hjelde Harsløf, Karin
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Norge

Gammel dans i ny nasjon. Etnisk integrasjon og modernisering i Elfenbenskysten
Av: Johansen, Elise
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Elfenbenskysten

The Moral Economy of Tobacco Growers in the Colombian Andes: Subsistence and Change in Garcia Rovira, Santander
Av: Krohn-Hansen, Christian
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Terskler: Kristne forsamlinger i en småby. En analyse av sosial organisasjon og kommunikative felter
Av: Kvernes, Olav
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Unyago: Fra jente til kvinne. Utforming av kvinnelig kjønnsidentitet i lys av overgangs-ritualer, religiøsitet og modernisering
Av: Larsen, Kjersti
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Men of Commitment: An Anthropological Study about Top Norwegian Business Executives
Av: Naguib, Nefissa
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Malayiske kvinner og utforming av identitet
Av: Sandborg, Kirsten
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

The Quest For Grace. Identification and Cultural Continuity Among the Tibetan Refugees in India
Av: Strøm, Axel
År: 1989
Universitet: UiO
Region: India/tibetansk

Motivasjonsprosesser og organisasjonskultur: Ledelse og medvirkning i en offentlig virksomhet
Av: Sæther, Øyvin
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Messias' piker. En analyse av koptisk ortodoks revitalisering i et identitetsperspektiv
Av: Thorbjørnsrud, Berit Synøve
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Same og Osloborger: Strategier for opprettholdelse av etnisk identitet
Av: Ulfrstad, Anneline
År: 1989
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Etude Socio-Anthropologique d'une Communaute Rural a Madagascar: Soalala, un village cotier malagasy du Nord-oest
Av: Zelmat, Mounir N
År: 1989
Universitet: UiO
Region:

Vest-Berlin - et eksperiment i manges liv. Om relasjoner mellom frie teatergrupper og publikum.
Av: Fjell, Tove
År: 1989
Universitet: UiB
Region: Tyskland/Berlin

Nybyggere og byfolk. Kolonisering, differensiasjon og etnisk dikotomisering i det nordlige Santa Cruz, Bolivia
Av: Johannessen, Ø.
År: 1989
Universitet: UiB
Region: Bolivia/Santa Cruz

Between Law and Order. A study of the informal economies of River Road, Nairobi, Kenya.
Av: Moe, Toralv
År: 1989
Universitet: UiB
Region: Kenya/Nairobi

Vennlige fruktselgere og menn som følger turister. Vennlige fruktselgere og menn som følger turister.
Av: Skramstad, Heidi
År: 1989
Universitet: UiB
Region: Gambia

The Gambia - No Problem. Tolkningsproblemer knyttet til charterturismens form og mening
Av: Awadh, Anne Lise
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Gambia

Ya Yanesha! Fellesskapsforståelse og territoriell adskillelse hos Yanesha (Amusha), en indianernasjon i Amazonas, Peru
Av: Berget, Trond
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Peru/Amazonas

Med NORAD i Afrika. Identitetshåndtering og virkelighetsforståelse blant nordmenn i Zambia
Av: Engebrigtsen, Ada
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Zambia

"On Our Way to Self-Reliance". Sosio-økonomiske aspekter ved et bureisingsprosjekt i North-Western Province, Zambia
Av: Holm, Gunnar
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Zambia

Samlet er de et helvete, hver for seg er de OK
Av: Horntvedt, Tone
År: 1988
Universitet: UiO
Region:

Å tale i trommer: Politikk og emosjon på Guadeloupe
Av: Johns, Sigurd
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Guadeloupe

Alone With My Halal Chicken: The Chinese Muslim Converts and Ethnic Bipolarisation in Malaysia
Av: Long, Litt Woon
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Malaysia

Orang Lom: Preliminary Findings on a Non-Muslim Malay Group in Indonesia
Av: Smedal, Olaf H
År: 1988
Universitet: UiO
Region: Indonesia

Los Sanfermines, Pamplona: Lokal fest og internasjonal manndomsprøve
Av: Solberg, Anne
År: 1988
Universitet: UiO
Region:

Folkelig medisin som retorikk - kulturantropologiske perspektiv på massemedias formidling av folkemedisin
Av: Vestby, Dagfinn
År: 1988
Universitet: UiO
Region:

Elusive Persistence
Av: Wæhle, Espen
År: 1988
Universitet: UiO
Region:

"Put Away": Et forsøk på sosialantropologisk analyse av psykisk syke.
Av: Rasmussen, Rolf
År: 1988
Universitet: UiB
Region:

Det gode nærmiljø? En studie av Slettebakken borettslag.
Av: Høgset, Ingrid
År: 1988
Universitet: UiB
Region:

Bak fjellene. Tras - os - Montes. Livet i en nordportugisisk fjellbygd.
Av: Rød Larsen, Bente
År: 1988
Universitet: UiB
Region: Portugal

Sharing Paths and Keeping Sides: Managing the sea in Marovo Lagoon, Solomon Islands.
Av: Hviding, Edvard
År: 1988
Universitet: UiB
Region: Solomon Islands

Olja Samtykke. Sammenliknende studie av oljeborere og catering-arbeidere på Statfjordfeltet i Nordsjøen.
Av: Sande, Alan
År: 1988
Universitet: UiB
Region:

Political dualism in Ghana: a case study of traditional and modern system in Asante.
Av: Kwabiah, B.K.
År: 1988
Universitet: UiB
Region: Ghana

Klasse, kjønn og religiøs identitet i et costaricansk kloster.
Av: Høen, Gro
År: 1988
Universitet: UiB
Region: Costa Rica

Respect for Power? - Islamization and Impression management in a Javanese Village.
Av: Bråten, Eldar
År: 1988
Universitet: UiB
Region: Java

The Batswana Encountered by Western Medicine. Cooperation or confrontation?
Av: Haram, Liv
År: 1988
Universitet: UiB
Region:

Erotiske oaser i offentlige sfærer. En studie av anonym homoseksuell adferd i offentlige sfærer. Strategier for å unngå stigmatisering.
Av: Andersen, Bjørge
År: 1987
Universitet: UiO
Region:

Plots and Agents. Conspiracy Rhetoric in Palestinian Politics
Av: Bjørgo, Tore
År: 1987
Universitet: UiO
Region: Israel/Palestina

Kjærlighetens diktatur. Kjønn, arbeidsdeling og modernitet
Av: Borchgrevink, Tordis
År: 1987
Universitet: UiO
Region:

Dilemmas and Compromise: The Situation of Pakistani Immigrants in Norway
Av: Chaudry, Khalid Hussain
År: 1987
Universitet: UiO
Region: Norge/pakistansk

Ethnicity in Mauritius. Its Meaning, Organization and Relevance.
Av: Eriksen, Geir Thomas Hylland
År: 1987
Universitet: UiO
Region:

Samlivskrise mellom to kulturer: Om muslimske innvandrerkvinner på Krisesenteret i Oslo, muligheter og begrensninger for problemløsning
Av: Havnør, Anne
År: 1987
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Organiserende prinsipper i tid og rom. Kulturell og språklig dualisme hos Quechua-indianerne belyst gjennom konflikter i et lokalsamfunn i Otavalo - Ecuador
Av: Kaarhus, Randi
År: 1987
Universitet: UiO
Region: Ecuador/Otavalo

Fra boknafesk til pizza. Sosiokulturelle perspektiver på mat og endring av spisevaner i Båtsfjord, Finnmark
Av: Lien, Marianne
År: 1987
Universitet: UiO
Region: Norge/Finnmark

Coping With Refugees. Intra-ethnic backstage and management of self-image among Viatnamese
Av: Longva, Anh Nga
År: 1987
Universitet: UiO
Region:

The Eye of the Whirlwind. Russian Identity and Soviet Nation-building: Quests for Meaning in a Soviet Metropolis
Av: Nielsen, Finn Sivert
År: 1987
Universitet: UiO
Region: Sovjet

Ukjent
Av: Moen, Bjørg
År: 1987
Universitet: UiO
Region:

Iranian Immigrants and Refugees in Norway.
Av: Kamalkhani, Zahra
År: 1987
Universitet: UiB
Region: Norge/iransk

The impact of Economic Dependence and Political Control on the National Identity of the Palestinians in Israel.
Av: Kanaaneh, Moslih
År: 1987
Universitet: UiB
Region: Israel/Palestina

Cada uno en su casa. Kvinneliv i en "urbanisert" spansk landsby på costa del Sol.
Av: Wiborg, Agnete
År: 1987
Universitet: UiB
Region: Spania/Costa del Sol

Ghost Corporations. The Gambian Aku's Responses to Dethronement.
Av: Aspen, Harald
År: 1986
Universitet: NTNU
Region: Gambia

Magistergrad

Moulds for ceramics and moulds for culture. Practice and identity in a Tarascan village
Av: Berge, Berit
År: 1986
Universitet: UiO
Region:

Being a Bearing: Cultural Reproduction in a Norwegian Suburb
Av: Bye, Minati
År: 1986
Universitet: UiO
Region: Norge

Underutvikling som prosess: Et Tanzaniansk eksempel
Av: Bårdli, Gunnar
År: 1986
Universitet: UiO
Region: Tanzania

For sikkehets skyld. Rutiner og ritualer i svangerskapskontrollen
Av: Endresen, Eli Heiberg
År: 1986
Universitet: UiO
Region:

Why They Rebel - An Analysis of Student Conflict in Nigeria in 1977 - 78
Av: Evensmo, Ivar
År: 1986
Universitet: UiO
Region: Nigeria

I løvens tegn: Myteproduksjon, kommunalisme og politisk legitimitet i Ceylon
Av: Fuglerud, Øivind
År: 1986
Universitet: UiO
Region: Ceylon

Bagatellenes tyranni - samhandlingsstrukturen i et norsk fengsel
Av: Kristoffersen, Ragnar
År: 1986
Universitet: UiO
Region: Norge

Sykdom og kultur. En sosialantropologisk analyse av møter mellom pakistanske diabetikere og norsk helsepersonell
Av: Sørheim, Torunn A
År: 1986
Universitet: UiO
Region: Norge/pakistansk

Perspektiver på kroppen. En sosialantropologisk studie av kroppskulturen i moderne samfunn
Av: Thorgersen, Anders
År: 1986
Universitet: UiO
Region:

We are all equals. An analysis of Race Relations in Multi-cultural Urban Neighbourhood in Norway.
Av: Begûmsen, E.
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Norge

Economic Strategies among two Ethnic Groups: A study on small-scale Business-owners in a Botswana Village.
Av: Opsal, Knut
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Botswana

Kulturbakgrunn og læringsmuligheter: En analyse av trekk ved situasjonen til etniske minoritetselever i den norske skolen.
Av: Endresen, May
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Norge

Carrying the World along; Minority Fields and Identity Management in a Shawnee Indian Community in Oklahoma.
Av: Selstad, Leif
År: 1986
Universitet: UiB
Region: USA/Oklahoma

Om å vera i salsselskap: Kulturelle endringsprosessar i eit vestnorsk bygdemiljø.
Av: Bringslid, Mary B.
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Norge

Street Power. Culture and Politics in a Nicaraguan Neighbourhood.
Av: Ekern, Stener
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Nicaragua

Economic Adaptation and Competition for Scarce Resources: the Afar in North East Ethiopia.
Av: Ayele, Gebre M.
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Etiopia

The Hawazma Baggara. Some Issues and Problem in Pastoral Adaptations.
Av: Abdel-Hamid M.
År: 1986
Universitet: UiB
Region:

Social Change and Adaptive Diversification: A Case Study from the Matapato of Kenya.
Av: Kituyi, Wilfred M.
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Kenya

Identitet og etnisitet blant Aleuter i Alaska.
Av: Bjerkli, Bjørn
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Alaska

Calgary Estate: Social Stratification among Indian Plantation workers in Sri Lanka.
Av: Hollup, Oddvar
År: 1986
Universitet: UiB
Region: Sri Lanka

Brislingbruket - En korporasjon. En kritisk gjennomgang av Fredrik Barths artikkel "The Analytical importance of Transaction" i Models of Social Organization.
Av: Flatøy, Terje
År: 1986
Universitet: UiB
Region:

Ernæring og helse blant eldre på Grønland/nedre Tøyen. Ein sosialantropologisk analyse med utgangspunkt i eit prosjekt om eldre, ernæring og helse
Av: Hæreid, Jorunn
År: 1985
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Ungdom, stil og symboler - Skippergata 6/6b, et eksperiment i fellesskap
Av: Krogstad, Anne
År: 1985
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

Den moderne arbeidsprosess. Produktivitetskraftsutvikling i komplekse samfunn
Av: Skavlan, Bjørn
År: 1985
Universitet: UiO
Region:

Autonome kvinner og dominerende menn. En studie av kjønnsrollerelasjoner blant Bara på Sør-Madegaskar
Av: Skjortnes, Marianne
År: 1985
Universitet: UiO
Region: Madegaskar

Sosiale fellesskap og politisk villskap. Familie, avstamning og lokalsamfunn-organisasjon i Carsamba-distriktet i Nord-Tyrkia
Av: Skogseid, Harald
År: 1985
Universitet: UiO
Region: Tyrkia

A Traditional Estate in Eastern Tibet. Pastoral Nomads in Zil-phu-khog
Av: Thargyal, Rinzin
År: 1985
Universitet: UiO
Region: Tibet

Alta-saken og altaværingene: Sosial identitet og politisk konflikt
Av: Heitmann, Kari
År: 1985
Universitet: UiO
Region: Norge/Alta

Rural Development and the role of power relations: A case study of flood plain agriculture from northwestern Botswana.
Av: Tvedten, Inge
År: 1985
Universitet: UiB
Region: Botswana

Oil, Oranges and Invasions. Economic development and political mobilization in Eastern Mexico.
Av: Kvam, Reidar
År: 1985
Universitet: UiB
Region: Mexico

The Cultural Construction and the Social Organization of Gender. The case of Oraon marriage and witchcraft.
Av: Bleie, Tone
År: 1985
Universitet: UiB
Region:

Craftsmen in Khartoum. The development of small scale enterprices within the context of rapid urban growth.
Av: Kismul, Hallgeir
År: 1985
Universitet: UiB
Region:

Daka i krise. Sosial endring hos buskapsdrivende Arssi i etiopisk del av Rift Valley
Av: Lexow, Janne
År: 1984
Universitet: UiO
Region: Etiopia

Nord-Irland. Imperialisme, religiøs apartheid og nasjonal frigjøringskamp
Av: Paulsen, Jan Arne
År: 1984
Universitet: UiO
Region: Nord-Irland

Lengten etter paradiset. Om "kastom"-rørsla, ei nativistisk, politisk-religiøs rørsle på Tanna, Vanuatu
Av: Vigestad, Øystein
År: 1984
Universitet: UiO
Region: Vanuatu

To Do and to Be. Ceremonial Exchange under Urban Circumstances in Fiji
Av: Williksen Bakker, Solrun
År: 1984
Universitet: UiO
Region: Fiji

Noen minoritetsbarns skjebner i en barnehage og en førskolegruppe i Norge. En studie av samhandling mellom barn med ulik språklig og kulturell kompetanse og ulik ytre karakteristika.
Av: Aarre, Tone
År: 1984
Universitet: UiB
Region: Norge

Nyheter i BT? Endrings- og vedlikeholdsprosesser i Vestlandets storavis.
Av: Siverts, Ola B.
År: 1984
Universitet: UiB
Region: Norge/Bergen

Turisthandel med indiansk kunsthåndverk. Produksjon, distribusjon og markedsføring av tradisjonell vevnad i San Christobal, de las Casas, Chiapas.
Av: Børresen, Per
År: 1984
Universitet: UiB
Region:

Familieliv, sosialisering og jenters oppvekst i Hazara, Aust-Pakistan.
Av: Ask, Karin
År: 1984
Universitet: UiB
Region: Pakistan

Role distance and group identity: A study of identity management among domestic servants in Puebla, Mexico.
Av: Dahl-Jørgensen, Carla
År: 1983
Universitet: NTNU
Region: Mexico

Magistergrad

Capital and Karman: Encounters between Anthropo-Logics
Av: Jaer, Øyvind
År: 1983
Universitet: UiO
Region:

To land og en framtid. Dilemmaer for pakistanske migranters tilpasning sosialt og arbeidsmessig
Av: Lien, Inger-Lise
År: 1983
Universitet: UiO
Region:

"Et merke ble satt på personer og slekter". Om taterne i Norge
Av: Marvik, Ellen Marie
År: 1983
Universitet: UiO
Region: Norge/tatere

One God - Two Temples. Schismatic Process in a Kekchi Village
Av: Schackt, Jon
År: 1983
Universitet: UiO
Region:

Fra fest til forestilling. Et antropologisk perspektiv på norsk folkemusikk og -dans gjennom skiftende materielle, sosiale og ideologiske betingelser fra nasjonalromantikken og fram til i dag
Av: Sinding-Larsen, Henrik
År: 1983
Universitet: UiO
Region:

The long and lonesome sound. Etablering og kommunikasjon av identitet.
Av: Sunde, Gunnar
År: 1983
Universitet: UiB
Region:

Structure and Context. An analysis of clas room interaction.
Av: Jankowski, Maciej
År: 1983
Universitet: UiB
Region:

Samtaler i en vestnorsk bygd. En konversasjonsanalyse.
Av: Nordtvedt, Trygve
År: 1983
Universitet: UiB
Region: Norge

Arealplanlegging og lokal maktforhold i Sandnes kommune.
Av: Nesvåg, Sverre
År: 1983
Universitet: UiB
Region: Norge/Sandnes

The social organization of trade. A case study from Kordofan Province, the Republic of Sudan.
Av: Ingebrigtsen, Thor
År: 1983
Universitet: UiB
Region: Sudan

Spouse Shelter Sustenance. Pattern in viability strategies.
Av: Tvilde, Hermund
År: 1983
Universitet: UiB
Region:

Lærere uti havgapet. Lærerrollens potensial i nær-miljøarbeid. En studie av lærerrollen, pedagogisk nærmiljøforsøk og sosial integrasjon i et lite øysamfunn.
Av: Johnsen, Leif
År: 1983
Universitet: UiB
Region:

Rettspleie, samfunn og kultur. Universalitetens vilkår og betingelser for rettspleie blant Wolof i Gambia
Av: Claussen, Tor
År: 1982
Universitet: UiO
Region: Gambia

Plaza Pachano. Market Integration, Intermediaries and Rural Differentiation in Tungurahua, Ecuador
Av: Hanssen-Bauer, Jon
År: 1982
Universitet: UiO
Region: Ecuador/Tungurahua

The Social Construction of Fertility. Population Processes on a Plantation in the Seychelles
Av: Pedersen, Jon
År: 1982
Universitet: UiO
Region: Seychelles

Den umulige kuratorrollen. Et studium av et forsøk på å lage en kuratorrolle alkoholmisbrukere i en småby
Av: Tveit, Ellen
År: 1982
Universitet: UiO
Region:

Household viability and economic differentiation in Gama.
Av: Fladby, Berit
År: 1982
Universitet: UiB
Region:

Cattle and inequality; a study in the rural economic differentiation from southern Kgalagadi in Botswana.
Av: Jerve, Alf Morten
År: 1982
Universitet: UiB
Region: Botswana

Ungdoms- og idrettsarbeid og andre kultur- og fritidsaktiviteter. Sider ved den 'nye kulturpolitikken' belyst ut fra et empirisk studium av en skolekrets i Bergen kommune.
Av: Festervoll, Åse
År: 1982
Universitet: UiB
Region: Norge/Bergen

Big men and old men - and women. Social organisation and urban adaptation of the Bari, Southern Sudan.
Av: Øyen, Guro Husby
År: 1981
Universitet: NTNU
Region: Sudan

Magistergrad

Ideologisk konflikt og lokalt fellesskap
Av: Hansteen, Hilde
År: 1981
Universitet: UiO
Region:

"Nei! Fisken i Havet den er Vores Brød..." Aspekter ved reproduksjon og strukturering innen et norsk fiskevær
Av: Kristiansen, Aslak
År: 1981
Universitet: UiO
Region: Norge

Frøysa i Sykkylven. Naboskap på et vestnorsk mangbølt klyngetun i historisk og komparativt perspektiv
Av: Larsen, Anne Kathrine
År: 1981
Universitet: UiO
Region: Norge/Sykkylven

Politikk eller samvær? Bevegelsen Framtiden i våre hender
Av: Ringard, Kirsti
År: 1981
Universitet: UiO
Region:

Blant jegere og sankere i storbyens jungel. En analyse av spanske Gitanos' samfunn og kultur
Av: Wang, Kirsten
År: 1981
Universitet: UiO
Region: Spania

Fra seil til motor: En studie av teknologisk innovasjon og sosial endring i Nil-deltaet.
Av: Pareli, Leif
År: 1981
Universitet: UiB
Region:

Aldershjemmet som livsmiljø En analyse av beboernes tilpasningsmønstre og identitetshåndtering.
Av: Bjelland, Anne K.
År: 1981
Universitet: UiB
Region:

Det er den løgneste gaten som går i to sko.
Av: Thomsen, K.M.
År: 1981
Universitet: UiB
Region:

Kjønn, makt og rekruttering i øysamfunnet Silda.
Av: Hals, Sigbjørn
År: 1981
Universitet: UiB
Region:

Old-timers and New-comers: Politics and Ethnicity.
Av: Sharif, Harir
År: 1981
Universitet: UiB
Region:

Symbolbruk og identitetsmanipulering. Et industrisamfunn på Vestlandet.
Av: Crovo, Erna Due
År: 1981
Universitet: UiB
Region: Norge

Afro-Zionisme. Visjon og organisasjon
Av: Berkaak, Odd Are
År: 1980
Universitet: UiO
Region:

Foreningsvirksomhet blant marokkanske arbeidere i Norge
Av: Hjelde, Harald Budde
År: 1980
Universitet: UiO
Region: Norge/marokkansk

Greske innvandrere i Norge
Av: Knudsen, Vibeke
År: 1980
Universitet: UiO
Region: Norge/gresk

Quechua Women and Agrarian Reform in the Pincos Valley. A case from the southern Highlands of Peru
Av: Skar, Sarah Lund
År: 1980
Universitet: UiO
Region: Peru

Tyrkisk ungdomsklubb i Oslo - Et fritidstilbud
Av: Sætre, Carl Otto
År: 1980
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo/tyrkisk

Bygdesamfunn og kraftutbygging. Ei samanliknande studie av politisk mobilisering i to vestlandskommuner.
Av: Brekke, Jarle
År: 1980
Universitet: UiB
Region: Norge

Det lykkelige Ingessana og utviklingen. Under-produksjon, arbeidsdeling og markedsintegrering i Ingessana Hills, Sudan.
Av: Hem, Hans
År: 1980
Universitet: UiB
Region: Sudan

Fra demninger og feller til garn og liner. En analyse av teknologisk og sosial endring blant Bozofiskere i Nigers sentraldelta.
Av: Jul-Larsen, Eyolf
År: 1980
Universitet: UiB
Region: Niger

Beyond Underdevelopment.
Av: Ibrahim, Salah
År: 1980
Universitet: UiB
Region:

Arbeid og tanke. Om noen forskyvninger i forholdet mellom kultur og praktisk fornuft.
Av: Johansen, Anders
År: 1980
Universitet: UiB
Region:

Behind the Stone Walls. Changing Household Organization among the Albanians in Yugoslavia
Av: Backer, Berit
År: 1979
Universitet: UiO
Region: Jugoslavia/albansk

Hestur. Betingelser for vedlikehold av et færøysk bygdesamfunn
Av: Heen, Hanne
År: 1979
Universitet: UiO
Region: Færøyene

Kulturaktivismen i Oksitania: Tekst og kontekst
Av: Nyvold, Frode
År: 1979
Universitet: UiO
Region:

Ertsvågøy. Et eksempel på markedsintegrasjon og sosial endring i et norsk kystdistrikt
Av: Øyhus, Arne Olav
År: 1979
Universitet: UiO
Region: Norge/Ertsvågøy

Five Essays on the Study of pastoralists and the Development of pastoralism.
Av: Helland, Johan
År: 1979
Universitet: UiB
Region:

Towards the use of Anthropological Models in the Field of Formal Education in Post Colonial Africa. Case study from Southern Sudan.
Av: Jørstad, Mette
År: 1979
Universitet: UiB
Region: Sudan

Pakistanske familier i Norge.
Av: Salvesen, Mette
År: 1979
Universitet: UiB
Region: Norge/pakistansk

Kapitalisering, marginalisering og migrasjon. Bruksutvikling i ein sørfransk landsby.
Av: Puijk, Roel
År: 1979
Universitet: UiB
Region: Frankrike

Didinga. The ecology and economy of a people of Southern Region, Sudan.
Av: Sandnes, Atle
År: 1979
Universitet: UiB
Region: Sudan

Notfiske i fjordene. En næring i motgang.
Av: Sørensen, Johan
År: 1979
Universitet: UiB
Region:

Vår vin og vår patois. Økonomiske og språklige sider ved avhengighetssituasjonen i Bas-Languedoc.
Av: Vaagland, Jorid
År: 1979
Universitet: UiB
Region:

Lokalsamfunn og bedrift. Om kvinner og arbeidsplasser i et nordnorsk fiskevær.
Av: Gjøringbø, Elin
År: 1979
Universitet: UiB
Region: Norge

Nei til tvangsregulering. En analyse av politisk symbolbruk under drivgarnfiskernes aksjon i 1977.
Av: Knudsen, John Chr.
År: 1979
Universitet: UiB
Region:

Cattles, Spears and Values - A study of Acculturation among Azande and Lau Nuer in Southern Sudan.
Av: Erring, Bjørn
År: 1978
Universitet: NTNU
Region: Sudan

Magistergrad

Produksjon og miljø. Adaptive prosesser i et vestnorsk jordbruksmiljø
Av: Hetland-Eriksen, Per
År: 1978
Universitet: UiO
Region: Norge

Kvinnelig industriarbeidskraft og fagforeningspolitikk - produksjon av kultur og ideologi i bedrift og fagforbund.
Av: Müller, Hanne
År: 1978
Universitet: UiB
Region:

Industrialisering og sosial organisasjon. En studie av Skudenes havnområde.
Av: Egeberg, Inger
År: 1978
Universitet: UiB
Region:

Migrasjon som ledd i økonomisk tilpasning i Sivas, Tyrkia.
Av: Tesli, Arne
År: 1978
Universitet: UiB
Region: Tyrkia/Sivas

Bonde og håndverker. En studie av husholdsøkonomi og arbeidsmigrasjon i pakistansk Punjab.
Av: Aase, Tor
År: 1978
Universitet: UiB
Region: Pakistan

The Homemade World of Zagaj.
Av: Minnich, Robert
År: 1978
Universitet: UiB
Region:

Viabilitetsproblem i eit oaseområde. Al Kheiran, Sudan.
Av: Manger, Leif
År: 1978
Universitet: UiB
Region: Sudan

Vedlikehold og kontinuitet. En diskusjon av rekruttering til gårdsbruk på Osterøy.
Av: Siverts, Kari
År: 1978
Universitet: UiB
Region: Norge/Osterøy

The Pari - Equatoria, South Sudan.
Av: Storås, Frode
År: 1978
Universitet: UiB
Region: Sudan

Shingu Fishermen. Management Units in a Japanese Fishing Community
Av: Kalland, Arne
År: 1977
Universitet: UiO
Region: Japan

Negotiating Identity. Ethnic Incorporation Among the Nova Scotia Micmacs
Av: Larsen, Tord
År: 1977
Universitet: UiO
Region:

Ansatte og innsatte på et psykiatrisk sykehus. Makt, gjensidighet og ansvar
Av: Sørhaug, Hans Christian
År: 1977
Universitet: UiO
Region:

Betongbyen i blåbærskogen. Rekruttering, tilpasning og utflyting av hushold i en ny kompakt bygget drabantby.
Av: Reither, May Vogt
År: 1977
Universitet: UiB
Region:

Drømmen er din fremtid. Realisering av mannsrollen blant Aguaruna-indianerne.
Av: Røsler, Alexander
År: 1977
Universitet: UiB
Region:

Haben Sie A Dame Room Here, Bitte? An analysis of an American Military Community in West-Germany.
Av: Ryall, Robert
År: 1977
Universitet: UiB
Region: Tyskland

Flyvertinneyrket. Kvinnestatus og serviceroller
Av: Gornitzka, Nina Margrethe
År: 1976
Universitet: UiO
Region:

Lavkastefolks selvrepresentasjon i et hierarkisk samfunn. Om kaste og strategier for mobilitet i Jaffna-området, Nord Sri-Lanka
Av: Skåra, Arild
År: 1976
Universitet: UiO
Region: Sri-Lanka

Santa Cecilia. En analyse av bondeøkonomi og samfunn i Nord-Argentina
Av: Stølen, Kristi Anne
År: 1976
Universitet: UiO
Region: Argentina

The Bedamini. Processes of social organization among a New Guinea people
Av: Sørum, Arve
År: 1976
Universitet: UiO
Region: New Guinea

Self help in Soweto. Mutual Aid societies in a south African city.
Av: Kramer, Julian
År: 1976
Universitet: UiB
Region:

Grue Finnskog: Etniske aspekter ved sosio-økonomisk utvikling
Av: Godø, Helge
År: 1975
Universitet: UiO
Region: Norge/Grue Finnskog

Ting og mening. Et analyseforslag
Av: Haugen, Inger
År: 1975
Universitet: UiO
Region:

Kvinner i fiskeindustrien
Av: Lie, Merete
År: 1975
Universitet: UiO
Region:

En analyse av sosialt liv i et daghjem.
Av: Kvalheim, Ingeborg
År: 1975
Universitet: UiB
Region:

Livet i en gammel bydel. Analyse av rekruttering og sosial organisasjon i et eldre, sentralt boligstrøk.
Av: Gullestad, Marianne
År: 1975
Universitet: UiB
Region:

Possession and structural harmony. Shamanism in two Japanese Island communities.
Av: Røkkum, Arne
År: 1975
Universitet: UiB
Region: Japan

Åpen skole. Problemer ved omstilling og rutinisering.
Av: Waage, Kjellaug
År: 1975
Universitet: NTNU
Region:

Idealer og realiteter i en israelsk kibbutz
Av: Høglund, Liv Merete
År: 1974
Universitet: UiO
Region: Israel

Kvinnelige arbeidsmigranter ved en fabrikk i Grønland
Av: Ingstad Sandberg, Benedicte
År: 1974
Universitet: UiO
Region: Grønland

Barabaig - Økonomiske dilemmaer i kombinasjon budskapshald og jordbruk
Av: Talle, Aud
År: 1974
Universitet: UiO
Region:

Hotellsamfunnet. En sosialantropologisk undersøkelse av arbeidernes situasjon på høyfjellshotellet
Av: Wøhni, Oddbjørn
År: 1974
Universitet: UiO
Region:

Report to the East African Fresh-water Fisheries.
Av: Jansen, Eirik
År: 1974
Universitet: UiB
Region:

Rapport fra Port Sunset. Bluefish-Riversaken.
Av: Broch, Harald B.
År: 1974
Universitet: UiB
Region:

Samarbeidsideologi og interessekonflikt. Analyse av bedriftsmålsettinger og arbeidsinteresser ved Årdal Verk.
Av: Gulbrandsen, Ørnulf
År: 1974
Universitet: UiB
Region: Norge

Det er ingen igjen her. Sosiale og økonomiske konsekvenser av arbeidsmigrasjon belyst ved eksemplet Rivello - en landsby i Sør-Italia
Av: Di Tota, Anne-Marie
År: 1973
Universitet: UiO
Region: Italia/Rivello

Gutter på feriekoloni. En sosialantropologisk studie av Oslo kommunale feriekolonier for folkeskolens barn
Av: Hetle, Aslaug Berit
År: 1973
Universitet: UiO
Region: Norge/Oslo

ukjent
Av: Sørensen, Steinar Arild
År: 1973
Universitet: UiO
Region:

Studie av et kraftverksamfunn. Sosialstruktur i bedrift og bolig-miljø.
Av: Fluge, Jytte
År: 1973
Universitet: UiB
Region:

Sjømannen ombord og i land. En studie av skipets sosiale organisasjon.
Av: Eriksen, Erik
År: 1973
Universitet: UiB
Region:

Røst. Aspekter ved utkantsituasjonen
Av: Ekrem, Børge
År: 1972
Universitet: UiO
Region: Norge/Røst

Generering av materiell form. Moderne skulpturproduksjon i Livingstone, Zambia 1969
Av: Rekdal, Per B
År: 1972
Universitet: UiO
Region: Zambia

Giver- og mottakerrollen i noen veldedige relasjoner
Av: Solli, Arnfinn
År: 1972
Universitet: UiO
Region:

London Patidars: Case study on Urban Ethnicity.
Av: Tambs-Lyche, Harald
År: 1972
Universitet: UiB
Region: England/London

Scheme and Off-Scheme interests: A study of Nubian resettlement in the Sudan.
Av: Sørbø, Gunnar M.
År: 1972
Universitet: UiB
Region: Sudan

St. Kitts og Anguilla. Politisk konflikt og endring i en post-kolonial situasjon
Av: Solheim, Jorun
År: 1970
Universitet: UiO
Region:

Growing up Obediently - Bonerate childhood observed.
Av: Bergh, Elisabeth
År: 1970
Universitet: UiB
Region:

Reaksjon på distrikts-utbyggingspolitikk i Bala Urban District, North Wales, B.B.
Av: Seter, Eirik
År: 1970
Universitet: UiB
Region: Wales

Ungpiker i en havneby. Et utviklingsperspektiv på deres samhandlingsformer og forhold til menn.
Av: Rasmussen, Anne
År: 1969
Universitet: UiB
Region:

Kommunalpolitikk og lokale motsetninger. En undersøkelse av politiske strategier som følge av kommune-sammenslåing.
Av: Thuen, Trond
År: 1969
Universitet: UiB
Region:

Samhandling og begrepsdannelse: En analyse av sosial organisasjon i en barnehage.
Av: Berentzen, Sigurd
År: 1969
Universitet: UiB
Region:

Wachagga: Kaffepriser og jordknapphet, problemer i et øst-afrikansk småbrukersamfunn.
Av: Johnsen, Tom
År: 1969
Universitet: UiB
Region:

The Naskapi Indians on the edge of the White Man's world.
Av: Henriksen, Georg
År: 1969
Universitet: UiB
Region:

Patriarkalsk autoritet og æresideologi i et "peasant"-samfunn. Etablering av ekteskap i Tyrkia.
Av: Grønhaug, Reidar
År: 1967
Universitet: UiB
Region: Tyrkia

Fra tamreindrift til stor-reindrift. Endring i Namdals-samenes økologiske tilpasning.
Av: Ramstad, Yngve
År: 1967
Universitet: UiB
Region: Norge/Namdalssamene

Capital management under extreme uncertainty: A case study from the Norwegian herring fishing.
Av: Wadel, Cato
År: 1966
Universitet: UiB
Region:

Ervervsform og etnisk tilhørighet. En studie av nomadiseringsprosesser blant fastboende hakkebrukere i det vestlige Darfur.
Av: Håland, Gunnar
År: 1966
Universitet: UiB
Region:

Sirma - Residence and work organization in a Lappish-speaking community.
Av: Lavik, Siri
År: 1963
Universitet: UiB
Region:

Rituell og politisk dualisme i Nord-Marokko
Av: Alver, Alv
År: 1962
Universitet: UiO
Region: Nord-Marokko

Kwakiutl sosiale struktur. Boas' materiale og strukturelle problemer
Av: Pharo, Per
År: 1962
Universitet: UiO
Region:

Oxchujk': En Mayastamme i Mexico. En analyse av tretal-talende stammesamfunn i det sentrale høyland, Chiapas, Sør Mexico
Av: Siverts, Henning
År: 1959
Universitet: UiO
Region: Mexico/Chiapas

Erverv og kulturkontakt i Polmak
Av: Eidheim, Harald
År: 1958
Universitet: UiO
Region:

Dajakenes fletningsornamentikk
Av: Klausen, Arne Martin
År: 1957
Universitet: UiO
Region:

Peasants, Surpluses and Appropriation: An Analysis of the Structural Integration of the Tobacco Growers of Corrientes
Av: Melhuus, Marit
År: 1878
Universitet: UiO
Region: